Klippe klippe. Hun gir seg ikke, Åslaug Haga. Dagens aviser bringer alle fyldige intervju med damen som taler sin sjef midt i mot. Har noen vært slemme med SP under budsjettdiskusjonene?
Uansett så er jeg så "imponert" over damens standhaftighet at jeg vil dedikere ett av Andrè Bjerkes dikt til henne. Det har hun fortjent:
KJERRINGA MOT STRØMMEN
I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d`Arc.
Hun var av dem hvis nese det er bein i,
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har – fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften.
i suveren protest mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Den beste i oss er i slekt med henne.
3 kommentarer:
Snakk om å treffe spikeren midt på hodet...
Bjerke var nok litt framsynt da han skre det diktet gitt
Kostelig
;O)
Det var Landstein som fikk dette diktet knyttet på seg for noen år siden. Tror det gjaldt EU-motstanden.
Anonymus: Jeg tror nok enda flere har fått dette diktet knyttet til seg. Det ble skrevet allerede i 1946.
Legg inn en kommentar