tirsdag, juli 18, 2006

Diskriminering av eldre arbeidstakere?

Dagbladet tar opp en viktig sak i lederen 13. juli: Diskriminering av eldre arbeidstagere. 50% av ledere på kommunalt, fylkeskommunalt og innen helseforetakene vil ikke ansette arbeidssøkere over 55 år. I tillegg prioriterer de ikke eldre ansatte når det gjelder opplæring og vedlikehold av kunnskap. Det siste er spesielt trist, fordi man da ikke utnytter den investeringen en ansatt er.

Dagbladet kortslutter imidlertid aldri så lite når de skriver:
"Med slike eldrefiendtlige holdninger skal ingen undres over at AFP-ordningen er så populær selv blant friske eldre som ser seg selv som en ressurs."

Her ligger nemlig hunden begravet. Jeg forstår godt disse ledernes skepsis til å ansette 55-åringer. AFP-ordningen er så gunstig og innebærer at en arbeidsgiver må bære store deler av kostnaden. Når man da risikerer at en arbeidstager forsvinner etter 7 år og ikke 12, samtidig som foretaket/kommunen må betale store deler av regningen, så er ikke utviklingen vanskelig å forstå.

Ett eks. som kan forklare situasjonen:

En mann ansettes i 100% stilling som bioingeniør. Han ønsker å gå av når han er 62 år. Lønnen er 300 000. Kostnadene for kommunen/staten/foretaket frem til 67 år blir da:

AFP: 169 000,- pr. år kr. 845 000,-
Nyansatt, lønn i 5 år: kr. 1 500 000,-

Kostnad for arbeidsgiver: kr. 2 345 000,-

Det betyr årlige ekstra kostnader på 469 000,- pr. arbeidstager som velger AFP. Er det rart noen vegrer seg for å ansette 55-åringer?

Jeg er selv i samme situasjon som leder for en mindre bedrift. Selv om jeg vet av erfaring at arbeidstakere i 55+ er gode, med lite sykefravær, viktig erfaring etc., så er utsiktene til at vedkommende blir borte om 7 år, samtidig som bedriften får store deler av kostnadene, ikke fristende.

Når det er sagt så ansatte vi en ny medarbeider nå. Han er 52 år. Han ble valgt fordi han var den desidert beste søkeren.

AFP bør avvikles i sin nåværende form så raskt som mulig. Opprinnelig i 1989 ble den innført for å ivareta arbeidstagere med spesielt hardt arbeid. Om man går igjennom ordningen i dag, vil man fort finne ut at den omfatter langt flere enn den var ment. I tillegg har den vært et enkelt redskap for mange bedrifter til å unngå nedbemanninger. Vi må tilbake til utgangspunktet for ordningen. Vi må lage en ordning for de som virkelig trenger det. Ikke en ordning for alle.

Dessverre så har nok LO litt for mye styring til at ordningen endres med det første. Det blir man uansett tvunget til fordi man trenger all tilgjengelig arbeidskraft. Dette er bare å stikke hodet i sanden. Ta heller reformen nå.

2 kommentarer:

Arild sa...

Jeg er i den "heldige" situasjonen at jeg fikk tidligpensjon etter 30 års arbeid. Hadde en overordnet stilling og tjente bra, så jeg har en relativt god pensjon. Ulempen var at jeg ikke ønsket å slutte, men det var omorganisering og da passet det fint at gamlingene som hadde opparbeidet pensjon forsvant. Det ga jo muligheten for en yngre kollega å få et opprykk.
For meg er det håpløst å få ny jobb, da jeg ikke kommer til intervju en gang. Selv på jobb som parkeringsvakt er jeg uaktuell. Jeg er i god form og står ikke tilbake fysisk i forhold til mange 40-åringer.

Det som burde vært mulig, var å ta inn folk som meg hvor pensjonsdelen i verste fall var en forlengelse av de rettighetene jeg allerede har opparbeidet. Da ville både bedriften, samfunnet og jeg hatt utbytte av ordningen. Med min erfaring synes jeg det er feil å gå uten noen samfunnsnyttige gjøremål. Det er leit at samfunnet er så lite innstilt på å finne ordninger som inkluderer mest mulig av befolkningen i produktivt arbeid. En skulle nesten ikke tro at det var mangel på arbeidskraft.

Knut Johannessen sa...

Jeg synes du gir et godt eller skal vi heller kalle det et dårlig eksempel på hvordan det fungerer i dag.

Vi gjør en unnlatelsessynd av dimensjoner ved å kaste vrak på de eldste medarbeiderne. Du har helt rett i at det man heller burde finne ordninger som premierer eldre medarbeider som vil stå i arbeidet til "normal" pensjonsalder. Dette kan gjøres på flere måter, men så langt har det mest kreative vært å bruke AFP og gavepensjoner.

Om man startet en planlagt nedtrapping fra f. eks. 60 år, der man kanskje fikk andre arbeidsoppgaver, ble brukt til å coache yngre medarbeidere og fikk redusert arbeidstid med full lønn, så ville dette faktisk være mer lønnsomt for bedriften enn førtidspensjonering/AFP.

Det har dessverre ikke gått opp for LO og NHO at vi er i ferd med å få en planlagt krise ved at vi får for få yrkesaktive. Men dette var ikke vanskelig å se om man ønsket det.