Det er vel ingen andre steder enn i fotballen avstandene er så korte. I det ene øyeblikk blir man genierklært og bare noen måneder senere er man totalt ubrukelig. Jeg trodde Erik Solèr var en mann med baller som tålte litt motgang. Etter sesongslutt i fjor rant superlativene ut av Solèrs munn så tett som en sørlandsk makrellstim. Tom Nordlie var i den ypperste europaeliten blant trenere. Tom Nordlie har vel ikke blitt så mye dårligere?
Finnes det bare en oppskrift når det butter i mot? Spark treneren! Det skal liksom demonstrere all mulig handlekraft, men er ofte et sykdomstegn på dårlig ledelse. Tom Nordlie er nok ingen enkel mann å forholde seg til. Men enkle mennesker får ofte enkle resultater. Nils Arne Eggen var heller ingen enkel mann å omgås. Men han fikk resultater. Når man skal lede en gjeng med overbetalte og underarbeida guttunger må man være litt ekstrem.
Det er mulig Nordlie har blitt litt i overkant for sindige sørlendinger, men han har gjort gull av gråstein. Jeg vet ingen ting om Stig Inge Bjørnebys trenerkapasitet, bortsett fra at resultatene fra landslaget ikke er all verden. Han hadde en ekstrem egenskap. Han kunne slå en ball langt. Om det er nok for Start gjenstår å se.
søndag, juli 16, 2006
Den korteste vei fra geni til idiot
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
verdt åå nevne at han fikk odd opp i eliteserien for første gang på 30 år.
Legg inn en kommentar