Kommentariatets klarsyn

De politiske kommentatorene skal være våre tolker i det politiske landskap. De hentes inn av media for å fortelle Ola og Kari Nordmann hva politikerene egentlig mener.

Som når Sylvia Brustad sier "etter en samlet vurdering", så betyr det at

"Det er 4 måneder igjen til valget. Vi tåler ikke at denne saken ruller lengre. Regjeringen har en dårlig sak, så vi velger å legge oss flate. Og satser på at folket har glemt saken om noen måneder"

Eksemplene kunne vært mange flere.

Torbjørn Røe-Isaksen og Audun Lysbakken gikk til frontalangrep på det de kalte Kommentariatets diktatur:

Kommentariatets diktatur oppstår når kommentatorene skal tolke stadig flere innslag på TV og radio, og til slutt komme med innslagets fasit. Spørsmålene de får er gjerne av typen: «Politisk redaktør Kyrre Nakkim, hva er det Lars Sponheim ønsker å oppnå med dette utspillet?». Og Mini svarer villig vekk, slik at ingen er i tvil om at han har fri tilgang til Lars Sponheims innerste tanker.

Og kommentariatet slo tilbake. Liktærne var mange og ømme. Blant andre hos Arne Strand som kalte det Gammelt oppgulp.

Etter hvert har kommentaren fått en bred plass i avisene og i etermediene. Reportasjens oppgave er å beskrive. Kommentarens jobb er å analysere, forklare og konkludere. Hvem påvirker hva? Hvorfor skjer det som skjer? Hva blir konsekvensene? I en stadig mer uoversiktlig politisk virkelighet er det avgjørende at kompetente kommentatorer stiller slike spørsmål og gir svar.

Dette er interessant. Man forutsetter at det store gross av folket ikke er i stand til å vurdere det de ser og reflektere over det. Kanskje han har rett? Men det gav meg inspirasjon til å ettergå Arne Strand i hans analyser og konklusjoner. Fordi det er så mye å velge i, skal jeg konsentrere det til Aker-saken. Og for all del. Dette er ikke et forsøk på å dukke Arne Strand spesielt. Det kunne vært nesten hvilken som helst kommentator.

Jeg leser Strand med stor interesse. Hans bakgrunn fra både presse og regjering er interessant. Som veskebærer (statssekretær) for Gro på 80-tallet har han gode kontakter og innsikt.

Noen ganger blir jeg forbanna, andre ganger oppgitt, ofte lattermild, men av og til nikkende til en god analyse. I stilen ligner han på en gammel krafthopper. Han som gikk knallhardt ut, høyt over kulen, gikk langt ned i bakken, men landet ikke alltid når han skulle og gikk på trynet.

Vi kan ta det kronologisk:

7. april: Staten lurt trill rundt

Kjell Inge Røkke ble sittende igjen med en pen gevinst. Næringsminister Sylvia Brustad ble sittende med skjegget i postkassa. Slik kunne hun ikke bli sittende lenge. I går gikk det opp for henne at granskningen av affæren ikke kunne overlates til Røkke-folkene. Da risikerte hun å bli rundlurt på nytt. Nå skal et uavhengig utvalg granske saken. Brustad vil til bunns i Røkke-saken før saken trekker henne til bunns.

8. april: Kan ha lurt seg selv

Sylvia Brustad lover at påsken ikke skal stanse granskningen av salget mellom Røkkes Aker og Aker Solutions. Det lover ikke godt for Kjell Inge Røkke. Salget hans henger i en tynn tråd. Har han svin på skogen, vil granskerne fange dem i løpet av kort tid. Næringsministeren er ute etter å nullstille salget og eventuelt inngå en ny avtale. Brustad føler seg lurt. Hvis Røkke er politisk klok, finner han en ordning med staten. Den politiske gjengen han har samlet rundt seg, bør kunne fortelle ham at en næringslivstopp aldri kan vinne en krig med regjeringen.

14. april: Røkkegate:

Denne gangen har Kjell Inge Røkke tatt seg vann over hodet. Salget av fem selskaper fra Aker som Røkke eier, til Aker Solutions som han eier sammen med staten og Wallenberg-sfæren, kan bli hans «Røkkegate». En kamp mot Stoltenberg, Stortinget og Wallenberg kommer Røkke til å tape. Han må bli enig med staten og svenskene om en ny avtale hvis han skal overleve denne krigen.

15. april: Imperiet slår tilbake:

Røkkes krig mot regjeringen er uvirkelig som en science fiction-film. Men i motsetning til «Star Wars» fra 1980-tallet – «Imperiet slår tilbake» – er denne krigen barsk norsk virkelighet med Røkke i rollen som den onde Darth Vader. I filmserien gikk det bra til slutt. Darth Vader måtte bite i gresset. Det tror jeg også Røkke gjør til slutt, men først skal kampen kjempes til the bitter end.

17. april: Kamp på liv og død

Røkkes vei mot Aker-toppen er ikke som Askeladdens vei mot Soria Moria. Veien er strødd med overkjørte næringslivstopper og rasende aksjonærer. Røkke er en mester i å snu seg slik at han selv kommer best ut. Denne gangen kan han ha møtt sin overmann i Jens Stoltenberg. Det vil svi. Ikke bare økonomisk, men også for Røkkes ettermæle.

18. april. Sikter mot høstens valg:

En langvarig krig med Røkke vil bli sett på av velgerne som en svakhet og mangel på handlekraft. Statsminister Stoltenberg bør derfor riste av seg Røkke på en måte som ikke etterlater noen tvil om at staten har fått viljen sin. Det vil være en skandale hvis landets regjering, som står ansvarlig overfor Stortinget, taper en kamp med en privatperson om forvaltningen av folks skattepenger.

23. april. Bøllete oppgjør med Brustad

Dette har nå utviklet seg til et oppgjør mellom Røkke og Brustad. Hvis den kommende uavhengige gjennomgangen viser at Røkke har rett, at han og Aker ikke har gjort noe galt, at salgsprisen er riktig og prosessen juridisk vanntett, går regjeringen på et dramatisk nederlag. Næringsministerens jobb henger da i en tynn tråd.

25. april. Brustad på vikende front:

De fleste trodde at regjeringen og næringsminister Sylvia Brustad ikke kunne tape en krig med en privatperson. Kjell Inge Røkke er riktignok mektig, ja, en av de mektigste i landet, men at han skulle gå seirende ut av det tøffeste oppgjøret mellom politikk og næringsliv på lange tider, det hadde i alle fall ikke jeg trodd. Men det er i ferd med å skje. Salget vil ikke bli nullstilt, slik regjeringen krevde, men prisen blir trolig justert.

12. mai. Røkke seiret på alle fronter:

Vi som av og til kritiserer Røkke for hans tøffe forretningsmetoder – som hovedregel overkjører Røkke sine minoritetsaksjonærer – og som trodde at statsråden hadde noe å fare med, må kanskje tro om igjen i denne saken.

Nå vet jeg av erfaring at det er en risikosport å stole fullt og fast på statsråder og regjeringer. Men at en statsråd til de grader skulle gå seg vill som Brustad gjorde her, er likevel oppsiktsvekkende.

Dette var bare et utvalg sitater. De kunne vært flere og med litt andre vinkler. Men dette er altså en kommentator som daglig i sin spalte i Dagsavisen og ukentlig i radio og TV forteller oss hvordan vi skal tolke og forstå politikken. Strand gikk høyt ut over kulen, men jeg litt usikker på om han har landet ennå. Jeg er vel ikke direkte imponert over svevet.



Bloggposter realtert til Aker-saken:

Julaften kom tidlig i år
Gutteklubben Ugrei
Krim og quiz
Hallo i Aker - i alle kanaler
Total ydmykelse
Som bestilt

Total ydmykelse

Regjeringens spin-doctors har brukt helgen til å forsøke å få Sylvia Brustad til å fremstå som en vinner i Aker-saken. Det er sannsynligvis enklere å gå på vannet.

Aller helst skulle det se ut som om både Kjell Inge Røkke og regjeringen har vunnet. Snøballer i helvete har bedre odds.

Men de som evner å se gjennom retorikken fra regjeringen ser det opplagte. Kjell Inge Røkke fikk det som han planla. Ingen diskusjon om transaksjonene eller prisen. Set, game and match.

Vi husker alle bakteppet. En egenrådig Aker-eier. En statsminister som hyllet Røkke og hans gründerånd, en minister som var frustert og irritert og ville reverse hele saken. Det toppet seg med en Røkke i kamphumør som regelrett mobba næringsministeren. Uten at sjefen hennes løfta en finger.

Røkke fikk det som han ville. Men for at regjeringen ikke skulle fremstå som mer bortreist enn de er, så fikk de sin generalforsamling. Men først hadde de store eierne allerede blitt enige om at de skulle akseptere både transaksjon og pris. Denne gesten er kun rent skuebrød for at ikke ydmykelsen for Brustad skal bli helt total. Ren sandpåstrøing, med andre ord.

Det er verdt å merke seg at regjeringens prisanalytiker: Pareto mente at prisen var 500 mill for høy. Men nå vet ikke Brustad om prisen er riktig eller "gæli" som Dagbladet beskriver det.

Men ett poeng som er vel så viktig. Dag Terje Andersen gjorde en elendig jobb med å kvalitetssikre aksjonæravtalen. Den blir nå endret slik at man tar hensyn til transaksjoner i datterselskap. Slik går det når amatører går i møte med proffer.

Dagens mediarunde har vært morsom:

Regjeringsorganet Dagsavisen skrev først:

"Brustad fikk viljen sin." Men så våknet sannsynligvis noen i redaksjonen og endret den til: "Brustad og Røkke fikk viljen sin." For så å endre den til "Brustad tar ikke selvkritikk" Vi venter fortsatt på den riktige versjonen.

nrk.no
Er enda bedre. Stor overskrift: "Brustad fikk viljen sin" ,under med 10 pkt. brødtekst "Men Røkke vant" For så å rette den til "Røkke tok siste stikk".

Dagbladet:
"Røkke og Brustad enige" (Røkke er ikke vanskelig bare han får det som han vil)
"Ingen grunn til å si om prisen er riktig eller gæli" (Men vi aksepterer den åkke som)

VG:"Nederlag for Brustad"

BT:"Røkke får viljen sin"

Nettavisen: "Full seier til Røkke"


Og Jens lar som vanlig statsrådene sole seg i glansen av sine seire.


Følg saken på Aker-saken på Twitter

Hallo i Aker - i alle kanaler

"Hallo i uken" sender hermetikk i dag. Men for en gangs skyld er jeg i tvil om savnet av fersk og aktuell satire. "Hallo i Aker" har tatt over. Den er mer ellevill enn Else Michelet og Are Kalvø kunne klart å prestere. Man får de herligste parodier på kapitalister, statsråder og styremedlemmer. Problemet er at de ikke er parodier. De er bare sånn.

Farsen nådde nye høyder i går kveld. Da sendte Røkke unnskyldning til statsministeren. Det er den merkeligste unnskyldningen jeg har sett på lang tid. Omtrent som om en innbruddstyv ber huseieren om unnskyldning, ikke for at han tømte huset, men for at huseieren måtte kommentere det i avisen.

Oppdatert: Jens er ikke fornøyd med "unnskyldningen".

Så nå må regjeringen finne en ny statsautorisert kapitalist. Det blir ikke lett, men ryktene sier at Petter Stordealen har meldt seg til tjeneste. Han har allerede holdt en 1. mai-tale, så da er han kvalifisert. Og har en passe mengde a-endelser. Når det passer.

Til statsministerens forsvar, så er det ikke alltid så lett å holde oversikt over alle avtaler som inngås. Enten det er sykelønnsordninger, blasfemi eller hijab. At han er i godt selskap viser denne snutten med en kollega av ham. Det var nok akkurat slik embetsverket forklarte Jens at de var blitt eiere av noen nye Aker-selskaper.

Krim og quiz

Jeg trodde det skulle bli en stille og rolig påske. Men så har Aker og staten barka sammen. Og en nyhetsjunkie må følge med. Det er omtrent som å bivåne en tennismatch. Ballene går i stort tempo over nettet. Ballvekslinger omtrent som på Borg og McEnros tid. Like harde.

Men det er en underlig blanding av påskekrim og og påskequiz Aker og statens styremedlem, Berit Kjøll har startet på. Først sender Aker 5 spørsmål til Berit, så svarer hun og sender 4 tilbake. I form av pressemeldinger, slik at hele landet kan være med i skittkastingen, med mindre man befinner seg på en hytte uten avis, radio eller tv. Påsken blir lang, så vi kan sikkert glede oss til flere runder. Problemet er at en av partene jukser. Men hvem? Kjøll skylder på Aker som skylder på Kjøll. Men om Røkke har lurt staten, så har hun kanskje ikke vært dyktig nok?

En person burde forlengt vært på banen og stoppet skittkastingen. Vår statsminister. Men han skyr konflikter helt til de vokser ut av departementene og inn på statsministerens kontor. Det kommer til å skje med denne også. Det tegner seg et mønster.

Blasfemidebatten fikk utvikle seg uten at han grep inn og når han først gjorde det, var det på en usedvanlig pinlig måte. Når Arne Strand skriver at "gårsdagens pressekonferanse ikke var Stoltenbergs beste", så betyr det på vanlig norsk at han dummet seg ut.

Og vi gikk rett fra blasfemi til hijab (eller tøystykke for å dekke håret, som det heter på rødgrøntsk) Om du har glemt den, så kan du se en særdeles kryssklippet og partisk video her.
Mens Jens gikk fra skanse til skanse.

Igjen har prosess blitt et gjengangerord for regjeringen og det måtte press fra media og opposisjon før regjeringen kom på banen. Og nå frykter de ansatte for at regjeringen gir etter for presset.

I Aker-saken har også Jens vært delaktig i å rote det til. På Aker-dagen sto han og hyllet Kjell Inge Røkke som en pioner og gründer. (se video 0,44 sek uti) På dette tidspunktet var Stoltenberg orientert om det som hadde skjedd mellom Aker og Aker Solutions. Men ingen bjeller ringte. Da heller. Tvert i mot står Jens og nikker når Kjell Inge forteller om hvor god denne dealen er for Aker Solutions (og ham selv.) Igjen viser vår statsminister dårlig dømmekraft. Det begynner å bli en vane

Han burde nå ta en telefon til "pioneren" og "gründeren" og sørget for at uenigheten blir luftet alle andre steder enn i full offentlighet. Vi vil tidsnok få vite hvem som har gjort hva. I stedet er han på ferie og lar statsråd Brustad fronte saken. Og hun viser tilsynelatende handlekraft. Men problemet er at når man kombinerer stor handlekraft med inkompetanse, blir resultatet fryktelig.

Uansett hvem som har gjort hva, så har regjeringen utvist amatørskap og naivitet. Og bevist at aktivt eierskap bør vurderes på nytt. Eller er det samrøret med en av sine egne kapitalister som har blendet regjeringen?

Som en liten parallell, så leser jeg biografien om Jens Christian Hauge. Og gjør meg noen refleksjoner. Om ham kan det sies mye, men hadde han vært statens styrerepresentant hadde ikke dette skjedd.

Og ennå er det bare skjærtorsdag.

Jens Stoltenberg hyller Røkke: Kanskje han mente pirat og ikke pionèr? (44 sek ut i opptaket)

Julaften kom tidlig i år

Julaften kom tidlig i år. Men julenissen hadde bare med en gave. Til Kjell Inge Røkke. Vi andre må fortsatt vente noen måneder.

Næringsminister Dag Terje Andersen har fått låne pin-koden til statskassa. På vegne av oss alle delte han med raus hånd ut 4,8 milliarder til den verdig trengende Røkke. Jo da, Andersen fikk noen aksjer i Aker Holding for pengene, men det kunne han spart oss for.

Det må være presset på å vise handlekraft som har fått Andersen til å krype inn i kapitalistenes høyborg. Og hjelpe KIR til enda større rikdom. Noen annen fornuftig forklaring finner jeg ikke.

Kjell Inge Røkke på sin side må få ros. Det finnes knapt hans like i landet når det gjelder forhandlingskraft. Han er også en mester i imagebygging. Det siste genitrekket hans er å iføre seg kjeledress et par timer hver torsdag for å selge reker fra egen båt. Slike gutter vil gamle Norge ha.

Så får vi se bort fra at han har solgt ut for 16 milliarder på kort tid. Når Stein Erik Hagen og Eivind Reiten gjør noe lignende, henges de ut til spott og spe. Ja, selv om ordet landssviker ikke blir uttalt, så henger det der i luften ett sted. Men ikke når det gjelder sosialistenes yndlingskapitalist. At han skal sone i fengsel for å kjøpe seg skippersertifikat gjør ham heller mindre spiselig.

Det er ingen gode grunner til å dele ut julegaver i juni. Statens idè om et langsiktig eierskap i Aker Holding er feil, feil, feil. Risikofritt er det heller ikke. Med så mye av landets økonomi bundet til oljeindustrien, så vil et oljeprisfall ramme oss sterkt. Det skal bli spennende å se hva regjeringen gjør dersom oljeprisen stuper og Aker står uten oppdrag. Vedtar de da noen ulønnsomme utbygginger for å holde kunstig liv i bedriften?

Men vel så betenkelig er det et staten sitter på alle sider av bordet. Staten legger premissene for oljeindustrien. Staten er majoritetseier StatoilHydro. StatoilHydro er en av de største kundene til Aker. Det lukter ikke godt.

Det mest bekymringsfulle for meg, er at ikke den næringspolitiske talsmannen i Høyre, Torstein Hansen sørger for å klargjøre Høyres syn på statlig eierskap. Nei, det skal måles og veies først. Og så må man selge noe annet. Dette er værhanepolitikk av verste skuffe. Er det valget som skremmer Høyre fra et klart standpunkt?

Å lokke svenskene med på dette var ikke vanskelig. Å investere vel 1 mrd med den sikringen som Wallenberg har oppnådd i aksjonæravtalen er tilnærmet risikofritt. Timingen er sikkert helt tilfeldig. Det ville være nærmest være injurierende å nevne at JAS Gripen har vært i svenskenes tanker.

Statens oppgaver er å sørge for at konkurransen mellom private næringsdrivende fungerer optimalt. Ved lover, regler og et sterkt konkurransetilsyn. Ikke ved å desavuere det samme tilsynet som i fusjonen Statoil Hydro eller Gilde/Prior-saken.

Den som er i tvil om investeringen i Aker er god kan tenke på følgende. Om han hadde ment at Aker var den beste investeringen han kunne gjøre, så hadde ikke Kjell Inge Røkke solgt.

Andre norske bedrifter har fått oppskriften gratis. Driver du en passe stor bedrift så truer du med at noen slemme utlendinger kommer og kjøper oss. Gjerne russere. Det høres ekstra skummelt ut. Da er kommer Dag Terje Andersen løpende. Det er sikkert samme resepten som utlendinger bruker når Telenor, Hydro, Statoil, Cermaq eller Aker kommer for å kjøpe dem.