Høyreboble eller Arne Strand-boble?

Arne Strand tror høyre-boblen sprekker. Kanskje ikke i morgen eller i overmorgen, men den sprekker. Når noe sprekker blir det borte. Men selv en ihuga Arbeiderpartimann som Arne Strand tror ikke høyresiden blir borte. Grunnen er at det ikke er en boble. "Bølge" passer bedre i politikken når vi omtaler partier med Høyre og Frps bakgrunn. Men det er jo lov for Arne Strand å håpe.

"Men det vil skje. For i motsetning til høyrebølgen på 1980-tallet er dagens høyreboble ikke et resultat av velgerflertallets ønske om en ny politisk kurs for landet.

«Jappene» rådet grunnen på 1980-tallet. Aksjespekulantene som ble styrtrike i en fei, var folkets virkelige helter. Høyre vant regjeringsmakten ved valget i 1981 på et løfte om lavere skatter, mer marked, mer privatisering og større valgfrihet for den enkelte. De markedsliberalistiske vindene fra USA og Storbritannia hadde nådd Norge med full kraft. Mens den borgerlige valgseieren i 1965 ikke brøt med den sosialdemokratiske arven etter Einar Gerhardsen, førte åttitallets høyrebølge til en betydelig forandring av det politiske landskapet. Norsk politikk tok et skritt mot høyre. Det var først med de rødgrønnes seier ved stortingsvalget i 2005, at politikken igjen ble dreid mot venstre."

Det som er morsomt med denne historieleksjonen er at Arbeiderpartiet også surfet på denne høyrebølgen så godt de kunne. Det nevner ikke Arne Strand med ett ord. New Public Managament-begrepet ble omsatt i politisk praksis i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Han om noen hadde førstehånds kjennskap til det. Arne Strand var statssekretær ved Statsministerens kontor i 87-89.Så Ap har med andre ord ikke hemninger med å drive høyrepolitikk: "Dersom velgerflertallet ønsker det"?
(Anbefalt lesning: Tor Bjørklund og Bernt Hagtvedt: "Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk" )

Ja, Ap gikk faktisk så langt i å sørfe på Høyres bølge at partiets slagferdige Jan P. Syse utbrøt: ”De stjeler våre klær mens vi bader.” I følge Syse var det også den eneste gangen Gro viste antydning til humoristisk sans da hun repliserte: "Badet? Er det de de har gjort?"

I dag er det ikke noe ønske blant velgerne om en radikal ny kurs for landet. Folk vil fortsatt ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå. Frps politikk om vesentlig lavere skatter og en betydelig større bruk av oljepenger, finner ikke gjenklang i de brede folkegrupper. Det er heller ikke noen stor etterspørsel etter flere private helsetjenester og mindre stat. Det folk vil ha er flere og bedre offentlige tjenester. 

Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg ferdes like mye blant "folk flest" som Arne Strand. Jeg har mine røtter i et ekte arbeiderklassemiljø. Noe jeg er stolt av, selv om de røttene har fått lite næring senere år. De menneskene jeg kjenner, skiller ikke mellom privat og offentlig tjeneste. De vil ha en tjeneste som fungerer.

De vil ikke ha en tjeneste bare fordi den er offentlig, men de har heller ikke statsskrekk. De vil ha en løsning på et problem. Enten det problemet er en far og mor i sykehjemskø, eller det er på en venteliste for et mindre inngrep. De vil rett og slett ha valuta for pengene de skyter inn i felleskapet. De ser at private barnehager fungerer vel så godt som offentlige. Og at deres kjære foreldre har det like godt på et privatdrevet sykehjem.

Er de så uheldige at de mister jobben så stifter de bekjentskap med en annen offentlig tjeneste, NAV. Som har 17000 saker på overtid og som bryter 6 av 10 tidsfrister 

De reagerer når de får beskjed om at et enkelt medisinsk inngrep tar 3 måneder, mens en relativt rimelig helseforsikring kan ordne det på max 28 dager med snittventetid på 5 dager.  Hadde det offentlige helsetilbudet vært så godt som Arne Strand fremstiller det som, hadde ikke selskapene hatt et produkt å selge.Folk vil ikke lide fordi de skal vente på en offentlig tjeneste.

De er heller ikke glade i unødvendig byråkrati. Så når de ser og hører om et statlig barnevernsbyråkrati som har est ut over alle grenser, reagerer de. Fordi de også ser at de svakeste i samfunnet ikke får den hjelper de trenger. Mens byråkrater og politikere kranger om hvem sin skyld det er.

Og de ser også at det er kort avstand fra Aps innerste krets til de private løsninger. Mange velgere gjør seg nok sine tanker når de ser Bjarne Håkon Hanssens "klassereise" Og at han nå fronter private løsninger mot regjeringen.

De tror heller ikke på skremselspropagandaen om at en krone i skattelette er en krone mindre til velferd. Flere og flere spør seg hvorfor vi da ikke har bedre velferd og for de skattepengene staten allerede får inn. Statsbudsjetter er på over 1000 milliarder kroner. Og flere ser at mange skattekroner forsvinner ut i byråkratiet. Det er bare å se på Riksrevisjonens rapporter om man trenger eksempler.

Og de samme velgerne blir forbannet når behandlingen av egen skatteligning får preg av bingo.

Jeg tror imidlertid at Arne Strand har rett i at de vil ha: "ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå."  Men i motsetning til Strand så tror kanskje velgerne at andre enn de rødgrønne er i stand til å gi de det. Eller kanskje de har lest attesten Strand ga Bondevik II-regjeringen med en finansminister fra Høyre da de rødgrønne tok over i 2005:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til."

Ingen grunn til at velgerne skal skremmes av denne attesten. Dessuten så vet både Strand og velgerne at Høyre aldri vil være med på en overbudspolitikk som kan sette landets økonomi over styr.

"Høyre fosser fram fordi Erna Solberg sitter stille i båten med årene i ro."

Bortsett fra at det er en smule karikert at hun sitter helt i ro, så liker kanskje velgerne rett og slett det. At hun ikke utnytter en situasjonen når konkurrentene sliter, med en massiv utspillsrunde, men rett og slett fronter Høyres politikk. Det skaper troverdighet. Ikke bobler.

"De må overbevises. For å få til det må regjeringen få fram et nytt prosjekt som slår an blant rødgrønne velgere. Prosjektet må være forankret i partiene, hos de tillitsvalgte og de fagorganiserte."

Da vil jeg bare nevne for Strand at et av regjeringens siste prosjekt: Hardangersaken i alle fall er godt forankret hos de fagorganiserte. LO har vært en av de sterkeste støttespillerne. Uten at det har imponert velgerne. Kanskje de er i ferd med å gå lei samrøra?

Men nå skal jo Jens og hans venner lytte til grasrota, så da så. Å lytte er en ting. Å handle er noe annet. Høyreboblen sprekker ikke fordi det ikke er en boble, men høyresiden må jobbe hardt om de skal surfe på bølgetoppen.

Ingen makt i denne sal?

Vi står foran 4 nye år der de viktigste politiske debattene ikke kommer til å foregå i Stortinget. Like det eller ei, men det er realitetene ved en flertallsregjering når kong Harald førstkommende fredag åpner Stortinget.

Johan Sverdrup sa aldri "All makt i denne sal". Selv om det nok var det som var i tankene hans, i talen han holdt 8. mars 1872:

«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»

Mye tyder på at en nyvekkelse kunne trenges.

I de neste 4 år vil makten ligge i regjeringskonferansene og i underutvalget (snålt navn forresten) Stortingets handlingsrom vil bli mindre. Det er langt mindre penger som skal pøses inn i norsk økonomi de neste 4 årene. Så Jens & Co vil passe på at ikke Stortinget finner på noen sprell på egen hånd. Her skal det styres. Med hård hånd.

For å sørge for at dette skjer, har han flyttet en av sine lojale støttespillere, Helga Pedersen, inn som parlamentarisk leder. En parlamentarisk leder uten parlamentarisk erfaring. Som hennes støttekontakt har han fått inn en annen lojal partisjik, Martin Kolberg. Da vet man hva man får.

At man snakker om at dette er et ledd i Pedersens "statsministerskole" tror jeg er bare tull. Hun har ikke vist å være i nærheten av et sånt format. Ennå.

I tillegg har man klart å plassere Dag Terje Andersen i en god retrettposisjon. Man tar vare på sine egne i Ap. Han tilfredsstilte ikke kravene til Jens og måtte ut av regjeringen. Så i stedet for en backbencher-tilværelse, fikk han den fremste benken.

I regjeringen vil statministerens kanskje aller nærmeste allierte, "stabssersjant" Karl Eirik Schjøtt-Pedersen holde sin klamme hånd over de rødgrønnes stortingsrepresentanter og sørge for at de tar regi. Det er noe han kan. Han kommer ikke til å bli en populær mann i stortingskretser. Det lever han nok godt med.

Så det kommer til å bli fire lange, kjedelige år for nyslåtte, rødgrønne stortingsrepresentanter. Sakene kommer mer eller mindre ferdiggtygd fra kanselliet og skal bare sluses gjennom Stortingets organer. Man synes kanskje som Celius i "Det lykkelige valg" at "her er godt at sitte", men kanskje dialogen hjemme blir mer som denne:

FRU LAVINIA: Men du kan da ikke svigte din overbevisning for at bli valgt?

CELIUS: Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den.

Men for opposisjonen blir det mer moro. Det kan bli mange saker å plage de rødgrønne på. Ikke minst et statsbudsjett som kan gi rom for mange gode sarkasmer. Men dessverre uten særlig virkning.

Og de viktige debattene kommer til å foregå i DagsnyttAtten, RedaksjonEn, Tabloid og avisspaltene. Her deler jeg Torbjørn Jaglands frustrasjon. Det er i Stortinget holmgangene bør foregå.

Sølv er nederlag

Uttrykket "Sølv er nederlag" forbindes med min navnebror, skøyteløperen Knut "Kuppern" Johannesen. Klar tale. Kun seier er og var godt nok.

I gårsdagens valg var det kun én seierherre. Jens Stoltenberg. . De andre seirene som ble feiret, er best egnet til innvortes bruk. Men det er viktig nok i alle fall i politisk sammenheng. Men det gir liten uttelling i maktens korridorer. The winner takes it all. Ap gjorde en god valgkamp og Jens som statsminister er et lett budskap å selge.

Kveldens taper ble uten tvil Lars Sponheim. Jeg synes det var en trist sorti. Selv om jeg mislikte garantiene hans, så tror jeg ikke det var den eneste og viktigste grunnen til at Venstre kom under sperregrensa. Det ser ut til at de fleste ikke har fått med seg eller husker den spesielle situasjonen i 2005. Da selv høyre-folk gikk ut og ba velgere stemme taktisk på Venstre. At de da fikk 5,9% var historisk høyt. Og vi må tilbake til 1969 for å finne et bedre resultat.

Ett eks. på hvordan dette slo ut, finner vi i Asker og Bærum. I Asker tapte partiet 1161 stemmer (-4,2%), mens det i Bærum var 3018 færre V-velgere i år (-4,9%).

3912 av disse velgerne hadde snudd opp ned på situasjonen for Venstre i år. Men de fleste kom hjem igjen til Høyre. Inkludert meg. Andre steder i landet forsvant noen av de til Arbeiderpartiet. Det viser litt av et sentrumspartis dilemma. I miljøsaken fikk ikke Venstre uttelling. Velgerne var ikke så opptatt av miljø som man kan få inntrykk av. Noe som også straffet SV.

Så det resultatet som Venstre fikk i år, er nok nærmere et naturlig nivå. 2005 var unntaket.

Jeg vil savne Sponheim. En politiker som ikke alltid fulgte rådgiveres spinskjema, men var seg selv. På godt og ondt. Og med en god replikk. Det er ikke mange av dem på Stortinget. Og hva jeg synes om Carl Ivars gammelmannsbitterhet i går, gidder jeg ikke skrive noe om.

SV fikk heller ingen god valgvake. 6,2% er tilbake til 1997-nivå og en halvering siden 2001. Og man hadde knapt fått noen timers søvn, før partiets "småstein i skoen", Rolf Reikvam, var på banen med sine "ultimatum" og mer eller mindre gode grunner for ikke å sitte i regjering. SV er helt avhengig av at Jens innser nødvendigheten av å ha med SV i sitt regjeringsprosjekt. Det kan innebære at LoVe forsvinner over i neste stortingsperiode. SV kan risikere å måtte avgi ett departement. Heidi Grande Røys kan fort bli barnehageleder igjen.

SP gjorde heller ikke noe godt valg, men tilbakegangen var ikke stor. Sp er regjeringens beste hestehandlere og de skal ha uttelling for det. Så blir det spennende å se om Ola Borten Moes flørting mot sentrum har rot i partiet. Valgresultatene viser at Liv Signe har større oppslutning om sin linje enn Borten Moe. I tillegg er det en meget tøff dame som ikke er redd for å ta en fight.

FrP gjorde sitt beste valg ever med 22,9%. Men ikke uten malurt i begeret. Meningsmålingene har nok skapt forventninger om mer. Men Siv har bestått prøven som leder. Problemet til Frp ble veldig tydelig i valgkampen. Så snart Siv forsøkte å vise ansvarlige statsministertakter, falt oppslutningen på målingene. Da måtte Per Sandberg eller Per Willy Amundsen slå til med noen utspill i kategorien: fri fart, fri børst og null asylsøkere. Og slik gikk no dagan.

Men Siv vet hvordan de borgerlige skal vinne neste valg og har oppskriften klar: "For å vinne neste valg må de andre slutte å vingle" Ingen grunn til selvransakelse der i gården.

Høyre var tilsynelatende også en vinner. Men bare tilsynelatende. 17,2% var bedre enn katastrofen i 2001 og sørget for 7 nye representanter. Men i motsetning til Frp har Høyre hatt dårlige meningsmålinger. Helt nede på 10-tallet. Da feirer man 17,2% som en triumf. Men det er selvsagt ikke godt nok for et parti som har ambisjoner om å danne regjering.

Høyre har i likhet med Frp også drevet med vingling. I dilemmaet mellom tekkes velgere som ser på Frp som pest og kolera og de som ikke ser mulighet for regjeringsdeltagelse uten Frp, har Erna ridd to hester. I den sammenheng var kanskje ikke dette stuntet det smarteste.

Høyresidens to partier ble styrket, men deres seire er null verdt. De er dømt til 4 års skyggeboksing i Stortinget. Hvordan Frp og Høyre skal klare å meisle ut en samarbeidsplattform for 2013 som skal inkludere Venstre og Krf er ikke lett å se, dessverre. Selv om de to største stort sett henter velgere fra hverandre så er et sterkt Høyre det viktigste premisset. Det kan bidra til at Krf og Venstre kan vurdere en ny runde.

Men sentrum i norsk politikk har flyttet seg og viser ingen stor entusiasme for en allianse. Vi har fått en polarisering med et sterkt Ap og en sterkere høyreside. Det interessante kan skje i regjering, dersom en eller flere av partene vurderer å bryte ut. Det er lite trolig. Jens forstår hva som står på spill og gir tøyler nok. Er min spådom. Men vi kan ikke ha en valgkamp til der ikke de borgerliges alternativer er avklart på forhånd. En repetisjon av denne valgkampen er en avsporing.

Men i skuffelsen over de borgerliges tap er det et lite lyspunkt at det er Ap som er styrket på bekostning av SV. Det er det minste av to onder. Spesielt for de av oss som er opptatt av næringspolitikk. For det norske næringsliv er ikke skremt av Jens. Syretesten på det, fikk vi fra børsen i dag. Oppgang på 2,62 poeng til årsbeste 317,91 viser at ingen ble skremt av valgresultatet.

Vi som hadde ønsket en endring hadde en dårlig dag. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet.

I tillegg til de taperne som er nevnt her, vil jeg også ta med noen meningsmålingsinstitutter og "ekspert"kommentatorer. Synovate bommet voldsomt på SV i valgdagsmålingen for NRK. Ekspertkommentatorene bommet på mye, men spesielt på Venstre.

Skatt og voodoo

Jens har sagt det flere ganger. Han kommer sikkert til å gjenta det i partilederdebatten i kveld også.

Den «dynamiske skattepolitikken» er utprøvd forlengst, og med dårlig resultat. USAs president Ronald Reagan prøvde ut dette på 80-tallet, og det gikk veldig, veldig galt.

I tillegg kommer han ganske sikkert til å si noe sånt som :

Vi vil bruke de store pengene til velferdsoppgaver og ikke usosial skattelette

Og han kommer helt sikkert til å snakke om voodoo-økonomi. Det er god retorikk og går spesielt godt hjem hos kommentatoriatet. De tror det er økonomen Jens som snakker. De tar feil. Det er politikeren som er redd for ikke å bli gjenvalgt. Sammen med de andre rødgrønne. Økonomen Jens vet nok at dette er tull.

Dynamisk skattepolitikk
Det kan sies mye om Reagan og hans politikk. Når det gjelder skattepolitikken er det ikke en opplest og vedtatt sannhet at det var den som bidro til underskuddene.

Lawrence Lindsey, Harvardprofessor, styremedlem i sentralbanken og sist kjent som rådgiver for President Bush som fikk sparken fordi han i 2002 anslo kostnadene ved en Irak-invasjon til å bli mer enn 200 milliarder dollar. "Balloney" sa Rumsfeld om det. Vel, vel. Lindsey studerte Reagans skattepolitikk i boken "The Growt Experience, How the New Tax Policy is Transforming the U.S. Economy" Etter hans oppfatning fungerte den dynamiske skattemodellen. Det økning i statens utgifter som bidro til underskuddet. (Se også "Ronald Reagan rir igjen." Jan Arild Snoen)

Danmark: Det danske finansdepartementet har beregnet at skattelette på 23 milliarder danske kroner gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 35 millarder. Les deres begrunnelse her.

Norge: SSB har i en rapport beregnet at en dynamisk skattepolitikk kan gi 56 øre tilbake for hver kroner som gis i skattelette. Undersøkelsen viser altså at skattereduksjoner bidrar til å øke veksten i økonomien og dermed grunnlaget for økt velferd. Da Høyre brukte denne undersøkelsen i et dokument 8-forslag for å få satt ned et faglig utvalg for å gjøre en grundigere undersøkelse av dynamisk skattepolitikk, stemte de rødgrønne nei. Fakta er farlig.

Ap og rødgrønnes egne skattereduksjoner
"Vi bruker de store pengene på velferd, ikke på usosiale skattereduksjoner". Vel det er en sannhet med diverse modifikasjoner. I budsjettet for 2002 foreslo Stoltenberg I, skattelette på 7,2 milliarder kroner. Omregnet til 2009-kroner: ca 9 milliarder. Pussig at ikke velferden ble "rasert" da.

I perioden 2002 til 2004 reduserte Bondevik II skattene med 19,4 milliarder. ((St.meld. nr. 29 (2003-2004). Ca 2/3 av skattereduksjonen vedtatt med Aps stemmer til alt overmål. 19,4 milliarder i 2004 burde jo ha utslettet alle velferdstiltak?

Det morsomme er at det er 2004-nivået som skal finansiere velferden. Helt frem til 2013. For Jens har bekreftet at skattene skal være på 2004-nivå frem til 2013. Altså etter at man da hadde gitt nesten 20 mrd i reduksjon. Er det noe som ikke stemmer her?

Det merkelige er at skatteinngangen økte hvert år i Bondevik IIs regjeringstid. Og oppgang i konjunkturene var det Stoltenberg II som fikk glede av.

Men hvor mye er 20 milliarder i skattelette? Det er ca 8 promille av BNP og det er ca. 2 prosent av offentlige utgifter. Men allikevel nok til at det blir for lite velferd. I følge Jens og de rødgrønne. Og for ordens skyld: Alle 900 milliarder i offentlige kroner brukes ikke på velferd.

Spørsmålet som ikke blir stilt i debattene er: Hvis vi skal få mer velferd, hvorfor økes ikke skattene? Kanskje fordi økonomen Jens vet at sammenhengen ikke er så opplagt. Derfor holder 2004-skattene til å finansiere velferden i 2013. Mens 20 milliarder i skattelette gjør at vi ikke kan levere den velferden vi ønsker. Beklager, det er ikke troverdig, Jens.

Om noen av leserne mener det er faktafeil her, er jeg takknemlig for tilbakespill. Det utelukkes ikke og de skal bli rettet om noen har annen dokumentasjon.

Norge som skatteparadis

Norge er faktisk et skatteparadis. Ikke hvis du driver med godteripushing (A. Hegers vokabular). Det holder altså ikke med lakrisbåter. Du må drive et rederi med ordentlige båter. Da kan du nesten ikke finne et mer skatteparadisisk sted. Da står Kristin Halvorsen ytterst på den røde løperen og ønsker tonnasjen din hjertelig velkommen.

Da kan du altså nyte godt av alle verdens "skatteparadis". Du kan ha en trust på Cayman Island, være bosatt både i Sveits og England og ha båtene i Norge. Bedre skatteplanlegging kan du nesten ikke få til. Bare spør Kristian Siem.

Jeg skal ikke moralisere over grunnene til at han fortsatt velger å skatte til Sveits, men konstaterer at han finner det norske skattenivået behagelig lavt til å drive rederivirksomhet fra. Og at han ikke liker formuesskatten i Norge:

Verken denne virksomheten eller formuen flagges hjem - Siem er kritisk til den norske formueskatten.

– Formueskatt på driftsmidler i næringslivet er en bestraffelse av industrivirksomhet som ikke tjener samfunnet. Den bør i hvert fall fjernes, mener Siem.

I Norge betaler rederiene (ikke rederne) 0,6% i såkalt tonnasjeavgift. That's all. Derfor velger Kristian Siem å flytte båtene sine til Norge. Bare båtene. 0,6% til spleiselaget til Kristin er akkurat passe.

Så det er ingen tvil om at Kristin Halvorsen kan når hun virkelig vil.

Oppdatert 28. juli kl. 1540
Sylvia Brustad er ikke frustrert og sinna i dag. Bare glad for at Kristian Siem flagger båtene til Norge. Fra Cayman Island. (Ett av skatteparadisene som Kristin Halvorsen vil fjerne)

– Dette er en svært gledelig beslutning, sier Brustad. – Siem Offshore vil på denne måten bidra til å styrke verdiskapingen og sysselsettingen i det norske maritime miljøet. Beslutningen vil også ha positive effekter for det øvrige norske maritime næringslivet, og jeg håper flere vil følge Siems eksempel.

– Nyheten er nok en bekreftelse på at regjeringen har lykkes i å skape konkurransedyktige og stabile rammebetingelser for maritime bedrifter som ønsker å drive fra Norge, sier Brustad.

Jeg er helt sikker på at Brustad kunne skrive slike pressemeldinger hver dag, hvis andre bransjer i Norge også fikk 0,6% skatt.

AS Flertallsregjeringens regnskap

Innimellom regnbygene har jeg "moret" meg med å kikke i årsberetningen til regjeringen. Det er en pervers øvelse som bare passer for spesielt interesserte i politikk. Jeg tviler på om det er så veldig mange velgere som har brydd seg. 419 sider selvskryt kan bli i overkant for mange. Også for meg.

Nå skal rett være rett. Regjeringen har selv kalt det "Flertallsregjeringens statusrapport" Men sosialøkonom og statsminister Jens Stoltenberg bruker betegnelsen "regnskap" om rapporten. Det har utledet noen tanker og sammenligninger. Om regjeringen som et børsnotert selskap. Likheter og ulikheter. Og om hvorfor AS Flertallsregjeringen ikke får noen voldsom kursoppgang (økt oppslutning) på børsen (meningsmålingene)

Min første tanke er at det må ha gått med mange årsverk i administrasjonen på å sette sammen dette regnskapet. Svette byråkrater har natt og dag lett med lys og lupe etter alt de positive regjeringen har gjort. Fordi regjeringen ikke er så opptatt av hva de ikke har gjort, så har jo det forenklet arbeidet noe. Men jeg vil anta at de har brukt noen barnehageplasser eller sykehjemsplasser på å fortelle hvor flinke de har vært. Sikkert fornuftig pengebruk i egne øyne.

Når regnskapet skal dekke 4 år, så kanskje ikke 419 sider så ille? StatoilHydro brukte 247 sider på sin 2007-rapport, men så rapporterte StatoilHydro både inntekter og utgifter, eiendeler og gjeld. Det gjør ikke regjeringen. De er kun opptatt av inntektssiden og eiendelene. Et slikt regnskap hadde kommet i retur fra revisor som fullstendig ubrukelig til å vurdere et selskaps/lands status.

Når regjeringen avleverer et i egne øyne så bunnsolid regnskap, så skulle man tro at kursen(oppslutningen) gikk rett til himmels. Det gjorde den ikke. Aksjonærene (velgerne) var tydeligvis ikke like imponert som ledelsen i selskapet. Utakk er verdens lønn. Selv vi som er i mot de rødgrønne må jo innrømme at vi har det materielt bra i landet. På tross av finanskrisens trusselbilde. Ja de av oss som har jobb og mye gjeld, har vel knapt hatt det bedre. Materielt. Ja, noen mener at det har vært 4 års fråtsing. Men det er tydeligvis ikke nok.

At ikke kursen/oppslutningen stiger er ikke så ulikt det som skjer i børsnoterte selskaper. Et selskap kan levere knallsterke tall for å oppleve at kursen til og med synker. Det kan skyldes at markedet har forventet dette i en stund og priset inn dette for lengst. I vårt tilfelle så synes velgerne/aksjonærene at dette er det minste man kan forlange av en flertallsregjering i et selskap/land som flyter over av penger.

Det kan også være at aksjonærene/velgerne ser at selskapet ikke presenterer noen troverdig løsning på utfordringene som kommer. Og ikke minst at visjonene mangler. Visjoner og forventninger er en langt større kursdriver enn regnskap. Noen som husker dot.com-bølgen eller Opticom?

Fremskrittspartiet er et annet godt eksempel på god kursutvikling. Kun på forventning. Partiet har ikke vært i posisjon til å levere et regnskap ennå. Høyre er det motsatte eksemplet. De er ordentlige, har god etikk, er forsiktig med pengene, men i følge velgerne mangler de visjonene om hvordan samfunnet skal se ut. Det straffes man for.

Nå har det rødgrønne selskapet levert regnskapet litt før tiden. Noe som også er uvanlig. Det kan ennå skje mye frem til generalforsamlingen 14. september. Ikke minst fordi de konkurrerende selskapene ikke ser ut til å kunne sammen mot det rødgrønne. For at de skal være aktuelle konkurrenter, kreves det fusjoner. Og det krever en stor fusjon. Det ser ikke ut til at konkurrentene forstår det eller makter å finne fellesnevnerene. Synergiene som skal gi en samlet større effekt enn partiene/selskapene hver for seg kan makte. Og som får aksjonærene til å løpe til generalforsamlingen for å kaste den etablerte ledelsen.

Dette viser vel bare at regnskap er en dårlig måte på beskrive politikk på. Aksjonærene/velgerne forventer noe langt mer.

Forøvrig er det utrolig hvilke snurrige bloggposter litt dårlig vær kan avstedkomme. Ha en fortsatt god sommer.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

En rekke bloggere og andre som er opptatt av personsvern sender i dag en klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv.

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat - Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker - valgprognose
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, blogger
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner
Rune Gulbrandsøy, Student, webutvikler
Børge, Blogger mm på nett
Partiet Rødt
Gunnar R Tjomlid, Blogger og Daglig leder i eget IT-selskap
Abre, Blogger Arne Brendmo
Unge Venstre
Erling Folkvord, 1.kandidat Rødt Oslo, stortingsvalget
Verden fra et liberalt konservativt synspunkt, blogger Liberalisten
Levra, blogger Kjell Thomas Fagerud
Mads Opheim, Blogger og Leder Sør Trønderlag SU
Simon Hansen, Blogger
Tore Hoel, Blogger og Seniorrådgiver Høgskolen i Oslo
Fata, Blogger
Jarle på norsk, Blogger
Hilde-Gunn, Blogger
Morten Myksvoll, 2. Nestformann FpU
Liberalisten, Blogger & student
Konrads tankesmie
Indregard, blogger Sigve Indregard
Utopisk realisme/Utopian realism, blogger/filosof Morten Tønnessen
Code of silence, Tommy Kjølberg, Ap (Oslo)
Eidsvoll Venstre
Ung, liberal og frittenkende, Anne Solsvik, leder Unge Venstre
Aina Stenersen, formann Fremskrittspartiets Ungdom Oslo, stortingskandidat
Snorre Valen, 1.kandidat stortingsvalget Sør-Trøndelag SV
Gull og frihet, Jørn Kyle Finnesands liberalistiske blogg (trainee FrPs stortingsgruppe)
Grønn i Bergen, Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne
Sigruns blogg, Sigrun Tømmerås
Haugabloggen
Smile like you mean it, Birgithe Cecilies blogg
Ronny Kjelsberg, leder av Rødt Sør-Trøndelag, fylkestingsrepresentant og 3.kandidat stortingsvalget
Sistnevnte også på Indymedia
Eirik Faret Sakariassen, leder Stavanger Sosialistisk Ungdom
Vinterverket sier: Lunken mottagelse av Datalagringsdirektivet i Midtimellombygda
Pragmatisk utopist, Hanna E. Marcussens blogg, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne og 1.kandidat for partiet i Oslo
Tiramteateret, Rødt Oslo
Arve Solli
Fløyelspiken Hege J. Tunstad

Omtale:

Hordaland Venstre

Nona

VG


Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS



"Regjeringa må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!" er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

Hadia Tajik forteller skatteeventyr

Skal man tolke Hadia Tajiks kronikk i Dagbladet på fredag, så virker hun ganske desperat. Er det utsiktene til ikke lenger å sitte ved maktens føtter eller ikke å bli innvalgt på Stortinget, som preger henne?

Hun er ikke alene. Det er flere på den rødgrønne side som nå har dratt opp det knallrøde:"Skattelette-vil-ruinere-velferdsstaten"-kortet. I en twittermelding ba Hadia om tilbakemelding. Vel, her er min.

"Da det ble regjeringsskifte i 2005 hadde valgkampen handlet om skattekutt eller velferdsøkning. Velgerne valgte mer velferd. De ville ha skattene på 2004-nivået, og ønsket ikke kutt som kunne ramme skoler eller helsevesen."

Her må Tajik uttale seg mot bedre vitende. Høyre, Krf, Venstre og Frp fikk 1 287 338 stemmer. De rødgrønne fikk 1 265 628 stemmer. Siden vi har en valgordning der busker og kratt teller mer enn personer, for å sette det på spissen, så bidro valgordningen til at de rødgrønne tok over.

Dessuten er dette med 2004-nivå interessant. Til 2004 hadde Bondevik II sørget for vel 20 milliarder i skattelette. Mange av disse milliardene hadde til overmål Arbeiderpartiet stemt for. Så da truet ikke skattenivået velferden?

Det er også verdt å merke seg at da meningsmålingene i 2001 var dårlige for Ap, så kom Stoltenberg på banen med forslag om 10 milliarder i skattekutt. Totalt foreslo Stoltenberg I skattekutt på 12 milliarder. Uten at vi hørte ett ord om at det ville rasere velferdsstaten.

Direkte uredelig blir Tajik når hun skriver følgende:

På Fremskrittspartiets landsmøtet brukte avgiftspolitiker Gjermund Hagesæther talerstolen til å love 50 milliarder i skattekutt over fire år, dersom de kom til makta. For illustrasjonens skyld: Det koster om lag 100 milliarder kroner hvert år å drive sykehusvesenet. Fremskrittspartiets besnærende løfter om skattekutt tilsvarer dermed også et smertefullt velferdskutt: Tilsvarende halve sykehusvesenet

En ting er at dette er et representantforslag som ikke er partiets, men lar det ligge i denne sammenheng. Det interessante er sammenligningen Tajik gjør.

Hun forsøker å fremstille og skremme med at man må kutte halve sykehusvesenet om forslaget går igjennom. Den som leser nøye, vil oppdage bløffen. Hagesæthers forslag er i hele perioden på 4 år. 100 milliarder til sykehusene er for 1 år. For en redelig sammenligning blir forholdet 50 milliarder mot 400 milliarder, altså ikke halvparten, men en 1/8-del. Litt forskjell?

I tillegg forutsetter Tajik at 1 krone i skattelette er 1 kr. mindre til felleskassen. Når man er på et nivå som personlig sekretær i et departement, så må man forutsette at man har et minimum av kunnskap om det man skriver kronikk om. Eller tar jeg feil? Jeg velger å tro at Hadia Tajik vet, men at hun velger å skjule det.

SSB viste i en undersøkelse i 2008 beregnet i LOTTE (SSBs skatteberegningsprogram) at man for 1 kr. i skattelette fikk 56 øre tilbake i form av økt arbeidsinnsats. Da er ikke langtidseffekten beregnet.

I et dokument 8-forslag som ble lagt frem i Stortinget, der man ba om at effekten av dynamisk skatteløsning på inntekt og formue ble undersøkt, ble stemt ned av de rødgrønne. Man kunne jo få vite noe man ikke likte.

Et annet fremtredende trekk ved Tajiks argumentasjon er at staten er den suverene forvalter av pengene våre og at våre skattekroner ikke sløses bort, men går uavkortet til helse, skole og barnehager. I alle fall er ikke du og jeg i stand til å forvalte de godt nok.

Da vil jeg be Hadia Tajik lese Riksrevisjonens Dokument 1. 216 sider med forbedringspotensiale for regjeringen.

Eller det holder egentlig lenge å lese det som omhandler Tajiks eget departement:Arbeids- og inkluderingsdept. Det inneholder bare 21 sider. Men ganske mange kroner å spare.

Eller når politikere sløser bort 5 milliarder på MTBer på tross av at forsvarssjefen takket nei. Men våre politikere vet selvsagt bedre. Rett skal være rett, det var Høyre og Kristin Krohn Devold som var minister, men dette var et forlik der alle unntatt SV var med. Og jeg synes Johan J. Jacobsen gir oss en god begrunnelse for å sløse bort over 5 mrd:

Johan J. Jakobsen, tidligere leder i Senterpartiet, sier det rett ut: Det dreide seg nok mest om næringspolitikk da vedtaket kom

Men denne saken er jo gammel, vil mange hevde. Jo da, men politikerenes prioriteringer i dag er ikke så veldig forskjellig. Og ikke alltid rasjonelle.

Vi kan ta nytt nødnett. Prisberegnet til 3,6 milliarder. Som nå er kraftig forsinket, men som til gjengjeld kan bli dobbelt så dyrt.

Eller vi nevne noen milliarder til Kjell Inge Røkke.

Og siden noen av våre skattekroner skal finansiere skolene og eldreomsorgen, så er det jo fint at kommunene våre bruker pengene på aller beste måte. Bortsett fra at noen har gjort noen dårlige investeringer. Terra er visst et stikkord i den sammenheng.

Det finnes flere eksempler på utmerket styring av kommuneøkonomien, ett annet eks. som har kostet innbyggerne i form av eiendomsskatt er av det mer kuriøse slaget, men viser hvor galt det kan gå og hvor godt våre skattepenger forvaltes:

Vågsøy Kommune ville arrangere Tall Ships Race. Det ble en heidundrende fest. Men en fryktelig stygg bakrus. Fordi det rådmann og kommunestyre trodde skulle koste 500 000, endte på 15 millioner i minus. Det er nesten 3000 kr. pr innbygger. Hadde Oslo gjort samme brøler hadde det kostet 1,5 milliarder.

Det offentlige har utgifter på ca 1000 milliarder. Om man bare klarte å effektivisere med 1%, så utgjør det 10 milliarder. 1 enslig prosent. Uten at det truer helse og velferd?

"Hvis vi skal anta at Høyre vil gjennomføre omtrent det samme som sist de satt i regjering betyr det cirka 27 milliarder kroner mindre til velferd for alle."

Men siden Ap var med på mange av disse kuttene, var de da også med på å redusere velferden i perioden 2001-2005? Jeg er spent på svaret.

Vi har dessuten en av de rødgrønnes store supportere, Arne Strands ord for at regjeringen Stoltenberg II kom til dekket bord:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til. "

Selv etter at de hadde satt den norske velferdsmodellen i største fare ved å innfri over 20 milliarder i skattelette.

Tadjik avlegger også formuesskatten en visitt:

Et av Høyre og Fremskrittspartiets viktigste kjennemerker er fjerning av formuesskatten. Hvis vanlige folks økonomi er viktigst, er skattepolitikken til høyresiden svært lite treffsikker. Snarere tvert i mot er den en gedigen pengeoverføring til dem som har mest fra før. Halvparten av all formuesskatt betales av de 2,5 prosent rikeste.

Beregninger viser at det er et skattekutt som vil gi hundre ganger mer i skattelette til dem som tjener én million sammenlignet med dem som tjener 150.000 kroner. Til sammenligning har regjeringen hatt diametralt motsatt tilnærming til hvordan skattekutt skal fungere. Formueskatten er skjerpet for dem som har mest, samtidig som bunnfradraget er økt.

Formuesskatt er interessant. Spesielt fordi de rødgrønne ikke forteller hele sannheten om formuesskatt. Det er de rikeste og smarteste som har mulighet til å redusere formuesskatt. Det skyldes to ting. Formuesobjekter har ikke lik verdi. Noe som gjør det lett å tilpasse seg. Jeg skal gi Tadjik et eksempel:

Har du 50 millioner i banken så er formuesverdien av innskuddet 100%. 50 millioner i banken er 50 millioner som formue. Men om du tar ut de 50 millionene og kjøper deg en ekstremt flott bolig for pengene, så er formuesverdien redusert til mellom 5% og 20%. Altså verdsettes boligen til mellom 2,5 til 10 millioner i formue. Selv om markedsverdien er 50 mill. Dersom du da låner tilsvarende beløp som ligningsverdien, så blir formuesverdien 0. Vips, så har man tryllet bort formuen sin.

Derfor er salg av ekstremt dyre boliger og fritidseiendom sjelden noe problem. For kjøper er det en enkel måte å krympe formuesskatten. Noe av det samme gjelder ikke-noterte aksjer. I tillegg har man utslagene for næringslivet. Der regjeringskamerat Senterpartiet vil fjerne formuesskatt for næringslivet.

I fjor betalte vi 6,8 milliarder i formuesskatt. Fordelt på 680 000 skatteytere. Alle disse er ikke rike, Tadjik.

Det er noe med å tro at det offentlige er så mye bedre forvalter, mens de rike bare suser og duser bort pengene i stedet for å investere de i andre virksomheter som gir økt verdiskapning i samfunnet.

Velferd er viktig. Derfor er det stor politisk enighet om at staten skal finansiere dette. Det er ingen regjering som vil rokke ved grunnprinisippene i dette. Men det kan godt hende at en annen regjering vil se på hvordan staten bruker sine totale inntekter. Noe som er en sunn øvelse.

Så når de rødgrønne forsøker å skremme velgerne med at det er et valg mellom skattelette og velferd, så er det en ren bløff. Det er mulig at Hadia Tajik tror på det selv. Da er det et stort problem at hun har den posisjonen hun har. Alternativet til at hun ikke tror det, vil jeg helst ikke tenke på.

Oppdatert 5/7 kl. 2255:

Jeg har fått en rekke twittermeldinger, blant annet fra statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved statsministerens kontor.

Som gjengis her: (For dere som ikke har twitterkonto)
@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik uomtvistelig at skattekutt vs velferd er et hovedskille ved valget. 50 mrd i sk.kutt går utover noe

@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik frps skattepolitiske talsmann mener 50 mrd lavere nivå det fjerde året

@voxpopulinor enig. det går ut over veier, jernbane og alle andre utgiftsposter også, ikke bare velferd
@voxpopulinor feil. nivået skal ned med 50 mrd, og han vil bruke fire år på å klare det. sier selv at de ett enkelt år klarer 25-30 mrd

Siden det hersker en viss forvirring rundt dette, kan jeg sitere hva Hagesæter sa til pressen:

-50 milliarder kroner i lavere skatter og avgifter bør være et realistisk mål for hva en ren Frp-regjering kan få til på fire år, sier Hagesæter til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dette er min personlige mening. Stortingsgruppa har ikke bestemt noen tallfesting av skatteløftene våre, sier Hagesæter.

Så derfor er det uredelig å sammenligne skattelette på 50 mrd over 4 år mot sykehusbudsjett på 100 mrd i 1 år.

Men det viktigste poenget som både Hadia Tajik og Eriksen med stor velvilje velger å overse, er at dette ikke er Frps uttalte politikk. Ikke er jeg medlem av Frp eller stemmer på partiet, men rett får være rett: Ledelsen i Frp ved Siv Jensen sier følgende til Hagesæthers utspill:

Frp-leder Siv Jensen ønsker på sin side ikke å tallfeste partiets skatteløfter.

- Det er det helt umulig å svare på. Vi tilpasser våre skatte- og avgiftslettelser ut fra hvordan den økonomiske situasjonen til enhver tid er, sier Jensen.

Men det passer selvsagt ikke inn i argumentasjonen til Tajik og Eriksen. Ikke spesielt tillitsvekkende.

Når de røde vågner

Vi har misforstått alle sammen. Alle sammen inkluderer Francis Sejersted, Eivind Smith, Torbjørn Jagland, redaktørene i Aftenposten, VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, BT og Vox populi. Vel, at sistemann har misforstått overrasker kanskje ikke, vil mange hevde.

Men noen av våre fremste eksperter på ytringsfrihet, lovtolkninger og politiske beslutninger har i følge vår statsminister, misforstått totalt. Det skal bli mer ytringsfrihet. Ikke mindre. Ædda bædda!

På en usedvanlig krystallklar måte holdt han først en pressekonferanse i dag og i Dagsnytt Atten ble han så klargjørende at de politiske kommentatorene Marie Simonsen, Arne Strand og Kyrre Nakkim var fra seg av beundring.

På pressekonferansen han holdt i dag, beviste statsministeren at han ikke har lest odelstingssproppen som er grunnlaget for bråket. Men det er det han sier nå som gjelder akkurat nå. På spørsmål fra VGs journalist om vi da kan se bort fra det som står i odelstingssproppen var han like krystallklar. "Nei, det har jeg ikke sagt".

Det som er mer utrolig er at statsministeren kan fastslå at Life of Brian og Muhammed-tegningene ikke blir forbudt med innskjerpingen i rasismeparagrafen. Spesielt siden han ikke har satt seg inn i proporsjonen. En som nok har satt seg inn i den, er statssekretær Marianne Aas-Hansen i Justisdept. . Hun er ikke like sikker på at Muhammedtegninger ikke blir forbudt:

– Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt rammet, tror du?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.

Jeg har spilt klippet med statsministeren fra Dagsnytt Atten noen ganger. Jeg forstår at jeg har misforstått. Jeg forstår bare ikke hva jeg har misforstått.

Det jeg har forstått er at man skal fjerne en sovende blasfemiparagraf slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. At det blir mer ytringsfrihet av det, er det nok bare vår statsminister som forstår.

Problemet er at Jens (og Kristin) har sovet i timen. Kanskje fordi han har jobbet mer med finanskrise enn ytringsfrihet. Men debatten har til de grader vekket ham. Med et brak. De fleste som har bråvåknet har opplevd det samme som statsministeren. Man er ikke helt sikker på hvor man er, eller hva man sier. Det så vi med all tydelighet i dag.

Til alt overmål et det nesten ikke mulig å finne noen som vil ha utvidelse av rasismeparagrafen. Selv i Senterpartiet er det snart bare Liv Signe Navarsete igjen.

I følge Marie Simonsen er det nettdebatter som har drevet saken. I den grad jeg har bidratt med mine mikroskopiske bidrag til å drive debatten, er jeg stolt. Det at vi kan drive en debatt som mer eller mindre skulle knebles gjennom et tvungent vedtak i Stortinget, er demokrati på sitt beste. Å la 11 stortingsrepresentanter med 6-7% av befolkningen bak seg bestemme, er det motsatte.

De som kjenner til Liv Signes temperament vil nok helst ikke være i nærheten når regjeringens underutvalg møtes neste gang. Hennes seier med Aps knefall på fredag, er blitt et ydmykende nederlag i dag.

Men aller pinligst er det for Jens Stoltenberg.

Oppdatert onsdag 04.02 kl. 0910: Det gikk som det måtte gå, forslaget trekkes

Borgerlige velgere har fått sin ombudsmann

Jens Stoltenberg er rørende opptatt av at det må de borgerlige velgere må få ett alternativ før valget i 2009. Gang på gang og senest i dag uttrykker han sin dype bekymring for at manglende alternativ:

Statsministeren beklaget at det ikke er noe alternativ til hans egen rødgrønne regjering.

- Jeg beklager det fordi velgerne har krav på klare alternativer. De som stemmer borgerlig vet ikke hva de får, verken når det gjelder politikk eller statsminister.

Det virker nesten som om han lei sin egen regjering. Og gjerne vil stemme på et godt borgerlig alternativ. Med alt bråket som har vært i regjeringsperioden, så skjønner jeg ham godt. Men jeg trodde at det var en fordel for AP om dette "alternativet" som han maser om, ikke fantes?

Jeg tror velgerne er smartere enn Jens og gjennomskuer hensikten hans med utspillet og hans påtatte omsorg for de borgerlige. Velgerne har ikke de sammen problemene med å finne et borgerlig alternativ. De kan jo stemme på ett av partiene.