søndag, november 29, 2009

Nei, minister

Thor Erik Forsberg forstod sannsynligvis ikke hvilke mektige krefter han utfordret da han foreslo å avkriminalisere besittelse og og eget bruk av narkotika. Og da tenker jeg ikke på politikere. De er skremmende forutsigbare.

- Det er et totalt uansvarlig forslag som, hvis det blir gjennomført, vil eksponere en større del av ungdomskullene for narkotiske stoffer, og det vil føre til at det blir flere narkomane i Norge, sier Høyres Bent Høie.

"Forandre for å bevare" er Edmund Burkes kvintessens av konservatismen. Bevare meg vel for slike politikere som Høie, er mitt utgangspunkt. Hvor har Høie sin kunnskap fra. Hvor er empirien hans? Er det ryggmargsrefleksen som slår inn før hjernen?

Han kan f. eks. se til en amerikansk tenketank som vanligvis ikke står så langt fra Høyre: Cato Institute. De hadde tidligere i år en evaluering av det landet som har gått lengst i avkriminalisering av narkotikabruk, Portugal. "Lessons for creating fair and successful drug policies"

Fra rapporten:

The data show that, judged by virtually every metric, the Portuguese decriminalization framework has been a resounding success. Within this success lie self-evident lessons that should guide drug policy debates around the world.

Også BBCs reporter Claudia Hammond reiste tilbake til Lisboa i år. For å se hva 8 år med avkriminaliering hadde bidratt til. Du kan lese reportasjen hennes her.  Blant annet:
The secretary of state for health told me it has been a great success, with police figures suggesting that the use of every drug has either gone down or remained stable, apart from cocaine which has recently become fashionable.
In Portugal just 8.2% of people have tried cannabis at least once, compared with 42% in the U.S. But some argue that not enough figures are available to get the whole picture.


I Norge erklærte vi krig mot narkotika for 40 år siden. Karl Evang sto for utformingen av den første narkotikapolitikken. Karl Evang sa at hvis narkotika ble like utbredt som alkohol, ville vanlig samfunnsliv opphøre. De var rett og slett redde for samfunnsstrukturen. På den annen side. Dersom noen hadde introdusert alkohol i dag, hadde det blitt også blitt forbudt. I dag er det sosialt akseptert.

Hege Ulstein har en glimrende kommentar i lørdagens Dagsavisen: Null visjoner. Den anbefales. Men Ulstein tar feil på et viktig punkt når hun etterlyser helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens engasjement. Hun roper på feil kvinne. I dette tilfellet tror jeg det er en mektig byråkrat bak ministeren som sier: Nei, minister. 

Det går en rett linje fra Karl Evangs straff og moral-linje direkte til topps i Helsedepartementet. Anne Karin Lande Hasle er departementsråd og øverste administrative leder. Hun var med og etablerte utekontakten i Oslo i 1970, men allerede året etter var hun på plass i Helsedirektoratet. Karl Evang ble hennes mentor.

Hun fortsatte under Torbjørn Mork som videreførte Evangs narkotikapolitiske linje og ble regjeringesn spesialrådgiver i narkotikaspørsmål i 82-83. Men da hadde hun allerede vært en viktig premissgiver for Stortingsprop 138 (78-79) om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer, som hun utformet sammen med Ketil Bentzen.Etter opphold i FAD og Barne/Familiedept. var hun i 96-99 direktør for NOVA. I 1999 var hun tilbake som dept. råd i Sosial- og helsedept. (som senere ble delt).

Her ligger noe av nøkkelen til makten en deptråd kan ha. Fra 1999 til i dag har vi hatt følgende helseministre:
Dagfinn Høybråten
Tore Tønne
Ansgar Gabrielsen
Sylvia Brustad
Bjarne Håkon Hanssen (hvordan har det gått med gratis heroin?)
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Oppdatert: Strøm-Erichsen sier nei til utdeling av heroin. Ikke overraskende.

Og ministere kommer og går. Lande Hasle består. For all del. Hun er helt sikkert faglig dyktig. Men helseministre som kommer og går nærmest gjennom en svingdør får nok problemer når de kommer opp med forslag som ikke er i tråd med byråkratens og som den samme byråkrat har jobbet med i 40 år. Man blir en mektig premissleverandør.

Mektigere personer enn Thor Erik Forsberg har fått merke at vår narkotikapolitikk går ut på å straffe syke mennesker. Vårt juridiske tuntre, professor dr. juris Johs Andenæs  sa det slik til Klassekampen (30/1-95) :

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

I 2002 gikk straffelovkommisjonens flertall inn for å avkriminalisere eget narkotikabruk. 

Det fikk Bernt Høies tankemessige tvillingbror, daværende justiminister Odd Einar Dørum til å fastslå:
Avkriminalisering av narkotika er helt uaktuelt for denne regjering.
Og slik har det blitt. Nullvisjonen er helt riktig blitt til null visjoner som Hege Ulstein så dekkende beskriver det.Vi forsetter. Steady as we go. 40 års erfaring ser ut til å være ett års erfaring 40 ganger. Så spørs det om vi har en "Herse- og sorgbyråkrat" som overstyrer ministeren.

Debatten som har rast i Morgenbladet om legalisering av cannabis er også interessant i denne sammenhengeng:

Cannabis bør legaliseres
Tja til budskapet
Hva er verst
Vi trenger en ny narkotikapolitikk
Forførende forskningsformidling
Ja til nyanser
Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel
Misforstått budskap.

Egne bloggposter om temaet:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika
Look to Portugal
Under teppet

fredag, november 27, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Det har vært mange store ord de siste dager. Kanskje vi skal roe ned med noen små ord. Lavmælt. Ja diktet har faktisk den tittelen og det er Rolf Jacobsen som er mannen bak ordene.

Lavmælt

Ord
bare små
små ord
og lavmælt
nesten uten pust
for oss

som brukne strå
ord uten lys
og nesten uten form,
ord som hos trær,
små halv-ord
som i søvn
for oss.

Mellem alt det store
små, små ord
 å gjemme bort
på baksiden av en hånd
og ved din øreflipp
små ord
helt uten lys
som dyr
og gress.

Pisken

Opposisjonen har endelig hatt noen morsomme dager i Stortinget. Det får være trøsten når det realpolitiske utbyttet er like magert som vanlig.

Jens Stoltenberg har utvist et politisk skjønn som ikke hadde gitt ham en bestått svenneprøve. Samtidig som han har slitt med to koalisjonskamerater som ikke har forstått forskjellen på å regjere og være i opposisjon. Det får jo bli hans problem.

Jeg er mer bekymret for langtidhukommelsen hos opposisjonen. Og da i særdeleshet Høyre. Og når det kommer utsagn som:

- Det parlamentariske demokratiet er satt ut av spill, sa Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

får det meg til å undres. I likhet med Arbeiderpartiet, har Høyre en særdeles sterk styring av sine representanter. Pisken er fremme rett som det er. Vi har sett det i mange viktige saker. Utbyggingen av Gardermoen f. eks. For som Erna sier:

– Vi har ikke tradisjon i Høyre for å slippe folk løs, særlig ikke i Europa-spørsmål, sier Solberg til NTB. 

Det er lang tradisjon for dette i Høyre.Selv om det kan ha vært unntak. Det sies at Svenn Stray ledet stortingsgruppa etter løsgjengerloven, Kåre Willoch praktiserte den militære straffelov mens Jo Benkow holdt seg til Lov om sosial omsorg. Jeg tror nok den Willochske eksersis har vært mest framtredende.


Men om Sanners utspill bærer bud om nye toner i Høyre er det spennende. Ikke minst for oss som er motstandere av Datalagringsdirektivet. Da får vi se om Høyre vil sette det parlamentariske demokratiet ut av spill.

fredag, november 20, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Herman von Rompuy

Det var jo et opplagt valg. Når den nyvalgte presidenten for EU skriver dikt, om enn Haiku, så må han selvsagt publiseres i denne ytterst kresne bloggen. Fra hans meget rikholdige produksjon har jeg plukket ut to av de beste. På bloggen hans kan du lese flere, om du forstår flamsk?, da.

Hair:
Hair blows in the wind
After years there is still wind
Sadly no more hair



A Fly:
A fly zooms, buzzes,
Spins and is lost in the room,
he does no one any harm

fredag, november 13, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Arnulf Øverland

Fredagskveldens utvalgte er Arnulf Øverland. Og diktet "Et seil glir bort". En liten perle fra en stor dikter.

Et seil glir bort
Et seil glir bort i kveldens blå
og sakte faller søvnen på
og under nattens stjernebro
Går mennesker og dyr til ro

Og søvnen faller, sort og sær
På mennesker og dyr og trær
Men først bak stjernene et sted
Er søvnen søvn, er freden fred

torsdag, november 12, 2009

VGs barnepornobløff

Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det  dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre  "et tilsvarende antall ip-adresser". Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet (eller når bredbåndsrouteren slås av og på). Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Ved internettbruk via smartelefone kan endring av ip-adresser skje enda hyppigere. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser. 

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.
Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.
Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens "Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige. 

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: "Det menes mye rart om DLD". Spesielt i hans egen avis.

Oppdatert/endret 17.12.2010

lørdag, november 07, 2009

Vox leser fredagslyrikk - på lørdag: Georg Johannessen

Litt uvant å lese fredagslyrikken på en lørdagskveld. Men det går bra, bare prøv. Grunnen er at jeg tilbragte store deler av fredagskvelden i Drammen. Som styremedlem i Stopp datalagringsdirektivet har man forpliktelser og i går hadde Senterungdommen bedt oss holde appell etter fakkeltoget deres. Sammen med Liv Signe.

Så derfor kommer fredagslyrikken i dag. Georg Johannesen. Sparsom med ordene og rett på sak Som i:

Advarsel

Uten å se deg lenger
skjønner jeg alt du gjør
Jeg vet mer enn speilet
vet bak din låste dør

Kom ikke nær i natten
Blomster, skåret med kniv
settes i diktets vase
Kom ikke nær mitt liv.

lørdag, oktober 31, 2009

Føleri og prinsipper

Arbeiderpartiet ønsker minst mulig debatt om datalagringsdirektivet. Det er vanskelig å tolke ulike utspill på annen måte. Først ute var Knut Storberget. I går kom partiets nestleder med følgende "gullkorn":

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen. 

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen. Jeg blir litt skremt når en av landets presumptivt viktigste politikere argumenterer på et slikt nivå. Det blir fryktelig vanskelig å argumentere mot. Men ikke umulig.

Det skal skapes et inntrykk av at Ap er for datalagringsdirektivet fordi uten det, så vil det bli begått mange overgrep mot barn. Og vi som tilfeldigvis er motstandere blir da oppfattet som følelsesløse kynikere som setter våre egne interesser og personvernet over de stakkars barna.

Men det er et farlig våpen, Helga Pedersen har valgt seg. Ikke minst fordi det så lett kan vendes mot skytteren.

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller "serious crime" som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Og hvis barnepornografi er noe av det verste som direktivet skal reddes fra brukes mot, hvorfor er da strafferammen maksimalt 3 år? Faktisk lavere enn den som er satt for å kjøpe seg en hore. Hvis handlingen er så uhyrlig at det er nødvendig å overvåke hele befolkningen for å kunne drive effektiv etterforskning, hvorfor så lav straff, Helga? Og rettspraksis viser at det ikke er maksnivået som er vanlig.

Vi har jo tidligere sett at politiets kapasitet i barnepornosaker er av langt større betydning enn muligheten til å gjenfinne trafikkdata. Og at det ikke alltid går imponerende fort. Men dette kan jo politikeren Helga Pedersen bidra til å gjøre noe med.

Kripos har i tillegg bidratt til å redusere problemet kraftig gjennom sitt filtersystem. I tillegg er Kripos sterkt kritisk til opphaussing av overgrepstall. Og stiller kritiske spørsmål ved motivene for opphaussingen. John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos, sier følgende:

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.
Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.
- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.


Helga Pedersen velger også å overse at innføringen av datalagringsdirektivet faktisk har minimal påvirkning av oppklaringsprosenten. 0,006 prosentpoeng er vel ikke imponerende tall. Uansett hvordan de tolkes.

Men Helga Pedersens utsagn om at "reddes vi ett barn, er det verdt det" er interssante i større sammenhenger enn datalagringsdirektivet. Hvor vil hun sette grensen for hva som er verdt for å redde ett barn? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. I tillegg vil man bekjempe familievold. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?

Helga Pedersen har bare trukket barneporno/pedofili-kortet fordi hun ikke har andre argumenter. Hun satser på å sette dld-motstandere sjakk matt med følelser. Men i sin iver glemmer hun at datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettstatsprinsipper. Og at det i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke har den proporsjonalitet som kan forventes. Noe som alt er fastslått av den Internasjonale juristkommisjonens norske avdeling.

Arbeiderpartiet skyr debatt på andre kritier enn følelser. Derfor er jeg stolt over å være en av initiativtakerne til den tverrpolitiske organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Tirdag stiftes organisasjonen. Kanskje vi da kan få partiet på banen og diskutere prinsipper og ikke bare følelser.

Les også utvalgsleder Internasjonal juristkommisjon, Jon Wessel-Aas tilsvar til Knut Storbergets utspill:

Carl Christian Grøndahl har også blogget om samme sak.

fredag, oktober 30, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

Først vil jeg gjerne komme med litt selvskryt. Denne bloggen har fått hyggelig oppmerksomhet hos VGs USA-korrespondent, Anders Giæver. På bloggen hans, har han også postet fredagslyrikk, med solid referanse til denne bloggen. Veldig hyggelig.

Det er de siste dagers mediaturbulens i og med lanseringen av Karita Bekkemellems bok. Om man skal tro henne rett, så bør Jens Bjørneboes: 10 råd til en ung mann (kvinne) som vil frem i verden, passe godt også for de som vurderer en politisk karriere. Så selv om det blir en reprise, her er oppskriften for de vordende politikere:

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.


II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.


III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.


IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.


V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.


VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)


IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)


X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

onsdag, oktober 28, 2009

Rådgiver-Hanssen

Nå må vi slutte med å være slemme mot Bjarne Håkon. Det er jo fullstendig urettferdig å kritisere ham når han endelig har tatt motet til seg og kommet ut av skapet. Vi har jo hatt mistanker en stund, men samtidig har han jo vært så troverdig. Ja, helt til han måtte lyve om statsrådsskiftet, da. Jeg gleder meg på hans vegne.

Mange har jo i lang tid trodd på Hanssen når han har prediket sosialdemokratiets sanne verdier. At alle skal med. At det er felleskapet som går foran de private interesser. At offentlige løsninger er bedre enn private.  Ja, jeg tror mange har nikket på hodet og sett på Bjarne Håkon som den gode sosialdemokrat.

Men selv har han hatt det vondt. Han har sittet på makt-toppen, men ikke vært helt seg selv. Det har vært noe der som har villet ut og frem.

Han har sett det på partikolleger i lang tid. Som ikke er så sterke i troen. Som har sett på topp-vervene som en avansert MBA. Studier med full lønn og kort vei til det private næringsliv. Han har sett dem gresse på de langt grønnere gressgangene på den andre siden av gjerdet. Selv har han tilbrakt tiden med utakknemlige helsedirektører, budsjettunderskudd og en slitsom Liv-Signe som stadig har mast på mer til vegadn.

Nå kan Bjarne-Håkon bruke tida på å veillede sine klienter gjennom det byråkratiske villnisset. Frem til felleskapskaka. Slik at de kan få et større stykke. Da blir det sikkert noen smuler igjen til ham også. 

Derfor er det så viktig at Bjarne-Håkon har kommet ut av skapet. Vist oss at bak fasaden av sosialdemokrati og "alle skal med", så banker en høyremanns hjerte. Som nå heller vil skape verdier istedet for bare å forbruke dem. Som nå vil slåss for den sterkeste og rikestes rett til å blir hørt. I alle fall de som kan betale 3500 kr. timen. Som nå kommer til å være mer opptatt av profittmaksimering enn helsesektorens krisemaksimering. Han kommer til å bli en god kvartalskapitalist.Som partner i First House.  Der han allerede før tiltredelsen, troner på toppen.

Bjarne-Håkon Hanssen har vist oss at "vi er egentlig alle sosialdemokrater", ikke stemmer. Han har vist oss at bak et sosialdemokratisk ferniss, egentlig banker et hjerte for høyresiden. Jeg synes han har vært tøff som har tatt belastningen ved å stå frem. Han visste det ville bli bråk. Spesielt fra misunnelige kolleger på venstresiden.

Derfor er det flott at i alle fall politikere på høyresiden støtter Bjarne-Håkon når han nå har åpnet skapdøren. Jeg tror ikke det ligger noe skjult agenda i det. De er bare glade for at han kommer over til deres side. Det bør vi alle være.

Men så kan man jo lure på hvilke andre Ap-statsråder som ikke har kommet ut ennå. Som sier én ting, mens de egentlig mener noe annet. Personlig er jeg litt i tvil om Trond Giske.

tirsdag, oktober 27, 2009

Personvern: Stopp datalagringsdirektivet

Bloggen har gått litt for lut og kaldt vann i det siste. Det skal nok endre seg, men hovedårsaken er engasjementet med å få på plass en organisert motstand mot datalagringsdirektivet. Derfor kan nå følgende pressemelding publiseres:





Stopp Datalagringsdirektivet stiftes

Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat for NRK og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).

Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:

Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO
Ida Jackson - Virrvarr, blogger
Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge
Kristin Clemet, leder i Civita
Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset
Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom
Heming Olaussen, leder av Nei til EU
Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit
Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU
Ove Vanebo, leder av FpU
+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU

Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på http://datalagringsdirektivet.no

Pressen inviteres til å overvære møte.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301

Andre initiativtakere er:
Knut Johannessen
Carl-Christian Grøndahl
Hallstein Bjercke
Per Aage Pleym Christensen
Torgeir Waterhouse
Svenn-Arne Dragly


Oppfordring: Spre det glade budskap til alle du kjenner. Vi håper flest mulig engasjerer seg. 

fredag, oktober 23, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jan Magnus Bruheim

Slapp av, ro deg ned og lytt litt til Jan Magnus Bruheim og diktet hans: Den annsame.

DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

tirsdag, oktober 20, 2009

Grafsing vs samfunnsnytte

I natt kl. 0300 var er det klart for klikk-hallikenes våte drøm. Skattelistene legges frem. Man skulle nesten tro at det er myndighetenes skjulte pressestøtte til nettmedier.

Men våre medier legger jo selvsagt ikke ut skattelistene for at du og jeg skal sjekke venner, sjefer, naboer, svigerforeldre eller what ever. Nei da. Det er jo bare en utilsiktet sideeffekt. Man har da et samfunnsansvar, må vite. Ja, så langt har man tatt sitt samfunnsansvar at man har laget koblinger mellom skattelistene og Facebook. Slik at du på en enkel og samfunnsnyttig måte kan sammenligne vennene dine. Eller politikere. Eller noen andre.

I tillegg er det utviklet apps til Iphone. Alle får. Mediene får aller mest.

Skattelistene publiseres jo først og fremst fordi man skal finne ut om samfunnstoppene betaler sin skatt, avdekke korrupsjon og finne de dulgte nettverkene. Anne Aasheim forsøker så godt hun kan å forsvare sin gave til kikkerne:


Viktig journalistisk
- Så lenge jeg har vært journalist og redaktør har det vært kritikk mot offentliggjøring av skattelistene. Men det er bra med offentliggjøring. Det skaper et stort samfunnsengasjement, og den eventuelle kritikken må vi leve med, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim.

- Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Aasheim videre.

- Norske folks inntekter er relevant fordi det handler om inntektsforskjeller og samfunnsstrukturelle endringer. Med nettet har skattesøket fått helt andre dimensjoner som forhåpentligvis gir relevant informasjon til lesere og brukere. Vi ser at skattesøket vekker stor interesse blant leserne, sier Aasheim.

Ikke ett ord om det viktigste argumentet: Vi tjener gode penger på det. Men det sitter tydeligvis lenger inne enn den gang man forsvarte sex-annonsene. Der tok man imidlertid til fornuften.

Personvernets skytsengel, Datatilsynets sjef Georg Apenes er klar i sin dom: Skattelistene er en gave til skurker

Apenes tror det er en økende interesse for personopplysninger, og det først og fremst for kriminelle.

- Med denne informasjonen har skurkene alt de trenger for å opprette en falsk personprofil, sier Apenes til VG Nett.

Halvor Elvik hadde i går en meget god kommentar (bare i papirutg.) om datalagringsdirektivet og dets betydning for personvernet. Intensjonen var nok god, men den faller pladask til jorden, når man ser hvordan Dagbladet fråtser i dine og mine skattedata.

Men myndighetene er på pressens side i dette tilfelle.

Geir Axelsen (Ap), statssekretær i Finansdepartementet sier offentlige skattelister bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.

- Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet, og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene, sier Axelsen til VG Nett.
Fair enough. La pressen få tilgang til skattelistene, sammen med oss andre. Men gjør det slik det ble gjort i "gamle dager" at protokollen ble lagt ut på ligningskontoret. Men gjerne i elektronisk form. Litt mer jobb, men hensynet til innsyn i skattemessige forhold er opprettholdt. Alternativt må "snokere" registrere seg og gjøre denne registreringen tilgjengelig for offeret.

Men det viktigste har som vanlig ikke journalistene og redaktørene fått med seg. Ligningsverdi og reell verdi er to veldig forskjellige målestokker. Tdisskriftet Kapital gjør hvert år en meget grundig jobb i å avdekke de reelle tallene. Som skiller mellom overføringer til barna og de som sitter med reell innflytelse over verdiene. Som de skriver:
"Med andre ord, dette er en liste som handler om innflytelse og makt over en betydelig del av det private eierskapet til norsk næringsliv."
Og vi kan jo sammenligne ligningsverdi med reell verdi for 2008, så får vi jo et ganske annet bilde enn skattelistene viser:

2008 Ligningsverdi Kapitals verdianslag
Olav Thon 4,900 20,800
Johan Johannson 2,400 17,800
Odd Reitan 0,587 16,200
Johan Henrik Andresen 10,500 14,800
Stein Erik Hagen 1,015 14,200
Trond Mohn 2,700 12,350
Petter Stordalen 0,953 9,300
Kjell Inge Røkke 8,100 12,500
Fred Olsen 0,123 9,200
Arne Wilhelmsen 2,200 9,000



Alle tall i milliarder kroner

Slik skattelistegrafsingen "markedsføres" i dag, er det vanskelig å få øye på de samfunnsnyttige aspektene. Men kikkeren i oss har en stor dag.

Og som vanlig inneholder skattelistene feil. Ganske grove også.

Iskwew skriver om samme tema. Det samme gjør Espen Andersen

Oppdatert 19. oktober 2010 kl. 2015:
 Dette er som de fleste har oppdaget, en post fra 2009, men er like gyldig i dag. Og medienes stadig "smartere" utnyttelse av folks skattedata har for lengst punktert deres argumenter om at innsyn er viktig for å kunne drive sin "gravende" virsomhet. Slik at de kan ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag.

Jeg har et forslag til hvordan skattelistene fortsatt kan være tilgjengelige offentligt. Alle som vil søke i listene må gjøre det med koder via min-id aller altinn på Skattedirektoratets sider. Den som blir utsatt for søking vil motta en melding om hvem som har søkt etter hans/hennes skattedata. Det vil ivareta medienes krav til innsyn. Men dessverre blir de snytt for alle klikk-kronene på applikasjonene de har utviklet.

For øvrig så anbefaler jeg alle som har en Facebook-profil å blokkere applikasjoner. Sjekk ut slettmeg.no for oversikt og fremgangsmåte.

fredag, oktober 16, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jan Erik Vold

Fredagslyrikken feirer Jan Erik Vold pre festum. Lyrikeren og samfunnsdebattanten fyller 70 år førstkommende søndag. Og vi feirer med et dikt fra 1969. Relativt kjent for de fleste:

Kulturuke

ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
tulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kuktulure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

torsdag, oktober 15, 2009

FRA vondt til verre

Det skjedde noe i Sverige i går som i høy grad angår oss nordmenn. FRA-loven ble vedtatt. Og det innebærer at mange nordmenns internett-trafikk kan bli overvåket. Ikke bare bare trafikkdata, men også innhold. En hendelse som i stor grad har gått upåaktet hen hos norske medier. Personvern er tydeligvis ikke hot i pressekretser. Det burde det være.

Kort sagt er FRA-loven (basert på denne "snabbguiden" fra Dagens Nyheter):

Vad handlar lagen om?
Syftet med lagen är att reglera på vilket sätt Försvarets radioanstalt (FRA) får ta del av kommunikation i kabel som passerar Sveriges gränser, det vill säga telefon- och internettrafik. Detta brukar kallas signalspaning. FRA-lagen antogs av riksdagen den 18 juni 2008 efter intensiv debatt och trädde i kraft 1 januari 2009. Underrättelseverksamheten breddas från en inriktning mot militära hot till yttre hot i vidare mening, där även terrorism, skydd av svensk trupp i utlandet, spridning av massförstörelsevapen, hot mot den tekniska infrastrukturen med mera ingår.

Hur ska signalspaningen bedrivas?
Internet- och teleoperatörerna åläggs att göra tele- och datatrafiken tillgänglig för FRA. Trafiken filtreras med sökbegrepp för att vaska fram det väsentliga. Sökbegreppen kan reagera på innehåll som ord och språk men också annan information som telefonnummer, IP-adresser mm. Därefter vidtar mer detaljerad analys som utförs av FRA:s personal. Utöver denna inriktade spaning har FRA också rätt att ta del av trafikdata, alltså sådant som vem som kommunicerar med vem, när, hur, var och så vidare.


Dette ble vedtatt 18. juni i fjor, men ikke uten en massiv kritikk fra bloggosfæren. Noe som ble kalt bloggbävning i svenske medier. Og den var ikke helt uten resultat, fordi den svenske regjeringen gjorde vesentlige endringer i loven og det var dette som som ble vedtatt i går. Etter en opphetet debatt.

Blant annet blir det strengere regler for hvordan spaning kan gjennomføres. Og det skal ikke spanes på trafikk og innhold mellom svensker i Sverige. Så kan man spørre seg hvordan man skal klare å skille ut dette.

En skisse viser hvordan loven kan fungere: (klikk for større bilde)


Men hvordan vil dette påvirke oss nordmenn?

Svært mange tele- og internettleverandører har servere plassert i Sverige. 80 % av internett, mobil, SMS, epost, går via Sverige. Det betyr at din internettsurfing og epost med stor sannsynlighet går over grensen til svenske servere. Og da er du "fritt vilt" for FRA.

Samferdselsesdepartementet har i dag sendt ut en pressemelding med tittelen: "Tiltak som styrker personvernet". Innholdet er ikke like lovende som tittelen.

"Samferdselsdepartementet vil av personvernhensyn be ekomtilbydere i det norske markedet om å legge til rette for at elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge ikke skal gå via utlandet. - Gjennom dette tiltaket sørger norske myndigheter for at innenlands elektronisk kommunikasjon, som eksempelvis e-post eller sms-meldinger mellom borgere i Norge, ikke kan overvåkes av andre land, sier statssekretær Hege Solbakken."

De vil "be". Så får vi se hvor mye den bønnen er verdt. Ekomtilbyderne trenger vel ikke gjøre så mye. Hva samferdselsdep har "sørget" for er veldig uklart. Jeg går ut fra at Ekom-leverandørene ikke er så veldig opptatt av øke kostnader med serveroppbygging i Norge?

I tillegg ser det ut som om dept har våknet av Tornerose-søvnen når det gjelder FRA-loven. For de skal altså:

Den norske regjeringen har til hensikt å ta opp spørsmål om den svenske FRA-loven med den svenske regjeringen.

Det burde den norske regjeringen gjort for lenge siden. Det er viktig å få på plass avtaler som gjør at de reglene som gjelder for svensker i Sverige også blir gjort gjeldende for Norge. Venstre v/ Trine Skei Grande har allerede tatt opp saken.

Personvernet trues fra mange kanter.