søndag, januar 18, 2009

Bak lukkede dører

Jeg innrømmer det gjerne. Min forvirring over Høyres utspill de siste dagene er stor. Jeg tenker på hvem partiet skal leke med frem til valget. Og etterpå.

Bare timer etter at Jens Stoltenberg på vegne av demokratiet forlangte at de borgerlige måtte avklare et regjeringsalternativ, stilte H+Krf+V på pressekonferanse. For å presentere et felles innspill til finanskriseløsninger. FrP var ikke invitert. Dette ble begrunnet med at klimaforliket lå i bunn. Jeg har lest innspillet fra trepartikameratene. Det er den tynneste forklaringen jeg har sett. Det de tre partiene skriver om klima i erklæringen kunne Frp skrevet under også.

De fleste trodde dette var starten på et regjeringssamarbeide. Spesielt fordi Erna fastslo at det var «urealistisk» å tenke seg at alle de fire borgerlige partiene skulle sitte sammen i regjering etter valget til høsten. Noe som ble forsterket da Per Kristian Foss så til de grader slengte døra i ansiktet på Siv : "Hun kommer ikke til å bli statsministerkandidat på borgerlig side". Det oppfatter jeg ikke som "den åpne dørs politikk".

Forvirringen blir ikke mindre i dag, etter Ernas tale til Høyres felleskonferanse. I et intervju med VG sier hun at:
Hun er litt overrasket over alle reaksjonene dette har utløst, men innser at bildet av de tre partilederne side om side, med store partilogoer i bakgrunnen, sender sterke signaler om tett samarbeid.

Samtidig holder Høyre-lederen fast på at en borgerlig regjering forutsetter samarbeid mellom alle fire, inkludert Fremskrittspartiet. Når dette er sagt, har hun et budskap til Frp-formann Siv Jensen:

- Den politiske avstanden mellom Frp og sentrum må de selv være med å ta ansvaret for. Frp må gjøre seg til venns med sentrum. Det har de ikke brukt mye tid på de siste tre og et halvt år. Man samarbeider seg altså fram til noe, sier Solberg.

I Høyre er det en allmenn oppfatning at Siv Jensen har en hang til å dyrke alenegangen og offerrollen hver gang noe går Frp imot, og at dette bidrar til å forsure klimaet og undergrave sjansen for å få til noe sammen.


Da er det ikke mulig å tolke Erna Solberg på annen måte enn at det ikke kan bli noe borgerlig regjeringsalternativ. Siden dette forutsetter samarbeid mellom alle fire i følge henne selv. Men fortsatt hevder de altså at døra står åpen for alle, selv etter dørslamringa til Foss. Forvirret anyone?

Høyre driver et høyt spill 9 måneder før valget. Finanskrisen har ikke gitt Høyre særlig drahjelp på meningsmålingene. Frp på sin side har ikke blitt særlig straffet.Noe som nok plager Høyre og som har gjort det nødvendig å vise avstand til Frp. I håp om at videre alenegang skal straffe Frp og gi Høyre flere velgere. Jeg ville ikke satt alle sparepengene mine på det.

Når Dagbladet på lederplass i dag skriver at "under finanskrisa har Frp gått kraftig tilbake i oppslutning", så er det bare delvis riktig. På ett år har Frp mistet 0,2 prosentpoeng om vi ser snittet av alle meningsmålingene i perioden desember 2007-desember 2008. Og de har høyere oppslutning enn valget i 2005.

Dersom Høyre nå bevisst velger bort Frp, så kan de få gjerdesitterne til å hoppe ned. De som er engstelige for samarbeidet med Frp lander i Høyre, de andre i Frp.

Det som bør bekymre Høyre er at samarbeidet mellom Krf og Venstre allerede har fått sitt navn: Bondevik III. Det gir dårlige assosiasjoner til en tapt statsministertaburett. Og er ingen stor stemmesanker.

Jens Stoltenberg fikk ikke den avklaringen han ønsket seg. Det verste alternativet for Ap er "Bondevik III"-alternativet. Da får man ikke polariseringen der de kan klistre Frp som et uansvarlig parti til de andre.

På den annen side kan han glede seg overstøtte-erklæringen fra Trygve Hegnar. Han vil heller ha en mindretallsregjering fra AP enn en bestående av H+Krf+v. Det kan ikke vært hyggelig lesning på kontorene i Stortingsgata. Men han peker på en opplagt utfordring. Pr dato vil ikke velgerne ha Bondevik III eller Solberg I.

Snittet av meningsmålingene i desember viser at de tre partiene tilsammen har 29,2% oppslutning. Frp alene har 23,7%. Det er ikke rare avstanden. Og den kan fort endre seg. Frp spiller nå offer-rollen for hva den er verdt. Det passer godt inn i strategien om at de gjerne står alene om løsninger foran valget.

Jeg er ikke helt overbevist om at Frp vil inn i regjeringskontorene i 2009. Finanskrisen gir dem lite handingsrom til å drive Frp-politikk. Det krever nok en større grad av ansvarlighet enn det som passer partiet nå. Prisen kan ganske enkelt bli for høy i form av velgerflukt. Da er det bedre å være det "misforståtte geni" noen år til. Til 2013 f. eks.

Oppdatert mandag 19.01 kl. 0930: Erna eller ingen, sier Per-Kristian Foss

I følge Per-Kristian Foss er de to andre partilederne enige i at Erna skal være statsminister i et et evt. ny regjeringssamarbeide. Får ikke Høyre statsministeren blir det ikke borgerlig samarbeide, ifølge Foss.

Høyre vil nok ikke gjøre samme tabbe som sist.

Men at Sponheim og Høybråten er enig i dette, var ikke det jeg hørte dem si i Politisk kvarter i dag. Kanskje det hadde vært en idè om de tre partene snakket sammen først? Eller vil Foss bare lukke nok en dør. Først Frp-døra, så døra til statsministerkontoret.

Men det er en fryktelig lang og kronglete vei dit. Uten Siv.

10 kommentarer:

Anonym sa...

borgerlig flertall i norge? hvor? snakker vi om høyrefløyen i ap?

frp vil i regjering, det bør de snarest så de får endret mandatsystemet.

Anonym sa...

Intet er så galt at det ikke kan bli verre: Kolberg kan bli stum. Uten drahjelp ser det svart ut for FRP.

Fredrik Mellem sa...

Det er ikke så vanskelig å lese at det foregår en drakamp i Høyre. Den indre uenigheten om strategi nærmest tyter ut gjennom ventilasjonsanlegget på Høyres Hus.

1. Jens Stoltenberg etterlyser et alternativ.

2. Erna og to andre partiledere opptrer straks med det alle oppfatter som et regjeringsalternativ.

3. Per-Kristian Foss understreker at det er riktig oppfattet.

4. Erna sier at hun er blitt misforstått.

Til syvende og sist får vi vel likevel samme situasjon som sist: I valgkampen opptrer FrP som det eneste partiet uten regjeringsalternativ. En situasjon det er liten grunn til å frykte for den sittende regjering.

Anonym sa...

Jeg tror det var svært lite lurt.

Men i det minste stopper hun kjeften på Jens så han ikke lenger kan villede eventuelle tvilere med tøvet om "klare alternativer før valget".

Og valgresultatet er jo uansett det som vil og må danne det endelige grunnlaget for samarbeidssamtaler mellom alle fire.

Men at Frp nå kommer til å vinne på å stå alene, det er rimelig sikkert.

Carl Christian sa...

jeg tror utspillet fra Høyre var relativt fornuftig. Solberg viser i et konkret eksempel (felles innspillet til finanskriseløsninger - Frp sa jo med en gang at de ikke gadd å bruke tid på det...) At man må demonstrerer evne til samarbeid også før valget. Det har de begynt å gjøre. Det blir sansynligvis mange flere anledninger til det frem til valget, kanskje også med Frp. Høyre har med dette begynt å peke ut en retning, og demonstrert noen områder de ikke kan kompromisse på - men heller ikke gått så langt at de direkte har utelukket Frp - det kan selvsagt skje i fremtiden, men trenger ikke skje.
FM har selvsagt rett i at Høyre har store interne uengiheter om hvordan de skal opptre utad. På seg selv kjenner man andre.

s sa...

Klimaforliket skal altså få oss ut av de økonomiske problemene fremover...

Finnes det egentlig ett eneste punkt i klimaforliket som ikke innebærer høyere kostnader for bedriftene, enten i drivstoff, kraft, økt pris på arbeidskraft med høy ekspertise som følge av at politikere subsidierer enkelte (ellers ulønnsomme) bransjer, osv.?

Olve Hagen Wold sa...

Jeg er faktisk mer bekymret for at finanskrisen vil bety mer statlig overstyring. Det ser desverre ut til at det er denne linjen Høyre legger opp til. Da vil jeg heller ha FrP. Jeg håper Høyre snart kommer fram til den samme konklusjonen. Sammen med FrP kan vi føre Høyrepolitikk. Sammen med KrF og Venstre er det beste vi kan håpe på Status Quo.

Milton Marx sa...

Olav Hagen Wold har et solid poeng: Hvilken politikk er det Høyre vil kunne føre i et samarbeid med KrF og V? Er det DETTE Høyre-folk vil???

Anonym sa...

Jeg er dessverre ganske sikker på at den rødgrønne regjeringen fortsetter etter valget i 2009, nettopp pga folk ikke ønsker å samarbeide på borgerlig side..

Jeg synes faktisk at vi skal gi Frp en sjanse nå. Og går det ad undas, går det alltids an å gå tilbake til de gode gamle gitarkameratene Høyre, KrF og Venstre til slutt..

Jeg var en av dem som stemte for at KrF skulle gå inn i byråd med Høyre og Frp i Bergen. Det angrer jeg ikke på. Nasjonal politikk blir selvsagt langt mer omfattende, men vi må bare innrømme at Frp er og forblir stort. Og det finnes faktisk god politikk der også, så får vi andre prøve så godt vi kan å kjempe for vår egen politikk der Frps kommer til kort (men nå skal det sies at jeg som Høyre-gutt ønsker at vi skal påvirkes mer av Frps syn på integrering. La oss se til Danmark, til grunnleggende fornuft, det som virker, og slutte å kalle det for rasisme og annet tull..)

Det går i det minste an å prøve å få til et samarbeid mellom de fire borgerlige partiene. For KrF og V kommer til å fortsette å være små, og arrogansen/tålmodigheten deres vil neppe hjelpe dem.

Anonym sa...

Veldig enkelt: De som sitter med makten gir den ikke fra seg frivillig. Det fins ingen systemer som tillater det. Ikke før "opposisjonen" har moderert seg og lært seg å spille på maktas premisser.

Kom til å tenke på en ire jeg pratet med på torget i Dublin. Han fortalte at der på torget kan hvem som helst stille seg og selge varene sine, så lenge de holder seg på det området som er satt av til slikt.

Så jeg fortalte da at "In my country, We can't do that, we need a license for that".

"I don't like your country!" - utbrøt han:)

Kanskje han iren ville likt landet vårt bedre hvis vi ryddet litt i lover og regler og skatter og avgifter, slik at vi fikk gjort det enklere å handle med hverandre samtidig som vi fikk sparket noen papirflyttere?

Men: Det kommer aldri til å skje - uansett hvor mye man viser til at andre land, som Island, Irland og Ungarn har forenklet skattesystemene sine og tjent på det.

Det fins for sterke krefter med sugerør i statskassa som har for mye egeninteresse i å opprettholde systemet slik det er.

Vi har en nomenklatura her i landet, på lik linje med den i Sovjet. Eneste forskjellen på kommunisme og sosialdemokrati er hvor lang tid det tar før systemet kollapser under sin egen vekt.