Kunnskapsmangel eller hukommelssvikt?

Det ble en lang dags ferd mot den fatale voteringen over datalagringsdirektivet i går. Jeg fulgte debatten og tidvis fremsto finsk tv-teater som en slapstick-komedie sammenlignet med det som foregikk i stortingssalen.

Men jeg og flere med meg (som f. eks. Jon Wessel-Aas) fikk med oss at noen av våre statsråder ser ut til å lide av en formidabel kunnskapsmangel når det gjelder dagens regelverk. Derfor skryter de hemningsløst av å innføre nye tiltak som allerede finnes.  Verst var statsråd Rigmor Aasrud. Hun er til alt overmål ansvarlig statsråd for Datatilsynet. Dette sa statsråden bl. a.:

Statsråd Rigmor Aasrud [20:41:45]: Jeg synes også at det har vært en interessant debatt. Det er brukt mange sterke ord her i dag, og det har vært stort fokus på personvernspørsmål.

Når en sitter og hører på denne debatten, kan en få inntrykk av at det ikke lagres en eneste data i dag. Men det er faktisk det som er tilfellet. Telekomtilbydere lagrer data i dag. Når vi vurderer om forslaget som behandles her i dag, er en styrking eller svekking av personvernet, må en ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Jeg mener altså at når vi nå innfører domstolskontroll, er det en betydelig styrking av personvernet.

Det at vi innfører strafferammer for når en skal kunne hente ut opplysninger, er en styrking av personvernet.

Det at det nå innføres en konsesjonsplikt for lagring og behandling av dataene, er en styrking av personvernet. 

Det at Datatilsynet skal kunne sette vilkår for hvordan en skal kunne gi konsesjon, er en styrking av personvernet.

Det at Datatilsynet får myndighet til å pålegge kryptering dersom det vurderes nødvendig, er en styrking av personvernet.

Det at dataene skal logges, er en styrking av personvernet. Til slutt er det noe som jeg tror er ganske viktig, og det er at vi innfører en sletteplikt. Det er også en styrking av personvernet.

Jeg skjønner ikke dem som mener at vi nå reduserer på personvernet. De forslagene som skal vedtas her i dag, vil styrke personvernet ut fra det som er dagens situasjon.

Hvordan er det mulig å lede et departement og ha så lite kunnskap om et av forvaltningsorganenes virke? Kanskje ligger forklaringen i at Aasrud i lang tid har vært dobbelarbeidende. Da Hanne Bjurstrøm var sykemeldt.  Det er sikkert en plausibel årsak til at statsråden sier "skal nå innføres" når det meste er innført allerede?

Litt voksenopplæring for statsråden:

• Konsesjonsplikt er allerede innført
• Datatilsynet har allerede i dag myndighet til å pålegge kryptering
• Det er allerede innført sletteplikt.
• Det er også plikt om loggføring i flere tilfeller. Bl. a. NAV 

Siden det er veldig alvorlig å lyve for Stortinget, kan jeg ikke tenke meg at ministeren har løyet. Derfor må vi anta at hun ikke vet bedre. Eller så kan det jo selvsagt være et utslag av en temporær hukommelssvikt. Mulighetene er legio.

Aasland var ikke alene. Justisminister Knut Storberget sa det samme om konsesjonsplikt og kryptering:

Lovforslaget la stor vekt på sikkerhet knyttet til data. Dette er ytterligere styrket og tydeliggjort i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Og det innføres en rekke krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data, bl.a. konsesjonsplikten, og også det som framgår av forliket hva angår kryptering.

Nå har Knut Storberget nettopp kommet tilbake fra farspermisjon, så ammetåke kan være en fornuftig forklaring. Selv om han har hatt et lemfeldig forhold til fakta i DLD-debatten tidligere. 

Håkon Hauglie, Ap også en sentral debbatant ifbm DLD:

Det innføres konsesjonsplikt for tilbydere, det stilles krav til autorisering av personell, det kommer forskrifter om kryptering, og leverandørenes plikt til å slette data som ikke lenger er lagringspliktige, innskjerpes.

Listen kunne vært gjort lenger. Det er bare å skumme seg gjennom stortingsdebatten. Men jeg advarer mot sterke scener.

Nå kan det være at man har pugget pressemeldingene til personvernalliansen Høyre og Arbeiderpartiet. For også i det kunnskapsbaserte Høyre har man skrytt hemningsløst over hvor bra personvernet skal bli fordi man innfører tiltak som allerede er innført. Det er like imponerende som når en bilselger klarer å få ekstra betalt for standardutstyr på bilen. Men begge blir som regel avslørt.

Rett skal være rett. Det innføres noen nye tiltak. Domstolskontroll og loggingsregime. Som kunne vært innført uten direktiv.

Hva med oppfølgingen av lovforslaget? Det stilles store krav til at Datatilsynet i de nye lovforslagene. Kontroll og oppfølging ble nesten nevnt av alle talerne i går Klare føringer om prioritering av å følge opp aktørene i DLD-sammenheng. Men prioritering betyr at man må gjøre mindre av noe annet. Hva tenker politikerene på da? Personvern i helsevesenet/NAV? DNA-registeret? Private bedrifters personvern  ? Mitt lodd er kun at spørge.

Det skal legges mye ekstrakroner på bordet i budsjettbehandlingen for at Datatilsynet skal kunne oppfylle kravene. Hvis ikke, er besvergelsene om styrking av personvernet uten innhold.

Hvordan har politikerene tenkt at Datatilsynet skal operere utenlands. Hvordan skal vi få gjennomført samme regler når data lagres i land uten direktiv? Hvilke sanksjonsmuligheter har Datatilsynet da? Svært få. Da blir skrytet av innstramminger i personvernet illusorisk. For hva skjer med sikkerheten? NTNU stiller kritiske spørsmål.

Disse sentrale spørsmålene var nærmest fraværende i debatten i går. Kanskje like godt. Personvernkameratene i Høyre og Ap snakket om helt andre ting hver gang de fikk kritiske spørsmål. Kanskje bedre enn å innrømme at man ikke vet.

Dette er datalagringsdirektivet

Datatilsynet har laget en liten videosnutt som enkelt forklarer hva datalagringsdirektivet er.




NB: Dette er den oppdaterte versjonen (02.12.09)

For sammenhengens skyld, tar jeg også med teksten som er lagt ut på Datatilsynets hjemmeside:

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Formålet med direktivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres.

Ifølge direktivet skal følgende opplysninger lagres:

- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni.
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og bruker-ID for internettadgang og opplysninger om utstyr du bruker ved oppkobling.
- Telefonnummer og opplysninger som identifiserer SIM-kort og telefon (IMEI og IMSI-nummer) for mobiltelefon, og telefonlinje eller digitale abonnentlinje for data.
- Opplysninger om sted: Data som viser hvor mobilt utstyr befant seg da kommunikasjonen begynte, og i den periode det lagres kommunikasjonsdata.
- Dataene skal lagres og oppbevares i minst seks måneder og maksimalt to år. Data som avdekker innholdet i kommunikasjonen kan ikke lagres med hjemmel i direktivet.
For en uttømmende liste kan man se i direktivets artikkel 5 (se peker nederst på siden)

Dagens tilstand

Datalagringsdirektivet skiller seg på noen områder vesentlig fra hva dagens regelverk tillater av lagring. Teleleverandørene kan lagre følgende opplysninger ut fra faktureringsformål og for å administrere og ivareta sikkerheten ved sin tjeneste:
- Informasjon om hvilken abonnent som er tildelt en IP-adresse. Opplysningene kan lagres i maksimalt tre uker.
- Opplysninger om kommunikasjon via telefoni. Det kan registreres og  lagres hvem som har kommunisert med hverandre, og når kommunikasjonen fant sted. Opplysningene skal slettes senest tre måneder etter registrering ved månedlig fakturering og senest fem måneder etter registrering ved kvartalsvis fakturering.
Teleselskapene har ikke lov til å lagre følgende opplysninger, når de ikke er nødvendige for å fakturere for bruk av en tjeneste. Ved slik lagring skal formålet komme klart frem, og dataene skal slettes så snart formålet er nådd:
- Lokasjonsdata om hvor en befinner seg når kommunikasjon finner sted. I de tilfeller hvor slik lagring skjer skal disse dataene kun oppbevares noen timer for å kunne administrere og ivareta sikkerheten for tjenestetilbyder.
- Systematisert informasjon om hvem som er sender og mottaker ved bruk av e-post.
- Informasjon som identifiserer brukerens personlige kommunikasjonsutstyr.
- Ip-adressen din.

Lenke til datalagringsdirektivet (dansk versjon)

Lenke til Datatilsynets samleside om datalagringsdirektivet

Ikke fritt frem for privat overvåkning

Takk og pris for Datatilsynet. Som satte ned foten for videre konsesjon til Simonsen Law. Det finnes ikke noen gangbare argumenter for at private skal få drive overvåkning/etterforskning av norske borgere. Det har vi utmerkede offisielle institusjoner til.

Når man leser avisenes dekning av dette, så får man en oppfatning av at det er Simonsen Law (eller pr-byrået) deres som har skrevet artiklene. Spesielt ille er det i Aftenposten. Som både på forsiden av Aftenposten.no og i ingressen presterer å skrive at det er "fritt frem for piratene".

Nei, det er det ikke. Like lite som det er fritt frem for pedofile om ikke Redd Barna skulle få overvåke nettet.

Aftenposten får da som fortjent i kommentarfeltet.

VG er ikke mye bedre. "Datatilsynet stopper jakt på nettpirater" er også som bestilt av Simonsen.

Dagbladet derimot har en langt mer balansert dekning av saken.

Så får vi håpe at ankeinstansen: Personvernnemda er like tøffe. I tillegg bør prinsippene i denne saken bli en valgkampsak. Om de skjønner hva det dreier seg om. Det er ikke lenge siden de vedtok endringer i åndsverksloven. Der mange av representantene ikke ante hva en MP3-fil var.

Og for ordens skyld. Jeg synes ikke ulovlig fildeling er ok. Men jeg synes at å overlate overvåkning av evt. lovbrytere til et advokatfirma er vel så ille.

Så får vi håpe at ikke selskapet har fått for gode kontakter i justisdepartementet. Det var Simonsen Law som bisto dept. ved kjøpet av nytt nødnett. Hvor vellykket det var, kan vel diskuteres.

Datatilsynet må si nei

Datatilsynet skal ta stilling til ny konsesjon til fildelingsjegerne i Simonsen, film- og musikkbransjens paragrafridende leiesoldater. Det bør de ikke få.

Etter at Post og teletilsynet åpnet opp for at nettleverandører skal utlevere ip-adressen til mistenkte fildelere, er det behov for en ny grenseoppgang. Ikke minst må politikere på banen. Spesielt for å vurdere om det er en slik utvikling man ønsker. Og for å styrke personvernet.

De rødgrønne har jo fobi mot private løsninger, men tydeligvis ikke når det gjelder å privatisere etterforskning av lovbrudd.

Jeg forsvarer på ingen måte lovbrudd, men sett fra både et personvern- og rettsikkerhetshensyn er det politiet som må etterforske slike. At de har manglende ressurser er ikke noe argument. Det vil man møte i mange sammenhenger.


Se også "krev svar" på twitter: Klikk her

De små skritt blir større

De mektige plate- og filmbransjene vil drive privat overvåkning og etterforskning av fildelere. Anført av sine paragraf-ridende juridiske leiemor.., leiesoldater var visst ordet, Simonsen Law.

Den beskyttelse som du og jeg har hatt mot at nettleverandører bryter taushetsplikten, er nå en saga blott. Post og Teletilsynet har dessverre gitt etter. Helt uten politisk behandling har byråkraten Willy Jensen lagt seg flat for lobbyistene i Simonsen Law.

I Norge skal lovbrudd etterforskes av politiet. Politiet skal være en nøytral part som skal sikre deg rettssikkerhet. Å la en aktør som har økonomisk interesse av å bistå motparten, drive etterforskning, er ikke det jeg forbinder med rettssikkerhet.

Det handler ikke om at jeg vil herje fritt og lovløst på nettet. Men det handler om at jeg ikke vil ha private aktører snokende i mine trafikkdata. De fleste vet hvor lett det er å utnytte andres ip-adresser. Derfor kan i prinsippet hvem som helst havne i søkelyset.

Dette er ett skritt i de små skritts tyranni. Hva blir det neste? At hvem som helst kan få bilde av bomringpassering for å bruke det i sin private etterforskning.

Datatilsynet er skeptisk. Og anbefaler nettleverandørene å slette trafikkdata etter 3 uker. Det viser hvorfor kampen mot datalagringsdirektivet er relevant. Blir direktivet innført, er ikke tilsynets anbefalinger mye verdt. Da skal det lagres i minimum 6 måneder.

Også Datatilsynet er svært skeptiske til gårsdagens vedtak. Nå vurderer de å trekke tilbake advokatfirmaets konsesjon til å overvåke fildelere.

— Vår konsesjon gjaldt informasjon gitt til politiet, ikke direkte til Simonsen. Dette var et problematisk vedtak for oss, og dette gjør det ikke lettere, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til NTB.

— Hvis det nå er slik at Post- og teletilsynet har åpnet opp for at navnene kan gis direkte til Simonsen om retten sier ja, er forutsetningene for konsesjonen vi ga endret. Da kan vi bli nødt til å se på hele dette sakskomplekset på nytt. Når private aktører får informasjon fra nettleverandørene stiller saken seg annerledes, sier Skåra, som også vil pålegge nettleverandørene å slette trafikkdata innen tre uker.

Heldigvis legger ikke teleleverandører som Telenor, seg flate for prokuratorene. I følge informasjonssjef Atle Lessum:

- Vi forholder oss selvsagt til norsk lov og politimyndighet, som vi allerede gjør i dag. Når noen tar kontakt med oss og påstår at våre kunder gjør noe ulovlig på nett, henviser vi dem til politiet. Så vil politiet gjøre en lovlighetsvurdering før de eventuelt ber oss om info om kunde som er mulig å hente ut. Vi støtter selvfølgelig norsk politi i deres etterforskning der vi kan, sier informasjonssjef Atle Lessum i Telenor.

- Det advokatfirmaet Simonsen har argumentert for, senest i fildelingsseminaret på Stortinget på onsdag, er at slik innhenting av personinfo skal skje uten innblanding av lovgivende- eller politimyndighet, altså i en direkte kontakt mellom en tredjepart og en internettleverandør. Det liker vi dårlig. Hvem skal da gjøre en vurdering av lovlighet? Jeg har derfor litt problemer med å se hva som er annerledes enn praksisen vi har i dag, sier Lessum.

Og fildelingsseminaret som Lessum henviser til, ble arrangert av Høyre og deres fildelingsanfører Olemic Thommessen. Som varsler tøffere tider for fildelerne.

Hvis tøffere tider innebærer at Høyre går i "kompaniskap" med plate- og filmbransjen og aksepterer privat etterforskning, skal partiet selv få tøffere tider. I alle fall skal denne blogger bidra.