lørdag, juni 19, 2010

Bryllup i dyreparken

Vi republikanere har ikke vår beste dag i dag. Det er bare å forsone seg med det. Et kronprinsessebryllup hos "søta bror"er monarkiopium for folket. Våre argumenter om anakronisme, nepotisme og det som verre er, faller på slottsplassens brostein i dag. Men å bivåne så mye kongelig skrud og prakt, dog avkledt sin makt, bidrar til noen særdeles uhøytidlige refleksjoner.

Monarki har visse likhetspunkter med dyreparker. Dette dog ikke ment som en majestetsfornærmelse eller nedsettende om noen. Hverken dyr eller monarker. Jeg er klar over at min sammenligning halter på opptil flere punkter. Men det var denne assosiasjonen som kom frem under dagens bryllup.

For at vi ikke skal glemme hvordan dyr ser ut, putter vi dem i store innhegninger. De kan fortsatt være staselige å se på, men de er ufarliggjort. Stengsel mot publikum og vakter sørger for det. Klør klippes og tenner slipes. Så står vi der og ser inn. På dyrenes konge og andre medlemmer av dyrefamilien. Et liv uten stort annet innhold enn å vise seg frem og være til stas. For folket.

For at ikke dyreparkene skal bli for kjedelige og forutsigbare trenger man noen rebeller. En Julius i dyreparken og en Ari eller Fergie i kongefamilien.

Det er like stor stas i dyreparken som på slottet når nye verdensborgere ser dagens lys. En prins eller prinsesse på slottet. En isbjørnunge som min navnebror Knut eller en panda i dyreparken. Pressen jubler og blitzer lyner. Begge deler i en pressesymbiose. Gjensidig avhengig av hverandre.

Som regel går det bra med både de kongelige og dyrene. Men ikke alltid. Og dyrene kan man jo lettere flytte på. 


Som i dyrenes verden er man heller ikke monogame lenger. Det er unntak heller enn regel om man holder seg til samme livspartner. Men de kongelige kamuflerer nok sine sidesprang litt bedre.

For at ikke innavl skal degenerere avkommet har man også i kongehusene begynt å se etter avlslinjer utenfor familien. De er jo blitt så få etterhvert. En "bastard" kan være å foretrekke fremfor en tremenning. Det er visst det som er fornyelse. De som liker rene avlslinjer griner på nesen. "Folket" synes det er helt i orden.

Livet i en dyrepark er nok dørgende kjedelig. Derfor er det fristende å bli med på noe nyttig. Som å sitte i en næringskommite. Men får man ikke lov til. Derfor blir livet litt trist. Man brukes for å vises frem. Klippe en snor eller gjøre kunster på kommando.

Jeg liker dyr og jeg liker de kongelige.  Men ikke når de er innesperret. Både dyrehager og monarki har gått ut på dato. Slipp dem løs og la de leve et fritt og godt liv. Det fortjener de.

fredag, juni 18, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

Jakob Sande er et naturlig valg for en sunnfjording. Sunnfjordingen var for øvrig yndlingsmobbeobjekt for Einar Førde. Som mente at vi burde gjøre folkehelt av noen med dette utgangspunktet:  "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"  Sunnfjordingen i konsentrat. Selv om vi vil hevde at aktøren i diktet ligner mer på en sogning.

I diktet Eit rus er det vel mulig å kjenne seg igjen for noen hver av oss bønder i by'n:

EIT RUS


Eg sat på ei sjapp
ned ved Oslo torg
i tungsame tankar
og drakk på borg.

Og etter som vinen
på potta mi seig
eg kjende kor livsmotet
vakna og steig.

Som nyskapt eg tømde
mitt tridje glas,
og song som forløyst
med min grove bas.

Ved fjorde låg sjappa
i måneblå glans,
og tusende møyar
gjekk fram i dans.

Smilande møyar
i skumlett flor
til tonar av døyvde
skjelvande kor.

Ved femte glas
såg eg stjernar og sol,
og vill som ein tyrk
sto eg upp og gol.

Men før eg fekk i meg
den sjette sup,
vart eg lempa på dørane
hovudstup.

søndag, mai 30, 2010

Ut med badevannet

Det er en smått utrolig historie. Boligbyggelag er diskvalifisert fra å bygge omsorsgsboliger for den rødgrønne regjeringen. Fordi de ikke er en non profit-aktør. Boligbyggelag, boligsamvirke eller boligkooperasjon. Kjært barn har mange navn. Men det er uten tvil arbeiderbevegelsens ektefødte barn. vi snakker om. Og som nå slås ut med badevannet.

At de har problem med å forstå at de skal stenges ute,  er ikke rart. Ikke minst fordi det er flere kommuner som ønsker at boligbyggelag skal stå for utbygging av omsorgsboliger.

Profitt er tydeligvis et skjellsord i eldreomsorg, men akseptabelt når det gjelder barnehageutbygging. Der får private tjene penger både på å bygge og drifte barnehagene.

Profitt kommer av det latinske profectus som betyr fremgang. Og det "fremgang" eller profitt fra bedrifter, både privateide og statlige som har bidratt til å bygge velferdsstaten. Hadde Statoil vært et non profit-selskap eller hadde Statens pensjonsfond utland investert i non profit-selskaper, hadde det ikke vært mye å hente. Til eldreomsorgen.

Derfor er det ideologiske aspektet når det gjelder tilskudd til omsorgsboliger, vanskelig å forstå. Entreprenøren, snekkeren, mureren, maleren og elektrikeren kan alle regne med profitt på utbyggingen. Men ikke utbyggeren. Og hva er det som gjør Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors eller Sanitetskvinnene til de beste utbyggere av eldreomsorgsboliger? At de ikke skal tjene penger på det?

Hvis det er et så stort problem for regjeringen, så kan man f. eks.skille mellom drift og utbygging, selv om jeg har store problemer med å se den prinsipielle eller ideologiske forskjellen i å tjene penger på bestemor kontra barnebarnet. Men når realitetetene inntar Helse og omsorgsdept. og mangelen på omsorgsboliger øker, vil nok ideologien vike for fornuften.

Akkurat nå minner departmentet mer om hvordan Einar Førde beskrev oss sunnfjordinger:

Vi burde gjere han til folkehelt, han sunnfjordingen som vi kan møte i dei rette strøk av landet. Det er han som seier: "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"

Heldigvis finnes det private "profitører" som tar saken i egne hender. Uten profitt. 

Oppdatert 26. januar 2011 kl. 1145
Vel så gikk det som det måtte gå. Ap bøyer av og sørger for at boligbyggelag og andre private aktører får bygge omsorgsboliger. Endelig innser man at et tett samarbeid mellom det offentlige og private er nødvendig for å få til mange av de velferdsordninger som samfunnet har påtatt seg å levere. Bare synd at det tok så lang tid å få av de ideologiske brillene. Helsevesenet står for tur.

søndag, mai 16, 2010

Gratulerer med dagen, Florø

Min vakre hjemby Florø fyller i dag 150 år. Det må feires også for en florøværing i eksil. Byen ligger lengst vest i havet av de norske byer, i kommunen Flora. Nordsjøen står rett inn og viser fra tid til annen sine krefter, men øyene rundt byen bidrar til å dempe havets velde.

Denne bildevisningen gir et inntrykk av byen og kommunen for dere som aldri har vært der. Absolutt verdt en reise (To unntak: Grotlesanden og Kalvåg befinner seg i nabokommunen, Bremanger)



Og mens bildene viser den vakre byen og kommunen avsynges Florøsangen skrevet av Theodor Engebø.


Skjønn er du  by

Skjønn er du by som av slekt er runnen,
Elsket av oss som fikk hjem i din favn.
Til deg med tusende bånd er bunden
Hederens krans står i blomst om ditt navn.
Måtte vi elske og hevde ditt ry,
Du unge, du fagre, du livssterke by.

Ut imot Vestlandets kyster du troner,
Fremtidens by, på den smilende ø.
Havet besynger ditt virke i toner,
gir deg i kampen ditt daglige brød.
Maner oss alle til virke og gavn
på land og på sjø til å høyne ditt navn.

Hell deg på jorden i tider skal følge
Utover verden og langt over havn,
Ute på dypet hvor gyngende bølge
Ruller med gullet i stimende kav.
Derfor med evner og viljer av stål
Går glad vi med sang mot det vinkende mål.

Tonen i dag med den gryende sommer,
Kaller til live et håp i hvert bryst..
Se hvor det spirer – nu fuglene kommer,
Havet går blått langs vår levende kyst,
Alt i naturen bevidner i dag
At Florø er vår – under sol, under flagg
 

tirsdag, mai 11, 2010

Kommentator-ja til datalagring

Elin Ørjasæter, kjent kommentator i E24  (@orjas på Twitter) har tatt utfordringen og skrevet et innlegg for datalagringsdirektivet. Ut over pliktløpet fra politi og Ap-politikere, har det vært langt mellom tilhengere. Den nye eieren av E24, VG, er den eneste avisen som har tonet ja-flagg, mens øvrige kommentatorstand er nesten uten unntak mot.

Nå er Elin en smule tvilende, så det er ingen hjertevarm omfavnelse vi er vitne til. Noe som er tydelig.  Mens hun mener at vi motstandere har forlest seg på Orwell og "1984". Selv har hun hentet "inspirasjon" til sitt ja fra Hans Magnus Entzenbergers pamflett "Borgerkrigen". Hvilken bok og forfatter som er mest relevant i forhold til datalagringsdirektivet skal jeg la ligge. Men jeg er svært usikker på om Entzenberger mener at hans bok passer som forsvarsskrift for direktivet. Men det er ikke poenget. Men det er dette sitatet:

"Terrorhandlingene og kriminalitetsutviklingen senere er som en dyster bekreftelse på forfatterens spådommer."

Men det er i Norge direktivet nå eventuelt skal innføres og her er ikke kriminalitetsutviklingen noen "dyster bekreftelse". Tvert i mot. Det er en myte at den har gått i negativ utvikling. Ser vi på utviklingen de siste 10 år viser den følgende bilde: (Er basert på anmeldte lovbrudd)






















Jeg har tatt med de mest relevante lovbrudd i forhold til direktivet. Og det er ingen dramatisk utvikling de siste 10 år når vi ser på relative tall (pr. 1000 innbyggere). Tvert i mot.

Så hvis det er kriminalitetsutviklingen som har skremt Elin fra nei til ja, så har hun synset seg frem til resultatet. Eller blitt passelig skremt av alle politihøringene hun har lest. I Norge er vi lysår unna Enzenbergers beskrivelse i "Borgerkrig".

Og denne utviklingen har vi altså fått til med de lagringsregler som finnes i dag. Tankekors?

Så selv om personverntanken er aldri så mye "50-tall" i følge Elin, så foretrekker jeg heller et sterkt personvern enn statspålagt lagring av mine trafikk- og lokasjonsdata. Et personvern som i følge uavhengige rettslærde som tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith trenger å styrkes. Det er derfor Carsten Smith har tatt til orde for å grunnlovsfeste personvernet.

Og bare for å ha nevnt det: Personvernet som ideal reflekteres også ved at retten til privatliv er en menneskerettighet etter EMKs artikkel 8. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Så viktig anser man personvernet. I 2010, ikke 1950.


Jeg har skrevet mer utdypende om personvernets plass i rettstaten i denne Minerva-artikkelen.

søndag, mai 09, 2010

Nederlaget som måtte unngås

Det var ikke spesielt vanskelig å forutse det som skjedde på Høyres landsmøte i dag. Selv for en som befant seg 50 mil unna landsmøtesalen. Da det til slutt gikk opp for ledelsen hva som var i ferd med å skje, gikk mobiliseringsordren. Ledelsen måtte ikke tape denne saken.

 Derfor ble det en hektisk resolusjonssnekring de siste dagene og timene før landmøtet skulle ta stilling. Og resultatet ble akkurat så dårlig som man kunne forvente. I tillegg kan man bare ane det presset motstandere ble stilt overfor.

Som var i tråd med det jeg forventet, derfor skrev jeg denne tweeten på fredag:  

Spådom: I dannede kretser vet man hvor grensen for opprør går, spes i medvind. Dessverre blir det et vassent kompromiss om #dld på #hlm.
 
Men ledelsen var tydeligvis så usikre på å få flertall for resolusjonsforslaget at Erna i realiteten måtte trygle og be. Og tilstrekkelig mange landsmøtedeltagere falt fra. Det hadde tatt seg dårlig ut om ledelsen skulle gå på enda et nederlag. Spesielt når partiet er i medvind. Det hadde svekket Ernas autoritet i en grad man ikke kunne tillate seg.

Jeg har lest resolusjonsforslaget og forsøker så godt jeg kan å finne ut hvordan man styrker personvernet ved å innføre datalagringsdirektivet. Selv om man stiller noen krav til gjennomføringen. Det som styrker personvernet er å si nei. Det finnes ikke noe DLD light. Det hele ser ut som en et opplegg for en skikkelig hestehandel. Høyre feiget ut i en situasjon der det kunne hatt betydning å si nei.

Jeg tror faktisk ikke noen i Ap ble veldig skremt av dette. De punktene som ble behandlet er altså Høyres forhandlingskort. Og det er dårlig taktikk å vise kortene. Jeg tror ikke kravene var ultimative.  Og under ligger frykten for resultatet av et veto. Ikke minst understreket av Per Kristian Foss. Dette var ikke ment som et utsatt nei til DLD, men et utsatt ja. I alle fall fra ledelsens side.

Men hvordan kan ledelsen i Høyre ha så lite grasrotkontakt at de ikke fornemmet hva som var i ferd med å skje? Forsto de ikke hvor sterkt DLD engasjerte medlemmene? Har de ingen rådgivere? Eller er de ikke mottagelig for råd? Det virker nesten som om de sitter i et elfenbenstårn skjermet for medlemmenes synspunkt. Denne gangen slapp de med skrekken. 

Men mitt forhold til Høyre er i alle fall oppe til seriøs vurdering.

For en  motstander av direktivet ga avstemningen på landsmøtet ekstra motivasjon til å fortsette kampen. It ain't over...... Og denne gangen tror jeg vi får uventet drahjelp fra EU.

tirsdag, mai 04, 2010

mandag, mai 03, 2010

Høyre best på personvern - i 1997?

At Høyre dummer seg ut for åpne mikrofoner i saken om datalagringsdirektivet, har jeg ikke lagt skjul på. Det er bare pinlig å være vitne til de vikarierende argumentene som benyttes. For ikke å ta ansvar og en beslutning.

Tenke seg til; kunnskapspartiet Høyre må innføre støtteundervisning. Problemet er at svært mange av elevene har bedre kunnskap i faget enn skoleledelsen. Men dersom Høyres ledelse synes det er spesielt festlig å fremstå som mindre begavet i denne saken, så vær så god.

Faktisk er det mye som tyder på at  Høyre var langt bedre på personvern i 1997 enn de er i dag. Fra deres program i perioden 1997-2001 under punktet "Rettssikkerhet og personvern", kan vi lese:


For å verne enkeltmenneskets integritet og hindre vilkårlige inngrep i den personlige sfære, vil Høyre at:

  • Reglene for etablering, bruk og kobling av personregistre må bli strengere. Kobling skal være forbudt med mindre det er gitt uttrykkelig offentlig godkjennelse.
  • Alle offentlige registre hvor det lagres personopplysninger skal være hjemlet i eksplisittte vedtak. Høyre vil føre en restriktiv politikk på dette området.
  • Datatilsynet skal godkjenne alle registre hvor det lagres sensitive personopplysninger, samt all videreformidling av opplysninger om enkeltpersoner.
  • Bruk av overskuddsinformasjon ervervet gjennom lovlig avlytting og overvåkning skal underlegges meget strenge regler og praksis.
  • Bruken av personnummer begrenses. Firmaer og offentlige etater skal ha særskilt godkjennelse fra Datatilsynet for å kunne kreve personnummer oppgitt.
  • Holdningen til bruk av videoovervåkning skal være restriktiv.
  • Lagring av samtaledata i telefonselskaper bare skal finne sted etter eksplisitt godkjennelse fra abonnenten.
  • Forsikringsselskaper eller andre skal ikke ha rett til å samle inn eller nyttiggjøre seg genetisk informasjon om enkeltpersoner.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg har uthevet nest siste kapitel. Det forslaget kan Høyre relansere i forbindelse med DLD. Gjerne på landsmøtet. Men vil ikke de kriminelle slippe unna ved ikke å registrere seg? Helt sikkert, men det vil de uansett gjøre om DLD innføres også. Så hva fanden nøler i efter?

Oppdatert tirsdag 4. mai kl. 0030:
Nationen skriver at det er flertall mot DLD i Høyre. Men det er før partipiskens smell. Kan endre seg før landsmøtet. 

søndag, mai 02, 2010

En garanti er en garanti helt til den møter en politiker

En garanti er en garanti. Helt til den møter en politiker. Da blir den noe helt annet. Den ender ofte opp som en god bortforklaring.

Store Norske Leksikon definerer bl. a. garanti slik:

garanti – kausjon. I alminnelig språkbruk og i handelslivet har ordet oftest samme betydning som kausjon; også i lovspråket, særlig på forvaltningsrettens område, ser man ikke sjelden garanti brukt på denne måten (kommunalgaranti, statsgaranterte banker osv.)

garanti – jus. I formueretten taler man om garanti når en av partene i et kontraktsforhold står inne for visse omstendigheter som har betydning for kontraktens oppfyllelse, slik at han må betale erstatning, finne seg i at kontrakten blir hevet osv. dersom de nevnte omstendigheter ikke foreligger. En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden, eller at den ikke har skjulte feil eller mangler. Ved salg av maskiner avgis ofte garanti for et visst antall år, dvs. et løfte om at salgsgjenstanden skal repareres eller erstattes med en ny, hvis den går i stykker i dette tidsrommet, uten at det skyldes uforsvarlig bruk

Man taler i kontraktsretten undertiden om stilltiende garanti, skjønt forholdet egentlig er at rettsvirkningen av en slik «garanti» følger direkte av den objektive rett. I forsikringsretten brukes garanti særlig om forsikring mot tap ved underslag av betrodde midler, men undertiden også om det som vanligvis kalles kredittforsikring, dvs. kausjon i form av forsikring.
Garanti brukes i statsretten dels om de bestemmelser i et lands forfatning som tar sikte på å verne individet mot overgrep fra statsmakten, f.eks. Grunnlovens §§ 96, 97 og 105; dels brukes uttrykket om det strafferettslige ansvar som kan gjøres gjeldende for Riksretten overfor personer i de høyeste statsstillinger (konstitusjonelle garantier). Ellers har man under parlamentarisk styresett politiske garantier i form av spørsmål, interpellasjoner og mistillitsvota.

garanti – handel med varer/tjenester. Garanti benyttes i betydningen «sikkerhet for at varen fungerer i en angitt tid fra den blir anskaffet», for eksempel kjøp av bil med tre års garanti, hvilket medfører at selger/produsent dekker eventuelle reparasjonskostnader innenfor det angitte tidsrommet. Garantibestemmelsene fastsettes av vareprodusent, eventuelt selger og kan ikke gi kjøper dårligere betingelser enn hva forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 tilsier (se forbrukerkjøp).

En jurist kunne sikkert rota til det bildet ytterligere. Derfor gidder jeg ikke å spørre noen.

Jeg er vant til at en garanti betyr noe. Som regel har jeg møtt på garantier i juridisk forstand. Noen ganger i forbindelse med firmaet. Men også privat. Det har lært meg at garanti forplikter og at det har konsekvenser å om man ikke oppfyller en garanti. Ofte store konsekvenser. For en del år siden måtte vi innfri en bankgaranti med en del nuller på. Det var tøft. Men en garanti er en garanti. Alternativet til å innfri var verre.

Når jeg har garantert levering forventer kunden at jeg leverer som garantert. Hvis ikke kan det i verste fall koste meg et kundeforhold. Eller dagbøter. Uansett, det får konsekvenser.

For politikere har tydeligvis ikke garanti samme betydning. Det får i alle fall sjelden konsekvenser. Fordi det er alltid noe med liten skrift. En garanti med forbehold. Hvis, så fremt, i fall..... Du milde måne for en gjeng.

Hvorfor bruker de garantier når de ikke mener det? Er det fordi de vet at de bløffer når de lover noe. Derfor må de ta litt ekstra i. "Nå mener vi det i alle fall, det garanterer vi". Dessverre devaluerer våre politikere betydningen av en garanti. Men ikke la deg lure av det. Det er bare politikere det ikke får konsekvenser for å bryte en garanti. Det gjelder ikke deg.

Kan de ikke kalle det noe annet. Målsetning. Ambisjon. Whatever. Vi tror ikke så veldig på det allikevel. 

fredag, april 23, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Hjemkost til havet

Det er ikke fritt for at en eksil-vestlending som er født i fjæresteinene, savner havet. Ikke det flate, snille havet innerst i Oslofjorden. Nei, Nordsjøens voldsomme kraft. Så derfor velger jeg meg Kolbein Falkeids

Hjemkomst til havet
 
Som den fortapte sønn
vender jeg tilbake til deg, hav.
 
Du som skremmer idyllene langt inn
i lunkne fjordbotner, viker og poller
fordi du er altfor kongelig for lystseilere,
påhengsmotorer og festivalfiskere.
 
Uten å blunke svelger du sola
som en rå eggeplomme til kvelds,
og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,
stinne av regn og uvær, en våt klut
mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.
 
Mot horisonten som et diadem om pannen
skriver du dine salte brev til kysten.
Land forvandles,
dyr og mennesker kommer og går.
 
Bare du
lever tilbaketrukket, klodens
blå øyne mot stjernene og evigheten.
 
Hvis jorden har sjel
Svømmer den i deg.

onsdag, april 21, 2010

En tidsinnstilt bombe i Høyre?

Tilsynelatende går det på skinner i Høyre om dagen. Meningsmålingene peker oppover, så da gjør vel ikke ledelsen så mye galt? Men det ulmer i organisasjonen. Grunnen heter Datalagringsdirektivet.

Høyre skal ta en beslutning bare de får nok kunnskap, sier ledelsen. Men stortingsgruppa hadde kunnskap nok til et ja i september 2009. Og kunnskap nok til et ja i forrige stortingsperiode. Det ser nesten ut som om partiet får mindre kunnskap dess lenger tid det går.

Jeg tror mange av Høyres velgere (inkludert denne)  fikk sin intelligens kraftig fornærmet av Jan Tore Sanner i dagens Politisk kvarter. Der han la frem sitt beste prokuratorknep for ikke å realitetsbehandle DLD på det kommende landetsmøtet. Partiet skal gjennomføre sin egen høring. Og den blir belelig nok ikke ferdig til landsmøtet.Tenke seg til. Egen høring 6 mnd etter at regjeringen satte i gang sin og der svarene forelå forrige mandag.

Per Arne Bjerke avslørte narrespillet og hadde Sanner vært i stand til det, burde han rødmet eller blånet. Det var en usedvanlig pinlig seanse.

Ledelsen i Høyre velger å overse partiets organer på en så eklatant måte som i saken om DLD i håp om at beslutningen skal kunne tas av en engere krets i partiet. Det tyder på at de har mistet en anelse bakkekontakt i den blå ballongens himmelferd.

Selvsagt har et parti som Høyre kunnskap nok til å la landsmøtet ta beslutning om DLD. Hvis ikke står det dårlig til med det gamle kunnskapspartiet. Men ledelsen er livredd for resultatet. Det er nemlig ikke sikkert at de ville få flertall FOR direktivet.

Derfor kan det smelle en tidsinnstilt bombe på landsmøtet. Det er mange som har sett seg lei på ledelsens og stortingsgruppas maktspill og som mener at datalagringsdirektivet er en dårlig sak for et parti som bør sette hensynet til personvern og integritet høyt. Skjer det, kan ledelsen takke seg selv. De får som fortjent.

Jan Arild Snoen har en god kommentar om renkespillet. Det samme har partiets L'Enfant terrible i denne saken: Vampus

fredag, april 16, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

De fleste forbinder nok Satan som en mannsperson. Dog ikke Jakob Sande, Fjalers store poet. Og hvorfor ikke forteller han oss i diktet Satana

SATANA

Eg trudde mest at Satan var ett mannfolk eg, før
eg såg han som alle dei hine,
som ein trolldiger gubbe med horn og med klør,
og med hestehov på føtane sine.
Men i natt fekk eg sjå den personen slik han er,
med ein underleg, gåtefull smil kom han meg nær,
og då brått fekk eg anna å finne,
for då såg eg at Satan var ein kvinne.

Med ein løyndomsfull dragnad inn i augo ho såg meg,
til mitt hjarta som i feberrus brende,
og eg skalv for den trolldom som i augo hennar låg,
medan veik i hennar vald eg meg kjende.
Kvar ein tanke som eg tenkte til sitt upphav dei batt,
dei var mykje som ein skuggesvart endelaus natt,
men det loga og blenkte på botn,
liksom kveldsol i skogsvarte votn.

Eg vart dregen mot den framande med viljelaust sinn,
og eg kjende som i vintunge draumar
hennar blodvarme, bivrande munn imot min,
til eg drukna som i havdjupe straumer.
Og ein dvaletung gløymsla over minnet mitt seg la,
då ho bøyde seg nedover meg og kviskrande sa:
Du er min, du skal fylgje Satana
til det evige store Nirvana.

lørdag, april 03, 2010

Kleppa sporer av

Jeg tror hun mener det godt. At hun er oppriktig lei seg for alle problemene i jernbanetrafikken. Men dessverre gjør Magnhild Meltveit Kleppa det samme som NSB. Hun sporer av. Fordi hun har et desperat behov for å fremstå som handlekraftig.

Det vi denne vinteren har sett av rot og tull på jernbanefronten er ikke hennes skyld. Det er et kollektivt politisk ansvar som alle partier må dele. Problemene har vært skjøvet under skinnegangen i mange år. Og vi vet alle hva som skjer når vi forsømmer vedlikeholdet. Hus råtner, biler ruster og tog stopper. Eller i verste fall sporer av.

Meltveit Kleppa er sjokkert og vil kalle inn til krisemøte. 85 dager siden forrige. Og hun skal ha full gjennomgang. Igjen. Det betyr at ansatte i NSB og Jernbaneverket må jobbe døgnet rundt for å gi tilnærmet samme svar som sist. I stedet for å jobbe med det viktigste. Å få tog til å gå i rute. Eller i det minste å holde seg på skinnegangen.

I utgangspunktet hjelper det ikke å bytte minister eller jernbanedirektør. Begge har hatt kort virketid. Elisabeth Enger har vist vilje til å ta oppgjør med ukulturen i Jernbaneverket. Men har mye ugjort.

Tenk om Meltveit Kleppa istedet for et rituel "handlekraft-møte" hadde sagt det som det var:

Dette kommer til å skje i gjen. Tog kommer til å bli forsinket. Signalledninger vil falle ned. Det skyldes at vi har forsømt jernebanen. Det krever tid å få tatt igjen noe av vedlikeholdet. Derfor vil feil oppstå. Men jeg kan forsikre om at jeg passer på at Jernbaneverket og NSB gjør de riktige tingene. Og at det vil bli bedre.

Og kanskje avslutte med et Churchillsitat: "Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning."

Samtidig som hun på departementets hjemmesider informerer oss om hvilke tiltak som er satt igang og fremdriften. Informasjon demper frustrasjon. Men det er visst lettere å late som man gjør noe.

mandag, mars 29, 2010

Det er ingen skam å snu - Arne

Politiforbundets "Severin Suveren", Arne Johannessen er sur fordi noen har bestemt seg for å være motstandere av datalagringsdirektivet. Inspirert av den tilstundende påske og pugging av fjellvett-regler, mener han at det er ingen skam om Frp eller andre, snur i synet på direktivet.

Politiets Fellesforbund har reagert på den politiske prosessen i denne saka. Mange parti, også Frp, har vore heilt ope på at dei bestemte seg lenge før høyringsdokumenta vart sendt ut. Kva er då vitsen med ei høyring? Høyringar er eit god verktøy i demokratiske prosessar. Då kan dei som skal ta ei avgjerd, få innspel og fakta frå dei som sit med førstehandskjennskap om effektar og konsekvensar av dei ulike standpunkta.
Problemet er at noen av de som mener de sitter med "førstehåndskjennskap" ikke går av veien for en bløff eller to. Som Arne Johannessen. Som flere ganger har påstått at det som skal lagres dersom direktivet innføres er det samme som i dag. Som du kan lese her og her. Det hjelper ikke at Datatilsynet i mellomtiden forsøker å øke Johannessens kompetanse. Hvis det er dette Arne Johannessen mener er "fakta", så bør vi ikke lytte til ham.

Arne J. har jo konkludert for lenge siden, på tross av lavt kunnskapsnivå om direktivet. Så blir det spennende om PF og Arne Johannessen snur når de får innspill og fakta fra andre med kunnskap om effekt og konsekvenser. Det er ingen skam å snu, eller alternativt grave seg godt ned.