Fra mobilselger til sangstjerne

Noen ganger tror man nesten ikke sine egne ører. Så i tilfellet Paul Potts. En sjenert mobiltelefonselger (ja, de finnes) som deltok i Englands svar på Idol. "Britains got talent". Sjekk dommerenes reaksjoner før, og etter første opptreden. At Wales har fostret store sangere vet vi, men det spørs om ikke min store favoritt: Bryn Terfel, nå har fått en konkurrent:





Det finnes flere videoer av Paul Potts som er blitt en av YouTubes hotteste.

Usmakelig

Noen ganger kjenner frekkheten ingen grenser. Når generalsekretær Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp benytter leteaksjonen etter Charlotte Moene som en brekkstang for å suge mer penger ut av statskassen, blir det direkte usmakelig.

Han viser til at siden de frivillige organisasjoner mister inntekter fra spilleautomater, så står leteaksjoner som den som nå gjennomføres i Årdal, i fare. Ja vel, nei.

Norsk Folkehjelp har eksistert siden 1939. Spilleautomater fikk vi på 90-tallet. Lette ikke NF etter folk før de fikk spilleautomatene? Jeg har større tiltro til medlemmenes sunne fornuft og engasjement enn til Thoresens dårlige vurderingsevne.

Norsk Folkehjelp som er et underbruk av fagbevegelsen hadde i 2006, 739 millioner i inntekter. Av dette bidro Staten med 95%. Inntekter fra spilleautomater utgjorde 23 mill, eller ca 3%. LO som "eier" bidro med 6,3 mill.

Sett i lys av dette, så tror jeg ikke noen leteaksjoner er truet av pengetørke i NF. I så fall kan jo LO spytte litt mer i kassa. Med 140 mill. i overskudd og en egenkapital på 3 milliarder, skulle det være rikelig å ta av.

Innsamlingen til Ingebrigt var en suksess

Foto: Line Møller, VG

Som noen observante lesere fikk med seg, oppfordret jeg til en innsamlingsaksjon for at Ingebrigt Steen Jensen skulle få råd til å være hjemme med barna sine. Med 2,5 mill i årslønn var det opplagt for de fleste at det hadde han ikke.

I tillegg til å være reklameguru og Mr. Stabæk skal det jo menes noe om det aller meste og da strekker jo ikke tiden til. Det gledet derfor mitt hjerte da jeg i dagens VG ser at nå har Ingebrigt vært hjemme med sine minste. Takk og pris. Det viser at pengene har kommet til nytte. Takk til alle bidrag, små som store.

Kapitalismens søte frukter

Klubben ved Rosenberg i Stavanger har blitt rike. Helt fortjent. Da Rosenberg forrige fredag ble solgt til Bergen Yards, tikket det inn 90 millioner på kontoen. 15 ganger innsatsen de gjorde i 2003.

Da Kjell Inge Røkke tapte Snøhvitkontrakten, solgte han Rosenberg, flaggskipet i Stavangerindustrien. Med 100 års erfaring hadde verftet klart seg gjennom konjunktursvingninger og tilpasset seg oljealderen. Nå så det mørkt ut.

En lokal investorgruppe, ledere og ikke minst klubben tro til og sikret seg bedriften. Paradoksalt nok skulle Snøhvit-avtalen som de ikke fikk, bli en solid bidragsyter til resultatene. Klubben ved Rosenberg ville sikre sine arbeidsplasser og tok en 13% eierandel i bedriften.

Som arbeidstagerorganisasjon fikk de et kurs i kapitalisme og kapitalismens dynamikk. Som viser at når en bedrift ledes godt, har dyktige medarbeidere og leverer produkter som markedet etterspør, så skjer det en verdiskapning. En verdiskapning som andre gjerne vil ha del i. Derfor kjøpte Bergen Yards bedriften og pengene som ble investert i 2003 ble tilbakebetalt 15 ganger.

Jeg unner klubben hver krone. De satset og vant. Et eksempel til etterfølgelse.

Å seile under falskt flagg

Er det uproblematisk at politikere har forskjellig identitet avhengig av hvilket fora de deltar i? Debatten har tatt av siden det ble kjent at ordfører og varaordfører i Drammen deltar i nettdebatter under nickname.

-Jeg har ikke tenkt så mye gjennom det, men deltar som de fleste andre. Det viktigste er at meningene kommer fram, og ikke hvem som skriver, påpeker Tore Opdal Hansen. Han bekrefter å stå bak i alt seks-syv debattinnlegg på dt.no, hvor av fire-fem innlegg ikke er signert med fullt navn.
-Er det uvesentlig for leserne å vite hvem som deltar i debattene?
-Nei, dette gidder jeg ikke å lage noe stort ut av, avslutter Opdal Hansen.

Personlig synes jeg det er en meget tvilsom praksis. At Høyres ordfører i Drammen ikke forstår at dette kan være problematisk, er skremmende. I så fall bør Høyre sentralt gi noen velvalgte råd.

Er du folkevalgt så bør velgere vite hvilke meninger du står for. Det kan ikke være slik at du har en mening som du står frem med som ordfører og kanskje en annen som du kamuflerer i en nettdebatt. Det er en grisete måte å delta i debatter på.

En annen ting som er problematisk når man skjuler sin identitet er at man ikke vet om det er en skinndebatt som føres eller om man går ut med ekstreme synspunkter for å skade en politisk konkurrent.

Jeg hadde senest forrige uke en anonym kommentar i et innlegg om kjønnslemlestelse som meget lett lot seg spore til Stortinget. Dersom stortingsrepresentanter ikke kan stå frem med sine standpunkt, bør de seriøst vurdere om politiker-rollen passer for dem.

Selv om jeg generelt mener at debattanter på nettet ikke bør være anonyme, så finnes det ingen god begrunnelse for at folkevalgte skal kunne seile under falskt flagg.

Norsktest for stemmerett

FrPs svar på Duracellkaninen: Per Willy Amundsen er ustanselig på ferde. Nå synes han det er for enkelt å få anledning til å stemme i Norge. Det har han en løsning på:

- Vi ønsker å innføre en kunnskapstest om Norge, en språktest og krav om norsk statsborgerskap før det gis stemmerett, sier Amundsen til NRK.

Siden FrP er så opptatt av å ikke diskriminere noen, forutsetter jeg at denne testen må gjelde alle nordmenn. Da bør andre politikere trykke forslaget til sitt bryst. Da kan de endelig få redusert FrPs oppslutning.

Dårlig kommunekonomi?

Det er ikke alle som er fornøyd med den rødgrønne regjeringens økonomiske bidrag til kommunene. Det må være grunnen til at en tigger gikk fra dør til dør på Vestlandet med følgende lapp:

Er fra Teknisk Etat. Jeg trenger penger

Men idèen er god den.



Kilde: Firdaposten - Foto: Maiken Aa

Den gang Facebook ikke fantes

Bjørn Jarle Røberg-Larsen er en skikkelig spøkefugl. Han er opprørt over Stein Erik Hagens gave til FrP. Så opprørt at han har etablert Facebook-gruppa: "Vil ikke sponse FrP, dropper Rimi."

Det har ingen betydning at det er 3 år siden Hagen solgte seg ut av Rimi. I et intervju med Dag og Tid forlanger Røberg-Larsen at ICA ikke bare må ta avstand fra donasjonen, nei de må også endre logo. Skikkelig luring, denne Røberg-Larsen. Når han får spørsmål om hvorfor han ikke reagerte da Hagen i 2005 gav til Høyre, KrF, Venstre og FrP, svarer han:

"Nei, då kjende eg ikkje til noko Facebook, der eg kunne starte ei eiga gruppe"
(Dag og Tid er på nynorsk for dere uvitende)

Vi andre kan jo bare takke den Gud vi ikke tror på, for at Facebook ikke har kommet før.

Siden Hagen nå har mesteparten av formuen sin i Orkla, så hadde det vært vel mer naturlig om det var de som fikk unngjelde. Kanskje Røberg-Larsen er for glad i Grandiosa til å starte "Vil ikke sponse FrP, dropp Grandiosa."

Om det er noen som drar kjensel på navnet Røberg-Larsen. Jo da, han var en av dem som ble dømt for medlemsjukset i AUF i 1998. Det var jo statens penger og ikke så mye å bry seg om. Men når noen bruker sine egne penger er det noe helt annet.

Har Høyre konkurranseutsatt ordførerstillingen i Oslo?

De siste dagers nyhetsoppslag har fått meg til å fundere på om:

1) Høyre har konkurranseutsatt ordførerstillingen i Oslo?

2) Var det SV som hadde det beste tilbudet?

Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter

”Kan noen hjelpe meg å stoppe det? Kan dere slippe meg. Det er så vondt”. 8 årige Anisas fortvilte rop om hjelp og hennes vanvittige smerteskrik forfølger meg ennå. Selv om det har gått en uke.

Forrige lørdag var jeg på Tjøme. De rike og vellykkedes nordmenns sommerparadis. Passe langt fra Somalia. Jeg var der kun som gjest. I denne sommeridyllen gikk Laban og jeg tur og ”Ukeslutt” var på øret. Innslaget med Tormod Strand der han fortalte hvordan han hadde laget reportasjen fra Somalia om kjønnslemlestelse gjorde sterkt inntrykk. Ja, det gjorde vondt.

Skrikene til Anisa stod i sterk kontrast til mine egne trygge omgivelser og ubekymrede tilværelse. Hadde jeg møtt noen, hadde de sikkert lurt på hvorfor en voksen mann gikk og tørket tårer.

Vi har jo visst at det foregikk. Både vi, det lege folk, våre journalister og vår elite: politikerne. Men Anisas skrik måtte til for å vekke oss fra vår likegyldighet.

Nå skulle det handles. Og i går la politikerne frem sine tiltak. Som skal iverksettes. Straks? Det er politikeres måte å late som de gjør noe. Dessverre. I følge en pressemelding som ble sendt ut, skal følgende gjøres:

Strakstiltak sommaren 2007:

• Oppsøkande verksemd i heimane i regi av somaliske grupper (BLD)

• Døgnbemanna telefon med informasjon og rettleiing i regi av SEIF (BLD)

• Informasjonsstand på Gardermoen med somaliske ressurspersonar (BLD)

• Utdeling av informasjonsmateriell ved somaliske og andre aktuelle arrangement (BLD)

• Brev om avverjings- og meldeplikt til tilsette i helsevesenet, barnevernet, barnehagar, skular og andre aktuelle etatar (BLD og HOD)

• Opne sommarstengde helsestasjonar i bydelar i Oslo, rådgjeving (HOD)

• Informasjonskampanje på kollektivtransport (tog, trikk, taxi) (HOD

• Samtale med og oppfølging av gravide som sjølv er kjønnslemlesta (HOD)

• Opprette nasjonal rådgjevingsgruppe for regjeringa (HOD)

• Informasjonskampanjar i regi av politiet mot nye asylsøkjarar (JD)

• Vurdere å avslå utsteding av pass ved mistanke om alvorleg lovbrot (JD)

• Utreisekontroll og utreiseforbod ved mistanke om alvorleg lovbrot (JD)

• Etablere førebyggjande samarbeid mellom politi og kommunar (JD)

• Tilbod om informasjon på somalisk til radio- og TV-redaksjonar, nettavisar og nettstader (HOD/SH-dir)

Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter. Se på disse tiltakene. Hvor mange av disse tror dere er mulig å gjennomføre som strakstiltak? Og hva er definisjonen på straks? Og vil de virke?
Karita Bekkemellem har laget handlingsplaner før. I 2000 laget hun Handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Det er 7 år og ingen resultater siden. Det er brukt ca. 20 mill. pr. år de siste årene. Penger mer eller mindre rett i dass.

Det er bare ett tiltak som mangler. Visstnok fordi det er strid om det i regjeringen og fordi det må lovreguleres først. Obligatorisk helsesjekk. Frankrike har innført det og det fungerer.

I Norge må vi tenke oss om og vurdere om det er et overgrep nr. 2 mot de som ikke er omskåret. At det er er innført for gutter er visst ikke noe poeng for motstanderne.

At FrP og Sylvi Listhaug vil innføre det i Oslo, står ikke til troende. Det er ren populisme og kynisk utnyttelse av de somaliske barna. Hun vet utmerket godt at det ikke er tillatt og det må en lovendring til. Derfor er hun like ille som de som tror de gjør noe med sine handlingsplaner og strakstiltak.

Men lovendring krever Stortingsvedtak. Stortingspolitikere har ferie og må ikke forstyrres mellom 22. juni og 1. oktober. Kjønnslemlestelse eller ikke. Vi får bare håpe at regjeringen klarer å fatte en beslutning om et tiltak som virker og kan legge frem et lovforslag i oktober. Om obligatorisk helsesjekk.

Så får vi andre kose oss ferien. Med sol og sommer. Med plaskende og glade unger rundt oss. Noen unger skal på en annen ferie. En ferie til Helvete der ”høydepunktet” er et møte med et skarpt barberblad.

I kassa på Rimi

Det var to avisartikler i går som inspirerte til denne posten. Til frokostkaffen var det Karl-Fredrik Tangens "Dagligvareharakiri" i DN (dessverre ikke på nett). Den ga meg en nytting påminnelse om å være bevisst hvilke begrep og uttrykk vi bruker. Senere på dagen var det leder i politisk redaksjon i Dagsavisen, Kjell-Erik Kallset som gjorde meg skikkelig forbanna.

Men først noen digresjoner før jeg kanskje kommer til poenget.

I USA ligger Websters dictionary i krig mot McDonalds på grunn av ordet McJob. Det er et begrep for jobber uten fremtid. Den norske parallellen finnes i "kassa på Rimi".

Selv blant LO-ansatte brukes dette. Norges mest kjente "offer", Ingunn Ysssen sa følgende: "Hvis prisen for å gå ut mot Valla var at jeg måtte begynne å jobbe på Rimi, fikk den være det". Så mye for solidariten med sine kamerater. De ordene rommer mye forakt for mennesker som ikke tenker karriere og penger i pungen. Men det sier også noe om hvor ureflekterte vi er når det gjelder ord og uttrykk vi bruker.

Jeg har helt sikkert brukt det selv også, men skal skjerpe meg.

Jeg har stjålet noen utvalgte sitater fra Magasinet som hadde en reportasje om det å sitte i kassa på Rimi:

«Dagens utvikling overkvalifiserer samfunnet! Kanskje kreves det snart en mastergrad i sosiologi, med fordypning i forbrukeratferd, for å jobbe i kassa på Rimi?» Kronikk i Adresseavisen

«Sitter du i kassa på Rimi når du har passert tjue, har du liksom ikke klart det.»
Skuespiller Marion Hertnes Torrisen til Adresseavisen

«Det skulle bare mangle at ikke folk mener vi har for lav lønn. Vi tjener jo ikke mer enn dem som sitter i kassa på Rimi.»
Sykepleier Terese Engebretsen til Dagbladet

«Filmstjernenavn som Kevin eller Melissa assosieres til en jobb i kassa på Rimi.»
Artikkel om navnevalg i Adresseavisa

Men så kom da til poenget mann. Ja da. Det kommer.

En som har sittet i kassa på Rimi og gjort det godt her i livet, er Stein Erik Hagen. Det er ham Dagsavisens Kjell-Erik Kallset har avlagt en visitt i "God butikk for Rimi-Hagen".

Allerede her aner vi hvor mannen vil. Å bruke betegnelsen Rimi-Hagen om en mann som solgte seg helt ut av Rimi i 2004 tyder på at han har en agenda. Selvsagt har han det. Det handler selvsagt om 2 millioner til FrP, men ikke til Høyre.

Kallset vet hvorfor Hagen er blitt så rik. Det er fordi han har utnyttet arbeidsfolk. Ansatte dem på slavekontrakter fordi han skal bli stein(e)rik (Sorry VG):

Stein Erik Hagen har tent seg rik ved hjelp av underbetalte kassadamer på Rimi

Da er jeg tilbake på sporet. Kallset er like nedlatende som LO-Yssen og andre gode borgere av landet. Han desavuerer folks evne til å gjøre egne valg og nærmet spytter ut "underbetalte kassadamer". Det innebærer at du ikke har egen vilje, men lar deg utnytte av pengepugeren Hagen. Igjen stigmatiserer han flere tusen mennesker. For å få inn noen billige poeng i en leder.

Det er ikke forbrytersk å være rik i Norge. Det er heller ikke forbrytersk å unngå å betale mer skatt enn nødvendig. På samme måte som LO pøser ut millioner for å få gjennomslag for sine saker, så støtter Hagen det partiet som ivaretar hans interesser. Det er det ikke noe galt i.

Sånn kan det gå når man skal ta mannen og ikke ballen.

Julaften kom tidlig i år

Julaften kom tidlig i år. Men julenissen hadde bare med en gave. Til Kjell Inge Røkke. Vi andre må fortsatt vente noen måneder.

Næringsminister Dag Terje Andersen har fått låne pin-koden til statskassa. På vegne av oss alle delte han med raus hånd ut 4,8 milliarder til den verdig trengende Røkke. Jo da, Andersen fikk noen aksjer i Aker Holding for pengene, men det kunne han spart oss for.

Det må være presset på å vise handlekraft som har fått Andersen til å krype inn i kapitalistenes høyborg. Og hjelpe KIR til enda større rikdom. Noen annen fornuftig forklaring finner jeg ikke.

Kjell Inge Røkke på sin side må få ros. Det finnes knapt hans like i landet når det gjelder forhandlingskraft. Han er også en mester i imagebygging. Det siste genitrekket hans er å iføre seg kjeledress et par timer hver torsdag for å selge reker fra egen båt. Slike gutter vil gamle Norge ha.

Så får vi se bort fra at han har solgt ut for 16 milliarder på kort tid. Når Stein Erik Hagen og Eivind Reiten gjør noe lignende, henges de ut til spott og spe. Ja, selv om ordet landssviker ikke blir uttalt, så henger det der i luften ett sted. Men ikke når det gjelder sosialistenes yndlingskapitalist. At han skal sone i fengsel for å kjøpe seg skippersertifikat gjør ham heller mindre spiselig.

Det er ingen gode grunner til å dele ut julegaver i juni. Statens idè om et langsiktig eierskap i Aker Holding er feil, feil, feil. Risikofritt er det heller ikke. Med så mye av landets økonomi bundet til oljeindustrien, så vil et oljeprisfall ramme oss sterkt. Det skal bli spennende å se hva regjeringen gjør dersom oljeprisen stuper og Aker står uten oppdrag. Vedtar de da noen ulønnsomme utbygginger for å holde kunstig liv i bedriften?

Men vel så betenkelig er det et staten sitter på alle sider av bordet. Staten legger premissene for oljeindustrien. Staten er majoritetseier StatoilHydro. StatoilHydro er en av de største kundene til Aker. Det lukter ikke godt.

Det mest bekymringsfulle for meg, er at ikke den næringspolitiske talsmannen i Høyre, Torstein Hansen sørger for å klargjøre Høyres syn på statlig eierskap. Nei, det skal måles og veies først. Og så må man selge noe annet. Dette er værhanepolitikk av verste skuffe. Er det valget som skremmer Høyre fra et klart standpunkt?

Å lokke svenskene med på dette var ikke vanskelig. Å investere vel 1 mrd med den sikringen som Wallenberg har oppnådd i aksjonæravtalen er tilnærmet risikofritt. Timingen er sikkert helt tilfeldig. Det ville være nærmest være injurierende å nevne at JAS Gripen har vært i svenskenes tanker.

Statens oppgaver er å sørge for at konkurransen mellom private næringsdrivende fungerer optimalt. Ved lover, regler og et sterkt konkurransetilsyn. Ikke ved å desavuere det samme tilsynet som i fusjonen Statoil Hydro eller Gilde/Prior-saken.

Den som er i tvil om investeringen i Aker er god kan tenke på følgende. Om han hadde ment at Aker var den beste investeringen han kunne gjøre, så hadde ikke Kjell Inge Røkke solgt.

Andre norske bedrifter har fått oppskriften gratis. Driver du en passe stor bedrift så truer du med at noen slemme utlendinger kommer og kjøper oss. Gjerne russere. Det høres ekstra skummelt ut. Da er kommer Dag Terje Andersen løpende. Det er sikkert samme resepten som utlendinger bruker når Telenor, Hydro, Statoil, Cermaq eller Aker kommer for å kjøpe dem.

Et salig øyeblikk

Det har vært en hektisk periode med mye jobb og lite blogging. Mandag-tirsdag var jeg en liten tur i Stockholm. En vakker by som jeg aldri blir lei av. Som regel er det kun jobb og ingen tid til pleasure. Men mandag kveld var uten forpliktelser. Da var veien kort til min Stockholmsoase: Stampen. Denne litt loslitte pub/klubb som rommer så mye musikkglede.

Jeg snublet over stedet på tidlig på 90-tallet helt tilfeldig. En rusletur i Gamla Stan uten mål og mening endte foran Stampen. Denne kvelden spilte dèt stjernegalleriet: Arne "Dompan" Domnerus, Putte Wikman og Svend Asmundsen. Hvilken kveld det ble. Siden har jeg forsøkt å snike meg til et besøk når anledningen byr seg.

Så altså på mandag. Mandag er blueskveld. Og det ble et lite pustehull i en hektisk hverdag. De melankolske, såre tonene til Sture Elldins munnspill formidlet på en utmerket måte bluesens budskap. For noen små timer var jobben milevis unna. Musikken overtok og jeg lot den forføre meg. Blues er mange musikkformers mor.

Det er slike øyeblikk som gjør det godt å leve. Vi trenger det når tidsklemma blir for voldsom.

Hjelp - jeg reiser alene

Nordmenn har tydeligvis et ekstra behov for å bli beskyttet mot alle farer som truer. Mens vi i det ene øyeblikket raser mot formynderstaten som trer alle mulige og umulige regler og lover ned over våre arme hoder, så roper vi stadig oftere på hjelp.

Det siste nå er Canossagangen vi blir pålagt gjennom taxfreebutikken på Gardermoen. Nå ropes det høyt: ”Vi må beskyttes mot kjøpepresset! ”

Ærlig talt, klarer vi ikke på egenhånd å bestemme om vi virkelig trenger enda en deodorant eller en whiskeyflaske? Står det så dårlig til med Ola og Kari Nordmann at noen på passe på oss?

Jeg er enig i at plasseringen av butikken er uheldig. Ikke fordi jeg opplever kjøpepress. Mer fordi disse kjøpepressede passasjerer står i veien for meg, når jeg skal rekke et fly. Som regel er jeg litt sen fordi det ærekjære reservepolitiet i sikkerhetskontrollen omtrent har strippet meg for alle klær. Men dette er ikke verre enn at jeg lever med det. Litt spisse albuer og noen stygge ord, hjelper utrolig.

Derfor foreslår jeg at OSL lar taxfree-butikken være der den er. I stedet kan de omplassere noen av sikkerhetsvaktene til å være støttekontakter for de kjøpepressede. Dersom du ikke kan gå gjennom avgang utenlands uten å bruke penger, så kan du få et skilt til å ha rundt halsen: ”Hjelp, jeg reiser alene og kan ikke motstå kjøpepress”. Da vil en av sikkerhetsvaktene leie deg gjennom taxfree-butikken og påse at du ikke kjøper noe mot din vilje. Problemet er løst.

Hva blir det neste vi ønsker beskyttelse mot?

En dødsannonse som gjorde meg glad

Nei, jeg er selvsagt ikke glad for at noen er død. Det er ikke et utslag av morbid humor heller. Bare en flott setning i en dødsannonse.

Jeg er kommet i en alder der vannskillet i livet er passert og livets elv renner sakte feil vei. Derfor er det blitt et morgenrituale at Aftenpostens dødsannonser betraktes til morgenkaffen. Så også i dag. Det er greitt å få sjekket ut at vennekretsen er intakt og på skikkelig tunge dager også få en bekreftelse på sin egen status.

I dag fant jeg en annonse som virkelig gjorde meg glad og varm. Etter at innledningsfrasene med "min kjære og vår...." var unnagjort, stod det: "Verdens friaste mann". Tygg litt på den.

Tenk å få det fastslått når livet er over. At dine nærmeste betrakter deg som verdens friaste mann. Kan du få en flottere avslutning. Jeg tror ikke det. Da har du fått noe ut av din tilmålte tid.

Nå vet jeg ingen ting om hvorfor, men jeg kan jo gjøre meg noen refleksjoner om at dette er mann som har levd i samsvar med sine prinsipper, som har stått for noe og som sannsynligvis har utrettet noe til glede for andre og seg selv. Verdens friaste mann.