Hva er et menneske verdt?

Kalle Dejemyr har stått i fokus i svenske medier de siste ukene. Grunnen er at hans liv har fått en prislapp. Og samfunnet har våknet til en debatt om prioriteringer i helsevesenet. Fordi Karolinska ikke hadde råd til å betale prisen, 10 millioner i året.

Det er en brutal beskjed å få for en 20-åring. Kalle har Hunters sykdom og har deltatt i et forsøk med en ny medisin. I denne forsøksperioden er det legemiddelfirmaet som har dekket alle kostnadene, men nå er forsøket over og da var det brått slutt. Men Landstinget har inntil videre bevilget pengene som skal til for at Kalle får behandling. Inntil man har utredet hvordan man skal takle slike tilfeller.

Vi har tilfeller i Norge også. Stian Pettersen fra Moelv er 13 år og har også Hunters. Hans behandling koster "bare" 3 millioner i året, men nok til at han omtales som Norges dyreste pasient.

Både Kalle og Stians historier er hjerteskjærende og vi berøres. Så lenge vi kan knytte en person til kostnadene, så vil de færreste ta stilling til dillemaet. Men før eller senere må vi kanskje?

I Norge bruker vi snart 100 milliarder kroner på helse og omsorg. Bare til helseforetakene går det 80 milliarder i tillegg til overforbruket som blir til budsjettoverskridelser. Hvert år stiger kostnadene fordi teknologien og forskningen setter oss i stand til å behandle stadig flere.

Bak står pressgrupper som pasienter og legemiddelprodusenter og presser på. Stilt overfor et døende menneske som kan få livet forlenget er det få politikere som kan si nei. De fleste vil sikkert forstå at det finnes en eller annen grense for mye ett menneske kan koste. Selv om Norge er rikt så er selv ikke helsebudsjettene uten bunn.

Da kommer problemet. Hvordan skal vi prioritere. Er det riktig at et menneskes behandling skal koste 10 millioner i året, fordi det utelukker behandling av andre som kanskje dør i køen?

I opinionen finnes det manglende aksept for at prioritering er nødvendig. Og bak står pressgruppene i helsevesen og legemiddelselskapene og skyver pasienten foran seg. Politikerne står overfor en nesten håpløs oppgave og overlater ansvaret til helsepersonellet.

Det finnes flere alternativer. De to mest nærliggende er at vi aksepterer at vi kan løse alle problemene i helsevesenet med å pøse mer penger inn. Det kan bety høyere skattenivå, eller at vi bruker oljepenger og dermed får økte kostnader gjennom en økt inflasjon/rentenivå.

Eller vi kan vi kan si at det finnes faktisk en grense for hvor mye ett menneskes liv skal koste. Det er ikke mulig å løse alle problemer med pengebruk, vi må prioritere og rasjonere de pengene vi har.

Utfordringen for politikerne er at det er ingen vinnersak å foreslå høyere skatter, private helseforsikringer eller rasjonering av helsetilbudet. Men har vi noe valg?

Med påholden penn

FISKERIDEPARTEMENTET gir 300.000 kroner i støtte til etableringen av en russisk-språlig fiskeriavis. Hammerfest-selskapet Inter Arctic Media skal stå bak utgivelsene. Begrunnelsen fra departementet synes å være at norsk fiskeripolitikk blir misforstått og forvrengt i russiske medier.

Ekspedisjonssjef Johan Williams sier til DN at de ønsker en mer balansert og riktig dekning av norsk fiskeripolitikk.

- Hvis vi leser russiske medier, kjenner vi oss ikke igjen, sier han til DN.

Departementet førte først samtaler med Fiskaren og Fiskeribladet om etableringen av en slik publikasjon, men de to organer takket klokelig nei til forslaget. Rak rygg har også sin pris.

Det er greitt nok at frustrasjonen i regjeringskretser over at norsk fiskeripolitikk blir forvrengt i russiske medier, men derfra til å bevilge penger til en publikasjon som skal forvalte den statsautoriserte ”sannhet” er et drøyt stykke. Det ligner på regimer vi ikke vil sammenligne oss med.

Den statsautoriserte sannhet er fra tid til annen en helt annen enn den objektive. Derfor blir dette prosjektet helt feil. En slik form for pressestøtte lukter ikke godt.

Vi kan kanskje se for oss en ny form for pressestøtte til medier som formidler statsapparatets sannhetsverdier. Vi har mange områder der regjeringen mener media misforstår og forvrenger. Helse og omsorg, skoler, næringsliv for å nevne noen. Slikt kan det bli mye Pravda av.

Stoltenberg stjal SVs klær mens de badet

Jan P. Syse ble berømt for sitatet:”De stjeler våre klær mens vi bader.” Som et hjertesukk til Aps moderniseringsprosess på 80-tallet. Der de rappet deler av Høyres ideologiske klær. Gros lakoniske: ”Bade? Så, det er det de har gjort”, var i følge Syse, en av de få gangene Gro viste antydning til å ha humoristisk sans. Nok om det.

Når SV har fått juling i lokalvalget, så skyldes det blant annet at Jens rappet klærne deres mens de badet. SVs viktigste bunad er miljø og skole.

"Jeg kan garantere at Regjeringen vil foreslå et CO2-mål som er minst like strengt som det EU-kommisjonen har foreslått. Vi skal ikke være dårligere enn EU".

Dette sa Bjørnøy til Aftenposten i januar i år. Noe som fikk Jens til å bli rødere i toppen enn han blir etter en dag med ozonfri solbading. Og Kristin Halvorsen måtte rykke ut og helle olje på bølgene. Slikt blir det ikke mye miljøvern av.

Helen Bjørnøy fikk en ørefik som siden har runget i hodet hennes. Og hun har blitt redd for nye. Klok av skade. Jens var kanskje enig med Bjørnøy. Problemet var at han skulle si det selv. Han skulle selv være klimaets lysfontene.

Derfor ble det en skikkelig månelanding på partiets landsmøte. Der Norge skulle bli mer katolsk enn paven når det gjaldt CO2-håndtering.

Så kom miljømeldingen og alle kunne se at Bjørnøy hadde rett. Men da var det for seint. Slik er politikk.

Noe av det samme gjelder skole. Man kan si mye om Øystein Djupedal. Jeg vet, fordi jeg har gjort det. Men han gjennomfører ikke sin eller SVs politikk, men regjeringens. Derfor har han også kommet på kant med akademika og forskningsmiljøene.

Han gjør så godt han kan, noe som i hans tilfelle ikke er et kompliment. Men mens Djupedal har mer enn nok med å takle illsinte professorer, universitetsrektorer, forskere og andre som føler seg lurt, så stjeler Jens buksene hans.

”Vi vil ha verdens beste skole”, sa landets statsminister på Bøler Skole 21. august. Men det var ikke de rødgrønnes skole han snakket om. Ellers SVs skole. Det var Arbeiderpartiets skole.

På denne måten fikk Jens stjålet oppmerksomheten på to av SVs kjerneområder. Han klarte også å tenne en brann i SVs leir og presumtivt sindige personer som Ballo og Reikvam ropte korsfest, korsfest og luktet statsråders blod. Sine egne statsråder.

Denne stjelingen av de fineste festklærne til SV var selvsagt ikke hele årsaken til tilbakegangen for SV. Så enkel er ikke den politiske verden. Men den bidro sterkt. En annen er også at SV i regjering har bidratt til å radikalisere AP. Statsminister Stoltenberg av 2000 og i dag, er ikke samme person. Forvandlingen er enorm og har fått de AP-velgerne som søkte nødhavn hos SV til å komme hjem igjen.

Etterpå flørtet Jens hemningsløst med Venstre og KrF på selveste valgnatten. De måtte gjerne komme til AP dersom de ikke følte seg komfortable som sengekamerater med FrP. At han satt sammen med sine politiske ektefeller Kristin og Åslaug sjenerte ikke maktpolitikeren ett sekund.

Om noe skulle klare å punktere den oppblåste Sponheimen, så måtte det være at han utfører utenomekteskaplige eksesser med AP. Et AP av i dag som står lengre til venstre enn på mange år, må være oppskriften på å radere ut Venstre og KrF fra det politiske kartet. Noen taburetter i Bergen og Oslo kan ikke være verdt det. Eller vil han stjele deres klær også?

Fredagsdiktet

I en tidligere bloggkarriere på VGB hadde jeg en fast spalte kalt Lyrikkhjørnet. I nesten ett år postet jeg daglig fra vår store skattkiste med lyrikere. En daglig dose blir litt tidkrevende, men kanskje ett ukentlig kan glede noen lesere.

En av mine yndlingslyrikere er Jan Magnus Bruheim. Bruheim født og oppvokst i Skjåk, bodde i 7 år i Botnane, like ved Høljebyen.

I diktet den annsame gir han oss noen tanker om det livet vi lever. Kanskje til litt refleksjon på inngangen til helgen. Velbekomme.

DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Nytt verktøy for late bloggere

Jeg fikk en hyggelig mail fra en av gründerne av Imooty som anbefalte en titt på hjemmesiden deres. Imooty.eu. Det har jeg gjort og liker det jeg ser. Imooty er en nyhetsportal som passer perfekt for late bloggere. Og for nyhetsnerder som meg. Her har du oversikt over nyhetsbildet med noe få klikk. Spesielt om du vil holde deg oppdatert på nyheter i Europa.

Imooty gir deg på en enkel og rask måte et overblikk og du kan velge hvilket land du vil fokusere på. Det som tiltaler meg er at blogger for hvert land er med. Det gjør at vi nå likestilles med andre medier og er liten, men viktig milepæl.

En annen fiffig ting med Imooty er at du kan søke og finne artikler som omtaler spesifikke personer eller hendelser, land for land, publikasjon for publikasjon.

Jeg anbefaler et besøk.

Huttetu for en ulykke

John Olav Egeland i Dagbladet kommenterer valget. Og avslører samtidig hva det er som skremmer ham mest. Det er alltid sjarmerende med kommentatorer som skjuler sine sympatier så dårlig:

"Hvis de to jevnstore høyrepartiene finner hverandre, kan Venstre og KrF raskt komme i klem. Et borgerlig flertall ved neste valg, kan gi oss Høyre og FrP som regjerende partier med nervøs støtte fra de to mellompartiene. Da blir Norge malt med dyp blåfarge. Huttetu."

Sannsynligvis verre enn opplagsfallet i Dagbladet. Forresten, er det ikke Dagbladet som er "uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende."

Winners and loosers - valg 2007

Valget er kommet på en armlengdes avstand. Kommentarer flyter inn fra alle retninger. De politiske journalister og kommentatorer skal forsøke å forsvare hvorfor de bommet så pass som de gjorde. Taperne skal finne noe eller noen å skylde på og seierherrene skal sole seg litt i seiersglansen. Vox populi gjør sine forsøk på en liten, kjapp analyse:

Høyre oppfatter seg som en av seierherrene. Det er kanskje riktig sett i lys av 2003 og de siste måneders meningsmålinger. Det føles litt dårlig gjort å helle malurt i Høyrebegeret, men vi må ikke glemme at 2003-valget var et katastrofevalg for Høyre. En oppslutning i år på 19,2% er det nest dårligste resultatet siden 1959 (bortsett fra ett dårlig valg i 1971 med 17,9%). Bryter vi ned tallene, så viser Oslo kun 0,6% fremgang. Bergen går tilbake 1,1%, Trondheim tilbake 5,3%, mens Stavanger er lyspunktet med + 7,8%.

Høyre kan også sende en meget vennlig tanke til Diffens sykeseng. Hadde ikke skattesaken hans kommet opp, hadde de vandret i skyggene av Jens og Siv resten av valgkampen. Og resultatet kunne blitt et annet. I tillegg får de dillemmaet med å løse den isoleringen av FrP som sentrumskameratene Høybråten og Sponheim forsøker seg på. Det blir spennende dager både i Oslo og Bergen. 2 år er en meget lang periode i politikken og jeg er ikke overbevist om at Høyres statsministerkandidat i 2009 heter Erna Solberg.

Martin Kolbergs ønske om å gjøre valget til en folkeavtemming over det rødgrønne regjereriet, ble ikke særlig vellykket og han angrer nok dypt i dag. Et stortingsvalg med samme resultat hadde kastet Stoltenberg ut av regjeringskontorene. Men velgerne lot seg ikke lure. De tenkte lokalt og brød seg lite om Kolberg. I dag var Kolberg villig til å hjelpe SV med det han kalte konsesjoner. Det høres dyrt ut. Et overfylt oljefond som støttekontakt for å øke SVs oppslutning kan bli kostbart for landet. Selv om AP ble største parti, så ble heller ikke dette noe kjempevalg. Noen som husker 36,9? Han får glede seg over Årdal med 77,5%. Eller Trondheim.

At museumsbestyrerne i SV nå jakter på syndebukker er ikke rart. Ballo og Reikvam er allerede i gang med utskiftningen av statsråder. Men ingen peker på Kristin. Jeg kjenner en del som stemte SV i 2003 pga barnehageløftet. Og som fortsatt står i kø. De synes Kristin er lite troverdig. Kristin har gjort en formidalbel jobb med å dempe kritikerne, hva har det gjort med sjela til SV?

Når så AP har beveget seg et godt stykke til venstre, har mange av de frafalne AP-velgerne som hadde nødhavn hos SV funnet tilbake. Makt betyr alt i politikken. SVs forvandling fra de misfornøydes parti til å bli ansvarlige i posisjon var nødt til å gi et dårlig resultat. Det kommer til å bli mye bråk om SVs sjel fremover. Hans Ebbing og Per Østvold har ikke kommet skikkelig i gang ennå. SV må bestemme seg for om de vil ha høy oppslutning eller makt. Jeg tror jeg vet svaret.

At ikke SP fikk smake misnøyens frukter, skyldes deres enorme pragmatisme. De har alltid vært så tilpasningsdyktige at de har fått både makt og innflytelse. Og har ikke så mye sjel igjen å miste. Når så Åslaug Haga har fått mange til å tro at det er SPs penger hun har strødd med velvillig hånd over landet, vel så gikk ikke det så aller verst. SPs hestehandleri er i særklasse, og bare til å nyte.

Sjelden har Sponheimen vært høyere og mørkere enn i går kveld. Han klarte i alle fall å irritere Kristin Halvorsen mer enn godt var. Venstre har gjort sitt beste valg siden splittelsen på Røros og selv om noen påstår at Lars holdt seg i bakgrunnen i valgkampen, så gjorde han en god jobb i partilederdebatten. I tillegg jobber tiden for mange av Venstres standpunkter, noe de etterhvert får kreditt for. De blir en joker i Oslo og Bergen og kommer til å selge seg ekstremt dyrt.

Siv Jensen ledet FrP til deres beste kommunevalg ever. Jeg tror ikke det er så mange som savner Carl Ivar. Det er ikke snakk om å fylle skoa hans. Siv klarer seg utmerket godt i sine egne. 2 års ytterligere modning vil slipe bort noen "ideologiske" hjørner og gjøre partiet stuerent nok til at det åpner seg for et borgerlig flertall. På tross av at Kåre Willoch nok aldri aksepterer at FrP er borgerlig. De rødgrønne lever et farlig liv. I de kommunene der FrP har hatt ordførere, har de stort sett gjort et brakvalg. Det tyder på at makt ikke bare korrumperer, men også pragmatiserer. Det er nok Martin Kolbergs verste scenario.

Krf tror jeg ikke jeg gidder å kommentere noe særlig. Sekteriske politikere er ikke min sterke side. Og når FrP blir regnet som mer "kristelig" på det mørkeste vestland, så finnes det egentlig ikke håp. Den smule lederjakt som ble innledet i valgkampen kommer til å fortsette. 6,4 % er det samme resultatet som i 2003 og det dårligste siden 1937. Bye-bye Høybråten?

Men valget ble først og fremst et lokalvalg. Det var de fornuftige valgene i hver enkelt kommune. Som bidro til at Høyre og AP stilte fellesliste i Bø i Vesterålen og fikk 43,1% av stemmene. En drøm for Frances Sejerstedt og et mareritt for Martin Kolberg. Folk i mindre kommuner stemmer ikke på parti, men på mennesker. Det spiller liten rolle hvilket parti han eller hun representerer. Derfor er Knut Henning Thygesen fra RV blitt ordfører i Risør gjennom direktevalg. Og i min fødeby, fikk "taperne" inn sin representant.

Det beste med at valget er over: You tube og bloggosfæren blir en politikerfri sone. -:)
(Med noen få hederelige unntak)

En klok mann( eller kvinne) sa en gang at man skulle være forsiktig med politiske vitser. Det farlige med politiske vitser er at noen av dem blir valgt. Det har sikkert skjedd denne gangen også. Vi kjenner vel alle en eller fler?

Dagbladets debattspalter når nye høyder

Etter en famlende åpning, så manifesterer Dagbladets debattspalter seg på et meget høyt nivå. Dette er hva som ramlet inn i RSS-feeden i dag.

"Bare piss!!

Frank WLESERKOMMENTAR
Mandag 10.09.2007, 14:51
oppdatert 14:52

Politikerne gjør ingenting uansett, så det er ikke vits å stemme...

De lover å lover ting de aldri klarer å holde, og finner jeg et parti jeg er enig i mange av sakene de kjemper for så er jeg helt uenig i noe annet dem står for så har ikke noen parti jeg kan stemme på."

En klar kandidat for SofaDemokratene, med andre ord.

Hvem f.... er folk flest?

Folk flest. Dette begrepet har kvernet gjennom hjernen de siste dagene. Gjentatt og gjentatt til det absurde i et hvert medie, har det sneket seg opp gjennom ryggraden og svømt omkring i Wernickes område. Hvem er det som har funnet på dette idiotiske uttrykket? Er det Einar Gerhardsen?

FrP har jo annektert begrepet. Gjort det til kvintessensen i partiets politikk. De har stjålet det fra Martin Kolberg og hans drabanter. Folk flest må jo i utgangspunktet bety et flertall av folket. Men et parti som bare har 25-26% av stemmene kan vel knapt kalle seg partiet for folk flest. Eller er folk flest eller vanlige folk en spesiell folkerase? Ulike deg og meg?

Jeg lurer ofte på hvor jeg selv befinner meg. Jeg er ikke folk flest når jeg hører på arier med Bryn Terfel, leser Jon Fosse eller tekster av Platon. Jeg er heller ikke folk flest når jeg lar en årgangs Chablis svive sakte rundt i krystallet for at min vinøse nese skal fange bouqueten. Før jeg slurper i meg en østers eller 6. Men når jeg hører på Johnny Cash, leser Anne B. Ragde, drikker øl fra rett fra boksen og spiser flesk og duppe, da er jeg veldig folk flest.

Når jeg drar på chartertur til Mallorca eller harrytur til Sverige er jeg folk flest, men når jeg skreddersyr en ovalweekendtur til Barcelona, er jeg det ikke.

Jobben min, bolig i Bærum, bikkje og stasjonsvogn sier at jeg ikke folk flest. Men lønnslippen min sier at jeg definitivt er det.

Siden jeg hører mest på P2 er jeg ikke folk flest, men jeg blir det når jeg hører P4 tidlig om morran. Jeg ser gjerne Viskningar och rop, men også Die Hard.

Folk flest har ikke egen blogg. Det har jeg. Folk flest diskuterer politikk i lunsjpausen. Det gjør jeg også.

Jeg gir opp før spaltingen blir for voldsom. Jeg vil ikke være folk flest. Jeg vil være meg selv. Bare det.

Forresten, er det ikke kineserne som egentlig er folk flest?

Ny stor skandale under oppseiling i Høyre

Denne bloggen har fått et tips om at ytterligere en stor skandale i Høyre er under oppseiling. Denne gangen rammer det byrådsleder Erling Lae. Dersom ryktene er korrekte.

NRKs politiske kriseteam er i arbeid. Lars Sigurd Sunnanå ringer rundt og sjekker "fakta"og er på vei for å intervjue de involverte. Kyrre Nakkim pusser analysebrillene sammen med Magnus Takvam. Hvilke konsekvenser kan dette få, like før valglokalene åpner? Må han trekke seg? Hvem skal overta?

Hva galt har Lae gjort? Jo, en av kontrollørene i Sporveien mener å huske at han tok Lae i å snike på Briskebytrikken i august 1974. En særdeles alvorlig sak. Lae kan ikke erindre at han har sneket på trikken. De politiske konkurrentene i hovedstaden ønsker ikke å kommentere saken. Det gjør heller ikke ledelsen i Oslo Høyre. Følg med, vi kommer med mer etter som saken utvikler seg.

Om jeg kødder? Jo da, men det kunne vært sant. Kjære Dagbladet, VG og NRK, det holder nå, gjør det ikke?

Ufyselig fargelegging

Bård Solhjell er nestleder i SV og statssekretær ved Statsministerens kontor. Da forventer man at han forstår betydningen av de ordene han bruker. Men panikken fra dårlige meningsmålinger gjør at han tydeligvis mister alle hemninger. Derfor blir jeg ganske oppgitt og forbanna når han sier at:

-En grønn stemme til Venstre, er en stemme for et blåbrunt byråd i Oslo, sier Bård Vegard Solhjell, nestleder i SV.

Blåbrunt? Det er tydeligvis et ord som ikke er helt tilfeldig i SV. Jeg og flere andre som har kommentert på bloggen til Audun Lysbakken, fikk forleden dag dette stempelet fra en av Lysbakkens klakkører. Jeg liker det dårlig fordi det er så langt unna mine synspunkter, men det er grenser over hvor mye en kommentar kan hisse en opp.

Det Solhjell gjør er meget stygt. Alle vet at ordet "brun" i denne sammenheng er synonymt med fascistiske- og nazistiske ideologier. At man får slike ideologier inn i byrådet ved å stemme på Venstre er regelrett vrøvl.

Solhjell stigmatiserer også alle som stemmer FrP og tildeler de en karakteristikk som er hinsides. At han samtidig kleber brunfargen til Venstre er med overlegg. Dette er et meget skittent tricks som bør være en statssekretær fremmed. Selv når han blir panisk.

Er hun alene?

Toril Fiskerstrand var litt for ærlig i en samtale med det hun trodde var en potensiell høyrevelger. En reporter fra Osenbanden med liten sans for negre ville vite hva politikerne i valgbodene på Karl Johan delte hans syn. Han fant to. Pensjonistpartiet og Høyre.

Høyres Toril Fiskerstrand er meget klar i sitt syn på enkelte innvandrergrupper. Som de fleste andre som blir tatt med buksene (skjørtet) nede, så selvsagt uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Du kan jo høre innslaget her og vurdere om det er så mye å misforstå?

Det Osenbanden har gjort her, ble gjort med mye større systematikk av den kontroversielle Janne Josefsson og Lars-Göran Svensson i Uppdrag Granskning på SVT. Foran valget 2002 gjorde de en utspørring blant 50 tilfeldige valgboder i 30 kommuner. Ett intervju med åpent kamera og mikrofon og ett med skjult opptak. Det ble en selsom opplevelse. Det var svært ofte stor avstand mellom åpent og skjult kamera.

Ett parti skiljer ut sig markant. Samtliga 17 tillfrågade moderata politiker som Uppdrag granskning har talat med har starka åsikter om en mer restriktiv flyktingpolitik, flera av dem har tydliga främlingsfientliga åsikter. Om de 17 kan anses vara representativa för Moderaterna framtonar en bild av ett parti som döljer sin uppfattning i en av valets känsligaste fråga.

Er Toril Fiskerstrand er alene i Høyre med sine synspunkter? Hvordan står det til i andre parti? Hva ville en undersøkelse som Uppdrag granskning gjorde, fortalt oss. Jeg tror mange hadde blitt overrasket.

I rute?

Dagens store nyhet har vært: NSB er i rute! Tenk deg hvor absurd det er blitt når det er en nyhet. Etter at mer enn 3000 tog har vært innstilt hittil i år, så klarte ledelsen i NSB i løpet av 4 dager å få NSB på skinner igjen. I hvert fall for en dag.

Det hele vitner om en total forakt for kundene. Som dag etter dag står og venter og venter. Når toget først kommer, så tilbys man kanskje en ståplass. I verdens rikeste land.

I tillegg til at man mistet mange lokførere klarte ledelsen i tillegg å fucke opp de som var igjen ved å gi innleide svenske lokførere bedre betingelser. Det er et smart trekk når man har underskudd på lokførere. Personalpolitikk i særklasse.

Kanskje har Einar Enger tatt med seg tankegangen han er oppflasket på fra stillingen som adm. dir. i Tine og Fellesmeieriet. Særlig kundevennlig har ikke ledelsen fremstått som. Det er mulig at bakgrunn fra monopolbedrifter innen landbrukssamvirket er riktig for en NSB-sjef. Passasjerene føler seg sikkert som sauer av og til.

Det som er tragisk er at folk finner det mer attraktivt å stå i bilkø på Drammensveien fremfor å stå i kø på et forsinket tog. Det kunne vært så veldig annerledes.

Tror du dette varer? Ikke jeg. Og snart kommer snøen.

Bæ rum kommune deler ord

Du skal never, ever skjære noe som helst i Bæ rum. Eller hva mener egentlig kommunen med dette skiltet, observert på dagens tur?

FrPs hjerterå tukling med norske verdier

Det må gå galt når man forsøker å undergrave noen av de aller mest rotekte norske verdier. Da straffes man hardt og ubønnhørlig. Dette har FrP fått merke til gangs. Et forsøk på å endre formen på noe av det mest norske som finnes, endte i total fiasko.

Vafler. Vafler skal være slik de alltid har vært. De er hjertet i våre mattradisjoner. Hvem har ikke stått med vaffelpressa enten det er dugnad, loppemarked, fotballturneringer eller bare man skal kose seg litt. Det er vafler man søker til når en av våre uttallige sjømannskirker oppsøkes. Fordi det er bindeleddet til gamlelandet. Summen av alle lengsler.

Hva har det med FrP å gjøre. Jo da, FrP ville ha egne vafler formet som et eple og bestilte 500 spesialdesignede vaffeljern fra Kina. Det gikk til helvete. Det finnes vel ingen vaffeljern med respekt for seg selv som lager epleformede vafler. Topplokket falt av. Heldigvis.

Det medførte følgende i Dagbladet:

En produksjonsfeil fører til at topplokket på jernene faller av, og hele partiet må nå sendes tilbake til Kina.

Fordi av dere som ønsket å misforstå dette og så for seg Carl Ivar som kuli i Shanghai, det var partiet med vaffeljern. Dessverre.

Rotekte norske verdier slo knallhardt tilbake. Slikt tukler man ikke ustraffet med. Hjerterått!