Jeg synes dette diktet av Benny Andersen passet godt i dag. Min kjære kone og jeg feirer 22 års bryllupsdag i dag. Og en slik dag da man gjerne tenker tilbake og lurer på hvor tiden ble av. Noe Benny Andersen på en måte bare han kan, har synliggjort i dette diktet
TIDEN Vi har tolv ur i huset alligevel slår tiden ikke til Man går ud i sit køkken henter kakaomælk til sin spinkle søn men når man vender tilbage er han blevet for gammel til kakaomælk krøver øl piger revolution
Man må udnytte tiden mens man har den Ens datter kommer fra skole går ud for at hinke kommer ind lidt efter og spørger om man vil passe den lille mens hun og manden går i teatret og mens de er i teatret rykker den lille med noget besvær op i 3.G
Man må udnytte tiden mens man har den Man fotograferer sin hidtil unge hustru med blodrigt sigøjnertørklæde og som baggrund et yppigt springvand men næppe er billedet fremkaldt før hun forkynder at det så småt er hendes tur til at få folkepension så sagte vågner enken i hende
Man vil gerne udnytte tiden men den bliver væk hele tiden hvor bliver den af har den nogensinde været der har man brugt for megen tid på at trække tiden ud
Man må udnytte tiden i tide flakke om en tid uden tid og sted og når tiden er inde ringe hjem og høre "De har kaldt 95 94 93 92 der er ingen abonnent på det nummer" ...Klik.
Arne Strand tror høyre-boblen sprekker. Kanskje ikke i morgen eller i overmorgen, men den sprekker. Når noe sprekker blir det borte. Men selv en ihuga Arbeiderpartimann som Arne Strand tror ikke høyresiden blir borte. Grunnen er at det ikke er en boble. "Bølge" passer bedre i politikken når vi omtaler partier med Høyre og Frps bakgrunn. Men det er jo lov for Arne Strand å håpe.
"Men det vil skje. For i motsetning til høyrebølgen på 1980-tallet er dagens høyreboble ikke et resultat av velgerflertallets ønske om en ny politisk kurs for landet.
«Jappene» rådet grunnen på 1980-tallet. Aksjespekulantene som ble styrtrike i en fei, var folkets virkelige helter. Høyre vant regjeringsmakten ved valget i 1981 på et løfte om lavere skatter, mer marked, mer privatisering og større valgfrihet for den enkelte. De markedsliberalistiske vindene fra USA og Storbritannia hadde nådd Norge med full kraft. Mens den borgerlige valgseieren i 1965 ikke brøt med den sosialdemokratiske arven etter Einar Gerhardsen, førte åttitallets høyrebølge til en betydelig forandring av det politiske landskapet. Norsk politikk tok et skritt mot høyre. Det var først med de rødgrønnes seier ved stortingsvalget i 2005, at politikken igjen ble dreid mot venstre."
Det som er morsomt med denne historieleksjonen er at Arbeiderpartiet også surfet på denne høyrebølgen så godt de kunne. Det nevner ikke Arne Strand med ett ord. New Public Managament-begrepet ble omsatt i politisk praksis i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Han om noen hadde førstehånds kjennskap til det. Arne Strand var statssekretær ved Statsministerens kontor i 87-89.Så Ap har med andre ord ikke hemninger med å drive høyrepolitikk: "Dersom velgerflertallet ønsker det"?
(Anbefalt lesning: Tor Bjørklund og Bernt Hagtvedt: "Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk" )
Ja, Ap gikk faktisk så langt i å sørfe på Høyres bølge at partiets slagferdige Jan P. Syse utbrøt: ”De stjeler våre klær mens vi bader.” I følge Syse var det også den eneste gangen Gro viste antydning til humoristisk sans da hun repliserte: "Badet? Er det de de har gjort?"
I dag er det ikke noe ønske blant velgerne om en radikal ny kurs for landet. Folk vil fortsatt ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå. Frps politikk om vesentlig lavere skatter og en betydelig større bruk av oljepenger, finner ikke gjenklang i de brede folkegrupper. Det er heller ikke noen stor etterspørsel etter flere private helsetjenester og mindre stat. Det folk vil ha er flere og bedre offentlige tjenester.
Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg ferdes like mye blant "folk flest" som Arne Strand. Jeg har mine røtter i et ekte arbeiderklassemiljø. Noe jeg er stolt av, selv om de røttene har fått lite næring senere år. De menneskene jeg kjenner, skiller ikke mellom privat og offentlig tjeneste. De vil ha en tjeneste som fungerer.
De vil ikke ha en tjeneste bare fordi den er offentlig, men de har heller ikke statsskrekk. De vil ha en løsning på et problem. Enten det problemet er en far og mor i sykehjemskø, eller det er på en venteliste for et mindre inngrep. De vil rett og slett ha valuta for pengene de skyter inn i felleskapet. De ser at private barnehager fungerer vel så godt som offentlige. Og at deres kjære foreldre har det like godt på et privatdrevet sykehjem.
De reagerer når de får beskjed om at et enkelt medisinsk inngrep tar 3 måneder, mens en relativt rimelig helseforsikring kan ordne det på max 28 dager med snittventetid på 5 dager. Hadde det offentlige helsetilbudet vært så godt som Arne Strand fremstiller det som, hadde ikke selskapene hatt et produkt å selge.Folk vil ikke lide fordi de skal vente på en offentlig tjeneste.
De er heller ikke glade i unødvendig byråkrati. Så når de ser og hører om et statlig barnevernsbyråkrati som har est ut over alle grenser, reagerer de. Fordi de også ser at de svakeste i samfunnet ikke får den hjelper de trenger. Mens byråkrater og politikere kranger om hvem sin skyld det er.
Og de ser også at det er kort avstand fra Aps innerste krets til de private løsninger. Mange velgere gjør seg nok sine tanker når de ser Bjarne Håkon Hanssens "klassereise" Og at han nå fronter private løsninger mot regjeringen.
De tror heller ikke på skremselspropagandaen om at en krone i skattelette er en krone mindre til velferd. Flere og flere spør seg hvorfor vi da ikke har bedre velferd og for de skattepengene staten allerede får inn. Statsbudsjetter er på over 1000 milliarder kroner. Og flere ser at mange skattekroner forsvinner ut i byråkratiet. Det er bare å se på Riksrevisjonens rapporter om man trenger eksempler.
Jeg tror imidlertid at Arne Strand har rett i at de vil ha: "ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå." Men i motsetning til Strand så tror kanskje velgerne at andre enn de rødgrønne er i stand til å gi de det. Eller kanskje de har lest attesten Strand ga Bondevik II-regjeringen med en finansminister fra Høyre da de rødgrønne tok over i 2005:
"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til."
Ingen grunn til at velgerne skal skremmes av denne attesten. Dessuten så vet både Strand og velgerne at Høyre aldri vil være med på en overbudspolitikk som kan sette landets økonomi over styr.
"Høyre fosser fram fordi Erna Solberg sitter stille i båten med årene i ro."
Bortsett fra at det er en smule karikert at hun sitter helt i ro, så liker kanskje velgerne rett og slett det. At hun ikke utnytter en situasjonen når konkurrentene sliter, med en massiv utspillsrunde, men rett og slett fronter Høyres politikk. Det skaper troverdighet. Ikke bobler.
"De må overbevises. For å få til det må regjeringen få fram et nytt prosjekt som slår an blant rødgrønne velgere. Prosjektet må være forankret i partiene, hos de tillitsvalgte og de fagorganiserte."
Da vil jeg bare nevne for Strand at et av regjeringens siste prosjekt: Hardangersaken i alle fall er godt forankret hos de fagorganiserte. LO har vært en av de sterkeste støttespillerne. Uten at det har imponert velgerne. Kanskje de er i ferd med å gå lei samrøra?
Men nå skal jo Jens og hans venner lytte til grasrota, så da så. Å lytte er en ting. Å handle er noe annet. Høyreboblen sprekker ikke fordi det ikke er en boble, men høyresiden må jobbe hardt om de skal surfe på bølgetoppen.
Jeg skal innrømme en viss sympati for mastemotstanderne i Hardanger. I et svakt øyeblikk kan jeg nok ha tenkt å bli med på aksjon. Men de klarte å overbevise meg om å la være. Jeg er nemlig livredd for monstre. Norge er jo fulle av dem. Monstrene altså. For mastene som er planlagt bygget i Hardanger er med ett unntak, som alle andre master. Det betyr at jeg i en omkrets av 1 km fra huset, har mange monstre. Jeg vet nesten ikke om jeg tør å gå ut. I alle fall ikke etter mørkets frembrudd.
Nå skal ikke aktivistene ha all skyld. De har fått god hjelp av media (og noen pengesterke bergensere.) Men i motsetning til aktivister er mediefolk, journalister, kommentatorer og redaktører litt enkle sånn. La oss ikke derfor ikke dømme dem for hardt. Finner en av dem et fiffig ord er veien til ctrl+c og v, kort. Sånn var det også med aske-ord i alle varianter. En barnslig glede vi ikke bør ta fra dem. De har det jo så gøy når de holder på, stakkars. Sigve Indregard har forøvrig laget en lettfattlig pekebok til bruk for journalister. Journalister er heller ikke så stive i geografi. Noe dette monsteroppslaget i Dagsavisen med tilhørende kommentar i Sunnmørsposten, til fulle viser.
Men tilbake til Hardanger.
Paradoksene når det gjelder Hardanger, miljø, uberørt natur og turisme står i kø. Ja, de vokser til nesten monstrøse dimensjoner etter hvert som jeg tenker på dem.
Paradoks:Hardangerbro-monsteret
Er mastene monster, hva skal vi da kalle en bro med brohoder brotårn opp mot 200 m? Giga-monster?
Klikk for større bilde. Ill. BT
Foto: Hardangerbroa.no
En liten flytur over anleggsområdet viser jo at dette handler om "minimale" inngrep i naturen.
Men dette forsvarer f. eks. Erna Solberg med klar logikk i DN 14/8. Det er et inngrep som er ønsket av lokalbefolkningen, så da så. Dessuten er det et godt distrikspolitisk virkemiddel, fordi det hindrer fraflytting fra f. eks. Eidfjord. I tillegg skal de lokale kommunene betale hele 147 millioner av egne (skattebetalenes) penger. Det er knapt et stort løft for kraftkommunene i Hardanger. Men midler fra konsesjonskraft utgjør det doble av kommunenes tilskudd. Men bilistene skal betale det meste.
Det interessante og paradoksale er at 70% av trafikken er ferie- og fritidstrafikk. Altså et større inngrep i det vakre Hardanger for at turistene skal komme enklere til å nyte naturperlen. Biltrafikk er jo så naturvennlig så.
At Erna Solberg forsvarer broen med nebb og klør er jo ikke så rart. Broen er hennes barn. Unnfanget i Stortinget i en sen kveldstime i 2006. Lars Sponheim må påta seg farskapet. Intermezzoet resulterte i to barn som de delte. Erna fikk Hardangerbroen, Lars fikk bybane i Bergen. Nå er det forresten ikke helt sant at det var et massivt ja til bro. De aller fleste ville faktisk ha rassikring om de kunne velge. Det kunne de ikke.
Paradoks:Cruisebåtmonsteret
Mange av turistene kommer til naturperlen Hardanger via sjøens bomaskiner, cruisebåter. På sin vei til de naturskjønne omgivelser spyr de ut forurensning. Bare ett av disse cruiseskipene slipper daglig ut like mye CO2 som 7% av den norske bilparken. I 2010 er det ventet 48 av disse inn til Eidfjord f. eks.
Arcadia ved kai i Eidfjord
I tillegg skal de fraktes i busser til attraksjonene og tidvis skaper det kø og problemer for andre turister. Og det stilles spørsmålstegn ved hvilken effekt det gir den lokale turistnæringen. Og paradoksene står også i kø. Cruiseskip kan bidra til kraftkrise om nye regler innføres. Men de kritiske røster kommer nok til å stilne fordi denne virksomheten er for viktig for reiselivet.
Paradoks: Oppdrettsmonsteret
Tidligere var det industrien i Hardanger som var bidragsyter til å forurense dronningen blant norske fjorder. Nå er industrien blitt borte og en turistattraksjon. Oppdrettsnæringen har overtatt. Hardangerfjorden har en av landets tetteste forekomster av oppdrettsanlegg. Det er en milliardindustri. Men også en industri som bidrar til å forurense. I Hardangerfjorden slippes det ut 580 tonn løst nitrogen hvert år i tillegg til andre stoffer, viser denne rapporten. Og er i ferd med å gro igjen.
Noen hever stemmen og sier nok er nok, men blir nok ikke hørt. Men aldri så galt at man ikke kan gjøre noe positivt ut av det. La det bli en turistattraksjon. Skal vi se: Vi plasserer noen forurensende oppdrettsmærer i en av landets fjordperler og så gjør vi det til en turistattraksjon. Ikke dårlig. Det var dette med uberørt natur da.
Paradoks: Monsterattraksjoner
Man skulle jo tro at det Hardangers fantastiske natur som er det turistene kommer for å se. Av disse er Vøringsfossen på topp. Vøringsfossen er selvsagt regulert til kraftproduksjon. I sesongen sørger man for at turistene får den nødvendige ekstra spruten. Resten av året sildrer den. Og sørger for at kraften gjør hardingene rike. Eller mindre fattige enn naboene. Alt etter som. I Eidfjord ligger en annen av de største attraksjonene i Hardanger: Sima Kraftverk Folk vil faktisk se hvordan kraft blir produsert og beundre norsk ingeniørarbeid på høyt nivå. Men de vil kanskje ha seg frabedt å se hvordan den blir fraktet videre? Til og med en av dammene som tilhører kraftverket er oppført som attraksjon.Sysendammen. Det er den som sørger for vann til Vøringsfossen.
Som allerede nevnt så satser hardingene på å gjøre en annen forurensende og naturskjemmende aktivitet om til turistattraksjon. Som i Hardanger Akvasenter
Nå er forsåvidt ikke dette noe argument for å gjøre ytterligere inngrep i naturen. Men mer indisier på at Hardanger ikke blir tom for turister om man bygger en kraftlinje til. Fordi det finnes jo allerede kraftlinjer som krysser fjorden.
Hvis den uberørte naturen er det viktigste argumentet, burde vi kanskje også rive noen av de styggeste bygningene i tettstedene turistene må igjennom. Og bøndenes kulturlandskap. Nei, nå er jeg usaklig.
Men når vi kan gjøre kraftstasjoner, damanlegg, industrianlegg og oppdrettsmærer til turistattraksjoner, hvorfor ikke kraftmaster. Ikke monstermaster, men designmaster. Det kunne bli et nytt kulturlandskap. Vi har jo en haug med flinke arkitekter. Snøhetta, Lund Hagem, Niels Torp, Kristin Jarmund. For å nevne noen. Lag konkurranse. Kanskje vi kan få til noe som islendingene har fått til. Slik som disse mastene Choi+Shine laget for Landsnet:
Foto: Choi+Shine
Paradoks: Energisituasjonen
Men jeg savner en mer inngående debatt rundt utspillet til prof. Steinar Strøm (sic) Trenger vi virkelig denne utbyggingen? Er utbyggingen bare et ledd i å sikre Bergen strøm i en mulig krisesituasjon eller er den et ledd i Statkrafts eksportekspansjon? Hva med strømprisen? Er det riktig at vi skal ha en så lav strømpris som gjør at vi uten blygsel bygger hjem nr. 2 i fjellheimen eller ved sjøen med enda mer luksus og remedier enn hjemme. Og som vi ringer varm lenge før vi ankommer, for å ha det komfortabelt når vi kommer frem. Fordi strømmen er så billig. Men å bruke prismekanismen på strøm ville ikke selv et så markedsorientert parti som Høyre, drømme om. Men SV kunne. Men tør ikke de heller.
Kanskje vi kunne spart inngrepet. Ikke fordi det nødvendigvis ødelegger naturen, men fordi vi ikke trenger det?
Det eneste jeg vet er at dess mer jeg dykker ned materien, dess flere monstre ser jeg. Men ikke i form av master.
Noen har kommet på den formastelige tanke om at Olav H. Hauge ville skrevet "monsterdikt" i forbindelse med utbyggingen i Hardanger. Det tviler jeg sterkt på. En som har skriver om og til Hauge er lyrikeren Rolf Jacobsen. Til Hauges 70 årsdag skrev han:
Bortafor Grorud -
Det er ikke nødvendig
å bo i slike digre byer.
Det er ikke nødvendig
å rope høyt fra talerstolene for å bli hørt.
Det er ikke nødvendig
stadig å tenke andres tanker
eller å snakke med andres munn.
Rart land det her,
bortafor Grorud.
Nordlys og nymåne istedenfor gatelys.
Myrsørpe istedenfor fortauer.
Svupp - svupp sier det når du går
inn i de nye tidene, foran de fleste
som ikke kan se eller høre for motorbrølet,
neonflammene eller de skingrende stemmene.
Jeg er litt småsvak for for de svære fjellene
der vest, islyset fra fonnene, og havet
som stikker fingrene inn for å kjenne
om vi ennå er blant de levende,
- og for de store stillhetene -
(du får god hørsel av dem
og våre nerver). Du hører tingene
nesten før det er skjedd
- bortafor Grorud
eller Hakadal eller Sokna. Lese og lytte
og skrive ned. Slippe
å tenke andres tanker,
eller snakke med andres munn.
Etter at Bjarne Håkon Hanssens selvmål har preget barnehagedebatten en stund, diskuteres endelig saken. Men det er skuffende å registrere journalister og kommentatorers mangel på innsikt i saken. Spesielt overrasket ble jeg over debatten i går på Dagsnytt 18, mellom Dagsavisens Arne Strand og Aftenpostens Ola Storeng.
Arne Strand forsøker å gjøre dette til en venstre/høyre konflikt i god gammel stil. Det er for enkelt. Samtidig som han hevder at det i utgangspunktet var de idealistiske organisasjonene som ble invitert til "dugnaden" gjennom barnehageforliket. Det er heller ikke korrekt.
Hans påstand om at dette nærmest er en storm i vannglass og at saken ikke hadde blitt debattert uten BHHs inntreden er jo det rene tøv. Debatten var i gang, men PR-Hansens inntreden ble svært beleilig grepet av spesielt Arbeiderpartiet. Kanskje ikke uten grunn. Det er god grunn til å tro at forslagene om utbyttereduksjon og verditilbakeføring ikke er noe Ap trykker til sitt bryst. Kan jo minne om hva Trond Giske sa i Odelstinget da Barnehageloven ble debattert i 2005:
Så går vi ikke sammen med SV når det gjelder begrensninger i mulighetene til – jeg forstår også fra mediene forbudet mot – å ta ut utbytte i private barnehager. Når det gjelder privatskolene, har vi et felles ønske sammen med regjeringspartiene, så lenge det varer, om å si nei til å ta ut utbytte fra private skoler. Det er fordi vi ikke har noe innslag av kommersielle skoler i den private skolesektoren foreløpig.
Når det gjelder de private barnehagers arena derimot, har vi allerede der et ganske stort omfang av private aktører som har investert midler i barnehagesektoren, slik at situasjonen i utgangspunktet er annerledes. Vi tror at det midt i en fase hvor vi kjemper hardt for å få full barnehagedekning og for å få bygd ut flere barnehager, vil være svært uheldig å endre rammebetingelsene og skape ny usikkerhet, så vi er ikke med på det forslaget fra SV.
Dette er forøvrig i tråd med en tidvis relativt pragmatisk holdning i Ap når det gjelder privat vs offentlig eierskap. Derfor kunne nok Bjarne Håkon Hanssen med høy sigarføring gå ut og flagge at forslaget om å redusere utbyttebetaling og verditilbakeføring var håpløse vedtak. I trygg forvissning om at han ikke var alene i Ap om å mene det.
Så lenge Kristin Halvorsen var opptatt å få løfte hun gav om at hun ville gå av uten full barnehagedekning i 2007, var det greitt å ha de private med, uten begrensninger når det gjaldt økonomiske betingelser. De foreslo riktignok utbytteregulering i 2005, men visste nok at det var spill for galleriet. Private barnehager har vært helt nødvendig. Også for SV.
Derfor kan det synes som man innad i regjeringen har villet kompensere SV for alle deres nederlag, med en aldri så liten seier i denne saken. Ap kunne nesten ikke ta dissens på utbytteregulering og verditilbakeføring. Det ville ikke sett bra ut.
Dette er stridens kjerne:
Departementet foreslår følgende regler som begrenser adgangen til å ta ut verdier fra barnehagevirksomheten:
• forbud mot uttak utover rimelig avkastning på investert kapital
• rett for kommunen til å kreve at barnehager der driften opphører, skal betale tilbake verdier akkumulert ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling
• transaksjoner mellom barnehage og eier eller nærstående skal foretas på markedsmessige vilkår
I debatten glemmes ofte det største problemet. Verditilbakeføring. Selv om utbyttereguleringen kan ha problematiske sider, tror jeg den er enkleste å løse. Verditilbakeføring er verre for de fleste og denne er ikke nevnt i media eller debattene.
Grunnen til at den er verre, er ganske enkel. En kvinnelig gründer (de er i flertall) har f. eks jobbet tilnærmet i dag og natt i mange år for å skape arbeidsplasser og bygge opp noe av verdi for seg og sine, samtidig som hun har vært nøktern og pløyd alt overskudd tilbake til bedriften. Fordi hun ikke har tatt ut utbytte så vil hun straffes ved et salg, fordi verdiene hun har bygget opp (ut over egne innskutte midler) skal tilbake til kommunen. Det nærmer seg ren konfiskering. Hvem gidder å bruke tid og krefter på sånt?
Hvordan det skal løses er også en gåte. Hvordan finner man igjen hva som er privat og offentlig i barnehagens balanse når man skal selge? Det er sikkert mulig, men hvilket kontrollregime skal til? Det må jo være et paradoks for regjeringen at kommunenes representant KS i sitt høringsnotat går i mot dette:
KS ønsker at kommunene skal ha ansvaret for at det ikke blir utbetalt tilskudd i strid med reglene for offentlig støtte. Dette synes å være en mye bedre løsning enn å lovregulere uttak av verdier. KS vil dessuten peke på at den generelle konkurransen mellom barnehagene uansett vil begrense muligheten for å ta ut urimelig store verdier fra barnehagedriften i årene fremover
Regjeringen fremstiller det at noen svært få aktører har tatt ut et ganske stort utbytte som et så stort problem at de må innføre restriksjoner. Totalt er det tatt ut 80 mill i utbytte som utgjør 0,7% av samlet tilskudd. Dette kunne de løst på en langt enklere måte ved å stille strengere krav til kvalitet og lønns/pensjonsbetingelser i de private barnehagene.
Ikke for det. Kvaliteten ser ut til å være i orden. Både Epsi og Synovate konkluderer med at private barnehager gjør det bedre enn kommunale. I tillegg ser de ut til å være mer effektive. Så da så.
Det fremstilles som noe tilnærmet kriminelt å tjene penger i Norge. Spesielt når det gjelder velferd. Så da kan vi jo vente begrensninger for private sykehus, hjemmehjelpstjenester, fastleger, advokater oppnevnt av det offentlige etc. Listen kan bli lang. De får alle store tilskudd fra det offentlige.
Går forslaget igjennom vil vi se en tilpasning til regelverket. Lederlønninger i private barnehager går opp, spesielt der eier er engasjert i daglig drift. I tillegg kommer de store aktørene til å opprette eiendomsselskaper for å ta ut en høyere husleie.
Sannheten er at man ikke hadde kommet så langt med barnehageutbyggingen uten de private. De står for vel halvparten av alle plassene. Og fordi spesielt SV vil ramme noen ytterst få, er de villig til å sette dette i spill.
Jeg synes uttrykket "If it ain't broken, don't fix it." passer særdeles godt i denne saken. Barnehageløsningen vi har nå fungerer godt. Uten de private vil det ikke fungere. Hold fingrene av fatet.
Bjarne Håkon Hanssen har fått mye pepper for sin opptreden i barnehagesaken. Han fortjener hvert eneste korn. Og da tenker jeg ikke i første omgang på den moralske fordømmingen og sorgreaksjonene fra tidligere kolleger.
Espira, landets største barnehagekjede, ønsker å påvirke regjeringens arbeid med å legge frem nye lover til finansierng av barnehager. De to punktene i søkelyset, er forslaget om utbyttebegrensning og verditilbakeføring ved salg av barnehager.
Om First House velges fordi Bjarne Håkon Hanssen jobber der, er vel relativt sannsynlig. Hans bakgrunn skulle tilsi at han hadde kjennskap til prosessen. Og skal vi tro Dagbladet hadde han det. Ikke minst at det fantes en viss uenighet om disse to kontroversielle punktene. Derfor ble strategien at man skulle forsøke å slå en kile i uenigheten. Splitt og hersk. Det ble det fremstilt som SVs forslag som ikke hadde full støtte i Ap. Det er stor sannsynlighetsoververkt for en slik analyse. Ap har ofte hatt et mer pragmatisk syn når det gjelder samarbeid med private og privates mulighet til å tjene penger.
Det er helt legitimt for et selskap som Espira å gjøre dette. De valgte bare feil rådgiver.
Fordi Bjarne Håkon Hanssen/First House (stryk det som ikke passer) ikke hadde dømmekraft til å forstå konsekvensene av kun en telefon til en partikolllega. Kontrollspørsmålet om hva som var det verste som kunne skje dersom dette ble offentlig kjent, ble tydeligvis ikke stilt. Eller noen har svart feil på det. First House solgte skinnet før pølsa var produsert. Bjarne Håkon Hanssen av alle, burde vite at du trenger ikke gjøre noe galt for å finne veien til avisenes førstesider.
Jeg ser at Are Slettan i NA24 anklager de rødgrønne for å utnytte Hanssen til å avspore debatten. Det er å snu saken på hodet. Takke f... for at de avsporer debatten. De ville jo vært enda større amatører enn First House om de ikke hadde gjort det. Men den som har virkelig har avsporet debatten, er deres tidligere partikamerat: Bjarne Håkon Hanssen. Ikke nødvendigvis fordi han har gjort noe galt, men fordi han har vært utillatelig klønete.
Espira må ha trodd at de skulle få en politisk tungvekter med innflytelse nok til å bidra til å endre beslutningene om utbytte og verditilbakeføring. Bak lukkede dører. I stedet sørget First House/BHH for at den smule uenighet som kan ha vært tilstede, forduftet. Plutselig gikk det prestisje i saken og nå er de rødgrønne tro og enig til Dovre faller. Det er så dårlig håndverk at man nesten skulle tro at BHH var leid inn av de rødgrønne.
Har Espira betalt 3500 kr. pr time som er antydet for BHHs tjenester, vet de nå hvordan det er å bli ranet på høylys dag. I tillegg til kostnadene av at forslaget med stor sannsynlighet nå gjennomføres. First House er nok ikke førstevalget deres lenger.
Personlig tror jeg de nye reglene er feil. Hvorfor er penger brukt til barnehager mer høyverdig enn penger brukt til veier. Skal Veidekkes aksjonærer få redusert utbytte eller skal verdien av selskapet ved salg reduseres for offentlige midler til veibygging? Men den debatten blir vi nok snytt for fordi Bjarne Håkon Hanssen satte ballen i eget mål. Og snart blåses kampen av.
Om moral, umoral, rett/galt og de etiske ved denne saken er også interessante, men det blir i en annen bloggpost.
