Julebord

I kveld arrangerer firmaet julebord for de ansatte. Det er risikosport av høy klasse. Julebordet har en egen evne til å endre personligheten på de fleste. Men med den kjernegjengen av medarbeidere vi har hos oss, går det helt sikkert bra. Tror jeg.

For nøyaktig ett år siden skrev jeg noen tanker om norsk julebordfeiring. Det er et produkt av fri fantasi og har ingen relevans til kjente personer. Tror jeg.

Julebordet

Dagens julebordtradisjon følger en rett oppadstigende linje fra våre forfedres vinterblot. Maten og bordskikkene har fått et ørlite raffinement, men grunnprinsippene er de samme.

Nå som da, flyter det av mat i ulike kategorier og konsistens. Og det drikkes. Det drikkes mye.

Det kan ha en sammenheng med at det er hele årets opparbeidede frustrasjon og aggresjon som topper seg denne ene kvelden og som godt akkompagnert av overstadig kontakt med breibygdenes poteter i flytende form gjør at vi får det samme motet som Eirik Blodøks og co fikk for noen hundre år siden.

Da strammer yngstemann på lageret seg opp for å ta årets oppgjør med ledelsen. Reiser seg ustøtt og holder en flammende tale på vegne av oss underbetalte og overarbeidede. Fortvilte sidemenn og kvinner forsøker å trekke i jakkeskjøtene for å få til en rask retrett. Den uheldige taler svinger seg imidlertid til de oratoriske høyder og har på noen få minutter gått gjennom hele organisasjonskartet og fått sagt sin mening om kompetansenivået i ledelsen. Brått blir han innhentet av virkeligheten og setter seg med et brak. Nå må han drikke for å glemme og sirkelen er sluttet.

Bordskikkene er som sagt litt mer raffinert enn under blotene, men bare litt. Når rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe fordeles ujevnt utover tallerken kombinert med en stigende rus, kan det være vanskelig å få alt levert på riktig sted. Den nye dressen får stadig flere innslag av ubestemmelig karakter.

Når tiden er inne for karamellpuddingen og/eller multekremen, er skjegg og slips og utringninger fylt med de underligste kombinasjoner. Slipset er så velfylt med kveldens eksesser at det fint kan henges ut til fuglene.

De amorøse forhold i firmaet blomstrer på en slik kveld. Når den grå musa på lønningskontoret (unnskyld Erna) pluselig opptrer i en ettersittende sort kjole med cleavage som et vestlandsk fjellparti, skjer det noe med gutta. Sevja stiger og tangoene blir flatere og flatere. I de mørke krokene snakker man i munnen på hverandre på en måte som gir inntrykk av at måltidet ikke er helt slutt ennå. Gamle flammer tennes på nytt og etter en stund kjenner man hverandre inn og ut.

Gutta som har passert Clooney-nivået for 4 drinker siden får ubåt-hender. Det er hender som som du ikke vet hvor dukker opp. Men vi har en anelse.

En av damene på regnskapskontoret med fremtiden bak seg, gir etter sin 5. Cosmopolitan sterkt uttrykk for at det er alt for lite sexpress på jobben og går fysisk til håndgripeligheter på en av de yngste gutta. Hun gir begrepet sex-trakassering et nytt ansikt.

Natten går langsomt mot dag og nattklubbene som har nektet følget adgang, blir flere og flere. Da kommer nattens crescendo: Drosjekøen.

Gutta som har drukket seg til overmot, klarer ikke til enhver tid å holde balansenervene under kontroll. Det resulterer fort i at man tråkker litt på, eller dulter til sidemannen. Det har som regel en eksplosiv effekt. Da våkner urmannen i oss til liv. Han som vokter sitt territorium som en brunstig hannulv. Du måkke komme her og komme her.

Og når man står der og nyter de siste dråpene fra lommelerka, kommer slaget som bidrar til kveldens siste drink: Odals-campari: Like deler neseblod og hjemmebrent.

Blålysene flerrer nattehimmelen og fra marjas dype bakseter går turen til kost og losji på statens regning. Om ett år er allting glemt.

Terra-meglere i kø hos NAV

Meglerne i det konkursrammede Terra Securities stilte i dag i kø hos NAV for å registrere seg som arbeidsledige.

Moral? Hvilken moral?

Vår finansminister og statsminister mener sparebankene må plukke opp regningen etter en gjeng udugelige og lurte rådmenn og kommunepolitikere. At bankene har et moralsk ansvar. Det bør de ikke gjøre, for det har de ikke.

For det første er forfordeling av kreditorerer forbudt. Selv om Terra ikke har fortalt dem den fulle og hele sannhet, kan det ikke frita politikere og rådmenn for ansvar. Tvert i mot. Skal det være noen moral som huskes i denne saken, så er det at politikere ikke skal spekulere med skattebetalernes penger.

De bør hver eneste dag i de nesten 4 årene de har igjen av sin funksjonstid, minnes på hva de har gjort. Hver gang en budsjettpost må strykes eller reduseres, så bør minnet om egen grådighet komme tilbake. Slik at innbyggerne husker hvem de ikke skal velge neste gang.

For kommunenes grådighet er ikke så forskjellig fra andre som blir lurt. Når 50-60 000 nordmenn blir lurt i pyramidespill hvert år, så er det fordi de er grådige. Alle vet i utgangspunktet at det er umulig å bli rik på dette (med mindre du starter pyramiden), men vår innebygde ryggmargsrefleks svekkes av utsiktene til litt ekstra fortjeneste. Slik er det også med de som blir lurt av Nigeriabrev. Spør Henning Holstad, Oslo FrP. Han kan alt om det. Og slik er det også blant kommunepolitikere i 8 (foreløbig) norske kommuner.

Jeg vil også minne om at dette ikke er våre fattigste kommuner. Kraftkommuner er sjelden det. De kan nok ha en stram likviditet til tider, men de har en utømmelig kilde til fremtidige inntekter. Derfor er det ingen grunn til å kaste gode penger etter dårlige.

Et lite sidespor: Politikere også har en egen evne til å lure sine velgere. Jeg husker tilbake til da vi på 80-tallet hadde kjøpt et rekkehus som var i overkant dyrt. Men beregningene tilsa at det skulle gå greitt å betjene lån etc. Noen måneder senere endret politikerne forutsetningene og reduserte rentefradraget til 28%. (Og i tillegg skjøt renta i været) Det ble litt tøffere, men det var ingen andre til å plukke opp regninga. Men det var en digresjon.

Skilt ved fødselsen

Jeg vet ikke hvem som har mest grunn til å mislike dette. Kjell Idar Juvik, Terra-kunde og ordfører i Hemnes kommune eller Hugo Chavèz, president i Venezuela. Men slektskapet er tydelig.

Sier folket nei til Chavez?

Bare en uke før venezuelerne skal gå til folkeavstemning over forslag til reform av grunnloven, tyder en meningsmåling på at folket har skjønt hvilken retning dette tar. I følge AP.

Dersom man tar bryderiet med å lese alle forslagene (som det skal stemmes over i 2 omganger) så kan det vel vanskelig tolkes som annet en et skritt i retning en mer totalitær stat. En ting er forslaget om at presidenten skal kunne gjenvelges i det uendelige, men det ligger også forslag her som gir presidenten langt større fullmakter enn han har i dag.

Det venezuelanske meningsmålingsinstituttet Datanalisis (som tidligere har truffet meget godt med sine målinger) viser i en fersk måling at det nå er et betydelig flertall MOT. Av de som har sagt de vil stemme, sier 49% av befolkningen nei, mens 39% sier de vil stemme for.

Det tyder på at vinden har snudd for Hugo Chavez. I tillegg har han hans ex-forsvarsminister Raul Isais Baduel gått ut med sterke advarsler mot forslagene.

Chavez legger da heller ikke skjul på hva han mener om dem som ikke støtter ham:

Chavez is seeking to shore up support and is urging supporters to approve the 69 constitutional changes if they truly believe in him.

"He who says he supports Chavez but votes 'no' is a traitor, a true traitor," the president said in one of three campaign appearances Friday. "He's against me, against the revolution and against the people."

Forræder altså, intet mindre om man ikke mener det samme som presidenten. 2. desember blir en spennende dag.

Et spørsmål om tillit

Kommuneskandalene som er rullet opp de siste dagene gir bakteppe for refleksjoner. Hva er det som skjer i et lite lokalsamfunn når man svikter den tillit som innbyggerne har gitt en som folkevalgt. For det er et enorm tillitsvotum at innbyggerne ønsker DEG til å ta de viktige beslutningene for seg i lokalsamfunnet.

Man kan skylde på Terra. Man kan late som om var for dum til å forstå hva man vedtok eller på at man stolte på rådmannen. Men man kan ikke snakkes seg fra tillitssvikt.

Jo visst er det ille om Terra (In)securities har lurt kommunene. Og det er ikke bedre om rådmennene har stolt 100% på Terra og anbefalt noe de ikke burde. Rådmenn kan sparkes. Folkevalgte må man leve med i 4 år.

De som er valgt til å representere et lokalsamfunn har fått en enorm tillitserklæring. Da forutsettes det at man gjør sitt beste til å fortjene denne tilliten. At man gjør sitt aller beste for å unngå store tabber. I det minste at man leser alle sakspapirene. I denne saken kommer det frem at selv ikke alle ordførerene hadde lest prospektet.

Man låner millionbeløp for å spekulere uten å forstå hva man har investert i. Det er en grov tillitssvikt. Man kan jo undre seg om hvilke andre saker man ikke har forstått. Hvilke andre beslutninger burde ikke være tatt.

Dersom en kommune med 1600 innbyggere risikerer å ha sølt bort 100vis av millioner vil dette selvsagt få konsekvenser. Flere klasserom må stenges. Flere eldre må legges på lageret eller på gangen.

Og hver dag skal man møte det folket som man hadde tillit fra. Jeg går ut fra at den er borte nå. Men hver dag skal man møte sine medborgere. Det er ingen stor by å stikke seg bort i. Man må på butikken eller bensinstasjonen. Og se sine velgere i øynene. Det er en mild straff for tillitssvikt.

Det er mye som tyder på at tilliten fra regjeringen ikke er for stor heller. Når Kristin Halvorsen føler behov for å minne de kommunevalgte om at banken ikke er bestemora deres, har hun senket seg til sitt absolutte bunnmål. Noen burde ha satt henne skikkelig på plass. Nå holder man kjeft.

Og det verste er ikke over. Det kan finnes flere bomber. Kommunaldepartementet burde sette i gang en vurdering av de kommunale pensjonskasser. Det kan bli et langt større sjokk enn det vi har sett til nå. Men det er mulig de ikke tør. Det er grenser for hvor mye tillitssvikt vi tåler på en gang.

De siamesiske tvillingene - NRK og Norsk Tipping

Jeg har forsåvidt forsonet meg med tanken om at Norsk Tipping og NRK er norsk offentlighets siamesiske tvillinger. Ingen har turt å skille dem.

Selv om jeg ikke spiller, kan jeg godt forstå spenningen når man har levert en lottokupong og setter seg ned for å følge trekningen direkte. Gjerne med familien samlet.

Hvor godt dette sitter i ryggmargen til Norsk Tipping fikk vi illustrert torsdag kveld. Da innførte Norsk Tipping det nye spillet "Sjefs-spark". I beste sendetid sparket styreformannen adm. dir. Reidar Nordby.

Nordbys familie satt benket og ventet sikkert at Sigmund Thue igjen skulle rose Nordby og fortelle hvor uerstattelig han var. Men Nordby tapte trekningen og mistet jobben.

Jo da, jeg mente det var riktig å sparke Nordby. Men litt anstendighet får man utvise. Jeg tipper at Thue hadde fått en telefon fra Giske. Og Thune var så svimmel etter å rotert rundt sin egen akse med stadig nye forklaringer og bortforklaringer at han fant ut at Redaksjon En var passende arena.

Siden jeg er i gamblerhjørnet så vedder jeg på to ting til:

1. Giske sparker Thue som styreformann innen 30 dager.
2. Nordby får en ny avtale om å virke konsulent, men da i sitt eget selskap. Og da blir regningen større enn 1,6 millioner.

Slutt å mobbe bestemor

Venstresiden elsker metaforer med bestemor. De kan nesten ikke få nok av dem. Men nå er det nok.

I de rødes verden så er det "bestemor på anbud" som har vært slageren. "Bestemor på lager" har ikke vært så populært, naturlig nok, siden det er de røde Kongsberg som har plassert henne der. Men i dag tar finansminister Kristin Halvorsen kaka. "Banken er ikke bestemora di" får hun seg til å si.

- Disse kommunene, og mange andre småkommuner, har hatt et forhold til banken sin som om det var bestemora deres. Men bankene er ikke noen snill bestemor, tvert om.

Alle kommunene det her er snakk om, er selvsagt helt tilfeldigvis styrt av de rødgrønne. Men det er tydeligvis ingen tilfeldighet at SV har innlemmet banken i familien. Audun Lysbakken skrev forleden i bloggen sin Rett venstre:

For det første er det mange blant oss som tror at banken er en del av familien, som bare er der for å hjelpe deg.

Vel, shit happens i de beste familier. Jeg er beroliget av at Kristin så kontant har fortalt Lysbakken og andre villfarne SVer at de ikke er i familie med banken og at det definitivt ikke er bestemora deres.

Men nå er det bra, bestemor har på ingen måte fortjent å bli stigmatisert av venstresiden på denne måten. Hvis ikke, kommer snart Bestemødre mot SV og tar dere.

Å vinne i Lotto

Man trenger ikke kommer fra "Værdarn" for å vinne i Lotto. Noen ganger holder det å komme fra Hamar. Og være adm. dir. i Norsk Tipping.

Det er en ytterst pinlig sak. Først blir Reidar Nordby tatt for skattejuks. Så premierer styret ham for det. Ved at han beholder lønn og frynsegoder. Bortsett fra plenklipperen da. Det er ikke mye plen du får klippet for 50 000 i året. Det er et godt signal man sender. Statlig eid og med en rødgrønn generalforsamling.

Reidar Nordby er så viktig for Norsk Tippings fremtid at man ikke klarer seg uten ham. Om man skal tro styreformann Sigmund Thue. Det skal man ikke.

Nordby selv forlangte å få beholde lønnen:

- Lønnsspørsmålet kom opp i forbindelse med at vi diskuterte arbeidsoppgaver og betingelser i hans nye stilling. Det var Nordby som tok opp at han ville beholde direktørlønna på 1,6 millioner kroner, sier Thue til kanalen.

– Kompetansen Nordby har etter å ha jobbet med internasjonale spørsmål, er han ganske alene om, sier Thue som også forsvarer at den avgåtte administrerende direktøren beholder millionlønna.

Kulturministeren og Norsk Tippings høye beskytter, Trond Giske er inne på det samme:

– Nordby sitter inne på mye internasjonal kompetanse som Norsk Tipping har bruk for, sier Giske.

Det forteller meg at Nordby ikke har gjort jobben sin som daglig leder. At han ikke har sørget for at hans kompetanse på internasjonale forhold er videreført til andre i organisasjonen. Om man skal forfølge styrelederens logikk, så ville det internasjonale arbeidet i Norsk Tipping bli skadelidende om Nordby skulle få en takstein i hodet i morgen.

God ledelse handler om at organisasjonen ikke er avhengig av enkeltpersoners kompetanse i en grad som skader bedriften om han eller hun blir borte.

Sannheten er kanskje litt annerledes. Jeg vil anta at det er mer morsomt å spise høye canapèer og drikke årgangschampagne blant de store gutta, enn å hilse på lottovinnere fra Værdarn. Derfor har Nordby tviholdt på dette selv. Og fortsetter med styrets velsignelse.

Mannen burde fått lov til å slutte. Da ville han ha fått tid til å klippe plenen selv.

Endelig

Ventetiden er over. Nå er den her. Boken som jeg ikke trodde skulle bli skrevet. Boken som kommer til å endre livet til mange mennesker. For alltid. Som vil feie med seg alle litterære priser fra Brage til Nobel. Og som du forstår med en gang du holder den i hånden: Hvordan klarte jeg meg uten.

Dette litterære mesterverk. Boken som ikke inneholder ett dødpunkt. Men mange. Vi har fått en ny ABC og dens tittel vil bli skrevet med gullskrift over alt. Kjendisleksikonet er her. Det er boken som garantert kommer til å finnes i 8 av de 10 hjemmene vår statsministerfrue ikke frekventerer. Fra slott til utedo.

Til å fronte lanseringen var både levende og døde kjendiser. Og man hadde tatt med seg en velvillig A-kjendis: Rolv Wesenund. En høyst tilsynelatende uvillig B-kjendis: Egil Roger Olsen (ikke sant, uten leksikonet ville du ikke visst at det er Drillo. Og til slutt ga Lene Alexandra Øien C-kjendisene et ansikt og to store fordeler.

- Det er absolutt ikke noe å strebe etter. Da jeg var ungdomslandslagstrener var det litt moro å bli invitert på ting. Nå har jeg tydeligvis rykket ned fra A- til B-kjendis, og det er jeg glad for, sier Egil «Drillo» Olsen til VG Nett.

- Å-kjendis hadde virkelig gjort seg, fleiper han, og legger til at han definitivt ikke kommer til å gi bort leksikonet i julegave.

Men stille på pressekonferansen gjør den gamle RVer uten blygsel. Prinsipper er til salgs bare prisen er den riktige.

Det ble en tung dag for mange. Å ikke oppnå den statusen man i egne øyne har fortjent, kan være tungt å bære. Kikki Sørum (Nå må du ikke spørre "Hvem faen er Kikki Sørum". Det blir liksom litt feil. På en dag som denne.

- Jeg er mer berømt og kjent i utlandet enn de fleste på denne C-lista. Men man blir tydeligvis ikke profet i eget land, klager moteeksperten.

Sorry Kikki, men selvironi har du. Det får du for. Da synes jeg denne "sterke meningen" fra Dagbladet er utilstedelig infam:

Moteløve?
07.09.2001

Kikki Sørum går med de styggeste klærne, har de mest grusomme
frisyrer og den verste sminken. Likevel blir hun regnet som
Norges fremste moteekspert. Det er noe som ikke stemmer her.
-King David
(CD-ønske: Alicia Keys - «Song In A Minor»)

Det er bare en liten ting jeg lurer på. Hvis du er skikkelig kjent, hvorfor må du da være med i et leksikon for at lesere skal forstå hvor kjent du er?

Kommunal gambling

Når man forvalter andres penger, skal man være forsiktig. Spesielt når disse pengene er ment å brukes til barn, syke og eldres ve og vel. Men kraftkommuner er ikke som andre kommuner. Der vil man ha litt spenning i hverdagen. Men ikke med egne penger.

Så da Terra Securities lurte på hvor de skulle bli kvitt noen råtne amerikanske kommuneobligasjoner, var det viktig finne noen kommuner med følgende kriterier: Stor fremtidig kraftinntekt, sløve politikere og enda sløvere rådmenn. Og så startet salgsshowet.

Vik og Bremanger(Sogn og Fjordane), Hemnes, Narvik, Rana og Hattfjeldal slo til. Mer enn 800 millioner ble lånt 100% med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter. Her skulle det bli andre boller enn kjedelige norske statsobligasjoner eller bankkonto med 4-5% rente. Litt spenning i hverdagen må man kunne unne seg.

Så gikk det meste galt. Verdien av fondene sank dramatisk. Og med liten skrift, så liten at ikke våre folkevalgte klarte å lese den, sto det at når verdien falt under 55% måtte man inn med garantier. Så når har Terra bedt sine kunder prompte betale inn 100 mill. Ellers taper man alt.

Så nå er det bare å bygge om sykehjemmet til lagerhotell der man stable de eldre på paller, legge ned noen skoler og tappe noen svømmebasseng. For så å sende noen flere millioner til Terra.

Det hele er ganske enkelt. Risiko stiger i takt med avkastning. Men det skal norske kommuner ikke tenke på en gang. De skal ikke gamble med innbyggernes penger. Norske kommuner skal investere i kjedelige, sikre norske statsobligasjoner eller la pengene stå i banken. Det er så enkelt at selv en folkevalgt bør kunne forstå det.

Oppdatert: Det ser verre ut enn først antatt. Fordi investeringene er gearet opp 8-10 ganger, kan kommunene i verste fall være eksponert for tap i størrelsesorden 3-4 milliarder. Jeg synes ordføreren i Hemnes illustrerer dette godt:

Presentasjonen fra Citigroup advarer allerede på første side mot at investorene kan tape alt, men Hemnesordføreren leste ikke presentasjonen fra Citigroup.

– Jeg orienterte meg kun ut ifra det Terras rådgiver fortalte, og det tror jeg resten av kommunestyret gjorde også, forteller Juvik.

Hvorfor kaste bort tiden med å lese kjedelige prospekter. Jeg håper han og kommunestyret er like nøye i andre forretninger. Synd at det er 4 år til man kan si takk og farvel.

Våre beste menn

Jeg var på Ullevål i går kveld, for å se våre beste menn. Men de var ikke der. Gudene vet hvor de var. Med ett unntak. I det 12. minutt trodde jeg at dette skulle bli en festkveld. Jeg hadde sjefsutsikt til Hagens brassespark. Skulle det finnes en Gud, måtte han være norsk. Det varmet i nesten 90 minutter. Men bare nesten.

Etter hvert som kampen skred frem, like grå og kjedelig som tåketeppet som pakket inn stadion, var det andre ting som fanget oppmerksomheten. Med plassering på nordre del av langsiden, var ikke avstanden til de tyrkiske tilhengere lang.

Et massivt politioppbud skulle hindre at det kom til konfrontasjoner mellom dem og kurderne. Noen få episoder fikk meg til å grøsse. Og åpenbarte hatet mellom de to folkegruppene. To benker bak meg satt to kurdere. (Ut fra situasjonen antar jeg at de var det). De to alene klarte å hisse opp tyrkerne som satt 20 meter unna.

Hva de ropte, vet jeg ikke, men ”up yours”-fingeren var talende nok. Det utløste et hat som skremte meg. Bare et solid gjerde og håndfaste politifolk hindret hevnen. De to kurderne ble meget raskt fjernet fra tribunen. Vi fikk et lite glimt av den dype konflikten og det var ikke noe pent syn.

På gressmatta var det langt mer fredelig. Det var ikke mange skudd som ble løsnet der. Våre beste menn var mer opptatt av å telle gress-strå enn å spille en avgjørende EM-kvalifisering. Siden jeg hadde fått billetten, kan man jo si at jeg fikk valuta for pengene.

Husker du Per Hovda?

Noen som husker Per Hovda? Vel, vi som har levd en stund og nesten fikk være med på å bygge landet; vi husker ham. Han stod frem i 1990 som det personifiserte eldreopprør.

Det var den høyreiste Hovda som slo hånda i bordet og sa harmdirrende på beste Dagsrevytid:

”Gud! Tilgje dei ikkje, for dei veit kva dei gjer. ”

Og skremte politikerne rett ned i statskassa for å hente penger. Og etter 2 måneders kamp mellom opposisjon og regjering dukket man opp med en milliard. Som når den nådde de eldre, ikke lenger var en milliard, fordi noen kommuner måtte bygge en skole, eller et kulturhus eller et vannverk først.

Foranledningen til at Per Hovda ble et ansikt utad for eldreopprøret i 1990, var manglende sykehjemsplasser i en bydel i Oslo, der kona til Per Hovda var pleietrengende.

Opprøret fikk politikere uansett farge til å bevilge 1 milliard til den skakk-kjørte eldreomsorgen. For etter at Per Hovda sto frem, dukket selvsagt den ene skrekkhistorien etter den andre opp. Det blir ofte slik når noen først løfter på lokket til en trykk-koker.

Ressurssterke gamle mennesker feide stortingspolitikerne av bane i torsdagens ”Antenne Ti” på TV. Beskjeden var tindrende klar: Vi finner oss ikke i å høre på vrøvlete partikrangler lenger. Det haster med løsningen. Penga på bordet…………… (Dagbladet 8.februar 1990)

Historien gjentar seg. Igjen ruller den ene historien opp verre enn den andre. En dag er bestemor på lager, en annen er det et trimrom eller et bad som er bostedsadressen.

Eldresomsorgen fremstår i dag som et gedigent Hallowen-party med mer trick enn treat. Og som kan skremme vannet av de fleste. I hvertfall lettskremte politikere.

Men i dag mangler de eldre en skikkelig opprører. Som Per Hovda. Det blir ikke samme schwungen over Vidar Lønn-Ti-i-skuddet-Arnesen. En pensjonist som går rundt og gliser hele dagen og spiller pop-plater i radioen har ikke samme virkning, liksom.

For den som lever lykkelig i troen om at det går sånn ca. 20 år mellom hvert opprør kan jo lese dette. Det lyder kjent?

Og snart inntar 68-generasjonen sykehjemmet og eldresenteret. Det kommer ikke til å skje lydløst. Politikerne kommer lenge til å lure på hva som traff dem.

Så får de eldre håpe at det melder seg en skikkelig opprører denne gangen også. En Ny Per Hovda. Kanskje Håkon Lie er ledig? Sinna kan han være og alderen har han inne.

Bestemor på lager

Venstresiden er flink med metaforer. Spesielt når andre løsninger enn de offentlige skal beskrives. "Bestemor på anbud" og "stoppeklokke-politikk" er noen av de mest hyppige. At den samme venstreside ikke har noen problemer med å la private drive barnehager, eller at de setter ut drift av barnevernsenter på anbud, det hører vi ikke mye om. Bestemor på anbud er fy-fy, barnebarn på anbud er helt greit.

Men de kan nå føye enda et uttrykk til listen. "Bestemor på lager". Kongsberg kommune plasserte 89-årige Kari Kleppestø på et lagerrom. Uten vindu, uten luftemuligheter og uten alarm. Det er vel nesten ikke nødvendig å lete etter ord for å beskrive dette. Men vi kommer nok aldri til å høre dette uttrykket fra venstresiden. Kongsberg kommune er nemlig styrt av de rødgrønne.

Helt konge

Et svakt øyeblikk vurderte jeg å oppgi mine republikanske holdninger. Basert på denne videoen. Men fornuften kom heldigvis snikende tilbake. Det skal nok mer til. Men kong Juan Carlos får min honnør. Endelig noen som ber Chavez holde kjeft. Verken mer eller mindre.