Bli kvitt dem

Kristin Halvorsen har tenkt høyt i Dagsavisen. Hun synes det er for mange Høyre-folk i styrerommene til de statlige bedriftene. Nå vil hun ha gode folk i styrene. Jeg er enig. Bli kvitt dritten. Disse inkompetente menneskene med blå partibok er ikke noe å samle på.

At de har sørget for en verdistigning på 357 milliarder kroner i perioden 1.1.2002 til 31.06.2006 er ikke mye å skryte av. En verdistigning på statens investeringer på 127% og salgsgevinster og utbytte på 98 millarder i perioden, er latterlig lavt og langt unna det styremedlemmer med røde partibøker kan få til. (Kilde: Statens eierskapsmelding, Stortingsmelding nr. 13, side 12)

Nå vil Kristin Halvorsen sørge for å få inn folk med riktig hudfarge, unnskyld, partifarge. Hun forsøker febrilsk å finne kloninger av de som satt i styrene til Norsk Jernverk, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss, Finotro for å nevne noen. Den gang man så mer på partifarge enn kompetanse når styreverv skulle fordeles. Det gikk ikke spesielt bra.

Jeg kan anbefale litt næringspolitisk historielesning for Kristin Halvorsen. Et godt sted å starte er : Espen Søilens "Hvorfor gikk det galt? - Statens rolle i utviklingen av norsk næringsliv etter 1945"

Forøvrig benytter jeg anledningen til å ønske Kristin og eventuelle andre lesere et riktig godt nytt år.

God jul

En hektisk førjulstid har bidratt til at blogging har blitt nedprioritert. Nå senker seg snart freden seg over oss og familien krever sitt. Laban og jeg skal snart ha vår tradisjonelle jule-tur for å finne julemoduset og i huset kjennes de lifligste dufter av vestlandsk pinnekjøtt.

Jeg benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul. Enten du feirer den eller ikke. Om du er muslim, buddist, jøde, ateist, agnostiker, kristen, katolikk, protestant, hedning eller hva du måtte tro eller ikke tro på.

For egen del er julefeiring: familie, ettertanke, god mat og ikke minst en glede over at dagene blir lengre. Feir julen på din måte, ingen moralske pekefingre fra denne blogg.

Glædelig jul - Gledileg jol - Hyvaa joulua - Merry Christmas - Fröhliche Weinachten- Joyeux nöel - Feliz navidad - Buone feste natalizie - Kala christouyenna- Pozdervlyayu s prazdnikom rozhdestva is novim godom - I'd miilad said oua sana saida - Gun tso sun tan'gung haw sun - Shinnen omedeto. Kurisumasu Omedeto- Chung mung giang sinh - Sung tan chuk ha

Hva den mannen ikke vet

En ting er at man ikke vet og ikke kan. En annen ting er å eksponere det for all verden. Hallgeir Langeland er en av dem som ikke vet hva han snakker om og deler sin uvitenhet med oss.

Han går inn for at staten skal kjøpe 100% av det fusjonerte selskapet Statoil/Hydro. Begrunnelsen er selsom. Han er redd for at selskapet kan flytte konsernkontoret til London. Derfor går han sterkt ut i dagens Dagbladet

Langeland kan ta det med ro. Ja, staten kan faktisk selge seg ned til 34% og fortsatt ha veto mot flytting av konsernkontor. Forklaringen er enkel:

I Statoils vedtekter er det i § 2 fastslått: Selskapets forretningskontor er i Stavanger. Som kjent kreves det 2/3 flertall på en generalforsamling å endre selskapets vedtekter. Det burde være elemetentærkunnskap for en stortingsrepresentant. Det er jo Stortinget som vedtar lover. Også aksjeloven.

Så Langeland kan sove videre i uvitenhetens verden. Selv med dagens statlige eierandel i Statoil ligger hovedkontoret trygt. Om da ikke den rødgrønne regjeringen ønsker å flytte det da.

Fotograf: Knut Åserud/SV

Er Telenor-PR god PR?

Et stygt prolapstilfelle har bidratt til at mitt skrøpelige legeme har tilbrakt mer tid i horisontal enn vertikal stilling. Noe bloggen har fått lide for. Det har gått ut over en mer utfyllende kommentar til Graneem Bank, mikrokreditt og Muhammad Yunus. Men dere er nå advart. Den kommer.

Dagbladet har vært nærmest panegyriske i sin hyllest av fredsprisvinneren. Og tilsvarende kritisk til Telenor. For Dagbladets journalister og redaktører er verden enten sort eller hvit. Gråtonene er fraværende.

Gårsdagens "skittpakke" fra Esten O. Sæther får ligge. Vi kan alle ha en dårlig dag på jobben.

Dagens leder er morsommere. Jeg er langt på vei enig med lederskribenten. Telenors håndtering av PR-arbeidet i forbindelse med Yunus utspill har vært elendig.

Når lederskribenten fastslår:

"Det er heller ikke det faktum at fredsprisvinneren er en sluere spiller enn Baksaas. Så hvorfor han fortjener 37 millioner kroner i opsjonsgevinst er fremdeles en gåte. Han må ha skadet selskapet for atskillig mer."

så tar han fryktelig feil

Nei, Dagbladet, Baksaas har nok ikke skadet selskapet. Fra 1. desember til i dag har kursen steget fra kr. 105 til kr. 119 = kr. 14

Når man multipliserer det med 1 680 274 570 aksjer, har selskapet økt verdien med kr 23 523 843 980.

23,5 milliarder i verdiøkning på 20 dager med mye negativ omtale tyder ikke på at skaden er sjenerende stor. Det tyder heller ikke på at aksjonærene leser Dagbladet.

Hvordan anmelde en bok uten å lese den

Som litteraturinteressert over snittet, blir det til at jeg leser en del bok-kritikker. Ikke fordi jeg er så veldig opptatt av den og den kritikerens oppfatning, men mest fordi det kan gi inspirasjon til å lese en ny forfatter, en kontroversiell bok e.l.

Det er ikke til å komme forbi at jeg av og til undres om kritikeren og jeg har lest samme bok. De tankene avfeier jeg som regel med at innfallsvinklene kan være ulike eller at referansene er så vidt forskjellige.

Men hvordan takler man det at kritikeren ikke har lest boken samtidig som han slakter den? I Sverige er dette dagens snakkis etter at litteraturkritikeren Kristian Lundberg i Helsingborg Dagblad, slaktet den nye kriminalboken til Britt-Marie Mattsson: "Fruktans makt".

Problemet er bare at boken er ikke kommet ut ennå. Den stod riktignok i Piratforlagets høstkatalog, men ble ikke ferdig i tide. Det hindrer ikke Lundberg i følgende anmeldelse:

"Mattsson är också hon en skicklig stilist, dessvärre räcker det inte till - intrigen är förutsägbar, personteckningarna schematiserade".

Nå skulle man tro at Kristian Lundberg legger seg helt flat for kritikken, men det gjør han ikke. Til magasinet Svensk Bokhandel sier han:

"Jag har gjort mig lustig över Britt-Marie Mattsson på förhand eftersom jag tycker så fruktansvärt illa om henne. Men vi får hoppas att boken kommer ut så jag får chansen att såga den på riktigt".

Slik taler en mann med rak rykk. Ikke noe kryping her i gården nei. Om Lundberg har noen kritikerjobb i Helsingborgs Dagblad på mandag, er ikke avklart ennå.

Oppdatert: Kristian Lundberg fikk sparken i dag.

Sandbergs fastlege

Jeg gidder ikke mase så mye med Sandbergs innlegg i tirsdagens kveldsmøte. Det har andre gjort til de grader.

Selv om jeg er prinsipiell motstander mot alkohol på arbeidsplassen så tyder det på at FrPs representanter skal drikke noe mer. Da blir de kanskje ikke så bitre og innesluttet når the shit hits the fan.

Stakkars Per, han har jo blitt mobbet i mediene. De samme mediene han løper til så fort han skal mobbe en innvandrer, en imam eller en politisk motstander. Det er selvsagt ikke meningen at de skal vende seg mot uskyldigheten Per. Siv Jensen er som vanlig "dypt sjokkert".

Så vondt har det gjort at Per har fått fastlegen hans til å sykemelde ham i 3 uker. Er det mulig å få telefonnummeret hans. Til fastlegen altså.

Partiet for folk flest har tydeligvis ikke de samme legene som folk flest.

Nei, nei, gutt - dette må bli slutt

Beklager den diskrimerende overskriften, men det er på tide å pusse støvet av Margrete Munthe. En foruroligende melding innløp i helgen. Våre høyt utdannede leger har ennå ikke lært seg å vaske hendene.

I motsetning til sykepleiere som får gjentatt opplæring i håndvaskens edle kunst, så inngår det ikke i universitetstudiene i medisin.

Det er mulig jeg er i overkant naiv når det gjelder kunnskapsnivået til de reddende engler i hvitt, men jeg trodde håndvask sto på pensum lenge før man ankom Domus Medica.

Jeg kan sitere fra Blindern Barnestuers reglement. Det er mulig legestudentenes barn kan lære mor og far noe:

"DAGSRYTME

Dagsrytmen og rutinene kan variere litt fra avdeling til avdeling ut fra ulik avdelingskultur og rammefaktorer. Vi forsøker å legge opp en dagsrytme der det er tid for barna til å klare seg selv: spise selv, finne sine klær, kle av og på seg og vaske hendene selv. Mestringsopplevelser er viktig for små og store barn."

Nu vel. Er det noe mer dere ikke har lært? Hardangersøm f. eks.?

Prioritering

Dagbladet, mer kjent som "Forbrukerrapporten" vet å prioritere. Kl. 14, da Nobels Fredspris ble delt ut og de fleste andre media var opptatt av dette og hadde det som hovedoppslag på sine nettsider, så slår Dagbladet til med sin originale vinkling.

Årets julegavetips og produktpromo er selvsagt viktigere enn en eller annen tulling som driver og låner ut småpenger til fattige mennesker langt-bort-i-stan.

Dårlige venner

Hvis jeg var Ari Behn (takk og pris for at det bare er en tanke) ville jeg vært sur. Drittsur. Tenke seg til. Her holder en av landets viktigste kulturpersonligheter tale for sin venn, erkebiskop og kongepuddel Trond Giske og så er det ikke en kjeft som gidder å høre på.

14 av landets mest erfarne politiske journalister var til stede. Nesten ingen fikk med seg at Ari hyllet AP og bekjentgjorde at han var en trofast velger. De som fikk det med seg skjønte ikke hva som ble sagt. Det er forståelig dersom fludium hadde gjort Ari konsonantfri. Det tyder på at det har vært en heidundrende fest, siden de fleste har vært bevisstløse i gjerningsøyeblikket.

Forklaringene har vært mange og gode. Og ikke fullt så gode. Den beste så langt, står VGs journalistpar Elisabeth Skarsbø Moen og Vidar Kvalshaug for. Vidar sier at han stod i gangen og snakket med sin kone under talen. Det er imponerende tatt i betraktning at Elisabeth sier hun ikke hadde kommet til festen da talen ble holdt.

Blogg er dritt

"Naive Norge" har fått frem det verste i Marte Michelet. I Dagbladet i dag tar hun et skikkelig oppgjør med TV2 og "dokumentar"-filmeren Christofer Owe. Det skjønner jeg. Jeg likte heller ikke det jeg så. Men jeg tror det er sunt at slike holdninger og tanker kommer ut i fri luft. Først da kan man ta stilling til det.

Men TV2 kunne valgt en bedre måte å presentere det på, gjerne med en etterfølgende debatt. Uten Odvar Stenstrøms pekefinger.

Det jeg misliker sterkt er at Marte Michelet slår Christofer Owes ytring i hartkorn med blogging.

"Men Owe kunne publisert det som blogg, det er nettopp det produktet hans minner om: Dokumentarfilm som blogg. Fritt fra redaksjonell kontroll, fritt fra alle presseetiske regler, fritt fra publisistiske krav til sannhetsgehalt og kvalitet. I blogguniverset kryr det av folk som Christofer Owe, som lufter sine fordommer mot andre kulturer og sin angst for muslimsk verdensdominans. De trådde støttende til på alskens debattfora i går, med gjenganger-replikker av typen «endelig noen som viser sannheten om det jævla flerkulturelle samfunnet» og «vi må tørre å si det som det er - at nordmenn og muslimer ikke kan leve sammen»."

Ja, dette finnes i bloggsfæren, på samme måte som det finnes i MSM. At Marte Michelet projiserer sine egne fordommer på samme måte som hun angriper Owe for hans, blir det lett latterlig.

Bloggsfæren er like mangfoldig som medieverden. Du finner sikkert noen kongefjeskende republikanere her, som i Dagbladet. Du finner sikkert også noen usaklige, rasistiske bloggere, som du finner journalister som ikke er helt "stuerene". Men fri oss fra ensrettingen og fordommene dine.

Det finnes blogger og bloggere som på det beste går Dagbladet og andre MSM en høy gang både i kvalitet og etterettlighet. Blogger som stiller like strenge krav til sannhetsgehalt og kvalitet.

En ny spiker i monarkiets kiste

At Ari Behn stemmer AP får i utgangspunktet være hans problem. Men at den samme Behn kunngjør hva han stemmer i beste sendetid med alle de stemte sssss-ene han kan frembringe, er et problem.

Behn kan ikke fristille seg fra det faktum at hans kone og barn er arvinger til den norske trone. Det gjør ham til en del av den kongelige familie. Det har vært kutyme å ikke tilkjenne sitt politiske standpunkt. Noe det er mange gode grunner til at man ikke gjør.

Et annet tankekors som går på det kongelige nettverket, er at Ari Behn holdt en tale for Trond Giske på hans fødselsdag for 14 dager siden. I den talen tilkjennega Behn sitt politiske standpunkt. På denne festen var en rekke journalister til stede. Ingen - absolutt ingen av de journalistene har valgt å gå ut med dette. Det sier en del om hvor usunt dette nettverket er. Det er tydelig at vennskapsbåndene på tvers av kongehus, media og politikk hemmer journalistenes stemmebånd.

Hva blir det neste? Kommer Mette-Marit ut av skapet og sier at hun stemmer SV?

For en republikaner er det som skjer, bra. Det er et av mange bidrag på veien til et farvel med en anakronisme.

Staskirke, statskirke eller bare kirke

En liten historie fra en av våre kirker er kanskje dekkende for gjennomsnitts-nordmannens kirkebruk.

En eldre mann hadde sovnet stille inn og det var selvsagt begravelse i den lokale kirken. Presten kom for å kondolere mannens to sønner og sa blant annet: ” Deres far var ikke ofte å se i kirken”. ”Nei,” sier den eldste sønnen, ”han hadde nok ikke kommet i dag heller om vi ikke hadde båret ham”.

Ola og Kari Nordmann er ingen ivrige kirkegjengere. Det er glissent i kirkerommet på søndager. Kirken er en nødvendig kulisse som brukes fordi det gir en riktig ramme enten det er bryllup, dåp eller begravelser. Og så julen da. I vår lille, vakre kirke, Tanum, går det slag i slag julaften med 4-5 gudstjenester. Ja, så mye folk valfarter til kirken, at Tanumveien blir enveiskjørt for å ta unna trafikken.

Da skal vi bruke den vakre middelalderkirken til å komme i riktig stemning, kanskje få renset hodene for noen syndige tanker, før vi gyver løs på overfloden av mat, drikke og pakker. Slik fungerer folkekirken som en staskirke. Vår kirke er for liten til at julekonsertprofitørene gidder å komme. De må ha stinn brakke i kirker som kan ta minst 300 mennesker om de skal finne det bryet verdt å spre sin sakrale mammonsang til oss. Kirkens opprinnelige budskap drukner i vårt behov for noe koselig og stemningsskapende. Den blir en klisjè.

Siden jeg ikke er en benkesliter på vanlige søndager, lar jeg benkene være i fred på julaften også. Laban og jeg går heller en tur i den store kirken: naturen, stopper opp ved Tanum kirke og får vår lille dose julestemning med deler av en julesang og rusler fornøyde hjem.

Den nye ”erkebiskopen” vår, Giske, vil styre kirken også. Det gir makt og makt er viktig for en politiker som har høyere mål enn en kulturministerpost. Kirkespørsmålet er for vanskelig for oss vanlige dødelige, dessuten kan det skape strid om vi legger det ut til folkeavstemning. I motsetning til EU-saken.

Dessuten påpeker han at kirkens demokratiske organer ikke har forankring i demokratiet fordi det er så liten andel av befolkningen som deltar. Han har et poeng der.

Til menighetsrådsvalget i vår menighet i 2005 var det avgitt 61 stemmer av totalt 6605 stemmeberettigede. Sånn ca. 0,9%. Det er sannsynlig de 61 som går i kirken til hver gudstjeneste. Det er også de som bryr seg med bruke sine demokratiske rettigheter. Skal ikke de da få lov til å bestemme hvilken kirke de ønsker. Eller er det den tause majoritet som ikke gidder å bry seg, som skal styre.

Vi får ikke de biskopene som ”folket” vil ha om kirken får styre selv, sier Giske og hans sverd-drager Gerd Liv Valla. Hun vil også ha sin del av makt-kaka som kirken gir. Vel, da må det jo være et tankekors for Giske at om kirken selv hadde fått styrt, så hadde den liberale Trond Bakkevig blitt Oslo-bisp, og ikke Kvarme.

”Se på Førde Kirke”, sier Giske. ”Der får ikke Rein Aleksander synge White Christmas eller Wish upon a star. Slik blir det uten ei brei folkekirke” Ja, vel hr. statsråd, men er ikke Førde Kirke en del av statskirken nå?

Vel, mitt enkle poeng er at vi har en statskirkeordning som har overlevd seg selv, i likhet med monarkiet. Dagens statskirkeordning er diskrimerende overfor andre trossamfunn og det hører en forgangen tid til å ha en statsautorisert religion. Det er på tide å kvitte seg med både statskirken og monarkiet, men gjerne en ting om gangen.

Det er et paradoks at en av de mest såkalte "radikale" statsråder i Arbeiderpartiet er en varm tilhenger av begge. Ja, for det kan vel ikke være fordi det gir ham pressedekning, vel?

Julebordet

Dagens julebordtradisjon følger en rett oppadstigende linje fra våre forfedres vinterblot. Maten og bordskikkene har fått et ørlite raffinement, men grunnprinsippene er de samme.

Nå som da, flyter det av mat i ulike kategorier og konsistens. Og det drikkes. Det drikkes mye.

Det kan ha en sammenheng med at det er hele årets opparbeidede frustrasjon og aggresjon som topper seg denne ene kvelden og som godt akkompagnert av overstadig kontakt med breibygdenes poteter i flytende form gjør at vi får det samme motet som Eirik Blodøks og co fikk for noen hundre år siden.

Da strammer yngstemann på lageret seg opp for å ta årets oppgjør med ledelsen. Reiser seg ustøtt og holder en flammende tale på vegne av oss underbetalte og overarbeidede. Fortvilte sidemenn og kvinner forsøker å trekke i jakkeskjøtene for å få til en rask retrett. Den uheldige taler svinger seg imidlertid til de oratoriske høyder og har på noen få minutter gått gjennom hele organisasjonskartet og fått sagt sin mening om kompetansenivået i ledelsen. Brått blir han innhentet av virkeligheten og setter seg med et brak. Nå må han drikke for å glemme og sirkelen er sluttet.

Bordskikkene er som sagt litt mer raffinert enn under blotene, men bare litt. Når rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe fordeles ujevnt utover tallerken kombinert med en stigende rus, kan det være vanskelig å få alt levert på riktig sted. Den nye dressen får stadig flere innslag av ubestemmelig karakter.

Når tiden er inne for karamellpuddingen og/eller multekremen, er skjegg og slips fylt med de underligste kombinasjoner. Slipset er så velfylt med kveldens eksesser at det fint kan henges ut til fuglene.

De amorøse forhold i firmaet blomstrer på en slik kveld. Når den lille grå musa på lønningskontoret (unnskyld Erna) pluselig opptrer i en ettersittende sort kjole med cleavage som et vestlandsk fjellparti, skjer det noe med gutta. Sevja stiger og tangoene blir flatere og flatere. I de mørke krokene snakker man i munnen på hverandre på en måte som gir inntrykk av at måltidet ikke er helt slutt ennå. Gamle flammer tennes på nytt og etter en stund kjenner man hverandre inn og ut.

Gutta som har passert Clooney-nivået for 4 drinker siden får ubåt-hender. Det er hender som som du ikke vet hvor dukker opp. Men vi har en anelse.

En av damene på regnskapskontoret som er født i Overvektens tegn, gir etter sin 5. Cosmopolitan sterkt uttrykk for at det er alt for lite sexpress på jobben og går fysisk til håndgripeligheter på en av de yngste gutta. Hun gir begrepet sex-trakassering et nytt ansikt.

Natten går langsomt mot dag og nattklubbene som har nektet følget adgang, blir flere og flere. Da kommer kveldens crescendo: drosjekøen.

Gutta som har drukket seg til overmot, klarer ikke til enhver tid å holde balansenervene under kontroll. Det resulterer fort i at man tråkker litt på eller dulter til sidemannen. Det har som regel en eksplosiv effekt. Da våkner urmannen i oss til liv. Han som vokter sitt territorium som en brunstig hannulv. Du må ikke komme her og komme her. Og når man står der og nyter de siste dråpene fra lommelerka kommer slaget som bidrar til kveldens siste drink: Odals-campari: Like deler neseblod og hjemmebrent.

Blålysene flerrer nattehimmelen og fra marjas dype bakseter går turen til kost og losji på statens regning. Om ett år er allting glemt.

Vil du bli en kongepuddel – Duckert står til tjeneste

Denne skribent er republikaner. Derfor leses kongestoff med stor interesse. Vi har snublet over et brev fra et nystartet firma som kulturredaktør i Dagbladet, (den kongevennlige tabloidavisen), Hege Duckert står bak. Brevet som var sendt til en betydelig mer royalistisk innstilt venn av meg, er spennende lesning.

Daglig leder, Hege Duckert skriver blant annet.

Hei

Jeg har fått et ærefullt oppdrag fra HKH Kronprinsen og Kronprinsessen om å velge ut nye kongepudler til deres kennel. I den anledning kontakter vi deg, som et potensielt medlem av parets nye kongepuddel-kennel som nå er under oppbygging.

Det vi legger vekt på ved utvelgelsen er at du har lagt av deg de fleste valpefaktene. Du må kunne sitte pent, ikke tigge ved bordet og må være stuerèn. Om du er premiert i skjønnhetskonkurranser eller for dyktighet for øvrig er det et pluss. Har du lært å tisse og bæsje på avispapir vil det klart telle til din fordel. Sikler du mye, vil du dessverre ikke komme i betraktning.

Du må kunne enkle triks, som å gi labb, rulle rundt og spise av egen tallerken.

Pudler uten adekvat stamtavle vil ikke komme i betraktning. Dette skyldes dårlig erfaring fra kronprinsessens tidligere omgang med skjødehunder.

Du må ikke være redd for høye lyder og fyrverkeri, da det til tider er en høy partyfaktor blant pudlene.

De utvalgte vil bli invitert til visning på Skaugum Puddelgård. For svært unge valper, kan et opphold hos utvalgte for-verter måtte påregnes.

Vil du omgås de ypperste av de ypperste pudlene i landet, og trives i et utadvendt medieeksponert miljø, så send en kortfattet søknad i dag til: Heges Kongepuddelservice, c/o Dagbladet, Oslo eller på mail til hege.duckert@kongepudler.no

Vil du vite mer, kan du også lese om dette i puddelavisen, ”Helt Konge” eller "Kongepuddelnytt"

En statue til besvær

Ordfører Diffen har vært på handletur. Til Italia. Men den statuen som han syntes var så liddelig fin ble plutselig ikke så fin i fullt dagslys. Etter 6 år. Det var noe med hånda til Laffen som Diffen ikke likte. Snipp, snapp, snute, så var den statuen ute. For en republikaner som meg, var det helt greitt.

Om kvalitetssikringen på øvrige innkjøp i Oslo Kommune er på samme nivå, så kan jo Oslo-borgerne fortsatt få mye moro for skattepengene sine.

Friskolene og den ubehagelige sannheten

SV har lenge ført krig mot friskolene. Med Djupedal i statsrådsstolen har man fått stoppet de fleste forsøk på en alternativ løsning til den statlige ensrettingen. Alle skal gå på den samme skolen. Uansett om den er god eller dårlig. Man må for all del unngå at det finnes noe bedre alternativ.

Siden Norge er et høykostland kan vi nesten ikke konkurrere på andre parametre enn kunnskap og kompetanse. Vårt lønnsnivå ekskluderer de fleste forsøk på masseproduksjon og vi må derfor utdanne de skarpeste hjernene om vi skal kunne opprettholde vårt velferdssamfunn.

Derfor er det å ha et godt skolevesen noe av det viktigste vi kan prioritere. Jeg har ikke det minste mot at dette skal være offentlig, men kan ikke forstå at friskoler kan undergrave offentlige skoler. Kan ikke gode friskoler bidra til at den offentlige skolen skjerper seg og gir enda bedre utdanning? Å ha noe å benchmarke seg mot mot skaper som regel bedre resultater, ikke dårligere.

Nyere forskning gir oss nemlig innsikt i et par forhold som tydeligvis ergrer magesår på Djupedal og hans regime i departementet. Friskolene lever ikke opp til det skremselsbildet vi har fått innprentet om at friskolene fremmer segregrering i samfunnet. I en nylig publisert rapport konkluderer forskerne Håvard Helland og Jon Langlo i NIFU-STEP med at svaret er (sitat):

"Nei, ikke med den innretning og dimensjonering som friskoler hadde før lovendringen. Grunnen til at svaret blir nei er at det er stor variasjon mellom ulike typer videregående friskoler, og det er ingen enkel polaritet mellom ”offentlige skoler” og ”frittstående skoler” eller mellom ulike typer frittstående skoler, med hensyn til elevsammensetningen.”

De skolene som viser tendens til å helle mot skremmebildet til Djupedal er paradoksalt nok friskolene som han godkjenner. I første rekke de kristne.

Rapporten «Frittstående videregående skoler under gammel lov» som er laget av Senter for økonomisk forskning (SØF), konkluderer med at elevene ved de frittstående skolene får litt bedre karakterer enn ved de offentlige skolene. Dette gjelder både grunnskole- og videregående nivå.

Så skulle man tro at Kunnskapsdepartementet ville lære litt av friskolene. Det gir statssekretær Lisbet Rugtvedt inntrykk av i flere intervjuer. Sannheten er en annen.

Departementet har nå gitt full stoppordre til NTNU og NIFU-STEP i det forskningsprosjektet som departementet under Kristin Clemet satte i gang. Det er tydelig at forskningsresultatene er ubehagelig lesning for Djupedal. Det er ikke viktig for en ”kunnskapsminister” å få kunnskap om dette, spesielt ikke når resultatene ikke er slik ministeren ønsker.

I følge TA, ga Utdanningsdirektoratet for en uke siden beskjed om at videre kartlegging av frittstående skoler versus offentlige ikke skal gjennomføres som planlagt. Det ble sist fredag lagt lokk på saken ved at det ble sendt ut mail til forskningsinstitusjonene om at de ikke skulle snakke med pressen og at videre diskusjoner om hva forskerne skal konsentrere seg om er unntatt full offentlighet. Full panikk med andre ord.

I tillegg viser en undersøkelse utført av Norstat for NRK at 64% av befolkningen er uenige med regjeringen når den vil alle nye private skoler som driver kommersielt. Det får nok ingen betydning når ministeren har bestemt seg. Stemmer ikke kartet med terrenget får vi brenne kartet og satse på at vi kommer helskinnet frem. Med kunnskapsministeren som veiviser og vi andre i tau bak ham, går nok dette fint.

Dette innlegget er også publisert på Minervas hjemmesider.

Regjeringslogikk

Kristin Halvorsen har satt nivået for lederlønninger i Norge = statsministerlønn.

Da regner jeg med at statsministerbolig er nivået for ledernes boliger også. Men da må de vel ha høyere lønn først for å ha råd til å bo der?

Dagens understatement

Advokater er godt betalt for å ivareta klientens interesser. Erling Lyngtveit er sikkert ikke noe unntak. I dagens Aftenposten begår den samme Lyngtveit, dagens understatment i forbindelse med at hans klient Jon Sudbø har mistet retten til å praktisere som lege og tannlege.

Statens Helsetilsyn legger ikke fingrene i mellom.

"Det at De har lagt fabrikkerte data til grunn for forskning som er publisert i en vitenskapelig artikkel i et internasjonalt anerkjent tidsskrift, er et så grovt brudd på det som forventes av en lege/tannleges adferd at Statens helsetilsyn finner at den allmenne tillit til Dem som lege og tannlege er betydelig svekket. Etter Statens helsetilsyns vurdering utgjør dette adferd som anses uforenlig med yrkesutøvelse som både lege og tannlege."

Til dette har advokat Lyngtveit følgende kommentar:

- Kom avgjørelsen overraskende?- Ja, for så vidt. At hans glipp i forbindelse med artikkelen i Lancet skulle gjøre han uegnet som lege, mener han er spesielt, sier Lyngtveit.

EN GLIPP? Det kan vel vanskelig betegnes som en glipp når man bevisst forfalsker forskningsmateriale, setter pasienter i livsfare ved at de kan få feil behandling og bidrar til at flere doktorander sannsynligvis mister graden sin.

Glipp kaller jeg det når boka til Eli Hagen kommer uten strek-kode.

Kriminelt og svik er mer dekkende for Sudbøs virksomhet.

Aftenposten - vår tids Pravda?

Pravda (sannhet) var kommunistenes hovedorgan i Sovjetunionen og må ikke forveksles med dagens utgave. Det som stod på trykk der var nøye veid og målt etter makthavernes målestokk. (Se forøvrig denne fornøyelige sammenligningen mellom de samme nyheter presentert av Time Magazine og Pravda).

Nå skjønner sikkert de fleste at jeg ikke synes Aftenposten har samme innretning som Pravda, men i dag begynte jeg å lure.

Under tittelen "Simple angrep", går journalist Bertil Valderhaug, løs på nettaviser, debattforum og blogger for deres anonyme angrep på andre mennesker. Det hele foranlediget av angrep på Åge Hareide på diverse nettsteder. Åge Hareide er selv ikke helt ukjent med sterke uttrykk, selv om han ikke akkurat gjengir dem anonymt.

Det oppsiktsvekkende er Valderhaugs resept: Overvåkning og sensur!

"Men skal det være fritt spillerom for hvem som helst til anonymt å skrive hva som helst om hvem som helst?

Jeg synes ikke det.

Full overvåking
Folk kan lage sine egne blogger og fyre av i alle retninger uten at de trenger å si hvem de er og hva de står for. De kan også melde seg på i nettdebatter under dekknavn.

Avisene kan sette en stopper for denne anonymiteten. Dessverre ser det ikke ut til å bli slik, hvis jeg forsto dagbladet.no sin reportasjeleder Jan Thoresen riktig da han sa følgende til Aftenposten tidligere i høst:

- Det er litt for enkelt å tro at hvis man bare tar bort anonymiteten, blir debatten bedre.

Neivel, men da må det settes inn krefter for å sile ut ord og meninger som ikke sømmer seg i det offentlige rom. Det vil si full overvåking. Døgnet rundt. Hver time. Aller helst hvert eneste minutt."

Jeg trodde først artikkelen var ironisk ment, men leser man hele så er ikke det mulig. Fyren mener det virkelig.

Hvis Valderhaug er redd for anonym drittslenging, så bør han i samme omgang sørge for å stenge alle norske fotball- og ishockey-arenaer. Steder man helst ikke tar med mindreårige barn.

Det skal bli spennende å se hvordan Valderhaug skal gjennomføre dette, hvilke ord han vil godkjenne, hvem som skal overvåke og hvem som skal overvåke overvåkerne.

Han kan sikkert få noen gode råd fra totalitære regimer som f. eks. Kina om hvordan man gjør det i praksis. De har også noen fortreffelige forslag til straffereaksjoner mot de som bryter sensuren.

Eli Hagens bekjennelser

"Erna er en usjarmerende, ufiks, dårlig kledd grå mus", sier Eli Hagen i sin bok.

Bare hårfint dårligere enn en en fiks, sjarmerende og sveisen elskerinne, altså.

Du er grisk, jeg fortjener det

Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou, for de fleste nordmenn bare kjent som Jan Guillou er en dyktig forfatter. Markedet liker hans bøker og derfor er Guillou blitt en rik mann. Helt fortjent. Jan Guillou er også kjent som en skarp debattant med politisk ukorrekte meninger.

I Dagbladet i dag, tar han et oppgjør med direktørenes lønnsfest, bonuser og opsjoner. I artikkelen "Jaktkameratene". Han stiller samme spørsmål som mange andre. Hvorfor skal Jan Baksaas tjene 22 ganger mer enn statsministeren? I følge Guillou kan til og med en økonomijournalist eller til nød en sjimpanse lede et selskap som Telenor. Men det kreves mer for å være statsminister. Mon det?

Konklusjonen i Guillous artikkel er oppsummert i ett ord: Griskhet. Det er griskheten som driver direktørene til de stadig høyere lønninger og griskhet er en av de syv dødssyndere.

Det er selvsagt ikke griskhet som gjør at Jan Guillou skal tjene 8-10 ganger mer enn statsministeren eller 30-40 ganger mer enn en gjennomsnittsforfatter. I følge hans egne opplysninger tjener han mellom 5-10 millioner i året. Svenske presseklipp tyder på at det nok er nærmere 10 mill enn 5 mill.

Det har faktisk Guillou fortjent. Fordi han er en dyktig forfatter som markedet liker. Det er selvsagt ikke griskhet som fikk Guillou til å gå fra Norstedts Förlag til å etablere Piratförlaget, med begrunnelse i at de mestselgende forfatterne burde sitte igjen med mer penger selv. Griskhet er det bare når noen andre gjør det samme.

Det er det samme markedet som Jan Guillou offiselt forakter, men som gjør ham styrtrik. Det er det samme markedet som er med på å fastsette lønn i næringslivet. Og når Guillou vil beholde mer av pengene selv, så er det ikke griskhet, det er ren idealisme. Derfor skal man lytte på Jan Guillou når han foreleser om griskhet. Fyren kan jo noe om emnet.

Om opsjoner og bonus og værhaner og sånn

Jens Stoltenberg ville jeg ikke gått i krigen med. Faren for å bli skutt i ryggen ville vært overhengende.

Han har fra dag 1 av børsnoteringen av Telenor visst at det fantes opsjonsordninger. Hans regjering har flere ganger, senest på generalforsamlingen i juni, akseptert nye opsjonsprogram.

Det er først når noen journalister slår inn åpne dører og skriver om det; at Stoltenberg og hans assistenter kommer på banen. Da skal det fordømmes. Da skal det ordnes opp. I tillegg har han frekkhetens nådegave til å kalle det handlekraft. Det gjorde han også da han først støttet Odfjeld som styreformann i Statoil og siden vendte ham ryggen da stormen kom. Da kalte han det også handlekraft. For meg er handlekraft noe helt annet enn å snu kappen etter vinden.

Panikk og marionettsprelling er en bedre beskrivelse. Så fort noen på partiets venstreside (les Gerd Liv Valla og Jan Bøhler) roper BØ!, så skvetter han til. Den mannen er en vandrende katastrofe i ledelse.

Jeg er heller ikke særlig begeistret for opsjoner som belønningssystem i bedrifter av Telenors struktur. I oppstartsbedrifter med lite penger, er det et meget godt virkemiddel. Jeg kan godt ha meninger om nivået på avlønning og prestasjonslønn. Men det er ikke det dette handler om.

Staten v/statsminister Jens Stoltenberg besluttet seg i 2001 for å børsnotere Telenor i 2001. Da besluttet man seg også for å spille på den markedsøkonomiske banen. Der er det markedsøkonomiske spilleregler som gjelder. Like det eller ikke, men man gikk inn i det med åpne øyne.

En leders lønnsbetingelser er da et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Baksaas forhandlet frem en lønnspakke og et opsjonsprogram med Stoltenbergs velsignelse. Dette har vært helt åpent. Det er bare å lese årsberetningen til Telenor. Du finner det i note 30 og 31.

Da Baksaas tok over som leder, var verdien av Telenor 50 milliarder. I dag er den 170 milliarder. Verdistigningen er på 120 milliarder. Ikke småpenger akkurat. Av dette er Statens andel 54%. Statens andel i Telenor er 65 milliarder mer verdt i dag enn da Baksaas overtok. Bare for å sette dette litt i perspektiv. I tillegg har Staten nydt godt av store utbytter. Det var vel dette som var motivet for børsnotering, var det ikke? Å få frem verdiene man satt på.

Enten får de rødgrønne manne seg opp og ta beslutningen om å fjerne de statseide bedriftene fra børs og gjøre de om til rene statseide bedrifter, drevet etter planøkonomiske modeller, eller så får de spille etter de reglene som gjelder på den banen de spiller. Det første tør de ikke, fordi AP har drevet statsbedrifter før med særdeles dårlig resultat. Det skremmer nok.

Men å snu kappen etter vinden, det klarer han. Det lurer ingen av oss. Det er bare ynkelig.

En endelig løsning på trenerproblemet i norsk fotball

Norsk elitefotball er et studium verdig. Det er utrolig at så mye inkompetanse på ledersiden kan samles på ett sted. "Spark treneren" er løsningen på alle problemer som oppstår. Så blir man frustrert når ikke problemene løses med den nye treneren. Og så sparkes han også, og slik går nå dagene.

Derfor lanserer jeg følgende Columbi egg som løser alle problemer en gang for alle. Trenerene sirkulerer blant alle eliteserieklubbene. Det fungerer på følgende måte.

Etter sesongavslutning, så bytter alle trenerne klubb etter en rotasjonsliste. I løpet av 13 år har man da vært innom alle klubbene. På den måten slipper klubbene å sparke noen, fordi de vet at det kommer en ny trener snart. Ingen sluttpakker eller feite fallskjermer. For å få litt fornying, må en av trenerne stemmes ut hvert år. Eller enda bedre, trenerne for de nedrykkende lag følger med ned i Adecco-ligaen. Sånt gjør at vi sikrer tilgang på nytt blod.

Tom Nordlie er jo beviset på at dette virker. Først helt i Odd Grenland, så idiot i Vålerenga, deretter noe midt i mellom før han stiger til Himmelen som St. Peters høyre hånd i Start, men neste sesong er det på nivå med fyrbøter i Helvete. Så kommer han til Viking og etter to kamper, ser alle at Tom Nordlie går på vannet på Vågen. Neste år går han sannsynligvis på trynet i Lillestrøm.

Vi burde kanskje hatt en tilsvarende ordning for ledere i klubbene, men problemet er vel at ingen vil ha dem.

Om forslaget blir godt mottatt. Nei, men det hadde nå vært litt gøy å prøve.

Var Beit Hanoun et uhell?

Jeg har hevdet Israels rett til å forsvare seg mot terroristhandlinger. Men jeg kan ikke forsvare overlagt drap på sivile. Det var det som foregikk i Beit Hanoun onsdag morgen. I 30 minutter sendte IDF 12-15 høyeksplosive 155mm artillerigranater mot et boligområde. Det gikk fryktelig galt.

Det holder ikke med et "beklager, men det var en teknisk feil med artilleriet. " Det holder ikke så lenge vi vet hvordan artilleri fungerer.

Vi kan i Observer i dag lese at IDF har redusert sikkerhetssonen i bebygde områder fra 300 m til 100 m. Dette er innenfor drapsradiusen til en 155mm granat. Den regnes å være mellom 50 til 150 m. Da ser alle at denne type våpen ikke er et egnet våpen i boligområder.

I Toronto Star 9/11, går den israelske våpeneksperten Zeev Bonen hardt ut. Han sier at våpensystemene "is too inaccurate to expect no civilian casualties". Bonen er ingen hvemsomhelst i israelsk våpenindustri. Han ansees for å være foregangsmann for den israelske våpenindustrien. Det kan være klokt å lytte til ham.

Artilleri er et "statistisk" våpen, sier Bonen. Som sådan er det ikke nøyaktig. Man mater inn koordinater, og "dumme" raketter, ofte 12 om gangen er satt av mot målet. Det er en feil å bruke slike våpen i bebyggelse med mange sivile, fordi det mangler presisjon. Uansett hvor nøyaktig informasjon du har om målet, så skjer det feil.

Denne ekspertuttalelsen er grei å ha i bakhodet når man vurderer konklusjonen på den interne granskningen. Om at det var et beklagelig uhell. Feil på radaren . Bonens uttalelser tyder på at denne type feil er en del av det man må forvente. Alle som kan noe om artilleri vet dette. Også de som gav ordren om å skyte.

Våpen er ment å drepe og når man bruker de blant sivile, må man regne med å drepe sivile. Det setter Israels aksjon i et grellt lys. I tillegg kom bombingen mot det antatte utskytningsområdet for palestinske raketter ett døgn etter at de var skutt ut. Basert på 1 døgn gammel informasjon synes det noe sent.

"Vi har drept 300 terrorister på Gazastripen" sa Ehud Olmert til sikkerhets- og utenrikskomiteen i Knesset 30. oktober. B`T selem, den israelske menneskerettsorganisasjonen tok ham i å lyve. Eller så forteller det noe om hvordan den israelske statsministeren faktisk resonerer.

I følge B`T selems undersøkelse, hadde IDF drept 294 palestinere siden bortføring av Gilad Shalit, 26. juni og frem til 27. oktober. Det var bare det at halvparten av disse - 155 mennesker, inkludert 61 barn, deltok ikke i kamphandlinger. I motsetning til 137 som ble drept i kamphandlinger og 2 som ble drept i målrettet aksjon. Dette var før Beit Hanoun. Overlagt drap på sivile er en krigsforbrytelse.

Og når det kommer til proporsjonalitet eller asymmetri og det stadig tilbakevendende argumentet om at Israel må forsvare seg mot palestinske raketter: Human Rights Watch rapporterer at siden september 2005 har Israel sendt ca. 15 000 granater over Gazastripen og drept 49 sivile palestinere. Palestinere har sendt ca. 1 700 hjemmelagede raketter som har skadet 36 sivile israelere.

I dagens Haaretz, tar Gideon Levy et kraftig oppgjør med at Israel aldri stilles til ansvar for sine ugjerninger. "No one is guilty in Israel" er overskriften. Men Gideon Levy er bare en venstrevridd kommentator i en venstrevridd avis, så det kan vi jo ikke ta helt seriøst, kan vi vel?

For meg har det kommet til et punkt der nok er nok. Med fakta foran meg, kan jeg ikke forsvare Israels rett til overlagt drap. Dette handler ikke lenger om legitim beskyttelse mot terrorister.

Vi må beskyttes mot oss selv

Vi nordmenn trenger beskyttelse. Mot oss selv. Vi er ikke i stand til å vurdere noe som helst på selvstendig grunnlag. Vi gjør mange dumme ting hele tiden. Fordi vi er mindre begavede og ikke i stand til å se konsekvensene av våre valg. Og så sitter vi der da, med huset som vi egentlig ikke ville ha, men som vi i et svakt øyeblikk la inn bud på.

Derfor er det godt at vi har regjeringen til å passe på oss. Slik at vi får hjelp til å tenke klarere og ta de viktige beslutningene i livet. Derfor er det fint at finansminister Kristin Halvorsen tar grep for å hjelpe oss til å kjøle hodene våre når vi kjøper bolig.

Det er uhørt at vi skal kunne kjøpe bolig uten å tenke oss om. Derfor er regelen om 24 timers avhold fra bud etter siste visning, det vi trenger. Da får vi tenkt nøye gjennom om det er dette vi vil. Hver gang vi er på visning. Vi må jo tenke gjennom hver gang. Har vi råd til dette? Er det egentlig drømmeboligen?

Derfor er det utrolig dårlig gjort å påpeke at man kan omgå forbudet med å kontakte eieren direkte eller at når 24 timer er passert, så kan budene ramle inn med 5 minutters budfrist. Eller at visningen er å anse fra det tidspunkt megleren har annonsert den på internett. Skam dere som fremsetter slike påstander.

Det er klart at vi på 24 timer går fra å være idioter til å bli kjølig kalkulerende, intelligente mennesker som har reflektert over vår situasjon og som da er i stand til å ta stilling. Selv om boligen vi byr på stiger med 100 000 pr. 10 minutt og at vi da til slutt byr 800 000 mer enn vi hadde tenkt. Fordi vi blir så lett revet med.

Hvorfor ikke innføre 14 dagers angrefrist. Som ved kjøp av produkter utenfor fast salgssted. Det hadde blitt boligkjøp med full prevensjon. Idèen er gratis, Kristin.

Eller hva med å innføre 24 timer angrefrist på valg av politikere.

Nordstafett - Klovnens exit

Tårene rant. Dette var den verste dagen i livet hans. Han hadde opplevd mye smerter, han hadde mistet noen av sine kjære, men større sorg enn han følte nå, hadde han aldri opplevd før.

Han hadde brutt sirkusansattes viktigste leveregel. Du skulker aldri en forestilling. Aldri. Men han følte at han ikke hadde noe valg. Ikke etter gårsdagens forestilling. For første gang i hans 25-årige karriere hadde ikke sirkuspublikumet ledd av ham, men latterliggjort ham. Kledt ham naken, bak de tykke lagene med sminke.

Det kunne han ikke leve med, så etter forestillingen hadde han gått rett i sirkusvognen sin, pakket det mest nødvendige og satt seg i bilen. Uten å si farvel til noen, uten å si fra til sirkusledelsen. Han hadde kjørt uten mål og mening, mens tårene hadde trillet uavbrutt. Etter 4-5 timer i bilen var han kommet et godt stykke inn i Sverige før han innså at han måtte stoppe og sove.

Et enkelt motell ble første stopp. Men søvnen ville ikke komme. Tankene vandret fritt; han fant ikke noe feste for dem. Hvordan hadde han kunne være så stupid? Hvordan kunne noe som bare hadde tatt 1/20 sek bringe en glitrende klovnekarriere til en så tragisk ende? Tanken på det som hadde skjedd gjorde at det svartnet for ham. For en utenforstående var det umulig å skjønne hans enorme sjelelige smerte.

Klovnen Conrad var ikke en hvilken som helst klovn. For det første var han 5. generasjons sirkusklovn som bar navnet Conrad. I hans hjemland, Romania, var dyktige klovner høyt ansett, men han hadde selv reist med de største og beste sirkusene i Europa.

Han var udiskutabelt den beste klovnen. To ganger hadde han vunnet Prix Circus i Monaco med sin opptreden. Publikum og spesielt barna, elsket ham. Han kunne sannsynligvis fylt teltet alene. Hans eksepsjonelle timing og kontakt med publikum var forskjellen på middelmådighet og toppen i klovneri. Conrad hadde den gudegitte evnen til timing. Men han skulle aldri mer få vist den til noen.

Det hele hadde jo vært ment som en spøk. En test av den nye mobiltelefonen. For å prøve kamerakvaliteten. I fullt klovnekostyme. De var definitivt ikke ment for andres øyne. De viste deler av hans kropp som han var relativt fornøyd med. Hans struttende manndom. Men han hadde glemt å slette dem.

Lørdag etter siste forestilling hadde han blitt med noen av kollegene på by`n. Det ble en relativt fuktig aften og noe av hukommelsen var oppløst i alkohol. Da han våknet søndag formiddag, oppdaget han mobiltelefonen var borte. Den store krisen.

Han ringte sitt eget nummer. Det tok tid før noen svarte. ”Hei, du har tydeligvis funnet mobiltelefonen min, og jeg vil gjerne ha den tilbake” En rå latter og ”Ja, det vil du nok”, var det eneste han hørte før latterbrølene tok over. Han kunne høre dem lenge etter at samtalen ble brutt. De ringte i ørene hans. Lenge.

Senere på dagen ringte en venn. Han hadde lest en blogg og sett noen bilder som ikke burde vært der. ”Conrad,”, sa han. ”Du har et problem. Om dette blir kjent, er det ikke bra for deg og sirkuset, selv om du ikke har noe å skamme deg over, for å si det sånn”. ”Husk at barna kan se dette. De som elsker deg.”

Problemet til Conrad var at det var ikke en hvilken som helst blogg som hadde lagt ut bildene. Det var bloggen ”Pampas”, en av landets mest leste. Derfor gikk det bare et par timer til en journalist i VG ringte. Han hadde fått en mail med bildene og ville ha et intervju. Conrad nektet, men journalisten sa at de uansett ville bli publisert, men med en liten sladd. Det svartnet for Conrad. Dette var bare for jævlig. Hans private bilder. Nå kunne de havne i VG. Han ba på sine knær, men journalisten mente at den nye vær-varsom-plakaten gav dem dekning for å gjøre det.

Neste dag orket han ikke gå ut før forestillingen. Han orket ikke å lese aviser, han tok ikke telefonene som ringte. Siden det var fasttelefonen, så unngikk han de dumme beskjedene.

Han sminket seg ferdig og gjorde seg klar til entrèen. Han ville gjennomføre dette, selv om alle ba ham la være. Han måtte bare. Det ble hans livs verste mareritt.

Da han kom inn satt mange i teltet og holdt opp dagens VG, med bildene av Conrad. Noen holdt også opp mobiltelefonen. Fornedrelsen var total. Han gjennomførte nummeret. Folk lo. Men ikke av nummeret hans. Det var det bare barna som gjorde. Ydmykelsen var total.

Derfor satt klovnen Conrad på et slitent motellrom og forbannet de 1/20 sekundene som forandret livet hans. Han kunne aldri vende tilbake til manesjen. Han kunne aldri få den fantastiske kontakten med barna. Dette kunne han ikke klovne bort. På grunn av et bilde og en blogg. Og en avis.

All likhet mellom levende, virkelige personer er helt tilfeldig og ikke tilsiktet fra denne bloggers side :-)

Min utfordring til neste etappeskribent er å fortelle om den viktigste personen i hennes liv og hvorfor han eller hun er nettopp det.

Et lite kort som forlenger livet

Det er nå vitenskaplig fastslått. Et lite kort betyr at du forlenger livet med flere år. Særlig om du er mann. Til alt overmål er det gratis. Den finske hjerneforskeren, nevrolog og dosent dr. med Markku Hyypppä har i over 20 år fulgt 8000 menn gjennom livene deres. Resultatet er nå publisert:

"-Kjønn, alder, sosial og økonomisk status, utdanning, fedme og livsstil, som røyking, alkoholbruk og mosjon tok vi hensyn til. Vi kartla også deres helstilstand, medisinske diagnoser, kolestrol, blodtrykk og blodsukker, men ingen ting av dette kunne forklare hvorfor kulturaktivteter virker positivt på dødeligheten. Jeg vil presisere at vår undersøkelse er basert på harde fakta, vi talte de døde,"

sier Hyyppä til siste nummer av magasinet Bibliotekforum (artikkelen er ikke online).

Konklusjonen er krystallklar: Det er direkte sammenheng mellom å lese bøker og lytte til musikk og hvor lenge menn lever. Røykere som leste bøker, levde lenger enn røykere som ikke leste. Trimmere som leste bøker, levde lenger enn de som bare trimmet. Overvektige lesere levde lenger enn ”bare” overvektige. Bibliotekmenn levde rett og slett lengst.
(Kilde:Budstikka Pluss)

Takk og pris. For en svoren bibliotekbruker, født i løvens, men lever i overvektens tegn, var dette en ren vitamininnsprøytning. Selv med en relativt omfattende boksamling hjemme, er min ukentlige tur til biblioteket viktig. Det er alltid en ny bok om et nytt emne som må leses. Med formaninger fra min bedre halvdel om at bøkene nå er i ferd med å overta hjemmet, må innkjøp begrenses til de jeg absolutt bare må ha.

Jeg har vært en trofast bibliotekbruker helt fra det første besøk på skolebiblioteket på 60-tallet. En periode i etableringsfasen ble det litt sjeldnere, men nå i moden alder er lørdagens besøk blitt et rituale.

Som tilhenger av markedsliberalisme i de store økonomiske linjer, innser jeg imidlertid at alt ikke kan og skal lønne seg. Kultur og i særdeleshet bibliotek er et slikt område. Bibliotekenes eksistens er jeg villig til å slåss for. De kunnskapsrike medarbeiderne, som kan veillede meg frem til riktig bok når jeg ikke finner den selv, kan ikke roses nok.

Interessante mennesker som man treffer blant bokhyllene er det også. Et eksempel: For noen lørdager siden lette jeg etter og fant jeg en bok om Islam. En eldre mann som sto like i nærheten og så hvilken bok jeg tok, henvendte seg og sa: ”Jeg ser du er interessert i Islam, her er en annen bok du bør lese.” Anbefalingen ble fulgt og boken var god.

Bibliotekene har forlengst tatt teknologien i sin tjeneste. Gjennom ”MappaMi” har jeg full styring over mine utlån. Jeg kan forlenge lånene, jeg kan reservere bøker. I tillegg får jeg en e-post hver eneste gang det kommer nye bøker innen mine interessefelt. 3 dager før siste innleveringsfrist kommer en ny e-post med påminnelse. Glimrende. Det fungerer perfekt for meg.

Når man da i tillegg vet at dette kortet forlenger livet og kanskje reduserer helsebudsjettene, hva mer kan man forlange?

Taliban garanterer sosial trygghet, skole, helse, lov og orden

Ordene i headingen er ikke mine. Det er Stein Ørnhøi som sier dette. SV-veteranen som fra sitt horn på veggen analyserer krigen mot Taliban i Dagbladet i dag. Jeg skal ta med hele sitatet:

"Det alt for mange ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Jeg grøsser på ryggen. Dette er sterk kost, selv til å komme fra SV. Bytt ut Talibanregimet med nazismen og det ser like fornuftig ut.

Kan det ha gått Stein Ørnhøi hus forbi at den sosiale tryggheten ikke inkluderer kvinner. De kastes ut av arbeidslivet, bindes til kjøkkenet som mannens tjener og dekkes fullstendig til. Det gir nok et rikt sosialt liv.

Har Ørnhøi fått med seg at Talibans skoler ikke gjelder for jenter. De trenger jo ikke noe utdannelse, de skal jo være mannens slaver.

Det er kanskje håndhevelsen av lov og orden som tiltaler ham mest. Sharia-lover som gir en retten til å kutte av en hånd og fot ved tyveri?

Kanskje en 16-årig jentes bønn kan fjerne det autoritære sløret fra Ørnhøis øyne. I 2001 kunne vi høre Latifas bønn:

"I århundrer er mennene i mitt land blitt gitt kniver, pistoler, geværer og kalasjnikov'er til å leke med, som om de var rangler. ... Jeg ber om at bøker vil erstatte våpen, at utdannelse vil få oss til å respektere hverandre, at sykehusene vil fylle sin oppgave og at vår kultur igjen vil reise seg fra asken av våre plyndrede og utbrente museer."

Kilde: Aftenposten

Dette, Stein Ørnhøi er et nødrop fra en ung jente som er blitt frastjålet sin ungdom. Av Talibans mørkemenn. En ung jente uten andre fremtidsutsikter enn å være mannens slave. Uten mulighet til et sosialt liv og uten mulighet til utdannelse.

Jeg blir kvalm av Ørnhøis beundring for de autoritære, destruktive krefter. Vi kan godt diskutere NATOs engasjement i Afghanistan og nødvendigheten av dette, men når argumentene for å la være å slåss for frihet og menneskeverd, er at det er bedre for afghanere å leve under Talibans politiske system, da gir jeg opp.

Mot dumheten kjemper man forgjeves.

Konsulenten

Åslaug Haga vil kaste konsulentene ut av kommunene. Bakgrunnen for dette har vært ukjent for de fleste. Men ikke for Vox populi. Grunnen til at SP er skeptiske til konsultenter med høy sigarføring har sin opprinnelse i følgende historie:

En sauebonde på Vestlandet var opptatt med å samle flokken sin da en helt ny BMW MX5 braste inn på tunet. Sjåføren, en ung mann i Armani-dress, Gucci sko, Ray Ban solbriller og YSL slips, lener seg ut av vinduet og spør sauebonden. ”Dersom jeg kan fortelle deg nøyaktig hvor mange sauer du har, vil du gi meg et lam da?”

Sauebonden ser på mannen, tydeligvis en skikkelig østlands-japp, så ser han utover saueflokken og sier: ”Ja, hvorfor ikke”.

Den unge urbane gutten parkerer BMWen, tar opp sin laptop, kobler den til mobiltelefonen og surfer inn på NASAs hjemmeside. Får der kontakt med et GPS satelittnavisasjonssystem for å få en eksakt posisjon på stedet de er Dette laster han inn i en annen NASA satellitt som skanner området og tar et høyoppløselig bilde.

Så åpner den unge mannen et digitalfoto i Photoshop og eksporterer det til et laboratorium i Hamburg som har analyserer bildet. I løpet av sekunder får han en e-post med resultatet direkte til sin PC.

Han kobler opp en MS-SQL database via et ODBC-koblet Excel regneark som har hundrevis av komplekse formler. Han laster opp alle data via en e-post og i løpet av få minutter har han en beregning klar.

Til slutt printer han ut en fullfarge 150 siders rapport på en liten bærbar printer, snur seg mot sauebonden og sier.: ” Du har nøyaktig 353 sauer og lam”.

”Det er riktig”, sier bonden. ”Du får bare ta et av lammene”, sier han. Han ser litt forundret på at den unge mannen tar et av dyrene og plasser det i bagasjerommet på BMWen.

Så sier sauebonden til den unge mannen: ”Hvis jeg kan fortelle nøyaktig hva slags yrke du har, vil du gi meg lammet tilbake?”

Den unge mannen tenker seg om et sekund og sier ” Ja, hvorfor ikke?”

”Du er en konsulent”, sier sauebonden. ”Wow! Det er riktig”, sier jyplingen, ”men hvordan fant du ut det?”

”Jeg trengte ikke gjette en gang” sier bonden. ”Du kom hit uten at noen hadde bedt deg komme; du vil ha betaling for et svar som jeg allerede visste, på et spørsmål som jeg aldri har stilt og du vet ingen ting om det jeg driver med. Kan du nå være så snill å hente GJETERHUNDEN min som du la i bagasjerommet.”

Med sugerør i statskassen

Kveldens Dokument2 var en skremmende opplevelse. Skremmende fordi Staten tilsynelatende ikke har kontroll med hvordan store beløp disponeres. Skremmende fordi noen "smarte" mennesker uten blygsel melker et naivt og snillistisk samfunn, på bekostning av de som trenger hjelp.

I Oslo er det registrert 84 somaliske hjelpeorganisasjoner som jobber mot barn og unge. På papiret. Riyo & Ràjo er en av disse. Men det er ikke lett å finne så mange barn og unge. Enda vanskligere er det å finne jentene som de jobber spesielt for. Når kameraene er slått av kommer lederen, Mohamed Sheik med sannheten: De er opptatt av å få pengene og er overhode ikke interessert i integrering. Sine egne barn vil ikke Sheik ha til Norge.

Kontrasten var stor for guttene på det somaliske fotball-laget som var lei av prosjektlykkejegerne og ville jobbe på egenhånd. De fikk lite hjelp og kom seg ikke på turneringen de ønsket. Andre stakk av med pengene. De ringte over 60 somaliske organisasjoner for å få hjelp. De fleste var ikke mulig å få fatt i, rett og slett fordi de ikke hadde telefon.

Det var ikke spesielt tillitvekkende å se lederen for PAKS i IMDI, Bjørn Holden, forsøke å forklare hvordan det er mulig for Sheik & co få sugd til seg så mye penger, samtidig som de motarbeider integreringen. På IMDIs hjemmeside sier han:

- Noen av de opplysningene som kom frem i Dokument 2 var likevel overraskende for IMDi,

sier Bjørn Holden

Ja, jeg håper de var overraskende. De sjokkerte meg og jeg er ikke lettskremt. PAKS står forøvrig for: Plan, Analyse, Kunnskap og Strategi. Jeg synes fraværet av de fire elementene var frapperende. IMDI har 2,9 milliarder til disposisjon for lignende tiltak. Jeg håper for guds skyld at de har litt mer styring på resten.

Det triste er at noen kjeltringer ødelegger for de som virkelig gjør en god jobb og som ønsker integrering. Det aller verste er at de bekrefter påstanden til dem som ønsker å fremme et fremmedfiendtlig budskap. Bistått av naive og dumsnille myndigheter økes fremmedhatet når slike tilstander avdekkes. Hvor mange flere Riyo & Ràjo finnes det?

Oppdatert tirsdag 31.10:
Rutinemessig går Bjarne Håkon Hanssen ut med sterk kritikk og trekker støtten og skal granske, granske, granske. FrP vil trekke all støtte til organisasjoner fra samme kulturkrets. Veldig forutsigbart. Hva om man starter med å spørre seg om hvorfor det har blitt en industri som skor seg på statlig støtte?

Er anstendighet et fremmedord?

En kjendis har vært dum. Han trodde at private bilder lagret på mobiltelefonen var nettopp det. Private. Det var de helt til han mistet telefonen. Nå er de offentlige. Kåre Conradi har fått erfare at gapestokken ikke er avviklet. Den er bare utviklet.

Hvorfor Kåre hadde disse bildene på telefonen vet jeg ikke. Jeg har heller ikke noe med det. Det er hans sak og bare hans.

Bildene finnes nå på flere bloggposter. De er ikke vanskelige å finne. Hva er det som gir oss rett til å publisere private bilder, åpenbart ikke ment for offentliggjøring. Er det fordi personen er betraktet som en kjendis? Har man da ikke rett til et privatliv? Er det bloggerens behov for oppmerksomhet? At antall klikk er viktigere enn respekt for andre. Er det noen åpne dører som må sprenges?

Er det noen som ikke har skjønt poenget med ytringsfrihet, at det ikke gir oss rett til å publisere hva som helst? Når vi har flyttet denne grensen, hva blir den neste?

Er ordet anstendighet flyttet til fremmedordboken? Er det et ord som bare har mening for oss som er over 50 og i fossilalderen relatert til bloggsfæren?

Jeg stiller mange spørsmål og har få svar. Med fare for å bli oppfattet som en gammel grinebiter som ikke skjønner dagens trender, så er mitt motiv å få bloggsfæren til å tenke seg litt om. Når vi publiserer private bilder passerer vi en grense. Vi oppfyller alle påstander fra debattanter og media som hevder at deler av bloggsfæren bare er en søppelfylling. At vi ikke har noen begrensninger verken med hensyn til etikk eller anstendighet. Det er synd fordi vi er så mye mer.

Kanskje er det også en speiling av den mediapåvirkning vi utsettes for. Realityserier som Big Brother og nettsteder som Youtube, MySpace og deiligst.no flytter hele tiden grenser for hva vi oppfatter som privatsfæren.

Jeg synes synd på Kåre Conradi. Det var ikke klokt å oppbevare bildene på telefonen, men også en kjent person har krav på et privat område som vi andre ikke har adgang til.

Regjeringens tolkebok

Den rødgrønne regjeringen er til tider litt uklar. Så pass uklar at det nå er i ferd med å bli utarbeidet en tolkebok slik at misforståelser kan unngås. Den er for tiden til korrekturlesning hos Gerd Liv Valla. Siden Vox populi regnes som en av regjeringens nærmeste allierte har det lykkes å få fatt i noen utvalgte godbiter.

Dag èn:
Dette kan bety alt fra dag 1 til dag 1460.

Firmabil:
En bil som stilles til statsminister og statsråds disposisjon og som kan disponeres inntil pressen finner ut av det. Leveres så tilbake. Må ikke forveksles med ministerbilene. De kjøres av en profesjonell sjåfør. Ved bruk av ministerbiler er det passasjeren som leveres tilbake når tiden er ute.

Flest (soldater) pr. innbygger:
Nytt begrep som gjelder vårt forhold til Nato. Og brukes når man skal forklare hvorfor man ikke kan sende flere styrker til Afghanistan når AP og SP vil, men ikke kan, fordi SV tapte CO2-kampen om Mongstad (Se Dag èn). Sett gjerne inn et annet ord som passer, fordi dette uttrykket kan brukes i mange sammenhenger. Helse, bistand og landbruksstøtte er godt eks. Generelt brukes det når vi skal skryte over hvor flinke vi er.

Full barnehagedekning:
Må ikke forståes slik at det da skal være fullbarnehagedekning, men at regjeringen har gjort alt den kan for at det skal bli full barnehagedekning. At Kristin Halvorsen har ”truet” med å gå om ikke FB oppnås, må ikke oppfattes slik at hun skal gå av. Det gjør hun bare om vi ikke oppnår full barnehagedekning og det får vi fordi regjeringen har gjort alt den kan.

Kameler:
Truet dyreart etter at den rødgrønne regjeringen overtok. Kamelsvelging medhårs og mothårs er nye aktiviteter på linje med regjeringskonferanse og statsråd.

Konkurransetilsyn
Tilsyn som er opprettet for å ivareta at det er reell konkurranse næringsdrivende i mellom. Må ikke benyttes til saker der landbrukssamvirket inngår.

Næringsministerens verktøykasse:
En kasse som når den åpnes, viser seg å være tom.

Plen:
Gresskledt område utenfor Stortinget der regjeringens parti(er) demonstrerer mot regjeringen.

Styreledere i statseide bedrifter
Styreformenn i statseide bedrifter utnevnes og godkjennes først av ansvarlig statsråd, godkjennes så av statsminister, før han eller hun endelig blir godkjent eller avvist av Gerd Liv Valla. Avsettes gjerne i media av statsråder eller partimedlemmer som ikke er ansvarlig for fagområdet.

Svart arbeide
Arbeide uten innberetning som ble utført for politikere enten før de ble politikere, eller etter de ble politikere, men for mer enn 10 år siden.

Sykelønnsordning
Ordning som regulerer utbetaling av sykelønn. Avtalt mellom partene i arbeidslivet. Endres først av arbeids og ekskluderingsminister, endringen godkjennes av statsminister, for så å bli reversert av Gerd Liv Valla.

Som sagt er dette kun noen utdrag som Vox populi har fått tilsendt. Redaksjonen er usikker på lanseringstidspunktet, men den vil bli fortløpende revidert.

Karita Bekkemellem og umoral

Når Karita Bekkemellem snakker om umoral skal man lytte. Dette kan hun noe om. Nei, dette har ingen ting med hennes private gjøren og laden. Det handler om statens umoral.

I et harmdirrende intervju i gårsdagens DN går hun knallhardt ut mot eiendomsmeglernes umoralske prissetting.

”Eiendomsmeglernes honorarer ligger på et urimelig og direkte umoralsk nivå”

i følge vår forbruker og markeringsminister.

Mulig det, Karita. Men når det gjelder eiendomsmeglere kan vi forbrukere velge. Vi kan enten la være å bruke en og gjøre jobben selv. (Jeg har prøvd og gjør det ikke en gang til) Vi kan forhandle om honorar blant flere meglere. Noen har no cure – no pay. Noen har høye provisjonssatser, mens andre har lave. Og vi kan prute. Noen er dyktige, mens andre er mindre dyktige. Men vi kan velge.

Det vi ikke kan velge er om vi skal betale dokumentavgift. Når du snakker om urimelige timepriser blant meglere, hva sier du da til at vi skal betale 2,5% av boligens verdi til den mest umoralske aktøren i eiendomsmarkedet: STATEN?

For illustrasjonens skyld:

Det er beregnet at en megler i snitt har en timelønn på 3200-4000 kr. (ikke glem back-officefunksjonen. Den skal også betales)

Ved et salg av bolig til 2 mill. tar staten kr. 50 000,- i dokumentavgift. Dersom jeg er utrolig snill og sier at det tar 0,5 time med papirarbeidet, så har altså Staten en hyggelig timepris på kr. 100 000,-

I 2005 dro staten inn 4,67 milliarder på dokumentavgift. I 2007-budsjettet er det budsjettert med 5 mrd. Statsfinansenes vaktbikkje, Kristin Halvorsen har sagt at statens avgifter skal reflektere selvkost. Unntatt dokumentavgifter.

I tillegg er det også verdt å merke seg at staten for noen år siden innførte moms på meglerhonorar.

Inntil du har plukket opp alle bitene fra glasshuset ditt, så synes jeg du skal bruke tida di på noe mer fornuftig. Hold fingrene unna. Vi er selv i stand til å vurdere om vi skal bruke megler eller ikke og hvor mye vi er villig til å betale. Vi trenger ikke deg til å holde oss i hånda.

Landbruksministerens interesser

Ingen som leser denne bloggen er i tvil om at jeg mener landbruksministeren er svært ivrig i å ivareta bøndene og landbrukssamvirkets interesser. På bekostning av oss som forbrukere. Ikke så rart kanskje siden Terje

Riis-Johansen og hans familie er medeier i landbrukssamvirket.

Jeg syntes det var litt oppsiktsvekkende at den samme landbruksminister sto registrert som styremedlem i Bondelagets Servicekontor . Spesielt med tanke på Servicekontorets formål:

"Bondelagets Servicekontor ble opprettet 1. januar 2003 for å stå til tjeneste for Norges Bondelags medlemmer.

Servicekontoret skal gi informasjon og faglig hjelp av landbruksmessig, økonomisk, regnskapsmessig og juridisk art og bidra til å utvikle ny næringsaktivitet med utgangspunkt i medlemmenes ressurser."

Jeg sendte derfor en mail 19.10 til Landbruksdepartementet med spørsmål om dette var i samsvar med god forvaltningsskikk og i henhold til "Håndbok for politisk ledelse" § 17.1.3.

I dag fikk jeg følgende svar:

Vi viser til henvendelse i e-post av 19.10.2007.

Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen innehar ikke lenger noen styreverv i Norges bondelag. Dette samsvarer med de opplysninger som etter vanlig prosedyre er innrapportert til Stortinget.

Landbruks- og matdepartementet vil gjøre Norges Bondelag oppmerksom på foreliggende feil og be om at forholdet rettes opp på nødvendig måte.

Med hilsen

Yvonne Larssen
Seniorrådgiver
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Landbruks- og matdepartementet

Yvonne Larsen har sine ord i behold. Det har nok blitt jobbet i kulissene den siste uka. I dag ble styrerepresentasjonen i Bondelagets Servicekontor endret i Brønnøysundregisteret.

Da jeg sendte henvendelsen 19.10 var nemlig styresammensetningen en annen. I dag er Terje Riis-Johansen borte.

Det er mulig det er Bondelaget som har gjort feil, men jeg går ut fra at et styremedlem har et visst ansvar for å sjekke om han er ute av styret eller ikke. Det ser ikke bra ut at en minister står oppført som styremedlem hos en av statens motparter i landbruksforhandlingene.

The worst political Web sites

Det stunder mot valg i USA og Cnet har rangert de de dårligste politiker-websider i landet. Ingen ting tyder på at de har hatt en vanskelig jobb. Anbefalt lesning! Vi kan bare håpe at norske politikere ikke lar seg inspirere.

Min personlige favoritt er denne. Kanskje vi får se Erna Solberg som Lara Croft?

Takk, Dag Swanstrøm

Konsernsjef Dag Swanstrøm i Synnøve Finden har fått sparken. Han og hans styre var uenige om veivalget videre. Da vinner eierne og slik må det være. Dag Swanstrøm får uansett min takk fordi han stod opp mot landbrukssamvirket og gav oss en konkurrent til Tine.

Fra han kjøpte selskapet i 1987 med en omsetning på 6,3 millioner i omsetning og 9 ansatte har han bygd stein på stein og i dag omsetter selskapet over 1, 2 milliarder kroner. Imponerende. I denne perioden har han hele tiden vært en småstein i skoene til Tine. En småstein som har blitt stadig større og vondere for konkurrenten.

Derfor fortjener du en stor takk fra meg og andre forbrukere som ønsker et mangfold i monopolenes verden.

Den barmhjertige samaritan

Mads Gilbert liker ikke Leger uten grenser. Han liker dem ikke fordi de ikke tar stilling i krigsoperasjoner. Fordi de behandler begge parter om det er nødvendig. En uhyrlighet i hans øyne Derfor gir ikke Mads Gilbert penger til innsamlingsaksjonen. Marxist-leninisten fornekter seg ikke. I hans øyne skal man behandle palestineren, mens jøden ved siden av må dø. Har ikke begge to rødt nok blod for deg? Har du glemt Hippokratis-eden?

Takk for at du viser din humane innstilling. Jeg skal doble min skjerv til aksjonen og merke ene halvdelen: ”Fra Mads Gilberts humane fond”.

Feil gjør oss til mennesker

Det er skriftetid i politikken. Etter at den norske pressen hadde mesket seg i nok svensk statsrådsblod, var det på tide å sette søkelyset på våre egne politikere. Ganske forutsigbart.

Den ene etter den andre sto frem og røpet at jo da, en svart dagmamma her og en like svart snekker der, det hadde nok forekommet. Det ble nesten så idyllisk og forutsigbart at et sitat fra la Rochefoucauld, dukket beleilig opp: ”Vi innrømmer ofte våre små feil for å få folk til å tro at vi ikke har noen store”. Jeg håper jeg tar feil.

Resten kan du lese på Minervas hjemmesider.

Hvorfor drikker Jeppe?

Media kappes i å "avsløre" svartbetalende politikere. Det tok en uke før man oppdaget at svenske media stilte dette spørsmålet. Man kom sent, men godt. Den ene etter den andre av folkets utvalgte har stått frem med krokodilletårer og bedyret at det var dumt gjort og at de angrer dypt og inderlig. Dem om det.

Bare man fikk tenkt seg om litt så dukket det opp en svart barnepasser her og en rørlegger der. 43 av stortingsrepresentantene var ærlige og innrømmet sin brøde. Hvor mange som bløffet vites ikke. De 43 utgjør 26% av representantene og er i takt med resten av folket. I 2005 viste VG til en spørreundersøkelse som viste til at hver tredje nordmann hadde betalt svart for varer og tjenester. I en mer uvitenskaplig måling som VG har på nettet, sier over 70% at de har kjøpt tjenester svart. Jeg tror det riktige svaret ligger et sted mellom 30 og 70%.

Det som forundrer meg er at når så mange av folkets utkårne innrømmer at de har snytt felleskapet ved å betale svart, så kommer ikke det opplagte spørmålet. Hvorfor drikker Jeppe?Eller hvorfor betaler Børge Brende, Øystein Djupedal eller Morten Høglund svart for tjenester?

Når selv de folkevalgte som pålegger rikets øvrige borgere disse reglene ikke klarer å holde sin sti ren, kunne det være interessant å stille seg det spørsmålet. Eller er man redd for svaret?

Jeg tror det norske folk har en rettferdighetssans som tilsier at de er villig til å betale til felleskapet. Men når folket inklusive deres folkevalgte synes reglene blir for kompliserte eller skatte- og avgiftstrykket blir for høyt, så protesterer man. Ikke gjennom å demonstrere på plenen slik SV gjør, men ved å betale tjenester svart. Det oppleves ikke som mer umoralsk enn at Staten stadig kan endre sine regler eller pålegge folk å betale mer skatt.

En slik utvikling burde skremme. Spesielt de skattekåte i den rødgrønne regjeringen.

Seg selv nok

Det er skremmende perspektiver for vår forsvars- og utenrikspolitikk når SV fullstendig tar styringen over den. Som avlat for at de tapte Mongstadsaken, får de slengt til seg et kjøttbein for at de skal slutte å knurre. Slik utøver ikke en ansvarlig regjering sin utenrikspolitikk.

Åslaug Haga har rett i at det ikke bare er USA og England som skal ta seg av dritten. Men hun ”protesterer ikke for all verden, men blir med på ferden” når det blir alvor.Hun ser opplagt at dersom NATO blir ytterligere svekket, så øker EUs innflytelse som forsvarsallianse. Det liker hun selvsagt ikke, fordi det kan øve et press på norsk deltagelse. Det bør være et tankekors for flere at vi kan risikere at Europas forsvarspolitikk kan bli besluttet ved et bord vi ikke er invitert til å sitte ved.

Resten kan du lese på Minerva

Pølsevev fra Landbruksdepartementet

Når det gjelder Landbruksdepartementet er det ingen ting som overrasker. I Aftenposten i dag kan vi lese om siste forsøk på å stikke kjepper i hjulene for landbrukssamvirkets konkurrenter.

Alt departementet foretar seg skal tydeligvis gå ut på å gi Gilde/Prior eller "Tortura" (unnskyld, Nortura, men Undres forslag er bedre) fortrinn i markedet. Det faller tydeligvis dept. tungt for brystet at Tulip utfordrer Gilde på saltpølse. Det må det bli slutt på. Nå er det bare selskaper med "betydelig produksjon" i Norge som skal kunne bearbeide landbruksprodukter utenlands. "Betydelig produksjon" betyr at det bare er Gilde/Prior og Tine som er aktuelle.

At dette kan betyr kroken på døra for en produksjonsbedrift i Halsa som har investert 14 mill, betyr ingen ting for "landbruksmafiaen".

På depts hjemmeside kan vi lese:

Mat- og landbrukspolitikken baserer seg på to grunnleggende forhold:

• En forbrukerorientering av all virksomhet innenfor de områdene der Landbruks- og matdepartementet har forvaltningsansvar.
• En effektiv og framtidsretta næringspolitikk som ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

Man kan fjerne hele første punktet med forbrukerorientering, det er ikke mye forbrukerorientering å fjerne konkurrenter av samvirket med slike prokuratorgrep.

Vi kjenner jo alle Terje Riis-Johansens tette knytning til landbrukssamvirket. Han var ihvert fall frem til han ble statsråd, som leverandør, medeier i Gilde og har fordeler av et sterkt Gilde.

Det som forbauser meg enda mer, er at det forenlig med god forvaltningsskikk at statsråd Riis-Johansen kan figurere som styremedlem i Bondelagets Servicekontor. Selv om Riis-Johansen ikke deltar på styremøtene nå, er han i følge Brønnøysundregistrene fremdeles styremedlem. I mine øyne er dette mer alvorlig enn å betale barnevakten svart.

Hvor mange hatter kan han ha på seg samtidig?

Svorsken har også en post om samme sak.

USA skal overvåke utenlandske journalister digitalt

USA er i ferd med å utvikle en ”digital støvsuger” som automatisk skal overvåke hvilken innstilling utenlandske medier har til USA. I en database skal ikke bare mediene men også hver journalist få sitt USA-syn poengsatt og kontinuerlig oppdatert. Metoden kalles ”følelsesanalyse” (sentiment analysis), skriver New York Times.

Utviklingsarbeidet kommer til å ta 3 år og vil koste 2,4 millioner dollar. Det er Homeland Security som bidrar med pengene. Selve utviklingen skal gjennomføres av et konsortium bestående av ledende universiteter som Cornell University, University of Pittsburgh og University of Utah.

Det er ment å fungere slik: En digital ”støvsuger” eller spindel vil patruljere internett etter siter med nyhetslignende stoff, over hele verden. En meget avansert tekstanalyse skal granske innholdet i hver artikkel der USA er nevnt og skal bedømme hvor USA-vennlig grunntonen er. Det som skal registreres er både det generelle synet på USA, USAs politikk og amerikanske ledere.

Etter at selve klassifiseringen er gjort skal resultatet lagres i en database. Den skal være ett hjelpemiddel for de amerikanske myndighetene til å vurdere ulike utenlandske medier og journalisters USA-syn, hvordan det varierer over tid og i hvilken grad forskjellige emner påvirker. Databasen skal gjøre det mulig å tolke den enkelte journalist og andre skribenters personlige innstilling.

Den største ufordringen er at å få tekstanalysen og meningstolkningen til å fungere. Vi vil forstå retorikken og hvor intensiv den er, som forskjellen mellom å mislike og avsky, sier Joe Kielman som samordner utviklingsprosjektet. Programvaren må kunne forstå forskjellen mellom formuleringer som: ”Denne spaghettien er bra” og ”denne spaghettien er ikke bra, den er fantastisk”, sier Claire T. Cardie, professor i datavitenskap ved Cornell University.

Den viktigste grunnen til at prosjektet iverkesettes skal være nasjonal sikkerhet. ”Vi vil identifisere et felles mønster fra en masse informasjonskilder som kan utgjøre potensiell trussel mot nasjonen”, sier Home Land Security i en uttalelse.

Den amerikanske sikkerhetseksperten Bruce Schneier er kritisk mot denne automatovervåkningen. På sin blogg skriver han at systemet kan komme til å brukes av amerikanske myndigheter til å spore opp USA-kritiske journalister og utestenge disse fra informasjon og arrangementer og at automatovervåkningen kan brukes til å manipulere utenlandsk presse.

For egen del synes jeg det er et skremmende scenario at det man skriver skal kunne tolkes og vurderes uten at man nødvendigvis kjenner konklusjonen hos de som tolker. Så får man håpe at ironi og satire fanges opp av programvaren.

Kilde: Big Brother Bulletin 9/2006

Linker:

Artikkel New York Times :

Bruce Schneiers blogg:
http://www.schneier.com/blog/archives/2006/10/opinion_monitor.html

Artikkel Cornell:
http://www.cs.cornell.edu/Events/40years/pg26_27.pdf

Skal vi la hodejegerne finne kandidater til regjeringen?

Med jevne mellomrom kommer de. Innleggene om hvor dårlig utdannet våre politikere er sammenlignet med andre lands. Og det virker som om problemet er at de er et tverrsnitt av folket. Det er en tvangsøvelse som man tydeligvis må igjennom. Denne gangen er det hodejeger Steinar A. Hopland som gjennomfører ritualet.

Jeg håper bare hans klienter får utført en grundigere research enn hr. Hopland gir uttrykk for å ha gjort i artikkelen. Hopland har for øvrig vært ute i samme ærend tidligere i en artikkel i Aftenposten 13.12. 2005 med tittel ”Forstand i embetet”. Den gang var det mangel på næringslivserfaring som var problemet. Nå er det utdannelsen. Hva blir det neste? Mangel på politisk erfaring?

Han foretar en sammenligning av den svenske regjeringens utdannelse og finner paralleller i den norske. Han starter sterkt. Hans sammenligning av den nye kulturministeren Cecilia Stegö Chilò mot vår Trond Giske er ikke imponerende. Han nevner ikke Stegö Chilòs utdannelse i det hele tatt, bare hennes yrkeserfaring og nevner heller ikke Giskes cand mag-utdannelse. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg trodde det var utdannelse som var poenget?

Nå er jo ikke Stegö Chilòs kulturminister lengre. Hun skjønte, tross sin evt. høye utdannelse og sine mange lederverv, ikke forskjell på rett og galt. Det er jo ikke då smart, det Hopland, når man skal være en leder på så høyt nivå?

Jeg skal ikke gå i detalj på sammenligningene han for øvrig gjør i artikkelen, men dersom man tar seg bryet med å se på utdannelsen til de svenske regjeringsmedlemmene og sammenligner med de norske, så er faktisk ikke forskjellen så veldig stor. Jeg har gjort det. Noen har lite utdannelse og mye praktisk erfaring. Andre har en god utdannelse. Og vi har noen midt i mellom, som en vanlig Gauss-kurve. For meg virker det ganske jevnt fordelt mellom de to landene når man sjekker litt grundigere.

Jeg mistenker Hopland for å ha gjort en dårlig research, funnet noen få opplagte forskjeller og klint til. En god story forblir ikke alltid det når den er sjekket.

Vi har jo hatt våre ”dukser” i Norge også. Victor Normann var en av dem. Ingen utpreget suksess som politiker.

Vi har og har hatt gode politikere med høy utdannelse, men vi har også hatt svært mange med liten formell utdannelse, men som har vært betydelige som politikere. Trygve Bratteli med knapt en fullført folkeskole var en av de skarpeste knivene i skuffen.

Høyre-bølgen personlig: Erling Norvik, kompenserte manglende universitetsutdannelse med politisk klokskap og evne til å kommunisere med sine velgere. Det var en suksess for Høyre. Haakon Lie som kom omtrent rett ut av skogen og ble en av vår mest markante politikere. De finnes også i dag og ville ikke funnet nåde for Hoplands øyne.

Hvilke andre land har bedre erfaringer med andre profiler, Hopland? Frankrike med sine elitistiske ministere? Som ikke klarte å forutse folkets nei til EU-union? England, der den ene skandalen slår den andre i hjel og de politiske lederes popularitet er på bunn-nivå? Eller kanskje det er Tyskland. Hopland forteller oss det ikke, kanskje fordi han ikke kan?

Dette er ikke et innlegg mot høyere utdannelse, men å ha en klokkertro på at mennesker med doktorgrad eller med en MBA fra Harvard blir bedre regjeringsmedlemmer enn andre, virker ikke spesielt innsiktsfullt.

Hopland er sikkert dyktig til å finne mennesker til en bedrift. Det er ikke det samme som en regjering. En bedriftsledelse velges ikke av et folk som føler tilhørighet til lederne de har valgt. Det skal politikerne. Om man da bare skal sette sammen et lag av skoleflinke med topp utdannelse fra inn- og utland, så tror jeg ikke man får den beste regjeringen. Og de blir heller ikke valgt av folket.

I et representativt demokrati som det norske, må folket føle en viss tilknytning til sine politikere. Hvis de ikke gjør det, kan vi avskaffe valget og la Hopland og hans kumpaner headhunte regjeringen. Det hadde nok ikke vært noen suksess.

Å være hodejeger gir nødvendigvis ikke ”forstand i embetet”