Det er ingen skam å snu - Arne

Politiforbundets "Severin Suveren", Arne Johannessen er sur fordi noen har bestemt seg for å være motstandere av datalagringsdirektivet. Inspirert av den tilstundende påske og pugging av fjellvett-regler, mener han at det er ingen skam om Frp eller andre, snur i synet på direktivet.

Politiets Fellesforbund har reagert på den politiske prosessen i denne saka. Mange parti, også Frp, har vore heilt ope på at dei bestemte seg lenge før høyringsdokumenta vart sendt ut. Kva er då vitsen med ei høyring? Høyringar er eit god verktøy i demokratiske prosessar. Då kan dei som skal ta ei avgjerd, få innspel og fakta frå dei som sit med førstehandskjennskap om effektar og konsekvensar av dei ulike standpunkta.

Problemet er at noen av de som mener de sitter med "førstehåndskjennskap" ikke går av veien for en bløff eller to. Som Arne Johannessen. Som flere ganger har påstått at det som skal lagres dersom direktivet innføres er det samme som i dag. Som du kan lese her og her. Det hjelper ikke at Datatilsynet i mellomtiden forsøker å øke Johannessens kompetanse. Hvis det er dette Arne Johannessen mener er "fakta", så bør vi ikke lytte til ham.

Arne J. har jo konkludert for lenge siden, på tross av lavt kunnskapsnivå om direktivet. Så blir det spennende om PF og Arne Johannessen snur når de får innspill og fakta fra andre med kunnskap om effekt og konsekvenser. Det er ingen skam å snu, eller alternativt grave seg godt ned.

Kriminell frihavn?

De siste dagene har Kripos godt assistert av Aftenposten drevet en svært høylytt kampanje for datalagringsdirektivet. Med en tilnærmet bevisstløs journalist, Robert Gjerde som assistent, har man i fått både forside og sentrale oppslag. Uten sjenerende, kritiske spørsmål. Panikken brer seg tydeligvis i HK på Bryn.

"Kripos-ledelsen går nå for første gang knallhardt ut og argumenterer høylytt i en sak som skal avgjøres av regjering og storting. Tidligere har Kripos og norske politietater nøyd seg med nøkterne høringsbrev."

Det forteller i hvilken grad av koma, journalist Gjerde befinner seg i. Jeg foreslår at han starter med noen googlesøk. Eller han kan søke i egen avis. Kripos og andre politietater har definitivt vært på banen lenge. Og høylytt. 


At Kripos argumenterer for sitt syn, synes jeg er bra. At det ikke vil vente på høringsnotatet de skal levere innen 12. april, er også greitt. Det er måten det skjer på, jeg reagerer på. For først kjører de knallhardt på å få datalagringsdirektivet innført. For i neste artikkel kritisere de begrensningene som er foreslått. 


I artikkelen på lørdag (som ikke ligger på nett), går nestsjef Ketil Haukaas knallhardt ut mot regjeringens forslag om at tilgang bare gis i straffesaker med rammer over 3 år og ved overtredelse av særskilte straffebestemmelser. Helt uten forståelse for at når alle trafikkdata og lokasjonsdata i samfunnet skal lagres for en gitt tidsperiode, så må det være strenge regler. Av hensyn til personvernet. Det er også verdt å merke seg at Metodekontrollutvalget foreslår strengere regler i sin rapport. 


Om man ikke visste bedre, kunne man tro at datalagringsdirektivet ble innført for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn via nettet. Det er nesten uten unntak det eneste argumentet som fremføres. Enten det er Helga "bare vi kan redde ett barn, er det verdt det"-Pedersen eller politiet. Ja direktivet skal også brukes til å finne mulige overgrepsofre slik at politiet kan få fortalt dem at den 14 årige jenta de trodde de onanerte foran, i virkeligheten er en eldre mann. Det har aldri direktivet vært ment for. 


Bare for å friske på hukommelsen. Direktivet ble innført etter terroraksjonene i Madrid og London. For å virke mot terrorismen og "serious crime". Ett utrykk som ikke er definert i Norge. 


Ett svært interessant poeng som kommer frem i artikkelen i Aftenposten er følgende: 

I en fersk Kripos-undersøkelse, som vil bli vedlagt Kripos’ høringsbrev i saken, fremgår det at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker (drap, grove ran, grov narko, voldtekt, overgrep mot barn)  

– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder, sier han. (Kripossjef Humlegård, min anmerkn)

Dette skal bli interessant å se tallgrunnlaget på. Siden tallene er fra 2008, er det rart at ikke Metodekontrollutvalget som la frem sin innstilling i 2009, har hatt tilgang til disse. Utvalget konkluderer nemlig:
(punkt 10.2.7)

Ifølge svenske myndigheter leder slik teleovervåking til inngripen overfor mistenkt i ca. 50 prosent av sakene der metoden brukes. Den tyske undersøkelsen hevder at trafikkdataene var nyttige i etterforskingen i 40 prosent av sakene som ble analysert, og ble fremhevet som en viktig metode av 63 prosent av intervjuobjektene. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at trafikkdata må antas å ha betydning i minimum 40 prosent av de sakene de brukes.

Det er dessverre grunn til være tvilende til utsagn, også fra Kripos. De har i likhet med Politiforbundets Arne Johannessen, forsøkt å avdramatisere hva direktivet innebærer. Noen eks.


Nestsjef Ketil Haukaas i en debatt arrangert av Civita i 2008.- Se videoen det linkes til der Haukaas viser til at direktivet ikke bringer noe nytt. Han underslår at direktivet pålegger langt mer lagringsdata enn idag.


I advokatbladet nr. 3-2009, sier politiadvokat i Kripos Trønnes Hansen: 

Trønnes Hansen mener at datalagringsdirektivet i praksis ikke vil innføre så mye nytt. Uten direktivet vil politiet i utgangspunktet ha de samme mulighetene som i dag, men dette er i ferde med å endre seg sa Trønnes Hansen. Han viste til at informasjon om hvem som er oppringt, dato, tidspunkt og varighet, samt lokasjon (basestasjon) lagres av de fleste for faktureringsformål, normalt i 3-5 måneder.

 Dette er enten en ren bløff eller mangel på kunnskap om direktivet. I samme gate er politiforbundets Arne Johannessen. Som til tross for at det blir påpekt, fortsetter bløffen sin om at direktivet ikke pålegger mer lagring enn i dag.  På PFs hjemmeside 20.11.2009 skriver Arne Johannessen:

Det er også nøyaktig den same informasjonen som vert lagra i dag, som skal lagrast dersom datalagringsdirektivet vert vedteke. Den einaste skilnaden er at data skal lagrast over lengre tid.

Nå skal tvilen komme tiltalte til gode. Det er mulig at Arne Johannessen så sent som i november 2009, ikke hadde lest direktivet. Men 5 dager senere får Johannessen svar på tiltale fra Datatilsynet som viser til at direktivet pålegger langt mer omfattende lagring. Fra PFs hjemmeside 25.11 


Det går ikke mange dagene før Arne Johannessen gjentar påstanden sin og løgnen. Og nå kan det ikke være tvil. Arne Johannessen lyver. Og vi kan undres på motivasjonen for løgnen: 8. 12. 2009 skriver han bl. a.

 I høve til situasjonen i dag vil innføring av datalagringsdirektivet berre gjera ein skilnad: data vil verta lagra i lengre tid. Direktivet krev frå seks månader og inntil to år.

Det skal han ha. Han gjør ikke noen forsøk på å skjule løgnene sine. Og det er ikke første gangen.  Så kan man jo undres over hvorfor både han og representanter for Kripos har så stort behov for å bagatellisere direktivet. Hva er de engstelige for?


Jeg forstår at politiet vil ha tilgang til trafikkdata. Jeg forstår også at trafikkdata kan være viktige i etterforskningen. Selv er jeg tilhenger av lov og orden. Innenfor visse rammer. 


Jeg er selv ekstremt lovlydig. Har ikke fått en bot noen gang. Selv etter mer enn 30 år med sertifikat har jeg ingen fartsbot eller forelegg (noe som til dels skyldes flaks, må innrømmes), så det er ikke mitt kriminelle sinnelag som gjør meg til motstander av direktivet. Og det er fullt mulig å regulere dette området uten å vedta DLD. 


Umiddelbart vil man synes at et samfunn fritt for kriminalitet ville vært flott. Mon det? I det samfunnet ville jeg ikke bodd. Det vil innebære ett kontrollregime som jeg ikke vil være en del av. Det ville rokke ved vårt liberale rettssystem. Som innebærer at vi aksepterer at uskyldige går fri, Fordi vi bl. a.har en regel om uskyldspresumpsjon. DLD snur dette på hodet. Man mistenker alle og lagrer derfor alles trafikkdata og lokasjonsdata. Ikke bare den mistenktes. 


Vi har aldri vært og kommer ikke til å bli en kriminell frihavn om ikke direktivet innføres. Når politiet driver skremselsepropaganda med det som utgangspunkt, bør de kanskje se litt nærmere på egne holdninger. Kanskje det er en større fare enn manglende trafikkdata? De kan starte med å lese Riksadvokatens rapport om Lommemannsaken. Noe av det som ble funnet: 

• Etterforskningen var  mangelfull
• Alle 166 saker som er kontrollert ble henlagt ved lokal etterforskning. 
• Barna ble i liten grad sett og hørt. 
• Organisering ved politidistriktene mangelfull
• Etterforskningen har lav status og har store arbeidsbelastninger

Denne historien fra en mor, forteller ganske mye:

”Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede. 

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid. Dette var hennes første møte med politiet og det opprørte henne og gjorde henne utrolig sint. Hun følte seg utsatt for en ekstrem forskjellsbehandling. Etter dette var hun rasende på politiet og syntes at de gjorde en slett jobb. "

Datalagringsdirektivet er et skritt på en vei der vi tror at mer kontroll gir mindre kriminalitet.Det er en illusjon. Og faren for "slippery slope" er tilstede. En liten visitt til Sverige viser dette. 


I desember ble FRA-loven som gir militære etteretningsmyndigheter mulighet til å spane på trafikk som går i kabel. I realiteten telefon- og internett-trafikk. Og som også omfatter mange nordmenn siden ISPene har servere i Sverige. For noen dager siden kom nyheten om at også politiet skal få tilgang til denne trafikken. Etter bare 3 måneder.  Og i den sammenheng kom jeg på en uttalelse Rune Fløisbonn i Kripos kom med på et debattmøte om personvern i regi av Polyteknisk forening 3. februar 2009.  

FRA-loven gir militære myndigheter i Sverige mulighet til å overvåke IP-trafikk som går ut og inn av Sverige, sa Fløisbonn, inklusive en del norsk IP-trafikk som går gjennom Sverige. Samtidig tror jeg at vi skal være nokså klar over at det ikke er mulig å se på alt når man overvåker slik trafikk. Jeg tror heller ikke at det har noen særlig praktisk betydning i forhold til politiet. Det er ikke noe samarbeid mellom militære og politiet.

Det blir det nå. Selv om dette gjelder FRA-loven og ikke DLD, så viser det med all tydelighet at forutsetningene endres svært fort. Vi er ved et point of no return når det gjelder DLD. Vedtas direktivet, har vi ingen kontroll med hvordan EU vil utvikle det. Da må vi ta i mot det som kommer.  Derfor bør vi stoppe det nå. 

Fireårs-kapitalistene

Kvartalskapitalister er ett hyppig brukt skjellsord blant mange politikere. Som for de uinvidde betyr at man har fokus på kortsiktig profitt versus langsiktighet. 

Men politikere har mange av de samme karakteristika. Men i stedet for en horisont på 3 måneder, er deres 4 år. Først velges man, så gjør man alt for å gjenvelges. Da får langsiktiheten heller være. Det kan selvsagt ha en sammenheng med Celius: "Her er det godt at sitte, Lavinia"  Vel, til en viss grad gjelder vel dette for kommunestyrerepresentanter også.

Det er denne fireårshorisonten som gjør at vi er en katastrofe i vedlikehold. Det offentlige Norge er i ferd med å rotne på rot.

Som gjør at togene står, kloakkrørene sprekker og veiene rister biler og mennesker i stykker. Som gjør at vi med vitende og vilje sender våre skolebarn inn i bygninger som sannsynligvis ville blitt stengt for dyrehold. Der vi påfører dem luftveissykdommer. Der de minste ikke orker å gå på toalettet fordi det er ufyselig. Alt dette avslørt i rapporten "The state of the Nation" (En horribel tittel, men god rapport) Ironisk nok skal Rådgivende Ingeniørers Forening utgi denne rapporten; hvert 4. år. 

Eller at vi klatter investeringene utover i form av budsjettperioder i stedet for å fullfinansiere med en gang. 

Så får det heller våge seg at Anders Heger ser Frp-spøkelser på høylys dag.  Noe må han jo mene.

I stedet for de store perspektiver er stortings/kommunestyre-representanten opptatt av å karre til seg et veistykke, en bro, et nytt kulturhus eller en stadion til fotballfolket. Da kan man sole seg i glansen av en snorklipper. Kanskje kommer kongen.

At mer pengene heller burde blitt brukt til å vedlikeholde det man har, vet man, men fortrenger det.  Det gir ikke gjenvalg.

Det merkelige er vi som velgere har en helt annen innstilling. De aller fleste av oss. Vi pusser opp og vedlikeholder hus, leiligheter og hytter. Vi pusser og gnikker på båt og bil. Fordi vi ønsker å ta vare på verdiene våre og fordi mange føler at det er flaut med et ustelt hus eller en rufsete hage. Men når man biir politiker er det ikke like flaut. Merkelig nok.

Det er den gode arven fra bondestanden vi har tatt vare på på privat basis. Det at man jobber for å overlate bruket i bedre stand enn da man overtok det. Hvis ikke er man ikke særlig til bonde.

Men må det være slik? Har vi ikke stått nok og frosset og ventet på et tog som ikke kom?  Har ikke barna våre stupt i et tomt svømmebasseng for mye? Det virker ikke slik. Når det nærmer seg valg, lar vi oss forføre av den nye veistubben eller det nye fotballstadionet, eller at vi blir lovet vann i bassenget.

Same procedure as last year? Same procedure as every year, Jens. 

Dugnadsånd i sosiale medier

Jeg har tidligere blogget om invitasjonen fra Jens Stoltenberg om å gi blogg-råd til regjeringen i forbindelse med Samarbeid for arbeid. Det ble et godt møte.

Når en har blogget i flere år om samfunnsrelaterte saker med ønske om å blir hørt, så er det faktisk en spesiell opplevelse når regjeringen ønsker å lytte til deg. Og for en enkel sjel fra Vestlandet er det stort å sitte ved siden av statsministeren. Selv om jeg kanskje ikke er de rødgrønnes største beundrer. (Desto mer morsomt er det at jeg har begrunnet mistanke om at mitt navn ble spilt inn fra de rødgrønnes rekker)

Det er ikke vanlig møte i 16. etg. hos SMK, kan man bli så preget at det ikke er alle tanker som kommer til skudd. Derfor en liten oppfølger til møtet.

Jeg tror regjeringen har gjort noe klokt i å invitere befolkningen til å komme med innspill. Spesielt i sosiale media.

Jeg ser på dette som en form for dugnad. Dugnad er jeg vokst opp med i Florø. Det var dugnad enten når vi skulle løfte sammen i skole-korpset eller fotball-laget. Eller i andre lag og organisasjoner. Det som kjennetegner dugnad er at man bidrar med det man kan best, men ikke minst med hardt arbeid. Og når mange blir med, kan dugnadsgjengen være et miniatyrsamfunn både i arbeidsinnsats og kompetanse. Og man kan utrette store ting.

Derfor kan Samarbeid for arbeid ha glede av et slikt dugnadsprosjekt. Det finnes så uendelig mange dyktige, kompetente mennesker som kan gi kloke innspill til regjeringen. Og mange har lyst til å delta.

Ett av mine råd til statsministeren var derfor: Å ta godt vare på de beste innspillene. Folk har et behov for å bli sett og hørt. Og få anerkjennelse når det er fortjent. Derfor vil det være en stimulans om regjeringen (og gjerne statsministeren) tar seg tid til å gjøre litt stas på borgere som bidrar. Ikke bare som en symbolhandling (selv om den er viktig nok), men når det kommer spesielt gode innspill som regjeringen vil kikke nærmere på.

Jeg synes prosjektet er spennende og kan danne grunnlag for andre samarbeidsprosjekter. Vi har sett at Samferdselsesdept. opprettet blogg i forbindelse med høringen om Datalagringsdirektivet. Som de får innspill på.  

Mye kan selvsagt forbedres og statsministeren fikk gode råd fra de andre bloggene rundt bordet, men det er bedre å sette igang for så å justere, istedet for å vente på det perfekte. Det beste er ofte det godes fiende. Jeg synes det er positivt at myndighetene går nye veier og så får man heller gjøre som Ferdinand Finne og la veien bli til mens man går. 

Det var også hyggelig at Jens la inn en kommentar fra møtet på bloggen i dag. Uansett om det var en av hans rådgivere som har forfattet det.

Jeg kommer til å bidra med flere bloggposter på Samarbeid for arbeid. Det er ikke sikkert at de blir oppfattet som like hyggelige og positive som møtet på fredag. Men konstruktiv skal jeg forsøke å være.

Forby Felleskjøp-caps

Det er på tide at vi vedtar et forbud mot Felleskjøp-caps. De som bærer disse, står for holdninger vi ikke kan akseptere.

Felleskjøpcapsere er stort sett bønder. Det betyr at de snylter på samfunnet. Det er vi skattebetalere som holder liv i dem. Ergo bør vi ha innflytelse på hvilke signaler deres klesplagg sender.

De forurenser jorda. Strør rundt seg med kunstgjødsel som dreper alt liv i vassdragene våre. Eller forpester lufta med å dekke jordene med gjødsel. Og skal de på Coopen, så står traktoren eller Mercedesen på tomgang. Ikke bra.

De bidrar til å avfolke distriktene. De som bærer FK-caps er stort sett "gubber" i verste betydning av ordet. De er motstandere av alt nytt. Man tenkte én tanke i 1990, den holder de på. Og ikke forsøk deg med fakta. Det preller av. Som vann på gåsa. Alle kjennetegn på fundamentalister, med andre ord. FK-fundamentalister.

Farlige er de også. Om høsten er det tettere med skytevåpen i FK-land enn i en dårlig organisert hær-brigade. Kaldblodig sniker de seg rundt i naturen og dreper søte små bambis og skogens konge. Kun for nytelsens skyld.

Og kvinnesynet deres kjenner vi godt. Uttrykk som "kjærringa" forteller det meste. Kvinnens plass er på kjøkkenet (og i senga) og skal tie i Felleskjøp-forsamlinger. Og skal de ut blant folk, bør de ha på seg et skaut.

Derfor er det viktig at vi forbyr denne formen for uniformering. Før det sprer seg i samfunnet. Før det sniker seg inn på skolen og gjør våre vergeløse barn til FKister.

Forby FK-capsen NÅ!

Oppdatert søndag 7. mars kl. 0950: Før dere går amok i kommentarfeltet, vennligst les dette. 

Samråd med Jens

Blogging kan føre til så mangt. Som til et møte med landets statsminister. Siden det ikke er dagligdags for meg, så man skvetter en smule når det plutselig dukker opp en mail med tittel: "Møte med statsministeren?" Og der meldingen er at man skal ringe en av hans medarbeidere så fort som mulig. Det tar noen timer før det oppnås kontakt og man tenker på så mangt.

Siden jeg ikke har fremstått som spesielt vennlig innstilt til den rødgrønne regjeringen, regnet jeg ikke med at at Jens hadde sparket Giske og ville tilby meg jobben som næringsminister. Nei da, men han ville ha råd av meg. Og 4 andre bloggere.

I det 45 min. lange møtet som er planlagt er det satt av 5 min til hver av oss der vi skal fortelle om bloggen, engasjementet og erfaringer som blogger. Og ikke minst hvilke saker vi erfarer skaper engasjement hos andre. I tillegg er vi oppfordret til å si noe om temaene under samarbeid for arbeid. Vår vurdering av hva folk er opptatt av. Og generelt vil statsministeren gjerne ha råd om hvordan staten kan bli mer aktiv i nettkommunikasjonen.

Så dersom noen av mine faste lesere har gode innspill som jeg kan ta med meg, er jeg takknemlig for det.