Hadia Tajik forteller skatteeventyr

Skal man tolke Hadia Tajiks kronikk i Dagbladet på fredag, så virker hun ganske desperat. Er det utsiktene til ikke lenger å sitte ved maktens føtter eller ikke å bli innvalgt på Stortinget, som preger henne?

Hun er ikke alene. Det er flere på den rødgrønne side som nå har dratt opp det knallrøde:"Skattelette-vil-ruinere-velferdsstaten"-kortet. I en twittermelding ba Hadia om tilbakemelding. Vel, her er min.

"Da det ble regjeringsskifte i 2005 hadde valgkampen handlet om skattekutt eller velferdsøkning. Velgerne valgte mer velferd. De ville ha skattene på 2004-nivået, og ønsket ikke kutt som kunne ramme skoler eller helsevesen."

Her må Tajik uttale seg mot bedre vitende. Høyre, Krf, Venstre og Frp fikk 1 287 338 stemmer. De rødgrønne fikk 1 265 628 stemmer. Siden vi har en valgordning der busker og kratt teller mer enn personer, for å sette det på spissen, så bidro valgordningen til at de rødgrønne tok over.

Dessuten er dette med 2004-nivå interessant. Til 2004 hadde Bondevik II sørget for vel 20 milliarder i skattelette. Mange av disse milliardene hadde til overmål Arbeiderpartiet stemt for. Så da truet ikke skattenivået velferden?

Det er også verdt å merke seg at da meningsmålingene i 2001 var dårlige for Ap, så kom Stoltenberg på banen med forslag om 10 milliarder i skattekutt. Totalt foreslo Stoltenberg I skattekutt på 12 milliarder. Uten at vi hørte ett ord om at det ville rasere velferdsstaten.

Direkte uredelig blir Tajik når hun skriver følgende:

På Fremskrittspartiets landsmøtet brukte avgiftspolitiker Gjermund Hagesæther talerstolen til å love 50 milliarder i skattekutt over fire år, dersom de kom til makta. For illustrasjonens skyld: Det koster om lag 100 milliarder kroner hvert år å drive sykehusvesenet. Fremskrittspartiets besnærende løfter om skattekutt tilsvarer dermed også et smertefullt velferdskutt: Tilsvarende halve sykehusvesenet

En ting er at dette er et representantforslag som ikke er partiets, men lar det ligge i denne sammenheng. Det interessante er sammenligningen Tajik gjør.

Hun forsøker å fremstille og skremme med at man må kutte halve sykehusvesenet om forslaget går igjennom. Den som leser nøye, vil oppdage bløffen. Hagesæthers forslag er i hele perioden på 4 år. 100 milliarder til sykehusene er for 1 år. For en redelig sammenligning blir forholdet 50 milliarder mot 400 milliarder, altså ikke halvparten, men en 1/8-del. Litt forskjell?

I tillegg forutsetter Tajik at 1 krone i skattelette er 1 kr. mindre til felleskassen. Når man er på et nivå som personlig sekretær i et departement, så må man forutsette at man har et minimum av kunnskap om det man skriver kronikk om. Eller tar jeg feil? Jeg velger å tro at Hadia Tajik vet, men at hun velger å skjule det.

SSB viste i en undersøkelse i 2008 beregnet i LOTTE (SSBs skatteberegningsprogram) at man for 1 kr. i skattelette fikk 56 øre tilbake i form av økt arbeidsinnsats. Da er ikke langtidseffekten beregnet.

I et dokument 8-forslag som ble lagt frem i Stortinget, der man ba om at effekten av dynamisk skatteløsning på inntekt og formue ble undersøkt, ble stemt ned av de rødgrønne. Man kunne jo få vite noe man ikke likte.

Et annet fremtredende trekk ved Tajiks argumentasjon er at staten er den suverene forvalter av pengene våre og at våre skattekroner ikke sløses bort, men går uavkortet til helse, skole og barnehager. I alle fall er ikke du og jeg i stand til å forvalte de godt nok.

Da vil jeg be Hadia Tajik lese Riksrevisjonens Dokument 1. 216 sider med forbedringspotensiale for regjeringen.

Eller det holder egentlig lenge å lese det som omhandler Tajiks eget departement:Arbeids- og inkluderingsdept. Det inneholder bare 21 sider. Men ganske mange kroner å spare.

Eller når politikere sløser bort 5 milliarder på MTBer på tross av at forsvarssjefen takket nei. Men våre politikere vet selvsagt bedre. Rett skal være rett, det var Høyre og Kristin Krohn Devold som var minister, men dette var et forlik der alle unntatt SV var med. Og jeg synes Johan J. Jacobsen gir oss en god begrunnelse for å sløse bort over 5 mrd:

Johan J. Jakobsen, tidligere leder i Senterpartiet, sier det rett ut: Det dreide seg nok mest om næringspolitikk da vedtaket kom

Men denne saken er jo gammel, vil mange hevde. Jo da, men politikerenes prioriteringer i dag er ikke så veldig forskjellig. Og ikke alltid rasjonelle.

Vi kan ta nytt nødnett. Prisberegnet til 3,6 milliarder. Som nå er kraftig forsinket, men som til gjengjeld kan bli dobbelt så dyrt.

Eller vi nevne noen milliarder til Kjell Inge Røkke.

Og siden noen av våre skattekroner skal finansiere skolene og eldreomsorgen, så er det jo fint at kommunene våre bruker pengene på aller beste måte. Bortsett fra at noen har gjort noen dårlige investeringer. Terra er visst et stikkord i den sammenheng.

Det finnes flere eksempler på utmerket styring av kommuneøkonomien, ett annet eks. som har kostet innbyggerne i form av eiendomsskatt er av det mer kuriøse slaget, men viser hvor galt det kan gå og hvor godt våre skattepenger forvaltes:

Vågsøy Kommune ville arrangere Tall Ships Race. Det ble en heidundrende fest. Men en fryktelig stygg bakrus. Fordi det rådmann og kommunestyre trodde skulle koste 500 000, endte på 15 millioner i minus. Det er nesten 3000 kr. pr innbygger. Hadde Oslo gjort samme brøler hadde det kostet 1,5 milliarder.

Det offentlige har utgifter på ca 1000 milliarder. Om man bare klarte å effektivisere med 1%, så utgjør det 10 milliarder. 1 enslig prosent. Uten at det truer helse og velferd?

"Hvis vi skal anta at Høyre vil gjennomføre omtrent det samme som sist de satt i regjering betyr det cirka 27 milliarder kroner mindre til velferd for alle."

Men siden Ap var med på mange av disse kuttene, var de da også med på å redusere velferden i perioden 2001-2005? Jeg er spent på svaret.

Vi har dessuten en av de rødgrønnes store supportere, Arne Strands ord for at regjeringen Stoltenberg II kom til dekket bord:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til. "

Selv etter at de hadde satt den norske velferdsmodellen i største fare ved å innfri over 20 milliarder i skattelette.

Tadjik avlegger også formuesskatten en visitt:

Et av Høyre og Fremskrittspartiets viktigste kjennemerker er fjerning av formuesskatten. Hvis vanlige folks økonomi er viktigst, er skattepolitikken til høyresiden svært lite treffsikker. Snarere tvert i mot er den en gedigen pengeoverføring til dem som har mest fra før. Halvparten av all formuesskatt betales av de 2,5 prosent rikeste.

Beregninger viser at det er et skattekutt som vil gi hundre ganger mer i skattelette til dem som tjener én million sammenlignet med dem som tjener 150.000 kroner. Til sammenligning har regjeringen hatt diametralt motsatt tilnærming til hvordan skattekutt skal fungere. Formueskatten er skjerpet for dem som har mest, samtidig som bunnfradraget er økt.

Formuesskatt er interessant. Spesielt fordi de rødgrønne ikke forteller hele sannheten om formuesskatt. Det er de rikeste og smarteste som har mulighet til å redusere formuesskatt. Det skyldes to ting. Formuesobjekter har ikke lik verdi. Noe som gjør det lett å tilpasse seg. Jeg skal gi Tadjik et eksempel:

Har du 50 millioner i banken så er formuesverdien av innskuddet 100%. 50 millioner i banken er 50 millioner som formue. Men om du tar ut de 50 millionene og kjøper deg en ekstremt flott bolig for pengene, så er formuesverdien redusert til mellom 5% og 20%. Altså verdsettes boligen til mellom 2,5 til 10 millioner i formue. Selv om markedsverdien er 50 mill. Dersom du da låner tilsvarende beløp som ligningsverdien, så blir formuesverdien 0. Vips, så har man tryllet bort formuen sin.

Derfor er salg av ekstremt dyre boliger og fritidseiendom sjelden noe problem. For kjøper er det en enkel måte å krympe formuesskatten. Noe av det samme gjelder ikke-noterte aksjer. I tillegg har man utslagene for næringslivet. Der regjeringskamerat Senterpartiet vil fjerne formuesskatt for næringslivet.

I fjor betalte vi 6,8 milliarder i formuesskatt. Fordelt på 680 000 skatteytere. Alle disse er ikke rike, Tadjik.

Det er noe med å tro at det offentlige er så mye bedre forvalter, mens de rike bare suser og duser bort pengene i stedet for å investere de i andre virksomheter som gir økt verdiskapning i samfunnet.

Velferd er viktig. Derfor er det stor politisk enighet om at staten skal finansiere dette. Det er ingen regjering som vil rokke ved grunnprinisippene i dette. Men det kan godt hende at en annen regjering vil se på hvordan staten bruker sine totale inntekter. Noe som er en sunn øvelse.

Så når de rødgrønne forsøker å skremme velgerne med at det er et valg mellom skattelette og velferd, så er det en ren bløff. Det er mulig at Hadia Tajik tror på det selv. Da er det et stort problem at hun har den posisjonen hun har. Alternativet til at hun ikke tror det, vil jeg helst ikke tenke på.

Oppdatert 5/7 kl. 2255:

Jeg har fått en rekke twittermeldinger, blant annet fra statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved statsministerens kontor.

Som gjengis her: (For dere som ikke har twitterkonto)
@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik uomtvistelig at skattekutt vs velferd er et hovedskille ved valget. 50 mrd i sk.kutt går utover noe

@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik frps skattepolitiske talsmann mener 50 mrd lavere nivå det fjerde året

@voxpopulinor enig. det går ut over veier, jernbane og alle andre utgiftsposter også, ikke bare velferd
@voxpopulinor feil. nivået skal ned med 50 mrd, og han vil bruke fire år på å klare det. sier selv at de ett enkelt år klarer 25-30 mrd

Siden det hersker en viss forvirring rundt dette, kan jeg sitere hva Hagesæter sa til pressen:

-50 milliarder kroner i lavere skatter og avgifter bør være et realistisk mål for hva en ren Frp-regjering kan få til på fire år, sier Hagesæter til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dette er min personlige mening. Stortingsgruppa har ikke bestemt noen tallfesting av skatteløftene våre, sier Hagesæter.

Så derfor er det uredelig å sammenligne skattelette på 50 mrd over 4 år mot sykehusbudsjett på 100 mrd i 1 år.

Men det viktigste poenget som både Hadia Tajik og Eriksen med stor velvilje velger å overse, er at dette ikke er Frps uttalte politikk. Ikke er jeg medlem av Frp eller stemmer på partiet, men rett får være rett: Ledelsen i Frp ved Siv Jensen sier følgende til Hagesæthers utspill:

Frp-leder Siv Jensen ønsker på sin side ikke å tallfeste partiets skatteløfter.

- Det er det helt umulig å svare på. Vi tilpasser våre skatte- og avgiftslettelser ut fra hvordan den økonomiske situasjonen til enhver tid er, sier Jensen.

Men det passer selvsagt ikke inn i argumentasjonen til Tajik og Eriksen. Ikke spesielt tillitsvekkende.

It´s not the hijab, stupid

Egentlig handler det ikke om hijab eller blasfemiparagraf. Det handler om manglende politisk fingerspitzgefühl, ryggmargrefleks, magefølelse eller intuisjon. Kjært barn har mange navn. Men det er en egenskap som har vært fremtredende i Arbeiderpartiet tidligere. Håkon Lie kunne holdt timelange foredrag om hva det er. Det er ikke noe du lærer på universitetet, men er summen av kunnskap om sak, oss selv og den verden som omgir oss.

Denne egenskapen har vært totalt fraværende i justisdepartementet i det siste. Når verken minister eller hans rådgivere forstod at verdispørsmål som blasfemisak og bruk av hijab i politiet hadde politisk sprengkraft, da har de politiske instinkter sviktet kapitalt. Eller så har man ikke kontakt med den grasrot som man hyller i festtaler.

Aldri har en regjering hatt flere statssekretærer eller politiske rådgivere. Det kan virke som om noen lever i en beskyttet verden. Fjernt fra velgere. Eller så kan man ha blitt så fartsblinde og arrogante som en flertallsregjering innbyr til.

Det er også noe med hvordan aktørene prioriterer mens det stormer som verst: Statsminister Jens Stoltenberg reiser til Stockholm for å delta i talkshowet til Fredrik Skavlan. Hadia Tajik stiller opp i Nytt på nytt, mens Storberget er på vinterferie. Eller rettere sagt, var.

Men dersom noen av disse tror at dette er saker som man kan "lure" gjennom på bakrommet, så er de diskvalifisert til jobben. Da har man oppfylt Peters prinsipp og avansert til sitt eget inkompetansenivå.

Selv har jeg vondt for å tro at en sak har kunnet ligge i justisdepartementet i 2 måneder uten at ministeren på en eller annen måte har vært involvert. Uansett hvem som har gjort hva. Men vi får sannsynligvis aldri vite hvem som visste og gjorde hva. Stortinget kjenner bare ministeren.

Jeg tror Storberget fortsetter som justisminister. Avstanden til valget er kort og ser vi bort fra de grove tabbene han har gjort siste måned, så er ikke trackrecorden dårlig. Men jeg gjetter at Astri Aas-Hansen og Hadia Tajik må finne seg andre oppgaver. Skyldig eller ei.

Hadia Tajik får mer oppmerksomhet enn en politisk rådgiver normalt ville fått i en slik situasjon. Det er urettferdig. Jeg er enig med Frank Aarebrot. Hadde hun vært etnisk norsk, hadde statssekretæren fått et mye sterkere søkelys på seg. Hun er tross alt Tajiks overordnede. Men det ser ut til å hvile en forbannelse over flerkulturelle kvinner i regjeringsapparatet. Det er trist fordi det gir mange vann på mølla.

Og i media luktes det blod! Same procedure as last time.

Oppdatert: Storberget trekket hijabsaken. Slår ring om sine medarbeidere.

På direkte spørsmål om alle hans medarbeidere kommer til å fortsette svarer Knut Storberget følgende:

- Absolutt!

Så får vi se hvor lenge de fortsetter. Jeg vil anta at det om ikke lenge kommer en avskjedssøknad.

Oppdatert II: Bløffet Storberget?
Selv om Storberget har lagt saken "død", stilles det stadig flere spørsmål til hva som skjedde i departementet i månedene fra Politidirektoratet sendte "hijab-brevet" til Stavanger Aftenblad fikk en mail 4. februar om innføringen og til Storberget snudde. At dette skulle være en tabbe, er det vel bare Storberget som tror selv. Kanskje saken ikke er "død" før den har krevd noen offer?

Relaterte saker:

Machiavelli i regjeringen
Hvem er egentlig justisminister
Regjeringens krisekurs
Tilslørte politipiker
Hijab eller bunad
Vingle-Knut

Machiavelli i regjeringen?

"Avsløringen" i NRK i går kom beleilig. Etter å ha vært presset opp i et hjørne i flere dager, kan det hende Knut Storberget hadde behov for litt albuerom. Og det gjør mindre skade å ofre en statssekretær og en politisk rådgiver enn en minister. I så fall er det Machiavelli på sitt "ypperste". Staten er et maktapparat, og politikk er et maktspill, lyder Machiavellis realisme.

– Hele forfatterskapet har en grunnholdning: At alle bedrar alle. Derfor gjelder det å bli den som gjør andre til ofre, så man ikke gjøres til andres offer.
Trond Berg Eriksen til Klassekampen

Og "andres offer"- kjøret er i gang.

Så kanskje var det illusjonistene som slo til i går og fikk oss se noe vi annet enn det vi så. Sannheten får vi kanskje aldri.

....dersom fyrsten selv skulle være god, ville han gå under blant de som ikke er gode. Løgn, gjerrighet og grusomhet er blant tiltakene en må ty til når det kreves, men balansegangen er viktig. Fyrsten må for all del sørge for å ikke bli foraktet og hatet.

Det er nok noen i regjeringen som kan "Fyrsten" godt. Om de er gode i balansegang er ikke like sikkert. Det eneste som er sikkert er at denne saken ikke er død ennå. Og noen må sannsynligvis gå. Men hvem?

Hvem er egentlig justisminister?

" En statssekretær er en stedfortreder. Han/hun gjør fortred i statsrådens sted". C. J. Hambros kjente sitat rant meg i hu i kveld da Anders Magnus kunne berette at Knut Storberget var uvitende om hijab-utspillet 4. februar. Jeg forutsetter at Anders Magnus har gode kilder og er rimelig sikker på at dette er troverdig når han går ut i beste sendetid.

Det var statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som var pådrivere bak forslaget:

Etter det NRK erfarer var Storbergets nærmeste medarbeidere stassekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik pådrivere for å få saken gjennom.

Det var bare en aldri så liten hake: Justisministeren visste ikke noe om det.

Selvsagt vil ingen kommentere dette. Men det forklarer kanskje noe av Storbergets opptreden.

Det vakte bestyrtelse i Arbeiderpartiets stortingsgruppe da hijab-vedtaket ble kjent i form av et diktat ingen hadde fått diskutere.

Statssekretærene og rådgiveren i departementet måtte stille til hastemøte etter krav fra tre stortingsrepresentanter og en statssekretær.

På møtet var Aas-Hansen og Tajik ivrige forsvarere av vedtaket om hijab i politiet.

Justisministeren var ikke tilstede, og det var altså heller ikke hans beslutning at et slikt vedtak skulle offentliggjøres.

Som departementets sjef måtte Storberget forsvare det utad, inntil presset fra partiets stortingsgruppe ble så stort at han måtte snu halvveis.

I dag har også statsministeren måttet forsvare for Stortinget et dokument som regjeringen ikke hadde tenkt å offentliggjøre.

Men i dette tilfellet var det altså ikke Storberget som startet problemene.

Det som er trist er at ikke Aas-Hansen eller Tajik forsto at dette ville det bli bråk av. Det tyder på en vurderingsevne som gjør dem uskikket til de posisjonene de har i dag. At de to ikke involverer justisministeren bare understreker dette. Og vi kommer garantert til å få debatt om Tajiks bakgrunn og beveggrunner for å gå så sterkt ut for hijab.

Kan Storberget leve med at det er usikkerhet om hvem som egentlig er justisminister?

Relaterte poster:

Vingle-Knut
Hijab eller bunad
Tilslørte politipiker


Oppdatert: Trekker Storberget hijabforslaget i morgen?

Storberget har spent på seg skiene og er på vei mot hovedstaden. I følge NRK for å skyte ned hijabsaken. Det er da en saksbehandling i tråd med det statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortingets spørretime i går:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Grundig og ordentlig saksbehandling? Ja vel, nei.