Regjeringsmedlemmene kjeder seg. Man har rent flertall og opposisjonen glimrer med sitt fravær. Da får man finne opp sin egen opposisjon. Derfor har SP og deler av SV inntatt rollen. De klarer det med bravur. Statsrådene forsøker å ta ferie og da gjør stedfortrederene så mye fortred som de bare klarer. Jeg sier som Arne Strand i Dagsavisen: Hva skal man med fiender når man har slike venner. Og det er 3,5 år igjen.
Min personlige rådgiver, Laban knurrer fælt bare jeg nevner Lundteigen, Ekeberg eller Østvold. Det er tydelig at han begynner å bli lei hele boligskattdebatten. Det ene utspillet etter det andre blir dementert i vilden sky.
I morgen kommer et nytt hører jeg. Da skal Lundteigen foreslå at man ikke skal få rentefradrag for lån over 2 mill, man skal beskatte overskudd ved salg av boligen og at man skal innføre en "bondeskatt" på bolig. 1% av boligens verdi skal betales i skatt for å finansiere neste års landbruksoppgjør. Det kan da komme opp på et anstendig nivå.
Jeg tror Kristin Halvorsen har laget 20-30 forskjellige dementi som hun sender etterhvert som "opposisjonen" spiller ut. Ja da, Laban, jeg skal gi meg nå.
1 kommentar:
Det merkverdige er at denne åpenheten innad i regjeringen blir så kraftig kritisert fra hele fjøla.
Denne forunderlige åpenheten i de demokratiske prosessene sjokkerer oss, det er virkelig ikke slik politikk skal føres. I regjering skal man spille på lag og føre en samlet politikk utad, krangling fra opposisjonen (den utenfor regjeringen) får heller latterliggjøres og stemples som useriøst så godt det lar seg gjøre. Først da kan vi vanlig dødelige forstå noe av den vanskelige politikken som bedrives på løvebakken.
Hvis vi kun får servert resultatene fra nøye diskuterte emner i lukkede møterom på tinget eller i regjeringskontorene kan vi ta stilling til om vi liker det eller ikke. Får vi hele diskusjonen opp i fanget og kan følge ordskiftet mister vi jo all kontroll, hvem sa hva og hvem mener det?
Gi meg raske løsninger, og for guds skyld, vær enig!
Legg inn en kommentar