torsdag, januar 17, 2008

De små skritts tyranni

Det er de stadige tilpasninger og utvidelser av bruksområder som utgjør min redsel for det som i utgangspunktet fremstår som fornuftige tiltak. De små skritts tyranni. Så også når det gjelder EUs datalagringsdirektiv.

Jeg hadde ikke min villeste fantasi forestilt meg at en bloggpost og et opprop skulle skape så stor oppmerksomhet. Den siste uka har det vært hektisk med medieoppslag, mailer og kommentarer. Det mest gledelig er det store engasjementet det har skapt blant ”folk flest”. Jeg får mailer der folk forteller at de har startet mailkampanjer for oppropet og videresendt til flere hundre kontakter. Det tyder på at vi er på vei ut av søvngjengeriet. Og når også politikere kommer på banen, så øker medietrykket. Men det er langt frem og jeg er dessverre ikke for optimistisk.

De små skritts tyranni har vi sett resultatet av i mange sammenhenger. Da vi fikk bom-/autopassbrikke, så vi det som en stor lettelse. Slutt med stopp og fomling etter penger. Så langt så bra. Men noen fant fort ut at data om bilers passeringer kunne brukes til noe ”fornuftig”.

Politiet tok raskt i bruk trafikkdata i kriminalsaker. Ja, en forsmådd ektemann fikk tilgang til konas passeringer for å sjekke om hun hadde vært på et aldri så lite eventyr. Så fant skattemyndighetene i Vestfold ut at de kunne sjekke om biler med grønne skilter befant seg der de skulle, eller om de ble brukt skattefritt hjem-arbeid. NAV vil gjerne sjekke om trygdede befinner seg på steder de ikke burde eller skulle. Og det stopper nok ikke der.

Denne utviklingen kommer garantert til å skje med EUs datalagringsdirektiv også. Med all kommunikasjonstrafikken lett tilgjengelig vil det komme krav om å benytte dataene til andre ting. Og politikerne vil lett følge med på ferden. Det er f. eks. lagt opp til at politiet får tilgang når noen lovbruddene har en viss strafferamme. 2 år er foreslått. Men med de enorme restansesakene og saker som henlegges hos politiet, vil raskt bringe forslag om å senke kravene.

Bildet viser et sosiogram som er tegnet av en spesiell software. Det viser et venne-nettverks mobiler og mobilbruk. Det viser hvem som har ringt til hvem. Informasjon som enkelt kan hentes ut på bakgrunn av datalagringsdirektivet. Slik kan man fange sammenhenger. Du har en venn som igjen har en venn. Denne vennen er under mistanke for narko-kriminalitet. I nettverket vil du, din venn og hans venn inngå. Selv om du aldri har snakket med vedkommende. Creepy?

Pressen har etter hvert forstått at datalagringsdirektivet undergraver kildevernet. Farvel til kildevernet, skriver Jan Omdahl i dagens avis. Hvem tar sjansen på å tipse media når politiet han hente informasjonen ved behov? Derfor kan vi regne med å ha pressen på laget i kampen.

Men EU har mer på lager. De færreste har hørt om eCall. I Norge har vi allerede undertegnet et memorandum som tilsier at vi skal ta dette i bruk. Det skal visstnok ikke være bindende?

I korthet går det ut på at alle nye biler fra og med år 2010 skal utstyres med en ”svart boks” som ringer det nye felles nødnummeret 112, dersom bilen blir utsatt for en ulykke. Det vil si at bilen hele tiden er geografisk plassert gjennom det nye europeiske alternativet til GPS, Galileo. Når ulykken skjer vil nødsentralen øyeblikklig vite i hvilken grøft den befinner seg i. I utgangspunktet virker dette som et meget fornuftig produkt som kan bidra til å redusere antall trafikkdrepte.

Men det åpner for en rekke ”tilleggsprodukter” Man kan regne ut farten man kjører i og utstede automatiske bøter. Man kan i tillegg til data fra datalagringsdirektivet få et komplett bevegelsesmønster. Forsikringsselskapene vil be om å få data over uansvarlige førere, i trafikksikkerhetens navn selvsagt, men i realiteten for å skru opp premien om du er litt hard på gassen på vei til hytta. Jeg har dessverre ikke så god fantasi som myndighetene, derfor er jeg redd konsekvensene. Det er også datatilsynene i Europa.

Det er altså de små skrittene jeg frykter mest. De vi aksepterer hver for seg, men som samlet gir myndighetene et maktovertak. Rett og slett fordi de vet for mye om oss. I stedet for at vi kontrollerer staten, kontrollerer den oss.

Dersom du vil ha litt skrekklitteratur om hvordan det kan gå om vi ikke sier fra, anbefaler jeg ”A Report on the Surveillance Society” Den forteller oss hvordan England er blitt versting på overvåkning. Jeg håper du ”vart skræmt no.” Norge er gradvis i ferd med å bli Oceania.

Dette innlegget er også publisert hos Minerva.

14 kommentarer:

Anonym sa...

Det er dette som er problemet. Myndighetene innfører nye direktiver/lover som hver for seg virker uskyldige, men sammen er de døden.

Jeg merker meg at mange av de som forsvarer datalagringsdirektivet bruker argumentet om at ”det finnes allerede”. Personlig forstår jeg ikke hvordan dette kan være et argument. Two wrongs dosen’t make it right, tenker jeg.

Et spørsmål angående eCall; Du skriver at ” I Norge har vi allerede undertegnet et memorandum som tilsier at vi skal ta dette i bruk. ”

Hva betryr egentlig dette, og hvor har du fått informasjonen ifra? Jeg har hørt om eCall (visste ikke at navnet var eCall, men jeg har hørt om den sorte boksen du beskriver) men jeg trodde dette fortsatt var på myndighetenes ”drømmestadie” enda. Hvis Norge allerede har forpliktet seg alle norske biler skal bruke eCall vil dette være skandaløst! Hva blir det neste? Injeksjon av en gps mottaker ved fødsel? Tilfellet barnet går seg vill....

Det er virkelig behov for en generell diskusjon om hvor mye overvåkning vi egentlig ønsker i Norge. Vi må ikke akseptere alt politikerene finner på. Myndighetene er tross alt til for oss – ikke omvendt.

Knut Johannessen sa...

smaterg:

Her er linken som viser til undertegningen som foregikk i juni 2006. For ordens skyld er dette å anse som "ikke-bindende", men jeg har mine tvil om realiteten i dette.

http://www.esafetysupport.org/en/news/news_archive_2006/news_no_35.htm

Jeg legger den også inn i bloggposten slik at det er lettere for andre å finne den.

Anonym sa...

Takk,

En ting er at avtalen ikke nødvendigvis er bindende – en annen ting er at de involverte politikerene faktisk ønsker eCall velkommen til norge med åpne armer.Det er det som tydeligvis er avgjørende.

Jeg fikk forresten svar fra Høyre i dag angående datalagringsdirektivet. (Jeg sendte dem e-post like etter nyttår om hvordan de forholdt seg til datalagringsdirektivet). Svaret var ikke noe særlig betryggende;

Sitat:

Hei,
Takk for din epost med spørsmål om Høyres holdning til EUs datalagringsdirektiv. Høyres gruppe behandlet saken i går og har inntatt følgende holdning:

-Høyre er sterkt kritiske til EUs Datalagringsdirektiv. Etter partiets syn representerer det en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære. Dagens kriminalitets- og trusselbilde kan ikke forsvare denne type virkemidler.

-Norges utenforskap i EU har fratatt oss muligheten til å påvirke dette direktivet i forkant. Høyre vil likevel slå fast at datalagringsdirektivet isolert sett ikke rokker ved EØS-avtalen.

-Høyre legger til grunn at Regjeringen i det videre arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet utformer et lovforslag med minimumsløsning for lagringstid og de mest restriktive løsninger når det gjelder sikring av data og hvem som har adgang til disse.

Med vennlig hilsen
XX
Politisk rådgiver, Høyres stortingsgruppe
Tlf: YY

Sitat slutt

De er med andre ord kritisk til direktivet, men de ønsker ikke å bruke vetoretten til å stoppe det. Derimot ønsker de ”..en minimumsløsning for lagringstid og de mest restriktive løsninger når det gjelder sikring av data..”.

Denne saken, og det skandaløse pensjonsforliket, har gjort meg kritisk til Høyre politikerene. ”Heldigvis” er ikke noen av de andre politikerene noe bedre.

Knut Johannessen sa...

smasterg:

Høyres svar kommer i et noe underlig lys fordi partiet stemte ned Venstres forslag om minimum på 6 mnd i Stortinget 8. mars 2007:


" Votering i sak nr. 1



Presidenten: Under debatten har Vera Lysklætt satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:

« Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av Datalagringsdirektivet ( 2006/24/EF ), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme. »

Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.56)

Anonym sa...

De har tydeligvis angret seg?

...eller blir det som Ole Brum - Ja takk, begge deler?

Anonym sa...

Her er et par ting til som vi bør kutte ut:

1. Venner, de kan fortelle noen om hvem du er og de kan ringe NAV og si du var hos deg.

2. Banker, de kan jo overlevere informasjon om hva du kjøpte!

3. Butikker, de kan fortelle noen hva du handlet!! Tenk om forsikringselskapet så at du kjøpte smør!!!

4. Osv...

Det som skremmer meg er hvor naiv du er når det gjelder hva data kan brukes til! Alt kan jo misbrukes på en eller annen måte om man ønsker det. Direktivet snakker ikke om misbruk av data, men krav til sikring og oppbevaring. Vi lever i et digitalt samfunn og så lenge lenge digital informasjon kan brukes som bevis, så må denne informasjonen også kunne være korrekt?

Vox, nå må du roe ned frykten din for hva som finnes av informasjon der ute. Se heller litt andre veien. Dagens unge ser teknologi helt annerledes enn dere "jeg vil se mappa mi" generasjonen. Den kalde krigen er over, 1984 skjedde ikke.

Se på facebook, myspace, snutter, youtube, blogger, IRC, MSN, deligst.no + + + Er det noen dagens teknoungdom kan så er det å bruke digitale medie til å vise verden hvem der er! Ikke sitte der og gjemme seg mens de finner på fiktive fiender og viser hvor redde de er og hvor farlig ting kan være der ute!

9/10 som døde i snøskred i fjor drakk kaffe! Kaffe dreper!

Knut Johannessen sa...

bla bla bla:

Morsomt at jeg både er naiv i forhold til hva data kan brukes til og samtidig bør roe frykten for hva som finnes av informasjon.

Vel, din naivitet kan jeg selvsagt ikke gjøre noe med.

Om du har lest direktivet så har du sikkert også sett at hensikten ikke har noe med sikring og oppbevaring å gjøre. Feil blir ikke riktige om de gjentas ofte nok.

I motsetning til hva du tror, så vet jeg faktisk noe om hva dagens ungdom mener om dette. Det er en masse debattforum med gjennomgående unge deltagere, spesielt innen dataspill som linker til bloggen min og som er opptatt av det samme som meg. Og det er kanskje litt ironisk at det er en dedikert facebook-gruppe med over 10 000 medlemmer mot direktivet.

Jeg fikk mail fra en Unge Venstre-politiker som skulle ut på byen i Ålesund og samle inn underskrifter.

I tillegg har ca 7500 skrevet under oppropet. Ikke bare pensjonister, tror jeg.

Det er også betegnende at de fleste partienes ungdomsorganisasjoner er mot direktivet.

Så du kan faktisk spare deg "mappa mi"-analogien. Den funker utrolig dårlig.

I tillegg er denne bloggposten er egentlig skrevet for Minerva på oppfordring av Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen. Ikke av museumsvoktere i SV med mappehistorie.

Men du skal selvsagt få lov til å være salig i din tro på at "Store Bror" passer på deg og all informasjonen han samler inn om deg.

25 millioner engelskmenn trodde også det. Helt til myndighetene klarte å rote bort detaljert personinformasjon til alle som mottok barnetrygd. Navn, adresse, personnummer, sykeforsikringsnummer, bankkontoinformasjon. De var sikkert regler for hvordan det skulle oppbevares, ikke sant?

Jeg anbefaler deg også å lese intervjuet med informatikkprofessor Dag Johansen ved Universitetet i Tromsø som jeg har gjengitt her

I denne sammenhengen velger jeg heller å lytte til ham.

Anonym sa...

På prinsipielt grunnlag er jeg selvsagt motstander av datalagringsdirektivet.

Men på personlig grunnlag klarer jeg ikke helt å engasjere meg. Jeg tviler på at det kommer til å bli misbrukt slik at jeg, eller andre lovlydige borgere, tar skade av det.

Svakt, prinsippløst, og naivt?
Gjerne.
Men kommer jeg til å merke noen forskje, fra eller til?
Nei.

I det hele tatt kjenner jeg at prinsipper og ideologier har blitt litt gammeldagse. Jeg har i grunn blitt lei dem.
Så hva gjør jeg egentlig på en politisk blogg?
Hadet.

Carl Christian sa...

hehe...
tror egentlig at "morradi sa..." representerer store deler av velferdssamfunnets borgere på en glimrende/skremmende måte.

Kanskje vi bare kan stemme på "morradi sa..." ved neste valg?

Godt å å se at trykket i denne saken fortsatt øker.Man kan bla se på Høyres holdning i denne saken og si at de er på glid i riktig retning...

Anonym sa...

Nå fant jeg likevel veien tilbake hit, og det understreker vel på en utmerket måte hvilket fravær av prinsipper som råder.

Men en stemme på meg ville sannsynligvis ikke ført til så store endringer. Jeg tror de fleste politikere tenker mye i de samme baner, eller gjør det så snart de får makt. At de, i likhet med meg, er fornøyd med at nesten alt bestemmes fra Brussel, fordi det jo tross alt ruller og går uansett, viser vel hvor prinsippløse de er? At slik en demokratisk skandale aksepteres, sier vel det meste?

Jeg er selv vokst opp i en kultur hvor alt man gjør skal eksponeres. Et google-søk på navnet mitt, og du har hele livshistorien min, hva jeg driver med, hva jeg mener. O.S.V. Kanskje derfor klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at myndighetene kan finne ut hvem jeg har ringt til dersom de mistenker at jeg har gjort noe kriminelt. Ikke engang selv om jeg erkjenner at faren for misbruk er stor. Hvorfor har jeg så lite ryggrad? Det blir for enkelt å legge skylden på den skandinaviske velferdsstaten, men jeg vil tro at velferd generelt gir en god årsaksforklaring til likegyldigheten. Vi har det bra uansett, slik jeg ser det, og litt småtterier her og der spiller ingen rolle fra eller til.

Og igjen, mens jeg skriver, kommer denne voldsomme undringen over hvorfor jeg tilbringer tid på politiske blogger når jeg altså er så knekkende likegyldig. Forsøker jeg å misjonere min likegyldighet overfor de engasjerte? Er jeg slik en engasjert likegyldig, som mener likegyldighet og pragmatisme på sikt gir bedre resultater enn engasjement og idealisme?
Det er en god forklaring, men jeg vet ikke. Nå kommer jeg i alle fall ikke tilbake igjen. Kors på halsen.

Anonym sa...

Jeg vil bare informere om at jeg bruker bloggen din litt på VGD. Håper det er greit.

Knut Johannessen sa...

SmasterG: Det er helt i orden så lenge du linker. Jeg ser forøvrig at det kommer en del trafikk fra VGD.

Nemo sa...

En meget god bloggpost igjen! (Nok en gang)

;O)

Problemet er selvsagt ikke at informasjonen eksisterer uansett og derfor er noe vi må akseptere som en del av "det nye it-samfunnet", som noen ser ut til å tro. Muligheter for denne type overvåking har eksistert tidligere også for (det meste) - men det har aldri vært så enkelt å samle inn og bruke informasjonen. Det gjør at barrieren for å ønske å bruke slik informasjon i fremtiden blir omtrent null.

Mulighetene for bruk er som du indikerer mange. Og "gode formål" står i kø. Bare fantasien setter grenser.

Samtidig er et av hovedpoengene i Orwells 1984 at når myndighetene kontrollerer dataene - kontrollerer de også fortiden. Alt kan manipuleres. Fristelsene blir mange. Og selv "snille" regimer består som du sier av mennesker. Mennesker blir lett fristet.

Det er uansett ikke for ingenting at regimer som tidligere øst-tyskland, kina, sovjetunionen, nord-korea etc har satset tungt på overvåking av sine borgere. Verd å ha i minnet.

Og når "våre" teknologier blir innført slike steder - og det er/vil de - blir verden LITT lettere for de som undertrykker andre. Overalt.

Jeg er for litt anarki. Anarki er viktig for at mennesker skal få være mennesker. De små skritts tyranni er en gavepakke til politikere som alltid tror de vet best - uansett regime. En av de viktigste erkjennelsene er å forstå at en ikke alltid vet best - særlig når det gjelder andre. Livet skal være litt kaos. Planlegging og kontroll kan bare trekkes så langt.

Det er selvsagt vanskelig/umulig for alle i den politiske beslutningsrekken å forstå. Derfor er mer kontroll en naturlig - om ofte uønsket - utvikling. Bare ved å svekke myndighetenes maktposisjon og øke borgernes rettigheter kan slikt unngås.

Det vil ikke skje. Fordi ingen myndighet ønsker dette. De har, i egne øyne, alltid rett, enten de er her i Norge eller i nord-korea. Og motivene er alltid i egne øyne gode.

Når tankekontroll blir mulig (til en viss grad er det allerede det) er det sikkert mange gode formål å bruke det til. Ved å bruke utstyr i bil som kan lese av om en er trett - opphisset - årvåken - nervøs, etc - kan en kople dette til et system som varsler føreren om han statistisk sett har større sjanse for en ulykke. En kan spare liv på den måten.

Ved å koble dette trådløst til en database kan en kjøre programvare som kan prøve å gjenkjenne tankemønstrene til terrorister. Liv kan bli spart.

Sensorer kan plasseres strategisk på offentlige steder. Eller hjemme hos folk. I tilfelle tankemønstre oppdages som indikerer krangel i hjemmet eller barnemishandling. Barnevernet og slikt får en enklere jobb. Og alle motiver er selvsagt edle.

Satt på spissen? Joda :O)

Men tankepolitiet kommer nok.

Anonym sa...

Det er også ytret et ønske om å koble elektronisk pasientjournal sammen med eCall.

Tips til andre ting å skrive om:
Norsk Pasientregister, som skal inneholde personidentifiserbare data
Abortregister
NAV som krever fullt innsyn i journal etc. ( les forøvrig et meget godt innlegg av lege Pernille Nylehn på Eyr: http://www.uib.no/isf/eyr/2008q1/010890.html )

Samlet sett er det kanksje all mulig grunn til å begynne å leve livet som om man var overvåket 24/7.