Under teppet

Nå skal det ryddes i hovedstaden. Politimester Gjengedal skal iverksette rydding av narkomiljøene. En garantert suksess kan ikke gjentas for ofte.

Da jeg flyttet til Tig(g)erstaden på 70-tallet hadde det såvidt etablert seg et miljø i Slottsparken, nærmere bestemt på Nisseberget.

Dette ble så populært blant noen og upopulært blant andre at det måtte flyttes. Så nære konge og statsråd, kunne vi jo ikke ha slike folk.

Så da ble samfunnets utstøtte drevet ned over Karl Johan til en stopp på Egertorget. Men der ble problemet også alt for synlig. Og dessuten var det litt for nære Stortinget. Så det måtte flyttes. Så Plata ble neste holdeplass. I tillegg har vi også fått et "miljø" langs Akerselva.

Og hver gang man har skjøvet "problemet" foran seg, så har det ikke vært måte på hvilke lovnader som har kommet. Om hvilken omsorg vi skulle vise for våre svakeste. Prat er gratis. Handling koster.

Men når de narkomane blir for ubehagelig synlig for våre politikere og øvrige myndighetspersoner, da må det handles. Og inkompetanse og stor handlekraft gir sjelden gode løsninger. Det er ikke så mange år siden Guardian utropte Oslo til en Europas verste narkobyer. Stasjonssjef Kåre Stølen foreslo å flytte de narkomane til Eidsvolls plass foran Stortinget, slik at problemet ble skikkelig synlig for våre folkevalgte. Det var ikke akkurat populært.

Men problemet skal ikke være synlig lenger. Da ekisterer det liksom ikke. Slik ordnet vi også opp i prostitusjonsmiljøet. Ute av øye - ute av sinn. Når de prostituerte ble for synlige og påtrengende (spesielt overfor stortingsrepresentanter) så ble det til slutt forbudt.

Denne gangen var det heller ikke noe problem med oppfølging av de prostituerte. Det var jo ikke de som skulle rammes, trodde (og mente) våre politikere. Men igjen er det mer ord enn handling. Er det rart at horene forlanger sluttpakke? Mens SU gir oss en leksjon i politisk naivitet eller forakt? Jeg er en smule usikker hva de mente.

Men la oss for all del fortsette vår suksessfulle politikk på rusområdet. 40 års gjentatt "krig" har jo løst problemene. Vi har fulgt en politikk som ble etablert da Karl Evang var helsedirektør. Og da frykt og straff var drivkreftene bak politikken. De samme drivkreftene som i dag. Og hvis du ikke slutter å kjøpe hasj, kan vi jo ta barna fra deg. Når sa vi det til en pol-kunde sist? (Og før dere stormer til tastaturet: Jeg vet at alkohol er en lovlig vare og at hasj er det ikke. Takk)

Mens andre land innser at krigen ikke er mulig å vinne på den måten den føres i dag, fortsetter vi. Portugal avkriminaliserte narkotikabruk i 2000. De angrer ikke. Og resultatene er interessante. I England har man også sett på andre løsninger.

Det er valgår i år og de sterke velgergruppene og regjeringens sponsorer får sine krav oppfylt. Da jeg i et forsøk på å være morsom, kommenterte en twitter-melding om at LO hadde fått oppfylt sine 58 krav, kom det sporenstreks korrigering fra statssekretær Torbjørn Eriksen ved SMK:

@voxpopulinor ikke i mål på ammefri med lønn, ingen tvil om at øvrige 57 løfter til fagbevegelsen er innfridd

Tenk om han hadde sagt det samme om alle løftene til våre narkomane. Men de sitter ikke en gang nederst ved bordet. Der er det ikke plass til dem. De har ingen sterk fagorganisasjon i ryggen som kan diktere sine betingelser til regjeringen. De utgjør ikke noen attraktiv velgergruppe. I den grad de stemmer i det hele tatt. Så derfor kommer det ingen skryteliste fra SMK.

I Norge skal vi fortsette som før. Nulltoleranse. Frykt. Og straff. Det virker jo så bra. Og når det ikke virker så rydder vi bare litt. Og feier problemet under teppet. Og når vi snubler i teppet, flytter vi bare litt på "problemet".

Vingle-Knut

Knut Storberget har hatt bedre dager på jobb. Først var han sterkt delaktig i blasfemidebatten og måtte gjøre en pinlig retrett. I dag er han på ny på god vei bort fra tidligere standpunkt i Hijab-saken. I begge saker fordi han og regjeringen ikke forstod at det ville bli sterk debatt uansett standpunkt.

Paradoksalt nok er det Senterpartiet som lager trøbbel for Storberget. I forrige uke, Liv Signe Navarsete. I dag var det Ola Borten Moes tur. Skal tro Storberget er passe fornøyd med sin agrare kolleger.

Befinner regjeringen seg i et vakum for langt unna virkelighetens verden? Er det derfor regjeringen går på nederlag etter nederlag i den offentlig debatt?

Aldri har man hatt flere statssekretærer og politiske rådgivere til disposisjon. Problemet er at de er ut til å være genmodifiserte kloner. Eller er de bare ja-sigere som i redsel for en karrieremessig katastrofe ikke tør å si den politiske ledelsen i mot. I så fall bør betegnelsen rådgiver forsvinne. Den politiske ledelsen hadde trengt noen som sa noe de ikke ville høre.

Jeg ble sjarmert av justisministerens uttalelse i Tabloid i dag:

- Beslutningen er ikke tatt. Det har kommet reaksjoner på forslaget som gjør at jeg vil ta en runde til og blant annet høre på hva politiets organisasjoner mener.

Dersom han er i tvil om hva Arne Johannessen mener, så er problemene større enn fryktet.

På justisdepartementets hjemmesider er omvendelsen tydelig:

4. februar: Hijab til politiuniforment

10. februar: Politiets uniformsreglement.

Fra "hijab" til "tildekning av hår" altså.

Som Peer Gynt ville sagt det: "Se der fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum"

Høyres Stockholmsyndrom

Justispolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker må ha blitt offer for det såkalte Stockholmsyndromet. Noen annen forklaring på at hun omfavner Arne Johannessens "generøse" tilbud til det norske folk, finner jeg ikke.

I lang tid har Politiets Fellesforbund via deres leder tatt det norske folk til gisler for deres gode sak. Det er en rå maktkamp der man forsøker å vinne folkets gunst mot arbeidsgiveren. Så fremsetter han et tilbud man ikke kan avslå, i følge Aspaker. Hun uttaler:

Høyre ser ikke på utspillet som et ledd i lønnsforhandlinger:

- Det handler om å forhandle seg frem til en større politistyrke i en tid de har for mange oppgaver. Nå er det viktig at vi får et slagkraftig politi, sier Aspaker.

- Uansvarlig
- Det er uansvarlig og uforståelig av Storberget slår hånden av et slikt tilbud.

Da har enten Stockholmssyndromet slått til, eller så har utdeling av julegaver kommet litt i tidligste laget. Hvordan Høyre til de grader kan gå på Arne Johannessens finte, er ikke lett å forklare. Men de bør tenke seg om to ganger. Minst. Det kan bli en lang kø av gisseltakere dersom Johannessen lykkes.