Vi skal flå dem!

Martin Kolberg, sjarmtrollet fra Youngstorget, har vært i Tromsø. Jeg går ut fra at det er et forsøk på å tilpasse seg nord-norsk språkbruk når han flesker til med:

"- Vi skal gå til kamp mot den norske arrogante overklassen. Vi skal flå dem! sa Kolberg fra talerstolen."

Så nå skal rederne miste 0-skatten sin? Og de aller rikeste skal miste skjermingsfradraget? Eller skal overklassen nå bli redd for at Martin mener det bokstavelig. Uansett blir det mye søl. Men hva har du tenkt å gjøre med slaktet, Martin? Kaste noen kjøttbein til de fattige?

Vox leser fredagslyrikk, Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe er aldri uaktuell. Hans ironi er tydelig i dete diktet med gode råd til hvordan man skal klatre i samfunnet. Mainstream er det sikreste. Jeg synes det ser mer ut som et studiekurs for politikerspirer.

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

Overvåkning og integritet

Dersom du er opptatt av problemstillinger rundt overvåkning og integritet, bør du lese "Integritetens lilla röde". Den er skrevet av Per Ström som er integritetsombud ved den svenske tenketanken, Den nya välfärden. Og som også utgir nyhetsbrevet: stoppastorebror.se

Boken kan lastes ned som pdf, mp3-fil, eller bestilles som paperback. Du står fritt til å spre innholdet så lenge du ikke tar betalt for det eller endrer det. Boken er på 52 sider og har følgende innholdsoversikt:

1. Vad är det för fel med övervakning?
Sex konkreta risker för medborgarna med en alltför långtgående digital övervakning. Övervakningslagarnas ställning gentemot de mänskliga rättigheterna diskuteras.

2. Databasers inneboende problem.
Sex egenskaper som alla databaser lider av som ökar integritetsriskerna med digital övervakning.

3. Vilken övervakning är mest integritetskänslig?
En modell för hur de olika övervakningsformerna kan analyseras med avseende på hur farliga de är för den personliga integriteten.

4. Drivkrafter bakom övervakningsvågen.
Vad är det egentligen som ligger bakom den väldiga tillväxten hos "storebrors" tuppkam på senare tid?

5. Maktförskjutningen och undersåtefieringen.
Om den förändring i maktbalansen mellan stat och medborgare som vi är inne i.

6. Storebrors vanligaste argument bemöts.
Sju av de vanligaste argumenten som brukar användas för att försvara långtgående övervakningsåtgärder bemöts.

7. Ett politiskt paket för integritetsskydd.
Ett antal åtgärder som skulle kunna vidtas politiskt för att ge integriteten ett reelt skydd.

8. Så tipsar du en journalist anonymt.
En lista på sju åtgärder som bör vidtas av den som vill ringa ett samtal och vara helt säker på att inte lämna några elektroniska fotspår efter sig.

Anbefalt lesning!!

Kunnskapsløse journalister II: Dagsrevyen

Hvor mange timer er det i en uke, Martin Gievær? I kveldens sending presenterte Dagsrevyens reporter at de bosniske arbeiderne på Ansgar hotell hadde jobbet 300 timer i uka. Det kunne jo vært en forsnakkelse, men påstanden ble gjentatt èn gang til.

Det er ille nok at arbeidere jobber for 30 kr. timen, men hvis de i tillegg jobber 300 timer i uka, så blir det vel kriminielt. Jeg trodde det bare fantes 168 timer i en uke. Da jobber du riktignok 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Jeg foreslår at Martin Gievær utstyres med kalkulator. I tillegg til mikrofon.

Kanskje det er de bosniske arbeiderne som er de smarte gutta. Hvis de har klart å fakturere 300 timer pr. uke, så situasjonen snudd på hodet.

At Dagsrevyen fremstilte det som om det var Choice-hotell og at Petter Stordalen sto bak, skyldes også dårlig research. Choice-kjeden skal leie bygget til høsten når ombygging er ferdig. Stordalen eller firmaet eier ikke bygget og er ikke ansvarlig for utbyggingen. Desto bedre at tar et følt ansvar og garanterer for betalingen.

Dagbladet er ikke særlig bedre, noe Hjorthen har en sak på i dag.

Hykleri i særklasse

Dagbladet blir noen ganger hysterisk, men sikkert ufrivillig morsomme. Som i dag. I lederen "Maskeballet", tar man et oppgjør med fiffen. Denne gang forkledt som "maskemannen" Petter Stordalen. Lederen er ganske kort, så jeg bringer den in extentio:

"Bare de strammeste moralister orker å bli forarget over at pengefolket spanderer champagne på seg selv. De mektige og rike har til alle tider feiret sin fortreffelighet, og ofte har det vært et poeng å vise prakten fram for allmennheten. De egyptiske faraoene ble gravlagt med gullmasker. Hotellinvestoren Petter Stordalen nøyde seg med spesialmaske fra Venezia da han inviterte finans- og kjendisfiffen til sitt palé på Bygdøy i Oslo 16. mai. Der ble gjestene druknet i all den luksus verten, med hjelp av partyrådgivere, klarte å komme opp med.

At fiffen velger å vise sitt dannelsesnivå med bruk av strippestang i stua og møbler «preget med Swarovski- og diamantdetaljer» (som det heter i referatene), er for så vidt interessant. Men det hele blir bare grotesk når Petter Stordalen utrettelig prøver å selge seg selv som økolog og fredsvenn. Petter Stordalen har misforstått: dobbeltmoral er ikke dobbelt så mye moral. Hans utallige framstøt for å få omtale i pressen handler bare om billig reklame. En som allerede bærer maske, trenger ikke arrangere noe maskeball."

Vel, etter en slik grausame salbe, så skulle man tro at Dagbladet hadde holdt seg for god til å omtale denne "famøse" maskeraden. At de ikke hadde gått på Stordalens framstøt for å få billig reklame.

Jo da. Bare 24 bilder på Kjendis.no. Så når Dagbladet snakker om dobbeltmoral, så er det et område de har dyp kompetanse på.

Sannheten er ganske enkel. Petter Stordalen er en glad gutt som selger aviser som bare f.... Så lenge han selger aviser kommer Dagbladet til å omfavne et hvert fremstøt fra Stordalen. Hvor ofte hans fremstøt har lykkes, kan du se her.

Så får man vaske sine hender på lederplass. Helt rene blir de nok ikke.

Politiske idèer til salgs

Noen ganger når man tror man har hatt et skikkelig mareritt, våkner man og tenker at takk og pris for at det ikke var virkelighet. Men så leser man Aftenposten èn gang til og ser at marerittet er der fortsatt.

Ikke vet jeg hva man har drevet med i Høyres Hus i det siste, men mye tyder på at det er i strid med legemiddelloven på ett eller annet vis.

Ikke før har Unge Høyres påtroppende leder, Henrik Asheim, tilbudt en fransk åpning for Jonas Gahr Støre, dersom AP ikke gir ham 4. plassen på Oslo-lista. Argumentene er at Gahr Støre er for EU og NATO, at han i tillegg er pen i tøyet, kommer fra et møblert hjem og kan uttale franske vinnavn uten aksent, er kvalifikasjoner gode nok.

Som om ikke det var nok, så kommer forsyne meg Kristin Clemet i dagens Aftenposten og lanserer fusjonen AP/Høyre. Fordi kampen for norsk EU-medlemskap er så viktig. Her burde lederen av tenketanken Civita, tenkt en gang til. Også jeg som har vært så begeistret for Kristin. Politisk altså.

Gjør man dette, kan man jo samtidig rykke inn annonse på Finn.no, der man tilbyr noen pent brukte politiske kjepphester. Som enkeltmenneskets frihet, begrenset statsmakt, nedsalg i statsbedrifter, private løsninger i velferdssammenheng, skattereduksjon for å stimulere til vekst i næringslivet. For å nevne noen.

Også Clemet nevner eksplisitt Gahr Støre i sitt innlegg. Kommer det flere slike, så ryker han i alle fall ut av stortingskabalen til AP.

Sjelden har jeg sett tynnere grunnlag for et samarbeidsprosjekt enn EU-kampen. Det er en god sak, bevares, men det er ikke noe sterkt ønske i det norske folk å ta omkampen nå. Det som gjør meg mest overrasket er at slike utspill kanskje forteller noe om at konsensustankegangen er kommet så langt at det ikke betyr noe hva man står for politisk.

Jeg går ut fra at politisk ledelse legger forslaget der det hører hjemme. I søppelbøtta. Det ville være en gedigen gavepakke til FrP, som ikke trenger flere. Og det ville være en sikker vei til et skikkelig politisk nederlag for Høyre ved valget.

Når politiske prinsipper ikke betyr mer enn at man kan ofre noen av dem for et partnerskap med "fienden", kan man jo like godt leie inn politikere fra Adecco. Kanskje TV2 kan holde audition på "Vil du bli statsråd?"

Er FrP virkelig så spedalske for deler av Høyre at man tenker i retning AP?

Bestemor har det best på anbud

Bestemor på anbud er det ultimate skremmebildet til de rødgrønne. Deres fobi mot private løsninger kjenner nesten ingen grenser.

Private er kun opptatt av profitt. De har har ingen intensjoner om å ta vare på de som trenger omsorg. De vil bare ha pengene våre og de stakkars beboerne som måtte være så uheldige å bli utsatt for disse kapitalistsvinas profittjag, vil lide de forferdeligste pinsler. Om man skal tro de rødgrønne. Men det skal man selvsagt ikke.

Hva sier f. eks. SV om privatisering:

Privatisering og konkurranseutsetting skaper ikke frihet og rettferdighet. Privatisering undergraver demokratisk styring og kontroll, og bidrar til at folk mister innflytelse over sitt eget liv.

Markedet skal selge sko og biler, ikke tjene penger på folks velferdsbehov. I stedet for privatisering og konkurranseutsetting, vil SV modernisere og utvikle tjenestetilbudet i kommunene i samarbeid med de ansatte og brukerne.

Nå har det kommet en fersk brukerundersøkelse for Oslos sykehjem, som knuser myten om de forferdelige private løsningene.

På spørsmålet: "Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med sykehjemmet du bor på?" finner vi følgende fasit:

Blant de 10 sykehjemmene med best score, er 8 private. I andre ende av skalaen finner vi at blant de 10 med lavest score, er 7 kommunale. (Se tabell 7-1, side 16)

En annen interessant observasjon er at bemanningsfaktoren ikke er avgjørende for hvor fornøyd man er.

Sagenehjemmet som scorer 98 poeng har en bemanningsfaktor på 0,76 pr pasient. Romsås som scorer bare 40 poeng, har en bemanningsfaktor på 0,84 pr. pasient.

Når det gjelder pårørendetilfredshet, scorer de private bedre enn kommunale på alle områder. (Tabell 6-2, side 12.)

Undersøkelsen viser at Oslo Kommune har en utfordring når det gjelder å heve kvaliteten på de dårligste sykehjemmene. Og den viser at venstresidens myte om elendigheten ved private løsninger er en bløff.

Gratulerer med dagen

Jeg synes 17. mai er en dag å feire. Ikke for å fremstå som nasjonalistiske og selvgode, men for å feire det Eidsvollsforsamlingen gav oss 17. mai 1814. Grunnloven. Inspirert av USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og den franske revolusjon i 1789 fikk vi en av de mest moderne og radikale konstitusjoner. Det ble knesatt noen viktige prinsipper som vi i dag skal minnes og være takknemlige for:

Folkesuvereniteten:
Makten skulle i siste instans være hos folket. Mennene på Eidsvoll så seg selv som bærere av dette prinsippet. De var representanter for folket som gav oss et nytt politisk system.

Maktfordelingsprinsippet:
Basert på Montesquieus lære om maktfordeling ble det gjennomført en fordeling av makten. Men som nevnt under folkesuvereniteten var det folket som i siste instans hadde makten. De skulle gi lover, pålegge skatter og bevilge penger, mens kongen skulle være den utøvende. Frem til 1814 hadde den dansk-norske kongen vært eneveldig. Men nå måtte han dele makten med folket.

Individenes frihet:
Alle borgere ble garantert visse rettigheter. Av disse var kanskje ytringsfriheten og rettsikkerhet for alle, de viktigste.

Sammenlignet med andre lands forfatninger, var den norske en av de mest vidtgående og demokratiske. Selv om stemmerett ble basert på eiendomsbesittelse, så fikk halvparten av mennene fikk stemmerett. Vi fikk også frie bønder ved at odelsretten ble skrevet inn i grunnloven. Og embetsmennenes uavhengighet ble styrket gjennom loven, ved at de bare kunne avsettes ved dom.

Den mest skjemmende ved Grunnloven var § 2:

"Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."

Ikke minst var Henrik Wergeland en viktig forkjemper for å fjerne feilgrepet. Noe som skjedde 6 år etter hans død, i 1851.

Det er snart gått 200 år siden vi fikk vår konstitusjon. Og vi tar dens innhold som en selvfølge. Men vi skal kanskje tenke på at det i 2008, mange nasjoner som har sitt grunnlag i prinsipper som kvittet oss med i 1814, og der innbyggere ikke har rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Derfor har vi en god grunn for å feire og minnes. Å være stolt av den norske grunnloven har ingen ting med nasjonalisme og selvgodhet å gjøre. Det vi tar som en selvfølge, har noen kjempet for. Det bør vi ikke glemme.

Men nå skal jeg ut og feire. Ha en flott dag, alle sammen.

Vox leser fredagslyrikk - Henrik Wergeland

Dagen før Dagen, passer det vel godt med å dele et Wergeland-dikt. Fra hans samling har jeg valgt "For fædrelandet."

For Norge, for vort Fædrenord
opløft dig, frie Presse!
Dets stærke Aander Spyd af Ord
i dig for Norge hvæsse.
I Skriin er Kjæmpeoldet lagt.
Nu staae de høje Ord paa Vagt.
Til Norges Ære brug din Magt
din Magt, vor frie Presse!

Jeg tok feil

Det er bare å bite i det sure eplet og innrømme det. Jeg tok feil. Og det gjelder jordbruksoppgjøret.

For nøyaktig 1 mnd siden skrev jeg en bloggpost om bøndene som "kuppet" lokalavisene med nye forsider. I den sammenheng forsøkte jeg meg på en liten spådom om hvordan oppgjøret ville forløpe:

"Når det gjelder landbruksoppgjøret spår jeg følgende:

Bøndene krever ett sted mellom 3-3,5 milliarder. Staten tilbyr 800-900 millioner og så blir man enige om ett sted mellom 1-1,5 milliarder. Hvem som betaler, er det mindre tvil om."

Det eneste er at konklusjonen er korrekt. Du og jeg betaler. I dag ble det inngått ny avtale som sikrer bøndene 1,9 milliarder i økning. Av dette skal staten betale hele 18% over statsbudsjettet, 82% skal vi betale i form av prisøkninger. I tillegg inneholder avtalen en passus om rett til å forhandle på nytt om prisene til høsten om prisene bøndenes råvarer øker. Denne evt. avtalejusteringen skal i sin helhet tas ut i økte priser. Merkelig nok inneholder den ingen passus om å redusere dersom prisen på råvarer synker.

Det er mye som kunne sies om dette, men det rent umiddelbare er at denne måten å drive subsidiering av det agrare lag av folket, harmonerer lite med regjeringens målsetning om fordelingspolitikk. Jeg og mange med meg får ikke de store problemene om matvarene stiger med et par tusenlapper i året. Da slår det kraftigere ut for de fattige. Ved å velge denne fordelingen kontra via skatteseddelen, så blir det de fattigste som forholdsvis får den største belastningen. Det ser ikke ut til å bekymre regjeringen så mye.

Hele jordbruksstrukturen med alle forgreninger er for lengst moden for revidering. Bruksstørrelser, kvoteordninger, tollsatser for å nevne noen få områder. Jeg ser ikke bort fra at det kommer en bloggpost eller to på det. En ting er sikkert. Det er dyrt å ha SP i regjering og enda dyrere å ha landbruksminister fra samme parti.

Journalister og kunnskap

Noen medier har man bare gitt opp. Dagbladet for eksempel. Men jeg har fortsatt tro på at NRK og Dagsrevyen er en av de siste skansene når det gjelder kunnskapsbasert nyhetsformidling. Kanskje.

I forbindelse med avsløringen om at GrameenPhone som eies av Telenor og fredsprisvinneren (!) Grameen Bank, har kjøpt mobilmaster av et selskap som utnytter barn, ble næringsminister Dag Terje Andersen intervjuet av nyhetsanker Nina Owing:

"Men du som er generalforsamling i Telenor....."

Noe Dag Terje Andersen måtte dementere at han var. Sist det var en næringsminister som utgjorde generalforsamlingen i Telenor, var i 2000. 4. desember samme år ble selskapet delprivatisert og børsnotert. Derfor kan generalforsamlingen bestå av 40812 aksjonærer.

Det er to muligheter. En ren glipp, eller at Nina Owing var dårlig forberedt. Uansett, så må det kunne stilles strenge krav til nyhetsformidlingen i NRK. Dette var for dårlig.

Dagbladet går amok

Jeg har lurt på avisene har tenkt å gjøre når de har brukt opp alle de store ordene. Spesielt adjektiv og adverb. I Dagbladet tyder mye på at tørken er i ferd med å innta redaksjonslokalene. Spesielt når det gjelder ordet "amok".

amok [amåkk] adv. gå amok gå berserkergang, bli rasende og angripe vilt // innsendere som går amok i avisspaltene

Etym.: eng., malayisk

Kilde: Ordnett

Først gikk en vibrator amok i Haugesund. Nei, ikke en slik som du får kjøpt på Kondomeriet, men en som brukes i anleggsbransjen. Hjorthen har forøvrig beskrevet seansen.

I går kveld var det tid for "amok" igjen. Først en mann med dampveivals. Inntil journalisten eller desken oppdaget at dampen har gått ut av veivalsene for snart 100 år siden. Så i neste artikkel ble det til en veivals. Men denne hadde til gjengjeld drevet råkjøring.

"En veivals kjørte rundt i høy hastighet blant trær, blomster og gresstuster."

Dersom dette var en veivals, så betyr "høy hastighet"sånn ca. 10-12 km/t. Kjørte han fortere enn dette, var det sannsynligvis ikke en veivals.

Når dette er å gå amok, hva skal Dagbladet gjøre den dagen noen virkelig går amok. Heve størrelsen på bokstavene noen punkter? Er det amok nok.

Helsereformen er nå ødelagt

Det er ikke min påstand. Jeg har det fra høyeste politisk hold. Jens Stoltenberg. Mannen som fikk igjen statsministerrollen etter at Gerd-Liv Valla forsvant ut til venstre.

Onsdag 30. april i år var det spørretime i Stortinget. Sykehotellet var da tema med spørsmål fra flere representanter. Jeg ber leserne spesielt legge merke til denne spørsmål/svar-stillingen mellom Knut Arild Hareide og Jens Stoltenberg:

Knut Arild Hareide (KrF) [10:15:28]: Det systemet me har sett opp for å styre sjukehusa, har òg gitt ein person full instruksjonsrett overfor Helse Sør-Aust, og det er helseminister Brustad.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Når me no har brukt 30–40 mill. kr til å starte ei bygging, synest da både statsministeren og økonomen at det er fornuftig å stoppe dette prosjektet, når me veit om det behovet som ligg føre her? Er det ikkje grunn nettopp no til å gå inn med politisk styring og få sett fornufta i system, slik at eit prosjekt der vi har lagt inn så store midlar, ikkje blir stoppa?


Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:16]: Jeg er helt sikker på at hvis Kristelig Folkeparti hadde sittet i regjering, hadde de ment nøyaktig det samme som det jeg mener nå. For Kristelig Folkeparti har faktisk vært en varm forsvarer av den reformen etter at de kom inn i regjeringskontorene sist gang. Det er fordi de ser at når vi har økt bevilgningene til sykehusene i løpet av få år fra 55 milliarder kr til 85 milliarder kr og fortsatt sliter, er det ikke bare et spørsmål om å bruke mer penger, det er også et spørsmål om å lage et system der vi får bedre styring med sykehusene. Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30–40 mill. kr, er det systemet ødelagt. Da har vi ødelagt det systemet som gir oss mer helse, både fordi vi bevilger mer penger enn vi har gjort før, og vi bruker pengene bedre.

Så når Sylvia Brustad har begynt å gå inn i enkeltbeslutninger, så må vi altså tolke det som om systemet, les: Helsereformen har spilt fallit. Det er selvsagt tøv og Jens Stoltenberg skjønner nok dette godt.

Han kunne imidlertid sagt som Groucho Marx: " Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, så har jeg andre. "

Problemet for regjeringen var at de ble livredde da de så hva dette rørte ved hos "folk flest". De ble livredde for at private aktører skulle få til noe som Helse Sør-Øst med Brustads velsignelse hadde sagt nei til. Det hadde vært et nederlag som de ikke kunne leve med. Privatiseringfobien overskygger alle andre hensyn i den rødgrønne regjeringen. Som i løpet av dager, kanskje ikke er så grønn lenger. Det er en helt annen sak.

Saken viser også at Åge Danielsen hadde rett og at det noen ganger er nødvendig å handle når styret ikke forstår. Men utfallet av en slik oppførsel er selvsagt gitt. Alle ser nå at han forsto det som Hanne Harlem og hennes drabanter ikke forsto. Jeg er usikker på om hun har forstått det ennå.

Om jeg var opposisjonspolitiker i dag, så hadde jeg kanskje ligget litt lavere i terrenget. Deres utspill da saken smalt i media tyder på det.

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

Nei, det er ikke "Ja visst gör det ont när knoppar brister" som står på agendaen. Karin Boye er så mye, mye mer. Fra hennes store produksjon har jeg valgt:

Var tyst. Ha tillit

Förtvivlad ropar du:
Var är det visa ordet,
som ensamt läker världens
förgiftade sår?
Och var är tanken,
å ge oss tanken,
som leder ut ur tiderna,
där dödens ande rår!

Var tyst.  Ha tillit.
Vårt väsen är ju skapelse.
Vi står ju i djupt förbund
med det som vill bli till.
Din stora förtvivlan
är inte tom ångest,
den har en ton av våndan
i djupen där det vill.

Det blinda mörkret våndas
av hemliga drömmar,
som ingen ser, och ändå
är de nära i allt.
De kan inte sägas.
De kan inte tänkas.
De måste först levas fram
till väsen och gestalt.

Bed inte om ord,
bed inte om tankar,
men bed om del i våndan
från vår rot under jord.
Det Tigande tänker
i kött och blod och vilja
och slungar kanske sist som eld
dig -- sitt ord.