Hvilken ytringsfrihet?

Mange heiser ytringsfrihetens faner til forsvar for RCTV i Venezuela fordi ikke fikk fornyet lisensen (den ble ikke stengt uten videre som man kan få inntrykk av). Men jeg undres litt over hvilken ytringsfrihet som da er truet. Vår form for ytringsfrihet eller RCTVs?

Jeg kan vanskelig plasseres i fanklubben til Hugo Chavez. Og ja, jeg er også bekymret for hans vennekrets og hans stadig økende dekretstyring. Heldigvis har jeg ingen hensyn å ta verken til partier eller organisasjoner. Fordi jeg ikke er medlem av noen. Jeg kan derfor tillate meg luksusen det er å forsøke meg på en prinsipiell debatt uten å se verken til venstre eller høyre..

Jeg har kommentert på noen av bloggpostene vedr. RCTV og det faktum at de ikke fikk fornyet lisensen til å kringkaste på det tradisjonelle nettet i Venezuela. De kan fortsatt benytte kabel og satellitt, men det er ikke særlig utbygt.

Å miste lisensen er jo ikke noe som er spesielt for Venezuela. Jeg mener å ha registrert at en borgerlig regjering nær oss gjorde noe lignende. Og skulle brenne i helvete for det. Uten at ytringsfriheten var truet.

Noen bruker faktisk det faktum at Chavez fulgte spillereglene og ikke fornyet konsesjonen som et sannhetsvitne på at da kunne ikke RCTV gjort mye galt. De mener at stasjonen burde vært stengt så fort kuppet var over, tydeligvis. Ja, kanskje det?

Dersom man ser på RCTVs historie så er jeg litt nysgjerrig på hvilken ytringsfrihet RCTV er opptatt av. Det er vel nå et ubestridelig faktum at RCTV spilte en rolle under kuppet i april 2002. De var definitivt på kuppmakernes side og nektet den avsatte (og lovlig valgte) president Chavez å slippe til i media. De to statlige stasjonene ble stengt og det var derfor bare kuppmakernes budskap som slapp til i eteren.

Er det denne form for ”ytringsfrihet” man nå heiser fanene for? Eller brukes ytringsfriheten i Venezuela som argument for angrep på Hugo Chavez. Det trenger man vel strengt tatt ikke.

Hvor var de som roper høyest om at ytringsfriheten er truet, da kuppmakerne stengte radio- og tv-stasjoner som ikke sendte kuppmakernes budskap?

Jeg registrerte ikke mange protester da.

Hva mer, Djupedal?

Jeg må komme med en liten innrømmelse. Jeg har ikke vært medlem av fanklubben til Øystein Djupedal. Men nå fortjener mannen og hans parti ros. Hans avbikt i VG i går gjorde sterkt inntrykk.

Det eneste som gjorde meg litt tvilende var tidspunktet. 1. pinsedag er jo kjent som dagen da den Hellige Ånd kom over disiplene og fikk dem til å tale i tunger. Kunne det være at den Hellige Ånd i farten hadde bommet på en disippel eller to og fått Øystein til å si noe han ikke forsto? Nei, tvilen får komme tiltalte til gode.

Det gjorde godt for en høyreavviker som i årevis har trodd på at man ikke kan leke seg til kunnskap, men at læring hjelper. Det har vært tider da tvilen har kommet snikende, men jeg har vært fast i troen. Og har nå fått en fersk trosfelle. Det varmer.

Men så kommer man jo i tanker om det kan være noe mer for SV å gjøre avbikt på. Kanskje privatskoler er en fordel for skolevesenet, bare Øystein får tenkt seg om. Eller at markedsliberalistiske prinsipper er det som får verden til å gå rundt. Eller kanskje privatisering av helsevesenet?

Vel vi får nøye oss med en god start. Øystein, du har gitt Pinsen nytt innhold.

Næringsministerens verktøykasse er full

Det er bare en myte at det ikke finnes verktøy i nringsministerens verktøykasse. Den er smekkfull. Av ord. Ord formet til floskler som ikke har noen effekt. Heldigvis.

Vi har sett det igjen. Hydro solgte Hydro Polymers til engelske Ineos. På sidelinjen stod næringsminister Andersen og skar tenner. Uten at det gav noen synlig respons hos selgerne.

Fagforeningsleder Leif Sande satte ord på det mange i fagbevegelsen følte:

Retorikken får de terningkast seks for, men handlingene får de null for.

Jeg lurer forresten på hvordan terningene i LO ser ut. En annen ting jeg også lurer på er hvorfor det er så fælt når utlendinger kommer til Norge for å kjøpe bedrifter, når den samme fagbevegelsen jubler når norske bedrifter kjøper opp i utlandet. Det er vel like ille for de utenlandske arbeiderne å få en utenlandsk (norsk) eier?

Det er en god grunn til at næringsminister Andersen ikke kan gjøre noe. De statsbedriftene som er børsnoterte må følge de spilleregler som finnes i det kapitalistiske systemet som børsnotering innebærer. Det vet nok Jens Stoltenberg godt. Det var jo han som sørget for at Telenor og Statoil ble børsnotert.

Det finnes en enkel løsning som kan fylle verktøykassen til Andersen med handling. Siden de rødgrønne har flertall kan de jo kjøpe tilbake majoriteten i de børsnoterte selskapene. Pengene finnes. Statskassen flyter over av gods og gull. Men de kommer ikke til å gjøre det. Risikoen ved å overlate store bedrifter av Telenor og StatoilHydro størrelse til politikere, er for stor. Sporene av tidligere tiders statsdrift skremmer.

Derfor kommer vi fortsatt til å høre mye skrik og se lite ull. Heldigvis.

Unnskyld Atle Karlsvik

Jeg har gjort deg urett! Fordi jeg begikk en synd som jeg ofte advarer andre om; jeg trodde det avisene skrev om og antok at det var riktig at du hadde jukset med reiseregninger. Jeg skulle ikke fulgt opp min første bloggpost om saken. Jeg er mer stolt over den enn oppfølgerne.

Uansett om du har lest det jeg har skrevet eller ikke, så vil jeg gratulere deg med frifinnelsen. Med skamrødme ber jeg om unnskyldning for at jeg lot meg forlede til å skrive noe som retten har fastslått var feil.

Småligheten kjenner ingen grenser

Jeg misliker sterkt "små" politikere. Politikere som burde ha vett nok til å la være å dumme seg ut. Jeg trodde bedre om Erna Solberg enn det hun presterte i "Valla skriver bok"-saken.

Jeg har ment mye om Valla. Svært mye har vært negativt. Men selv om mitt politiske ståsted er nærmere Solbergs enn Vallas, reagerer jeg på småligheten som Erna presterer når det gjelder Vallas forfatterskap.

Erna har sikkert gode forklaringer på at hennes ytringer ble som de ble, men når vi i dag ser at fakta er at Valla dikterer 15 min. pr dag, så blir hennes "trygdemisbruk" noe aparte. I tillegg klarte jo Erna å lokke med seg Wiener-Hanssen også. Godt gjort. Hadde man sjekket fakta så hadde det jo ikke blitt noen sak. Det hadde jo vært synd og skam for politikere som er overarbeidet.

Som tilhenger av det kapitalistiske system og markedsøkonomi må jeg bare bifalle Vallas bruk av tid. Tenk hvor mange mennesker hun setter i virksomhet. Konsulent i forlaget, designer til å utarbeide omslag, korrekturlesere, typografer til å brekke om manus, trykkere til å trykke boka, distribusjonsmedarbeidere for å få den ut i salg, bokhandlere til å selge boka. Kritikere til å anmelde den. Og ikke minst en politiker eller to og noen skarve journalister.

Den eneste som ikke tjener på dette er stakkars meg. Eg berre bloggar eg, mens jeg lurer på hva galt jeg har gjort som har fortjent slike politikere.

Så juksar me litt.........

Det er Ingrid Espelid Hovigs skyld. Hun gav jukset et ansikt. Hun sjarmerte kjøkkenforkle på en hel nasjon og bidro til at det å jukse ble noe positivt.

Når 82 BI-studenter, kremen av norsk ungdom, nå er tatt i juks, så er det noe de har lært av Ingrid. I følge studentene er det bare de "dummeste" som er tatt. De aller fleste jukser om man skal tro intervjuene med de reflekterte kommende næringslivsledere.

Jeg er selv gammel BI-student, så det gjør vondt å se dagens studenter fare over begreper som etikk og regelverk med en holdning om at det er ikke så farlig. Eller at det er reglene det er noe galt med. Ikke deres egne handlinger.

Det er disse studentene som om få år skal utvikle norsk næringsliv. Deres nonsjalante holdning til rett og galt lover ikke godt. Er etikk et fag som er nedprioritert fra dagens næringslivsundervisning? Mye tyder på det. Ikke minst fordi næringslivsledere ikke er spesielt opptatt av etikk. Det blir liksom aldri tid til det. Derfor er jukset på BI bare et speilbilde av den virkelighet studenten skal inn i.

Jørn Bue Olsen tok sin doktorgrad på etikk i telekombransjen. "Om doble normer i næringslivet - etikken i tidsklemma". Der fant han tildels sjokkerende holdninger som f. eks. " I business er alt tillatt". Etikk var noe man skulle ta fatt i bare man fikk gjort alle de andre viktige sakene.

For mange er det viktig å ikke bli tatt med buksene nede. Ikke å gjøre de riktige tingene. Går det galt, er det bare å ringe Geelmuyden og Krise.

Derfor er ikke etikk et viktig fag ved våre høyskoler og universitet. Derfor er jeg heller ikke sjokkert over at så mange ved BI jukser. Bare trist. Trist som faen.

Bunadspolitiet slår til

Bunadspolitiet har for meg vært et begrep omtrent like konkret som Jesus. Alle har hørt om det, men ingen har sett det. Ikke nå lenger. 17. mai sto en av dem frem.

Bildet viser bunadspolitiet før han slo til mot ukorrekte bunadskreasjoner. De fleste fikk en muntlig advarsel, men det vanket noen bøter.

Det aller verste tilfellet medførte at den uheldige ble lagt i jern. Det var en en vestkantfrue med Øst-Telemarkbunad og en Kollenhamster (engelsk setter) i bånd; hvis forbrytelse var at hun var iført en Burberry-paraply.

Resten av tiden sørget vårt lokale bunadspoliti for å holde E-16 stengt, slik at våre barn fikk gå uforstyrret i tog. Til stor forlystelse for en turistbuss med amerikanere.

Surprise - surprise: Makta rår

Børge Brende er på krigsstien. De rødgrønne har brukt makt og fjernet Kaci Kullman Five fra Statoilstyret. Og erstattet henne med Kjell Bjørndalen. Man kan få åndenød av mindre. Jeg går ut fra at champagnen gikk i vrangstrupen på Øvre Montebello. Det er selvsagt utenkelig at Høyre i maktposisjon ville fjernet politiske motstandere fra et statseid styre, ikke sant?

Jeg orker ikke å hisse meg opp over akkurat det, liberalkonservativ aldri så mye. Brende har tydeligvis glemt at det var en borgerlig regjering som fjernet LOs representant, Ellen Stensrud fra Statoilstyret i 2002. Hva skal man med makt om man ikke bruker den?

Det jeg orker å hisse meg opp over er at man slenger politiske kjøttbein i form av styreverv i en av landets viktigste bedrifter. Norges største bedrift er for viktig til det.

StatoilHydro fusjonerer fordi man skal satse mer internasjonalt. Man henter inn internasjonal ekspertise i form av Roy Franklin. Det innebærer også at engelsk innføres som styre-språk. Da er det vanskelig å forstå hva Kjell Bjørndalen skal bidra med. Ikke kan han engelsk ( i følge ham selv), ikke har han noe særlig internasjonal erfaring. Hvordan han da øker styrets kompetanse, er vanskelig å få øye på.

Bjørndalen har bidratt med LOs milliarder til de rødgrønne og sitter i APs sentralstyre. Det kan jo ha hjulpet.

Jeg har bare ett spørsmål til majoritetseieren: Hadde dere ingen dyktige kvinner med internasjonal erfaring og engelsk-kunnskaper som et alternativ til Bjørndalen?

Hvorfor velger de rødgrønne private løsninger?

The heat is on. Daglig fores vi med skrekkscenarier om hvilke ulykker som vil vederfares den norske borger og vårt land, dersom man i det kommende valg stemmer på partier som går inn for private løsninger innen omsorgstjenester. Martin Kolberg er korstogets fanebærer. Det store paradokset er at de rødgrønne velger private løsninger til å ta hånd om våre kjære små.

Nå bør man kanskje ikke overraskes over at sosialister ønsker offentlige løsninger. Det som imidlertid overrasker er at så fort en tjeneste er privat så er den pr. definisjon dårligere enn en offentlig. For å få en indikasjon på om dette stemmer, så kan man jo lese Helsetilsynets diverse tilsynsrapporter fra det offentlige tjenestetilbudet.

Men det store paradokset er at når man snakker om ”bestemor på anbud” og fordømmer at private tilbyr tjenester innen eldreomsorg, så snakker ikke Martin Kolberg om ”barn på anbud”.

Pr. 15. desember 2006 var det 235 000 barnehagebarn i Norge. Av disse befant 46% eller 108 000 seg i private barnehager. Private barnehager hadde desidert sterkest vekst fra 2005 til 2006 med 63%. Offentlige barnehager økte med 37%. I følge SSB.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen løfter om felleskap, velferdsstat og det offentliges ansvar. På tross av dette beholdt de den forrige regjeringens målsetning om at 70% av utbyggingen skal skje i privat regi. Et aldri så lite paradoks.

Øystein Djupedal har gått mot private skoler fordi "kommersielle skoler" truer den offentlige skolen. Jeg har ikke hørt noe om at private barnehager truer de offentlige. I denne sammenhengen kan vi trygt si at "hensikten helliger middelet"

Kan noen gi meg en god forklaring på at det er helt ok at private tar seg av våre kjære småbarn og tjene penger på dette, men skal holde seg langt unna bestemor?

Opp alle jordens bundne trelle

Jeg benytter anledningen til å gratulere arbeidere av alle slag og klasser med dagen. ”Alle skal med” er det nye mantraet for de sosialistiske kadre.

Men arbeiderklassen er ikke med i dag. De feirer nok på tradisjonelt vis. Det betyr litt stell av hagen, åpning av campingsesongen med grilling av pølser og kanskje en liten rullingssneip. Ikke sant, Magnus Marsdal.

Å gå i tog er for profesjonelle arbeidere. Som har bedre utdannelse og høyere lønn enn proletariatet. Som innerst inne kanskje bærer en liten forakt for de tusener som er den egentlige arbeiderklassen. Som stemmer FrP fordi AP og SV har sveket dem.

I dag er avsynging av Internasjonalen obligatorisk. Bare så synd at det er maksimalt to vers som synges når elitearbeidere samles. Det tredje verset starter nemlig slik:

Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.

Det liker nok ikke Kristin Halvorsen og Martin Kolberg å synge.