Nå vet jeg ikke hvor hemmelig det rødgrønne nettverket var ment å være. Norge er ikke akkurat landet hvor slikt kan holdes skjult særlig lenge. At nettverket er lukket for innsyn er et større problem.
Når mennesker som uten tvil har maktposisjoner i det norske samfunn møtes for å fremme sin politiske agenda og gjør dette i dølgsmål, er det usunt. Og det har jeg samme oppfatning uansett hvilken farge det er på nettverket, om noen skulle være i tvil.
Vi har sett noen av det samme fra Norsk Investorforum og landets dyktigste lobbyist: Morten Vigtel. Han har kontakter både til høyre og venstre i det politiske landskapet og beviste det da han fikk Kjell Opseth (AP) og Øystein Hedstrøm (FrP) med på laget som bidro til store statlige bidrag til It-Fornebu.
Det som gjør det omtalte nettverket til Jan Davidsen spesielt, er at flere av disse sitter i sentrale maktposisjoner i dag med direkte aksess til regjeringen. Davidsen selv sitter i Aps sentralstyre.
Det er uten tvil en broket forsamling som har funnet hverandre i en felles sak som i all enkelhet går ut på: Hvor mye av honningkrukka kan vi få til "egne" formål. Det hele går ut på å styrke statlig eierskap.
Ser vi på sammensetningen så er det en rød(grønn) tråd. Jan Davidsen fra Fagforbundet og Turid Lilleheie fra Tjenestemannslaget, Per Olaf Lundteigen fra SP (og Bondelaget, Audun Lysbakken fra SV, sammen med forsker Jon Bingen, for å nevne noen av de sentrale. Disse har hovedsakelig sin erfaring fra statlig virksomhet. Lundteigen er en ekspert på hvordan man kan man mele sin egen kake med statlige midler. Han vet alt om å få staten til å stille opp med penger.
Derfor er det spesielt interessant at det er næringspolitikk de diskuterte på siste møte. Hva Fellesforbundet og Kjell Bjørndalen mener om at det er Jan Davidsen & Co som vil sette premissene for statens næringspolitikk skulle vært interessant å vite. I tillegg diskuterte man også hvordan Norge kan bruke mer oljepenger.
Det er liten tvil om at medlemmene i nettverket ønsker å påvirke politikken til å dreie mer mot venstre. Til fordel for egne interesser altså. Det er ikke det at man møtes for å diskutere politikk som er problemet, det er at man gjør det bak lukkede dører, uten innsyn, uten at agendaen kan kontrolleres. Det synes jeg er svært problematisk og en udemokratisk prosess.
5 kommentarer:
Her setter du på dagsorden et viktig problem. Vi hadde nettopp en liknende sak lokalt, der det ble påpekt i lokalavisen at "de som ropte høyest" oftest fikk kommunal støtte. Kommunens svar var at det måtte være lov å høre på de "forslag" som kom. Og at dette i høyeste grad nettopp var demokratisk.
Nå synes jeg både avisen og kommunen lokalt tok feil! Saken er jo heller den at de som kjenner systemet og ikke minst har personlig kjennskap (og vennskap) til de folkevalgte, nettopp har en enorm fordel i forhold til å KUNNE rope høyest.
System-tilgjengelighet er en forutsetning for å bli hørt.
På mange måter er organisert lobbyvirksomhet en fare for demokratiet. Spesielt når forholdene blir for tette mellom påvirker og besluttningstager.
Åpenhet og debatt er kanskje det viktigste våpenet for å redusere slike problemer.
Helt enig. Jeg mener at organisasjoners makt og innflytelse som utøves uten offentlig innsyn er noe av demokratiets største utfordring, så ditt argument med at organisert lobbyvirksomhet KAN være en trussel mot demokratiet er helt i tråd med intensjonen i innlegget mitt.
Synspunktene på organisert lobbyvirksomhet tiltredes. Og i særdeleshet i forhold til det som er omtalt i innlegget - med personer som har direkte tilgang/er en del av beslutningstagerne.
Det er bemerkelsesverdig at et slikt samrører får lov å eksistere. Det egentlige navnet på dette er grov korrupsjon - men det får lov å bestå under den noe evfemistiske betegnelsen "faglig-politisk samarbeide".
En kuriositet som slo meg da jeg leste om dette nettverket; bøndenes tilstedeværelse her må jo bety at de engang for alle har forkastet illusjonen om seg selv som næringsdrivende, og nå betrakter seg som offentlig ansatte/støttemottakere?
Jeg tror bøndene vil være litt schizofrene på det området. Utgiftsmessig vil de betraktes som næringsdrivende da det gir bedre muligheter for fradrag på ligningen. Inntektsmessig vil de helt klart komme bedre ut som offentlig ansatte.
Legg inn en kommentar