Skatt og voodoo

Jens har sagt det flere ganger. Han kommer sikkert til å gjenta det i partilederdebatten i kveld også.

Den «dynamiske skattepolitikken» er utprøvd forlengst, og med dårlig resultat. USAs president Ronald Reagan prøvde ut dette på 80-tallet, og det gikk veldig, veldig galt.

I tillegg kommer han ganske sikkert til å si noe sånt som :

Vi vil bruke de store pengene til velferdsoppgaver og ikke usosial skattelette

Og han kommer helt sikkert til å snakke om voodoo-økonomi. Det er god retorikk og går spesielt godt hjem hos kommentatoriatet. De tror det er økonomen Jens som snakker. De tar feil. Det er politikeren som er redd for ikke å bli gjenvalgt. Sammen med de andre rødgrønne. Økonomen Jens vet nok at dette er tull.

Dynamisk skattepolitikk
Det kan sies mye om Reagan og hans politikk. Når det gjelder skattepolitikken er det ikke en opplest og vedtatt sannhet at det var den som bidro til underskuddene.

Lawrence Lindsey, Harvardprofessor, styremedlem i sentralbanken og sist kjent som rådgiver for President Bush som fikk sparken fordi han i 2002 anslo kostnadene ved en Irak-invasjon til å bli mer enn 200 milliarder dollar. "Balloney" sa Rumsfeld om det. Vel, vel. Lindsey studerte Reagans skattepolitikk i boken "The Growt Experience, How the New Tax Policy is Transforming the U.S. Economy" Etter hans oppfatning fungerte den dynamiske skattemodellen. Det økning i statens utgifter som bidro til underskuddet. (Se også "Ronald Reagan rir igjen." Jan Arild Snoen)

Danmark: Det danske finansdepartementet har beregnet at skattelette på 23 milliarder danske kroner gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 35 millarder. Les deres begrunnelse her.

Norge: SSB har i en rapport beregnet at en dynamisk skattepolitikk kan gi 56 øre tilbake for hver kroner som gis i skattelette. Undersøkelsen viser altså at skattereduksjoner bidrar til å øke veksten i økonomien og dermed grunnlaget for økt velferd. Da Høyre brukte denne undersøkelsen i et dokument 8-forslag for å få satt ned et faglig utvalg for å gjøre en grundigere undersøkelse av dynamisk skattepolitikk, stemte de rødgrønne nei. Fakta er farlig.

Ap og rødgrønnes egne skattereduksjoner
"Vi bruker de store pengene på velferd, ikke på usosiale skattereduksjoner". Vel det er en sannhet med diverse modifikasjoner. I budsjettet for 2002 foreslo Stoltenberg I, skattelette på 7,2 milliarder kroner. Omregnet til 2009-kroner: ca 9 milliarder. Pussig at ikke velferden ble "rasert" da.

I perioden 2002 til 2004 reduserte Bondevik II skattene med 19,4 milliarder. ((St.meld. nr. 29 (2003-2004). Ca 2/3 av skattereduksjonen vedtatt med Aps stemmer til alt overmål. 19,4 milliarder i 2004 burde jo ha utslettet alle velferdstiltak?

Det morsomme er at det er 2004-nivået som skal finansiere velferden. Helt frem til 2013. For Jens har bekreftet at skattene skal være på 2004-nivå frem til 2013. Altså etter at man da hadde gitt nesten 20 mrd i reduksjon. Er det noe som ikke stemmer her?

Det merkelige er at skatteinngangen økte hvert år i Bondevik IIs regjeringstid. Og oppgang i konjunkturene var det Stoltenberg II som fikk glede av.

Men hvor mye er 20 milliarder i skattelette? Det er ca 8 promille av BNP og det er ca. 2 prosent av offentlige utgifter. Men allikevel nok til at det blir for lite velferd. I følge Jens og de rødgrønne. Og for ordens skyld: Alle 900 milliarder i offentlige kroner brukes ikke på velferd.

Spørsmålet som ikke blir stilt i debattene er: Hvis vi skal få mer velferd, hvorfor økes ikke skattene? Kanskje fordi økonomen Jens vet at sammenhengen ikke er så opplagt. Derfor holder 2004-skattene til å finansiere velferden i 2013. Mens 20 milliarder i skattelette gjør at vi ikke kan levere den velferden vi ønsker. Beklager, det er ikke troverdig, Jens.

Om noen av leserne mener det er faktafeil her, er jeg takknemlig for tilbakespill. Det utelukkes ikke og de skal bli rettet om noen har annen dokumentasjon.

Det lykkelige valg

Partilederdebatten er i full gang. Det siste slaget om taburettene pågår. Selv falt jeg for denne replikkvekslingen i Niels Kjærs komedie, "Det lykkelige valg". Fra 2. akt:

FRU LAVINIA: Men du kan da ikke svigte din overbevisning for at bli valgt?

CELIUS: Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den.

Det er ikke bare i komedienes verden at dette skjer, tydeligvis. Godt valg

Garanti eller politikk

Norske politikere vet at velgerne har så lite tiltro til dem at når de virkelig skal vise at de er til å stole på, utsteder de garantier. Som i praksis ikke viser seg å være verdt noe som helst. Og så sitter de der og lurer på hvorfor de scorer lavt på tillitsskalaen.

Jeg har stor forståelse for at noen partier har problemer med å samarbeide. I alle fall om man skal ta utspill og partiprogrammene som utgangspunkt. Det var nok også utgangspunktet for mange i SV da de bestemte seg for å gå i regjering. Sosialisme, freds-, miljø- og anti-Nato-partiet. Men de fant frem til statsrådslimousinene. Og likte det godt. Så godt at mange prinsipper ble lagt på vent.

Det er mulig at jeg ikke har forstått den indre kjernen i politikk-løken. Jeg trodde det var å utøve makt. Å få gjennomslag for sine saker. Om ikke alle; så de viktigste. Gjennomslag får man best i posisjon. Man skal ha flaks for å oppnå det samme i opposisjon. "Politik er att vilja" sa maktpolitikeren Olof Palme.

Det er mulig å ha stor forståelse for at mange er skeptiske til utspills- og snu-kappa-etter-vinden-partiet Frp. Men Frp ville få problem med sine hjertesaker i posisjon som SV har fått. Selv om Frp er betydelig større. Det ville sikkert bidratt til noen protestaksjoner på asfalten foran Stortinget, men det er vel ingen partier i landet som er så tilpasningsdyktige som Frp.

Men Siv Jensen har også skrevet under på garanti. Kanskje Siv innser det det mange tror. "Magien" forsvinner når man kommer under ansvarlighetens stekende sol. Og at baksetet i en limousin ikke er for folk flest.

Steile fronter og politiske garantier kan altså forhindre at det blir en borgerlig regjering som kan ha flertall i folket. Fordi noen partier avviser et bredt ikke-sosialitisk alternativ uten at man har satt seg ned for å sondere en mulig regjeringsplattform. Man kan bli straffet for mindre enn det.

Selv velger jeg å tro at Sponheim og andre garantister har lest sin Machiavelli:

Enhver innser det prisverdige ved en sanndruelig fyrste som levet et helstøpt liv uten noen form for snedigheter. Likevel har vi i vår egen tid sett at de fyrster er kommet langt som ikke er gått av veien for å lyve og på snedig vis lure folk. Til syvende og sist har de på dette vis overgått de ærlige og aktverdige.

Og i tillegg til dette:

En klok fyrste verken må eller kan være ordholden når dette ikke vil tjene ham eller når forutsetningene for et løfte ikke lenger er til stede. Det ville ikke vært noen god regel dersom menneskene bare var gode. Men menneskene er skrøpelige og vl selv aldri holde de løfter de har gitt deg. Og da kan heller ikke du gjøre det samme overfor dem.

Kan man håpe at det i neste valg blir gitt garantier om ikke å gi garantier.

Det er lenge til valget

For Kristin-effekt: Klikk på den for større versjon.


Det er under 4 måneder til stortingsvalget. Men bare for å minne om at det er langt fra mai til valg, så kan denne illustrasjonen vise at mye kan skje. Eller rettere sagt at meningsmålingene ikke helt fanger partienes oppslutning. Så kan jo de som gidder å kommentere enkeltmålinger være advart.

Venstre økte oppslutningen nesten 1,5 gang, mens SVs omtrent ble halvert. Blir det tilsvarende utslag i år? Og i hvilke partier kommer de?

Kilde: Bernt Aardals hjemmeside


Jeg minner om kåringen av Norges beste politiske blogg. Du kan avgi stemme hos Svein Tore Marthinsen. Du kan stemme på meg om du føler for det, eller for en av de andre, om du mener det er et bedre alternativ. Men stem!

Nå er det bare 79 målinger igjen

Meningsmålingstyranniet fortsetter for fullt. Vi har fått den første for februar og som vanlig kommenteres det i vilden sky. Nå er det bare å vente på "partibloggene". De som går frem skriver bloggposter. De som går tilbake, holder kjeft. Sånn er livet i politikken.

Både hos meg og hos Mandag Morgen har meningsmålinger fått gjennomgå. Det er rett og slett for store sprik til at de kan taes helt seriøst. Som enkeltmålinger. Derfor er Bernt Aardals oversikt over månedlig snitt, eneste fornuftige sammenligningsgrunnlag. I alle fall om man har tenkt å gjøre en fornuftig analyse. Se også hans oversikt over hvordan instituttene favoriserer partier.

I januar var spriket mellom laveste og høyeste måling for Frp på hele 9,1 prosentpoeng og for Ap på 7,8 prosentpoeng. Det sier vel det meste.

Trenden er klar nok. Ap går frem og det skyldes nok i stor grad finanskrisen. Selv Frps forhold til bruk av oljepenger virker jo som ansvarlig politikk i forhold til det vi ser nå. Men det er kanskje nødvendig medisin?

Når man bruker så mye penger, handlingsregelen ikke gjelder og de borgerlige partiene har gitt opp, så kan ikke dette gå galt.

Ikke før man oppdager at krisepakkene kanskje ikke hjelper eller at de kom litt for sent. Da kan det jo hende at man får noe motvind på oppløpssiden.

Men god underholdning er det og vi har minst 79 målinger igjen før valget. Og vi får høre politikere som med stort gravalvor sier noe sånt som: "Målinger svinger" (oversatt: vi har gått tilbake på målingene) eller "Målinger går opp og ned" (oversatt: det samme som over). "I den grad dette er et uttrykk for at velgerne setter pris på vår politikk, så er dette gledelig" (da har man gått frem)

Høyre vil ha registrering ved søking i skattelistene

Høyres valgprogram for 2009 som lanseres i morgen kl. 11, vil inneholde et forslag om å fjerne muligheten til å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.

De som har fulgt denne bloggen, vil vite at jeg er sterkt kritisk til måten skattelisten har blitt presentert og ikke minst gjort søkbare, etter at de rødgrønne tok over. De fleste (spesielt media) har begrunnet dette med muligheten til å avdekke "de skumle forbindelsene", de som klager på skatten, samtidig som de betaler lite skatt etc. etc. Det er vikarierende motiv for å bedrive kikking.

Avisene er mest opptatt av antall klikk, derfor er det reklame for søk i skattelistene i tilknytning til alle artikler. De fant nemlig ikke noen særlig skumle forbindelser. Dessuten viste det seg at de aller fleste rike betalte skatt. Mye skatt. Så da gjenstod forsåvidt bare kjendisene, naboene, familie og arbeidskolleger. Spennende nok, men ikke særlig samfunnsnyttig.

Derfor er Høyres forslag bra. Forslaget innebærer at informasjon om inntekt og skatt blir offentlig tilgjengelig, men på forespørsel. Forespørrerens navn blir registrert og den det innhentes informasjon om, blir varslet. På samme måte som når noen innhenter kredittopplysninger om deg. Dermed har mediene det samme innsyn som før, litt mer tungvint riktignok. Kikkerne blant oss får nok et høyere hinder. Hører du, nabo!

Så får vi se om jeg er like positiv til de andre forslagene i valgkampprogrammet.