Bøndene har funnet sin Judas

Bøndene er forbanna. De har en sviker i sin midte. Redaktør Tove Lie i Nationen har fått ellers sindige, si-rævva bønder til å tenne på alle plugger. I et velmenende forsøk på å sparke i gang en debatt om landbruksstøtten har Nationen satt i gang en serie artikler som fokuserer på støtteordninger i landbruket. Det startet i går med en oversikt over de 1000 bøndene som hadde fått mest produksjonstilskudd. (I dag la Nettavisen ut den komplette listen med over 52000 navn)

Overraskende nok viste den at største bonden fikk største tillegget. Gårsdagens vinner var Godseier Carl Otto Løvenskiold, herren til Bærums Værk med 1,35 mill. skattebetalerpenger i støtte. En verdig trengende. At en Wedel Jarlsberg også kom høyt opp på listen, høres heller ikke feil ut.

Man skal ikke ha kjørt gjennom særlig mange grisgrendte bygder før man skjønner sprengkraften i denne publiseringen. Bygdedyret våknet nok brått og brutalt i solsteiken. En ting er skattelistene. Bøndene har som regel så mange fiffige fradrag at de kommer ikke særlig høyt opp der. Men når disse listene nå ganske fort er annektert av en hver lokalavis uten respekt for seg selv, så var grensen nådd. I et land der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften skal man ha seg frabedt å få tilskuddet sitt brettet ut i full offentlighet.

En liten juicy avsløring var at WTO-engelen, landbruksminister Terje Riis-Johansen fikk utbetalt 294 000 i støtte. Dere kan velge fritt mellom klisjeene: Bukken og havresekken eller mele sin egen kake. Takk som gebyr.

For å gjøre innpakningen enda litt mer sexy og spennende, krydret Tove Lie reportasjen med noen Bonderomantikere og kjendisbønder. Bondesubsidier er vanligvis ikke noen kioskveltare.

Problemet så langt er at et navn og et beløp foreløpig ikke gjør oss så mye klokere. Så langt er det bare ca. halvparten av støtten som er med i tallene. For min del er hele landbruksoppgjøreret et avtalt spill mellom to parter som begge har samme interesser. Det er først når vi får fjernet noen støtteordninger og et lass subsidier gjennom reduserte tollsatser i WTO vi får se et jordbruk på egne, vaklende ben.

La oss gi bøndene støtte, men de trenger ikke produsere så mye at vi dumper det på verdensmarkedet. Men så lenge landbruksministeren sitter rundt hele bordet som bonde, medeier i landbrukssamvirket og som statsråd, kan vi nok ikke vente noen bedring. I mellomtiden kan vi nyte en skikkelig bygdekrangel i Nationen. Det renser luften, --kanskje?