Ikke før har vi svelget Petter Stordalens 1. mai tale til Oslo AP, så kommer nyheten på NRK i kveld om at Senterpartiet skal delta i årets 1. mai-tog. "Jordens bundne træller" skal visstnok sette traktoren fra seg og ikke spre noe annet enn kamprop i morgen. Overgangen fra å spre på jordene er vel ikke så stor. Noe faller vel på stengrunn i morgen også.
Med en Petter Stordalen som nå igjen har øvd på å si "Kammrater" , som han hadde så stor suksess med hos Union i fjor og et Senterparti på plass under parolen "Vi er stolte sosialister og evig optimister", så har 1. mai fått en renessanse som er dagen verdig.
søndag, april 30, 2006
Rabbinere og Imamer møttes til fredskonferanse
I Sevilla, Spania fant det for vel en måned (19.-22- mars) siden en meget spesiell og meget spennende fredskonferanse: Second World Congress of Imams and Rabbis for Peace. Den første kongressen fant sted i Brussel, Belgia i fjor.Konferansen som er arrangert av den franske fredsorganisasjonen: Hommes des Paroles (du kan lese sluttærkleringen her) har samlet 150 deltagere, jødiske rabbinere og muslimske imamer, samt andre deltagere fra 34 land fordelt over hele verden.
Lederen av World Jews Council, Israel Singer sier i et intervju med Morocco Times:
“It is high time to pass into action and create a network of mutual trust,”
Meningen med konferansen er å vise at majoriteten av muslimer og jøder ønsker fred. De advarer mot at ekstremister har tatt over religionen. Sivilbefolkningen har fått nok av krig og terrorisme.Et interessant poeng for oss nordmenn er at en av de som har vært toneangivende i arbeidet med konferansen er Michael Melchior. Han er sikkert kjent for noen som rabbiner i det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Han har arbeidet tett sammen Sheik Imad al-Faloiji, en imam fra Gaza.
At de har valgt Sevilla i Andalucia, Spania, er kanskje ikke tilfeldig. Sevilla huset i mange hundre år muslimer, jøder og kristne i fredelig sameksistens.
Den marokkanske minister for religionsdept.: Ahmad Taoufiq var klar i sitt innlegg på konferansen: Han fordømte terrorisme utført av islamitter og mente at islamske ledere for lenge hadde ventet med å ta til motmæle mot muslimer som angrep andre.
Under konferansen har det vært jobbet med over over 20 konkrete arbeidstema. Av 49 forslag har man konkretisert 3 prinsipielle handlingsplaner:
1. Utdannelse
Totalt 12 forslag og anbefalinger ble tatt opp og det settes opp et undervisningsprogram for å lære den yngre generasjon om de forskjellige religioner: Jødedom, Islam og Kristendom og deres forskjellige kulturer. Det er meningen å utveklse informasjon, besøke hverandres kirker, synagoger og moskeer.
2. En opplyst gjennomgang av tekster
Totalt 8 proporsisjoner forslag ble laget for å initiere en grundig og opplyst gjennomgang av tekstenen i hverandres hellige bøker, spesielt de deler som ble brukt av fundementalister for å rettferdiggjøre avvisningen av andre og brukt som en oppfordring til vold. Man oppfordret til å bruke strukturer og lesemetoder utviklet for arkeologi, antropologi, historie, litteratur etc. og i en respektfull kontekst.
3. Engasjement fra religiøse ledere
I tråd med temaet for kongressen, insisterte deltagerne på det nødvendige engasjement fra religiøse ledere i forhold til sitt folk og politiske ledere. Mer spesifisert ble følgende forslag fremsatt: Samarbeide mellom Imamer og Rabbinere i sosiale og menneskelige handlinger. Engasjement fra religiøse ledere mot media og i deres egne samfunn, ikke bare for å reagere mot rasisme, kommentarer, intoleranse og talsmenn for hat og vold, men også for å promotere fredsbudskapet. Man skulle også etablere en felles kommite for å beskytte hellige steder og bygninger.
Jeg synes dette er et lyspunkt i den stadige sterkere polariseringen vi ser mellom jøder, muslimer og kristne. Det viser også veien til fredelig dialog og sameksistens må styres av de som ønsker fred, ikke ytterligående elementer på begge sider.
Det er imidertid et tankekors at ingen norske medier har hatt dette på agendaen ( så langt jeg har registrert) For lite konfliktfylt og polariserende kanskje for mainstream media?
Nixon godkjente Israels atomvåpenprogram
9. september 1969 ble en stor brun konvolutt levert "The Oval Office" på vegne av CIA-sjef Richard Helms. På forsiden sto det: "To and be opened only by: The President, The White House.
Innholdet i konvolutten er fortsatt ikke kjent, men bevis peker i retning av at det var de aller siste og mest hemmelige intelligensrapportene som gjaldt en av USAs mest hemmeligstemplede utenrikssaker: Israels atomvåpenprogam.
Innholdet var så sensitivt at nasjonens spionsjef var uvillig til å dele informasjonen med noen annen enn President Richard Nixon selv. (Kilde: Bulletin of Atomic Scientists)
Sist fredag fikk vi et meget spennende innblikk i hva som foregikk i kulissene i 1969 da Nixon-administrasjonen ble kjent med at Israel etter alle solemerker hadde utviklet atomvåpen.
The National Security Archive frigjorde fredag et 30-talls dokumenter som viser hvordan Nixon-administrasjonen stilltiende godkjente Israels atomvåpenprogram.
Dokumentene viser den strengt hemmelige diskusjonen som fant sted i Nixon-administrasjonen i dens første virkeår. Grovt forenklet gikk diskusjonen på om det var gjennomførbart å, enten politisk eller teknisk å forhindre Israel fra å trå over atomterskelen eller om USA skulle lage noen grunnregler som kunne forsvare at Israel ble en atommakt.
Dokumentene som nå er offentliggjort, danner også grunnlag for en artikkel i mai/juni-utgaven av Bulletin of the Atomic Scientist, av Avner Cohen og William Burr.
De offentliggjorte papirene viser at enkelte i Nixon-administrasjonen ville konfrontere Israel med funnene av atomvåpen, men Nixon nektet. Hans beslutning var at Washinton kunne leve med at Israel ikke deklarerte atomvåpenprogrammet.
Jeg anbefaler lesning av artikkelen i Bulletin of the Atomic Scientist, der konkluderer Cohen og Burr med at det er på tide at Israel forteller sannheten om sitt atomvåpenprogram og samtidig undertegner ikkespredningsavtalen.
lørdag, april 29, 2006
Hvem styrer Kulturdepartementet?
Trond Giske er en mann som ofte snakker fort og tenker sakte. Så også når det gjelder eierskap av mediene. I et oppsiktsvekkende intervju i gårsdagens Dagens Næringsliv, gjør Giske en ny og overraskende tolkning av Eierskapslovens forbud mot krysseierskap.
I følge Giske så er Eierskapslovens forbud mot krysseierskap mellom to store aktører i norsk dagspresse, neppe til hinder for at A-pressen kan overta Orkla Medias norske aviser. Paragrafen som skal hindre de tre store mediekonsernene: Orkla Media, A-Pressen og Schibsted - kan bli til to, er i følge Giske "ikke vanntett".
Nei vel, nei. Er det den mektige styreformannenen i A-pressen, Gerd Liv Valla som har hvisket noen velvalgte ord i Giskes øre?
Med en eierandel på vel 45%, så vokter nok Valla LOs kapital like godt som en annen kapitalist ville gjort. Man leker ikke butikk i LO. Det ble oppdaget i 2003, da A-Pressen la ned SAM-Trykk på Hønefoss for å optimalisere profitten. SAM-Trykk gikk med overskudd, men ikke stort nok for A-pressen og LO. Og nå vil A-pressen overta Orkla Media.
Det er ikke mer enn en måned siden denne pressemeldingen ble sendt ut fra Kulturdepartemenet, der de fastslår at meningen med å skjerpe reglene, er at man ønsker minimum en tredeling av det norske medie-markedet. Rart at man ikke klarte å forutse og tette det hullet under behandligen av loven på et tidligere tidspunkt. Eller var det ikke meningen?
Derfor ble det nok hevet noen øyebryn både hos Orkla Media og Schibsted i går, da Giske kom på banen med sin nye fortolkning om at han hadde funnet noen hull i treaktørparagrafen.
A-Pressen leverte denne uken et indikativt bud på Orkla Media. Ingen utenfor styrerommet til A-Pressen skjønte poenget med det, i og med Eierskapslovens begrensninger.
Det gjør de nok nå. Man får ikke høye odds på et veddemål om at Gerd Liv har tatt en telefon til Trond og fortalt ham hva LO ønsker. Enten at de vil overta Orkla Media, eller kanskje vil LO ut av A-Pressen og vil ha Orkla til å overta deres aksjepost? Giske "forhåndsgodkjenning" må jo gjelde begge veier.
Makta rår, og fortsatt er det "noen som har snakket sammen." Ha ingen illusjoner om at dagens samrøre mellom AP og LO er vesensforskjellig fra tidligere tider. LO-sjef Gerd Liv Valla har mer makt enn noen statsråd noen gang kommer til å få. "Kongepuddel" Giske inklusive.
I følge Giske så er Eierskapslovens forbud mot krysseierskap mellom to store aktører i norsk dagspresse, neppe til hinder for at A-pressen kan overta Orkla Medias norske aviser. Paragrafen som skal hindre de tre store mediekonsernene: Orkla Media, A-Pressen og Schibsted - kan bli til to, er i følge Giske "ikke vanntett".
Nei vel, nei. Er det den mektige styreformannenen i A-pressen, Gerd Liv Valla som har hvisket noen velvalgte ord i Giskes øre?
Med en eierandel på vel 45%, så vokter nok Valla LOs kapital like godt som en annen kapitalist ville gjort. Man leker ikke butikk i LO. Det ble oppdaget i 2003, da A-Pressen la ned SAM-Trykk på Hønefoss for å optimalisere profitten. SAM-Trykk gikk med overskudd, men ikke stort nok for A-pressen og LO. Og nå vil A-pressen overta Orkla Media.
Det er ikke mer enn en måned siden denne pressemeldingen ble sendt ut fra Kulturdepartemenet, der de fastslår at meningen med å skjerpe reglene, er at man ønsker minimum en tredeling av det norske medie-markedet. Rart at man ikke klarte å forutse og tette det hullet under behandligen av loven på et tidligere tidspunkt. Eller var det ikke meningen?
Derfor ble det nok hevet noen øyebryn både hos Orkla Media og Schibsted i går, da Giske kom på banen med sin nye fortolkning om at han hadde funnet noen hull i treaktørparagrafen.
A-Pressen leverte denne uken et indikativt bud på Orkla Media. Ingen utenfor styrerommet til A-Pressen skjønte poenget med det, i og med Eierskapslovens begrensninger.
Det gjør de nok nå. Man får ikke høye odds på et veddemål om at Gerd Liv har tatt en telefon til Trond og fortalt ham hva LO ønsker. Enten at de vil overta Orkla Media, eller kanskje vil LO ut av A-Pressen og vil ha Orkla til å overta deres aksjepost? Giske "forhåndsgodkjenning" må jo gjelde begge veier.
Makta rår, og fortsatt er det "noen som har snakket sammen." Ha ingen illusjoner om at dagens samrøre mellom AP og LO er vesensforskjellig fra tidligere tider. LO-sjef Gerd Liv Valla har mer makt enn noen statsråd noen gang kommer til å få. "Kongepuddel" Giske inklusive.
Folket - det er meg
Karita Bekkemellem er på krigsstien. Hun er i likhet med mange av oss andre oppgitt over Gildes mange tabber, men hun går et skritt lenger. Hun truer nå med forbrukerboikott.
Er det ikke å overvurdere din egen betydning, Karita? Er det et gjennomtenkt forslag, eller har du bare tenkt høyt på slutten av en strevsom uke?
Det er flere tvilsomme forhold ved utspillet hennes. Skal en statsråd bære ved til et allerede godt brennende bål? Skal hun fordi hun har et usedvanlig markeringsbehov, sette tusenvis av arbeidsplasser i fare? Hva om folket tok deg på alvor, Karita? Vi kan i løpet av noen måneders boikott fjerne Gilde for godt. 5500 arbeidsplasser kan bli borte. Er det tanken din? En statsråd fra AP? Hva tror du de ansatte synes om dette?
Jeg er i stand til å finne ut selv om jeg skal boikotte Gilde eller ikke. Jeg trenger ikke hjelp av en statsråd til det.
Ennå har jeg er ikke blitt så naiv at jeg tror det er bare hos Gilde man har problemer med hygienen, men de har fått sine velfortjente "minutes of fame/shame".
Nå har jeg ikke den store sansen for samvirkeorganisasjonenes konsentrasjon av makt over forbrukere, men det er et drøyt stykke fra min personlige oppfatning til en statsråds oppfordring.
Jeg tror at forbrukerne er i stand til å gjøre denne vurderingen uten en pr-kåt statsråds hjelp.
SISTE: Karita må trekke tilbake truslene om forbrukerboikott.
Etter å ha hatt en samtale med Landbruksminister og medeider i Gilde-konsernet, Terje Riis-Johansen, har Karita lovet å ikke boikotte Gilde, melder Aftenposten.
Se også depesjer.no sin artikkel.
Hva er det med denne regjeringen og ordet boikott - det er ett eller annet som ikke går helt etter planen.
Er det ikke å overvurdere din egen betydning, Karita? Er det et gjennomtenkt forslag, eller har du bare tenkt høyt på slutten av en strevsom uke?
Det er flere tvilsomme forhold ved utspillet hennes. Skal en statsråd bære ved til et allerede godt brennende bål? Skal hun fordi hun har et usedvanlig markeringsbehov, sette tusenvis av arbeidsplasser i fare? Hva om folket tok deg på alvor, Karita? Vi kan i løpet av noen måneders boikott fjerne Gilde for godt. 5500 arbeidsplasser kan bli borte. Er det tanken din? En statsråd fra AP? Hva tror du de ansatte synes om dette?
Jeg er i stand til å finne ut selv om jeg skal boikotte Gilde eller ikke. Jeg trenger ikke hjelp av en statsråd til det.
Ennå har jeg er ikke blitt så naiv at jeg tror det er bare hos Gilde man har problemer med hygienen, men de har fått sine velfortjente "minutes of fame/shame".
Nå har jeg ikke den store sansen for samvirkeorganisasjonenes konsentrasjon av makt over forbrukere, men det er et drøyt stykke fra min personlige oppfatning til en statsråds oppfordring.
Jeg tror at forbrukerne er i stand til å gjøre denne vurderingen uten en pr-kåt statsråds hjelp.
SISTE: Karita må trekke tilbake truslene om forbrukerboikott.
Etter å ha hatt en samtale med Landbruksminister og medeider i Gilde-konsernet, Terje Riis-Johansen, har Karita lovet å ikke boikotte Gilde, melder Aftenposten.
Se også depesjer.no sin artikkel.
Hva er det med denne regjeringen og ordet boikott - det er ett eller annet som ikke går helt etter planen.
Tankestrek, forskjell mellom liv og død
Språk er viktig. Språk er vanskelig. Språk kan være farlig. Hos Gilde har man oppdaget det. Litt sent kanskje, men dog. De har fått lære seg at en tankestrek kan være forskjell mellom liv og død, litt satt på spissen.
Per Egil Hegge skriver i innledningen til sin bok "Heng ham ikke vent til jeg kommer", at norsk - det er vanskelig, det. Det fikk ledelsen i Gilde oppleve i går.
Jeg siterer:
Godt sagt, Per Egil.
Dette sitatet burde ledelsen i Gilde umiddelbart formidle til alle ledere. Før de hyrer inn dyre konsulenter i kvalitetsikring, mathygiene, og gud vet hva.
Jeg ville leid inn Per Egil Hegge, Petter Schjerven og/eller Sylfest Lomheim (sjefen for Språkrådet, for dere uvitende). Det tydeligvis ikke bare kvalitetsikringen som er manglende i Gilde. Manglende forståelse av det norske språk er tydeligvis enda større.
Hva det handler om? Betydningen av en tankestrek.
Gilde sendte ut melding til alle anlegg om at salami merket med lotnummer L6105-L6113 skulle stoppes. Merk at det ikke er mellomrom mellom numrene.
Anleggene tolket det som om det bare var de to nummerene L6105 og L6113 som skulle stoppes. De 7 andre lotnr. i mellom slapp da ut til forbrukerne. Slik blir det norske språket livsfarlig.
Derfor bør Gilde gjøre en av to ting: Enten skriver opp alle lotnumre som skal kastes, eller lære sine ledere og medarbeidere betydningen av en tankestrek. Språkrådet kan være en god start.
På deres hjemmeside finnes det en presis beskrivelse.
Men en tanke sniker seg inn hos meg. Når ledelsen i Gilde sender ut følgende melding: "Fellesferie i år: 14.-30. juli." Betyr det da at ledelse og ansatte kun tar fri 14. og 30. juli og jobber på dagene som ligger mellom?
Per Egil Hegge skriver i innledningen til sin bok "Heng ham ikke vent til jeg kommer", at norsk - det er vanskelig, det. Det fikk ledelsen i Gilde oppleve i går.
Jeg siterer:
"En inngrodd misoppfatning går ut på at norsk er et fattig og lite nyansert språk. Kunne leseren være så snill å glemme det med det samme? Norsk er uhyre presist, svært nyansert, og dermed vanskelig. Det er en illusjon å tro at man noen gang blir utlært. Men det er ingen illusjon å mene at vi alle er tjent med å bli mer språkbevisste - også når det gjelder de små og tilsynelatende ubetydelige ting.
For det er i de virkelig små ting presisjonen, og kravet til presisjon, ligger." (uthevelse gjort av blogger)
Godt sagt, Per Egil.
Dette sitatet burde ledelsen i Gilde umiddelbart formidle til alle ledere. Før de hyrer inn dyre konsulenter i kvalitetsikring, mathygiene, og gud vet hva.
Jeg ville leid inn Per Egil Hegge, Petter Schjerven og/eller Sylfest Lomheim (sjefen for Språkrådet, for dere uvitende). Det tydeligvis ikke bare kvalitetsikringen som er manglende i Gilde. Manglende forståelse av det norske språk er tydeligvis enda større.
Hva det handler om? Betydningen av en tankestrek.
Gilde sendte ut melding til alle anlegg om at salami merket med lotnummer L6105-L6113 skulle stoppes. Merk at det ikke er mellomrom mellom numrene.
Anleggene tolket det som om det bare var de to nummerene L6105 og L6113 som skulle stoppes. De 7 andre lotnr. i mellom slapp da ut til forbrukerne. Slik blir det norske språket livsfarlig.
Derfor bør Gilde gjøre en av to ting: Enten skriver opp alle lotnumre som skal kastes, eller lære sine ledere og medarbeidere betydningen av en tankestrek. Språkrådet kan være en god start.
På deres hjemmeside finnes det en presis beskrivelse.
Men en tanke sniker seg inn hos meg. Når ledelsen i Gilde sender ut følgende melding: "Fellesferie i år: 14.-30. juli." Betyr det da at ledelse og ansatte kun tar fri 14. og 30. juli og jobber på dagene som ligger mellom?
torsdag, april 27, 2006
Den nye trenden - å møte veggen
Har du kastet deg på den nye trenden. Den som kan kalles "Nå har jeg også møtt veggen"
Jeg er bare så lei av å få disse supervellykkedes "nå har også jeg møtt veggen"-historier presentert i ulike sammenhenger at jeg måtte få det ut.
Ja, jeg vet at det er mange som virkelig har problemer, men det er ikke de jeg angriper, det er de andre. De som har hatt en "liksom-møte-veggen". Jeg kjenner noen av dem.
Det er ikke nok med en skikkelig tidsklemme. Nei, nå skal men ha møtt veggen for å ha noe å fare med. For meg virker det som om det er blitt et statussymbol og en skikkelig karrierebooster. Skulle ikke forundre meg om det er blitt et et punkt på CVen allerede.
Problemet er at alle statussymbolene som karrieremenneskene hadde, er blitt borte. Jeg er gammel nok til å huske at stresskoffert var det ultimate signal om at man ikke hadde noen vanlig jobb, nei. Dere husker kanskje den smale, stive mappa som var full når Aftenposten og matpakka var installert.
Så kom firmabilen. Da var man gatas helt. Men etter hvert ble det mange helter. Da kom mobiltelefonen. Den var så svær at det eneste mobile med den var navnet. Jeg kan huske at jeg fikk min første mobil i 1984. Det var gromt, men så ble det også allemannseie og ikke noe stas lenger.
Da ble det businessclass på flyet. Det å breie seg foran forhenget, mens slumsøstrene jobbet med den gemene hop bak, det var stas. Det var den gang SAS var The Businessmans Airline, husker dere? Nå blir man nærmest ansett for å være idiot om man sitter foran på kortere turer.
Derfor må man nå møte en vegg for å være vellykket.
Disse menneskene som bare har et så spennende liv, med så spennende og kule venner og så mange og interessante oppgaver og prosjekter, og som har en timeplan som er så stram at barnas skoleopptreden må vike for et kveldsmøte i prosjektgruppen. Disse menneskene må nå møte veggen for å avansere opp i den øverste karrieredivisjonen.
Så må man selvfølgelig trappe ned en periode, gjerne ta et sabbatsår i form av en reise til langvekkistan for kontemplasjon og samvær med familien. Den har jo selvsagt blitt forsømt i den hektiske perioden. Da har man betalt sitt avlat og deretter er det hjem igjen til samme runde for å nå en ny "møte-veggen-runde"
Disse menneskene har ikke møtt noen vegg, knapt en lettvegg, i beste fall en skyvedør.
Jeg synes mye av det som kommer frem er en hån mot de menneskene som virkelig har gått på en smell og som ikke kan drive terapi over flere sider på glanset papir. De som må presse seg gjennom en tøff hverdag fordi de ikke har råd til å sykemelde seg eller en jobb å sykemelde seg fra.
De som ikke har noe støtteapparat rundt seg, men som må utføre alle pliktene daglig, selv om hverdagen er svart og nesten ikke til å holde ut. Disse menneskene har min respekt og sympati, i den grad det gjør noe fra eller til.
Jeg er bare så lei av å få disse supervellykkedes "nå har også jeg møtt veggen"-historier presentert i ulike sammenhenger at jeg måtte få det ut.
Ja, jeg vet at det er mange som virkelig har problemer, men det er ikke de jeg angriper, det er de andre. De som har hatt en "liksom-møte-veggen". Jeg kjenner noen av dem.
Det er ikke nok med en skikkelig tidsklemme. Nei, nå skal men ha møtt veggen for å ha noe å fare med. For meg virker det som om det er blitt et statussymbol og en skikkelig karrierebooster. Skulle ikke forundre meg om det er blitt et et punkt på CVen allerede.
Problemet er at alle statussymbolene som karrieremenneskene hadde, er blitt borte. Jeg er gammel nok til å huske at stresskoffert var det ultimate signal om at man ikke hadde noen vanlig jobb, nei. Dere husker kanskje den smale, stive mappa som var full når Aftenposten og matpakka var installert.
Så kom firmabilen. Da var man gatas helt. Men etter hvert ble det mange helter. Da kom mobiltelefonen. Den var så svær at det eneste mobile med den var navnet. Jeg kan huske at jeg fikk min første mobil i 1984. Det var gromt, men så ble det også allemannseie og ikke noe stas lenger.
Da ble det businessclass på flyet. Det å breie seg foran forhenget, mens slumsøstrene jobbet med den gemene hop bak, det var stas. Det var den gang SAS var The Businessmans Airline, husker dere? Nå blir man nærmest ansett for å være idiot om man sitter foran på kortere turer.
Derfor må man nå møte en vegg for å være vellykket.
Disse menneskene som bare har et så spennende liv, med så spennende og kule venner og så mange og interessante oppgaver og prosjekter, og som har en timeplan som er så stram at barnas skoleopptreden må vike for et kveldsmøte i prosjektgruppen. Disse menneskene må nå møte veggen for å avansere opp i den øverste karrieredivisjonen.
Så må man selvfølgelig trappe ned en periode, gjerne ta et sabbatsår i form av en reise til langvekkistan for kontemplasjon og samvær med familien. Den har jo selvsagt blitt forsømt i den hektiske perioden. Da har man betalt sitt avlat og deretter er det hjem igjen til samme runde for å nå en ny "møte-veggen-runde"
Disse menneskene har ikke møtt noen vegg, knapt en lettvegg, i beste fall en skyvedør.
Jeg synes mye av det som kommer frem er en hån mot de menneskene som virkelig har gått på en smell og som ikke kan drive terapi over flere sider på glanset papir. De som må presse seg gjennom en tøff hverdag fordi de ikke har råd til å sykemelde seg eller en jobb å sykemelde seg fra.
De som ikke har noe støtteapparat rundt seg, men som må utføre alle pliktene daglig, selv om hverdagen er svart og nesten ikke til å holde ut. Disse menneskene har min respekt og sympati, i den grad det gjør noe fra eller til.
onsdag, april 26, 2006
Om å få smake sin egen medisin
Rigmor Austgulen er professor i medisin og styremedlem i Helse Midt-Norge. Rigmor Austgulen har vært korridorpasient. Det ble en ubehagelig opplevelse, så ubehagelig at Rigmor Austgulen skrev seg ut mot legens anbefaling.
Nå tjener det forsåvidt til sykehusets fordel at de ikke forskjellsbehandler professoren og styremedlemmet med enerom. Men det forteller en del om Helse-Norge. Vi har i 227 korridorpasienter på norske sykehus hver dag, skriver Aftenposten.
Professor Austgulen gir en god beskrivelse av det å ligge i korridoren for en ganske syk person, men Austgulen er ressursterk og kan ta egne initiativ. Det er det ikke alle andre som kan gjøre. Å la pasienter ligge på gangen i 2006 er en av de største unnlatelsessyndene i norsk helsevesen. Det er så uverdig og unødvendig.
Vi bruker over 83 milliarder kroner til Helsevesenet, og sykehusene stikker av med størstedelen. Bortsett fra USA bruker vi mest per capita på helse. Samtidig skrikes det etter å bruke mer penger. Det er kanskje nødvendig, men hva med å se på bruken av de 83 mrd. vi allerede har bevilget?
Hva er situasjonen på sykehusene i dag:
Krav til sykehusene: (Kilde Aftenposten)
Korridorpasienter: Ingen pasienter i korridoren.
Utsatte operasjoner: Under fem prosent av planlagte operasjoner skal utsettes.
Rapport til fastlegen: 80 prosent av epikrisene (rapport fra sykehus til fastlege) skal være sendt innen syv dager.
Status i dag:
Korridorpasienter: I gjennomsnitt ligger 227 pasienter i sykehuskorridoren hver dag.
Utsatte operasjoner: Ni prosent av alle planlagte operasjoner blir utsatt.
Rapport til fastlegen: Under halvparten av epikrisene er sendt fastlegen innen syv dager.
Dette tyder ikke på at vi får nok ut av de pengene vi legger ned.
Jeg er overbevist om at vi kunne få enormt mye mer helse ved å effektivisere organiseringen. Det er for mye revirpissing og hegning om egne avdelinger. Det er for dårlig planlegging, mye tid går til å lete etter journaler, pasienter kalles ikke inn, eller innkalte pasienter sendes hjem for n-te gang. Enkelte avdelinger harnoen ganger ledig kapasitet og bør kunne avse bemanning til avdelinger med spissbelastninger.
Den maniske redselen fra de rødgrønne mot å kjøpe helsetjenester hos private sykehus i inn- og utland, er patetisk. Hensynet til pasienter må komme forkjøpet og bør veie tyngre enn ideologiske hensyn. Hva koster det ikke samfunnet å ha folk gående å vente på operasjoner i månedsvis?
I det private næringsliv er dette gjennomført for lenge siden. Ved å tegne en helseforsikring garanterer forsikringsselskapet at utredning og innleggelse/operative inngrep skjer innen bestemte tidsfrister. Bedrifter vet hva det koster å ha personell sykemeldt.
Hvor lenge skal vi finne oss i å ligge i korridoren? Uten mulighet for å skjerme oss mot, lys, støy og innsyn. Kanskje det hjelper med flere styremedlemmer og medisinprofessorer på gangen.
Nå tjener det forsåvidt til sykehusets fordel at de ikke forskjellsbehandler professoren og styremedlemmet med enerom. Men det forteller en del om Helse-Norge. Vi har i 227 korridorpasienter på norske sykehus hver dag, skriver Aftenposten.
Professor Austgulen gir en god beskrivelse av det å ligge i korridoren for en ganske syk person, men Austgulen er ressursterk og kan ta egne initiativ. Det er det ikke alle andre som kan gjøre. Å la pasienter ligge på gangen i 2006 er en av de største unnlatelsessyndene i norsk helsevesen. Det er så uverdig og unødvendig.
Vi bruker over 83 milliarder kroner til Helsevesenet, og sykehusene stikker av med størstedelen. Bortsett fra USA bruker vi mest per capita på helse. Samtidig skrikes det etter å bruke mer penger. Det er kanskje nødvendig, men hva med å se på bruken av de 83 mrd. vi allerede har bevilget?
Hva er situasjonen på sykehusene i dag:
Krav til sykehusene: (Kilde Aftenposten)
Korridorpasienter: Ingen pasienter i korridoren.
Utsatte operasjoner: Under fem prosent av planlagte operasjoner skal utsettes.
Rapport til fastlegen: 80 prosent av epikrisene (rapport fra sykehus til fastlege) skal være sendt innen syv dager.
Status i dag:
Korridorpasienter: I gjennomsnitt ligger 227 pasienter i sykehuskorridoren hver dag.
Utsatte operasjoner: Ni prosent av alle planlagte operasjoner blir utsatt.
Rapport til fastlegen: Under halvparten av epikrisene er sendt fastlegen innen syv dager.
Dette tyder ikke på at vi får nok ut av de pengene vi legger ned.
Jeg er overbevist om at vi kunne få enormt mye mer helse ved å effektivisere organiseringen. Det er for mye revirpissing og hegning om egne avdelinger. Det er for dårlig planlegging, mye tid går til å lete etter journaler, pasienter kalles ikke inn, eller innkalte pasienter sendes hjem for n-te gang. Enkelte avdelinger harnoen ganger ledig kapasitet og bør kunne avse bemanning til avdelinger med spissbelastninger.
Den maniske redselen fra de rødgrønne mot å kjøpe helsetjenester hos private sykehus i inn- og utland, er patetisk. Hensynet til pasienter må komme forkjøpet og bør veie tyngre enn ideologiske hensyn. Hva koster det ikke samfunnet å ha folk gående å vente på operasjoner i månedsvis?
I det private næringsliv er dette gjennomført for lenge siden. Ved å tegne en helseforsikring garanterer forsikringsselskapet at utredning og innleggelse/operative inngrep skjer innen bestemte tidsfrister. Bedrifter vet hva det koster å ha personell sykemeldt.
Hvor lenge skal vi finne oss i å ligge i korridoren? Uten mulighet for å skjerme oss mot, lys, støy og innsyn. Kanskje det hjelper med flere styremedlemmer og medisinprofessorer på gangen.
La de tusen blogger blomstre
Kinesiske myndigheter har klart å holde informasjonstrømmen i et jerngrep. Det finnes ingen fri presse og mange har derfor forsøkt å utnytte internett til å omgå sensuren. Multinasjonale selskaper står i kø for å hjelpe myndighetene med sensuren.
Google.cn har etter pålegg fra myndighetene klart å blokkere søkeord som: “Taiwan”, “Tibet” , "Falun Gong" og “Tiananmen Square.
I tillegg er Google, Yahoo, Microsoft og Cisco blitt utsatt for kraftig kritikk og måtte i februar møte til en kongresshøring om deres forretninger med de kinesiske myndigheter.
De har alle underlagt seg kinesiske myndigheters krav til sensur mot å få komme inn i det forjettede land. At de øyner enorme gevinster etter hvert som internett bygges ut blant over 1,3 milliarder mennesker er ikke vanskelig å se.
Yahoo er også blitt beskyldt for å medvirke til arrestasjonen av Shi Tao, en journalist som brukte en anonym Yahoo e-post konto. Han ble dømt til 10 års fengel etter å sendt en melding om massakren på Himmelske Freds plass til utenlandske kolleger.
Yahoo skal også ha utlevert informasjon om en annen bruker, Li Zhi som i 2003 ble dømt til 8 års fengsel.
Internett er viktig for Kina dersom de skal nå sine mål om økonomisk vekst og fremgang, men de ønsker fremdeles å kontrollere innholdet.
2. september opplevde Google at deres kinesiske side var nede. Kinesiske myndigheter hadde blokkert den. Kina har to hovedmetoder for å sensurere nettet. For selskaper innenfor grensene har den en en rekke straffemetoder og trusler for å holde innholdet "rent". For internettsider som er basert andre steder i verden har myndighetene en annen imponerende effektiv kontrollmekanisme: the Great Firewall of China
Når du bruker nettet så får du følelsen av at det er stedløst og virtuelt. Det er det ikke. Internett går gjennom kabler og går over reelle geografiske grenser. I Kina finnes det tre fiberoptiske hovedkabler, gigantiske underjordiske kabler som gir internett-aksess til publikum og kobler Kina til resten av Internett på utsiden av grensene. Firmaene som har ansvaret for disse fiberoptiske nettverkene må spesialkonfigurere routere som står i enden av nettverket der signalene krysser landegrensene. Cisco er ett av selskapene som leverer routere.
Om du logger deg på en pc i downtown Beijing og forsøker å koble deg på en webside på en server i Chigaco, så sender nettleseren en forespørsel til den spesielle siden. Forespørselen går over nettverket til den når routeren på grensen, der blir den undersøkt. Om det nettstedet du søkte finnes på myndighetenes svarteliste (og det finnes mange av dem), så slipper du ikke gjennom. Filtrene er meget sofistikerte. Du kan god se på BBCs sider for sport og underholdning, men går du til nyheter, blir du blokkert.
Grunnen til at Googles side ble blokkert var at brannmuren ikke fungerte helt mot Googles løsning siden den ikke var i Kina. Noen ganger ble sidene stoppet, andre ganger slapp de gjennom lister med forbudte sider. Klikket man på linken til disse, fikk du en feilmelding. Som kinesere så fikk du se at siden eksisterte, men du kunne ikke nå den. Dette ble til slutt printet ut og gitt til myndighetene med beskjeden "Se på all denne dritten som du kan finne på Google". Derfor stengte myndighetene Google.
Dersom du vil lese mer om hvordan Google fant en måte å samarbeide med myndighetene og akseptere sensuren, så er denne artikkelen fra NYT fra 23. april, å anbefale. (som depesjer.no omtalte)
Kina har tusenvis av internettsensorer som ikke har annen oppgave enn å søke etter “skadelig” informasjon på nettet. Nå er de heldigvis i ferd med å tape kampen.Det er i dag over 111 million internettbrukere i Kina og de øker med 20 000 hver dag.
Det betyr at de når 130 millioner ved utløpet av året. Dette plasserer Kina som nr. 2 i verden etter USA. Det å stoppe informasjonsflyten er omtrent som å forsøke å stoppe rennende vann. Demmer du opp ett sted, så finner vannet et annet løp.I dag skjer det gjennom 13.3 mill. blogger, gjennom chatteområder, e-postsendinger.
Det fungerer som et kjedebrevopplegg der man sender informasjonen til en masse kontakter i håp om at denne elven ikke lar seg stoppe av myndighetene. Det er i ferd med å lykkes heldigvis.
I mens diskuterer myndighetene hvordan de kan og om de klarer å demme opp.En historie som illustrerer dette er om Li Datong, redaktør i Bigdian. Han la ut den hemmelige ordren om sensur av avisen på nettet og i løpet av kort tid var den spredd i så stort omfang at de kinesiske sensorene ikke hadde mulighet til å stoppe det.
Elven var i fritt løp igjen. Ordet er i dette tilfellet mektigere enn sverdet.
Så kan vi stoppe opp noen minutter og tenke gjennom den uhellige alliansen mellom Kinas knebling av ytringsfrihet og informasjonsstrøm og multinasjonale selskapers profittbegjær. Argumentene har så langt vært at "gjør ikke vi det, så gjør andre det", eller " det må være bedre at de får de beste verktøyene tilgjengelig, Kina sensurerer jo uansett."
Hva skjer med disse selskapene den dagen "the Great Firewall of China" blir revet av et folk som ikke lenger finner seg i å bli sensurert og overvåket?
Google.cn har etter pålegg fra myndighetene klart å blokkere søkeord som: “Taiwan”, “Tibet” , "Falun Gong" og “Tiananmen Square.
I tillegg er Google, Yahoo, Microsoft og Cisco blitt utsatt for kraftig kritikk og måtte i februar møte til en kongresshøring om deres forretninger med de kinesiske myndigheter.
De har alle underlagt seg kinesiske myndigheters krav til sensur mot å få komme inn i det forjettede land. At de øyner enorme gevinster etter hvert som internett bygges ut blant over 1,3 milliarder mennesker er ikke vanskelig å se.
Yahoo er også blitt beskyldt for å medvirke til arrestasjonen av Shi Tao, en journalist som brukte en anonym Yahoo e-post konto. Han ble dømt til 10 års fengel etter å sendt en melding om massakren på Himmelske Freds plass til utenlandske kolleger.
Yahoo skal også ha utlevert informasjon om en annen bruker, Li Zhi som i 2003 ble dømt til 8 års fengsel.
Internett er viktig for Kina dersom de skal nå sine mål om økonomisk vekst og fremgang, men de ønsker fremdeles å kontrollere innholdet.
2. september opplevde Google at deres kinesiske side var nede. Kinesiske myndigheter hadde blokkert den. Kina har to hovedmetoder for å sensurere nettet. For selskaper innenfor grensene har den en en rekke straffemetoder og trusler for å holde innholdet "rent". For internettsider som er basert andre steder i verden har myndighetene en annen imponerende effektiv kontrollmekanisme: the Great Firewall of China
Når du bruker nettet så får du følelsen av at det er stedløst og virtuelt. Det er det ikke. Internett går gjennom kabler og går over reelle geografiske grenser. I Kina finnes det tre fiberoptiske hovedkabler, gigantiske underjordiske kabler som gir internett-aksess til publikum og kobler Kina til resten av Internett på utsiden av grensene. Firmaene som har ansvaret for disse fiberoptiske nettverkene må spesialkonfigurere routere som står i enden av nettverket der signalene krysser landegrensene. Cisco er ett av selskapene som leverer routere.
Om du logger deg på en pc i downtown Beijing og forsøker å koble deg på en webside på en server i Chigaco, så sender nettleseren en forespørsel til den spesielle siden. Forespørselen går over nettverket til den når routeren på grensen, der blir den undersøkt. Om det nettstedet du søkte finnes på myndighetenes svarteliste (og det finnes mange av dem), så slipper du ikke gjennom. Filtrene er meget sofistikerte. Du kan god se på BBCs sider for sport og underholdning, men går du til nyheter, blir du blokkert.
Grunnen til at Googles side ble blokkert var at brannmuren ikke fungerte helt mot Googles løsning siden den ikke var i Kina. Noen ganger ble sidene stoppet, andre ganger slapp de gjennom lister med forbudte sider. Klikket man på linken til disse, fikk du en feilmelding. Som kinesere så fikk du se at siden eksisterte, men du kunne ikke nå den. Dette ble til slutt printet ut og gitt til myndighetene med beskjeden "Se på all denne dritten som du kan finne på Google". Derfor stengte myndighetene Google.
Dersom du vil lese mer om hvordan Google fant en måte å samarbeide med myndighetene og akseptere sensuren, så er denne artikkelen fra NYT fra 23. april, å anbefale. (som depesjer.no omtalte)
Kina har tusenvis av internettsensorer som ikke har annen oppgave enn å søke etter “skadelig” informasjon på nettet. Nå er de heldigvis i ferd med å tape kampen.Det er i dag over 111 million internettbrukere i Kina og de øker med 20 000 hver dag.
Det betyr at de når 130 millioner ved utløpet av året. Dette plasserer Kina som nr. 2 i verden etter USA. Det å stoppe informasjonsflyten er omtrent som å forsøke å stoppe rennende vann. Demmer du opp ett sted, så finner vannet et annet løp.I dag skjer det gjennom 13.3 mill. blogger, gjennom chatteområder, e-postsendinger.
Det fungerer som et kjedebrevopplegg der man sender informasjonen til en masse kontakter i håp om at denne elven ikke lar seg stoppe av myndighetene. Det er i ferd med å lykkes heldigvis.
I mens diskuterer myndighetene hvordan de kan og om de klarer å demme opp.En historie som illustrerer dette er om Li Datong, redaktør i Bigdian. Han la ut den hemmelige ordren om sensur av avisen på nettet og i løpet av kort tid var den spredd i så stort omfang at de kinesiske sensorene ikke hadde mulighet til å stoppe det.
Elven var i fritt løp igjen. Ordet er i dette tilfellet mektigere enn sverdet.
Så kan vi stoppe opp noen minutter og tenke gjennom den uhellige alliansen mellom Kinas knebling av ytringsfrihet og informasjonsstrøm og multinasjonale selskapers profittbegjær. Argumentene har så langt vært at "gjør ikke vi det, så gjør andre det", eller " det må være bedre at de får de beste verktøyene tilgjengelig, Kina sensurerer jo uansett."
Hva skjer med disse selskapene den dagen "the Great Firewall of China" blir revet av et folk som ikke lenger finner seg i å bli sensurert og overvåket?
tirsdag, april 25, 2006
Hva truer USA mest - atomvåpen eller Euro
Kan det finnes flere grunner til at USA ønsker å angripe Iran. Så langt har utvikling av atomvåpen vært det eneste argumentet. På bakgrunn av at USA beviselig løy om Iraks masseødeleggelsesvåpen, er det ikke urimelig å stille spørsmålet.
Et poeng som norsk presse ikke har fokusert på i analysene av USAs mulige beveggrunner til et angrep på Iran, er den nye iranske oljebørsen.
Den skal være etablert i løpet av 2006 (åpningen har stadig vært utsatt) og er ment som et alternativ til de ledende oljebørsene NYMEX og IPEX.
Grunnen til at den er svært interessant er at oljen skal handles i € (EURO) i stedet for dollar som valutaen de øvrige børsene bruker.
Iran er OPECs nest største oljeprodusent og har 10% av verdens oljereserver og verdens nest største gassreserver etter Russland. I dag pumper Iran opp 4,9 million fat pr. dag, mens Norge til sammenligning hadde en gjennomsnittlig produksjon i februar på nesten 2,5 mill. fat pr. døgn.
Det har vært en del spekulasjoner om hvilke konsekvenser dette kan ha og om det kan være en viktig faktor for USA til å gå til angrep mot Iran, ikke bare på grunn mulige atomvåpen.
Vi skal ikke glemme at Saddam Hussein gjorde et lignende vedtak om å gjøre oljehandel i Euro, like i forkant av USAs invasjon, uten at det skal sies at det var en årsak til angrepet.
Hvilke konsekvenser kan dette ha?
"The weapon of oil in the hands of Iran's regime is more dangerous than any other weapon," står det i en nylig publisert artikkel i italienske Panorama.
Hvor virkningsfull en iransk oljebørs vil være på USAs økonomi er avhengig av kjøperne og selgerne vil satse på. I det scenariet skal vi ikke glemme at to av de største oljepartnerne med Iran er Russland og Kina. I tillegg er Japan en stor avtager.
For Europa vil det bety at man slipper å kjøpe og holde på dollar for å sikre betalingen av olje. De kan da istedet betale i egen valuta.
Kina og Japan kan være spesielt interessert til å ta i bruk den nye børsen fordi de kan redusere sine enorme valutareserver i dollar og kan diversifisere med Euro.
Russland har også økonomiske interesser i å konvertere til Euro på oljesalg. De har hovedsaklig handel med EU-land, med oljeeksporterende land, med Kina og Japan.
De arabiske oljeeksporterende land vil sannsynligvis være ivrige på være med på en eurobasert oljebørs. Som Russland så handler de hovedsaklig med europeiske land og kan derfor ha interesse av euro for dens stabilitet og kan dermed redusere valutarisiko.
Engelskmennene befinner seg mellom barken og veden, skal de velge sine venner i USA eller Euro, ikke noe enkelt valg.
En ting er jeg overbevist om, tanken er tenkt i Det Hvite Hus.
Linker for utdypning av temaet:
Worldpress.org
Al Jazeera
Christian Science Monitor
The Real Reasons Why Iran is the Next Target
Why Iran`s Oil Bourse can`t break the Buck
Et poeng som norsk presse ikke har fokusert på i analysene av USAs mulige beveggrunner til et angrep på Iran, er den nye iranske oljebørsen.
Den skal være etablert i løpet av 2006 (åpningen har stadig vært utsatt) og er ment som et alternativ til de ledende oljebørsene NYMEX og IPEX.
Grunnen til at den er svært interessant er at oljen skal handles i € (EURO) i stedet for dollar som valutaen de øvrige børsene bruker.
Iran er OPECs nest største oljeprodusent og har 10% av verdens oljereserver og verdens nest største gassreserver etter Russland. I dag pumper Iran opp 4,9 million fat pr. dag, mens Norge til sammenligning hadde en gjennomsnittlig produksjon i februar på nesten 2,5 mill. fat pr. døgn.
Det har vært en del spekulasjoner om hvilke konsekvenser dette kan ha og om det kan være en viktig faktor for USA til å gå til angrep mot Iran, ikke bare på grunn mulige atomvåpen.
Vi skal ikke glemme at Saddam Hussein gjorde et lignende vedtak om å gjøre oljehandel i Euro, like i forkant av USAs invasjon, uten at det skal sies at det var en årsak til angrepet.
Hvilke konsekvenser kan dette ha?
"The weapon of oil in the hands of Iran's regime is more dangerous than any other weapon," står det i en nylig publisert artikkel i italienske Panorama.
Hvor virkningsfull en iransk oljebørs vil være på USAs økonomi er avhengig av kjøperne og selgerne vil satse på. I det scenariet skal vi ikke glemme at to av de største oljepartnerne med Iran er Russland og Kina. I tillegg er Japan en stor avtager.
For Europa vil det bety at man slipper å kjøpe og holde på dollar for å sikre betalingen av olje. De kan da istedet betale i egen valuta.
Kina og Japan kan være spesielt interessert til å ta i bruk den nye børsen fordi de kan redusere sine enorme valutareserver i dollar og kan diversifisere med Euro.
Russland har også økonomiske interesser i å konvertere til Euro på oljesalg. De har hovedsaklig handel med EU-land, med oljeeksporterende land, med Kina og Japan.
De arabiske oljeeksporterende land vil sannsynligvis være ivrige på være med på en eurobasert oljebørs. Som Russland så handler de hovedsaklig med europeiske land og kan derfor ha interesse av euro for dens stabilitet og kan dermed redusere valutarisiko.
Engelskmennene befinner seg mellom barken og veden, skal de velge sine venner i USA eller Euro, ikke noe enkelt valg.
En ting er jeg overbevist om, tanken er tenkt i Det Hvite Hus.
Linker for utdypning av temaet:
Worldpress.org
Al Jazeera
Christian Science Monitor
The Real Reasons Why Iran is the Next Target
Why Iran`s Oil Bourse can`t break the Buck
Nedlegg Konkurransetilsynet
Hva? Vil ikke Vox populi ha et konkurransetilsyn som sørger for at konkurranseparametere fungerer og at forbrukerenes rettigheter ivaretas? Jo, det vil jeg.
Men når regjeringen gang på gang desavurerer velbegrunnede avslag fra Konkurransetilsynet, så har det ingen funksjon. Regjeringen er mer opptatt av å hegne om samvirkeorganisasjonene i Landbruket enn å passe på forbrukerenes interesser.
I fusjonssaken mellom Prior og Norgården var Konkurransetilsynets konklusjon krystallklar: "Prior Norge BAs erhverv av 100 prosent av aksjene i Norgården AS, forbys"
Hele konklusjonen kan leses på Konkurransetilsynets hjemmesider her.
Konkurransetilsynet så faren for at Prior ville i enda større grad legge sin klamme hånd om egg og fjørfemarkedet. Og de fikk rett. Prior la ned produksjonen hos Norgården så fort de fikk anledning og 22 arbeidsplasser hos en konkurrent var saga blott.
Da Konkurransetilsynets konklusjon havnet på fornyingsministerens bord etter anke fra Prior så får vi følgende eiendommelige vedtak. Dette er ikke tull, men ordrett sitat:
"Fornyingsminister Heidi Grande Røys opprettheld Konkurransetilsynet sitt vedtak vedkommande Prior sitt kjøp av Norgården, men i samråd med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har ho likevel komme til at tungtvegande landbrukspolitiske omsyn gjer at oppkjøpet bør tillatast"
I samråd med Terje Riis-Johansen og landbrukspolitiske omsyn, er to feil i samme setning.
Den samme Terje Riis-Johansen som har så mange hatter på når det gjelder landbrukssamvirket at han noen ganger går surr i dette.
På det tidspunktet var det allerede klart at Prior og Gilde ville fusjonere. Terje Riis-Johansen er en betydelig leverandør til Gilde og samtidig medeier. Han er selvsagt interessert i at Gilde får en sterkest mulig fusjonspartner. Slikt blir det mer penger av på sikt. I tillegg var han nestleder i Bondelaget før han ble statsråd.
Nå er vi i gang igjen.
Derfor setter jeg ikke mye penger på at når Konkurransetilsynet nå forbyr fusjonen mellom Gilde og Prior, (de har allerede varslet det) så vil vi få se en repetisjon av det som skjedde i Norgården-saken. At fornyings-ministeren opprettholder og landbruksminsisteren opphever.
Dersom ikke Terje Riis-Johansen fratrer og det oppnevnes en settestatsråd, da vet jeg nesten ikke hvilket ord som kan brukes, men jeg har noen på lager.
Vi trenger ikke et enda sterkere landbrukssamvirke, vi har sett nok av deres metoder som da Tine ville bruke sin markedsmakt til å styre leverandørsiden.
Vi har flere lignende saker der regjeringen har overprøvd Konkurransetilsynet. Statkrafts overtagelse av Trondheim Energiverk er en av dem. Konkurransetilsynet nedla forbud mot fusjonen. Igjen så overkjørte fornyingsministeren (hva har hun egentlig fornyet?) tilsynet.
Derfor må Konkurransetilsynets forventede nei til fusjonen respekteres, ellers har ikke Konkurransetilsynet noen funksjon.
Men når regjeringen gang på gang desavurerer velbegrunnede avslag fra Konkurransetilsynet, så har det ingen funksjon. Regjeringen er mer opptatt av å hegne om samvirkeorganisasjonene i Landbruket enn å passe på forbrukerenes interesser.
I fusjonssaken mellom Prior og Norgården var Konkurransetilsynets konklusjon krystallklar: "Prior Norge BAs erhverv av 100 prosent av aksjene i Norgården AS, forbys"
Hele konklusjonen kan leses på Konkurransetilsynets hjemmesider her.
Konkurransetilsynet så faren for at Prior ville i enda større grad legge sin klamme hånd om egg og fjørfemarkedet. Og de fikk rett. Prior la ned produksjonen hos Norgården så fort de fikk anledning og 22 arbeidsplasser hos en konkurrent var saga blott.
Da Konkurransetilsynets konklusjon havnet på fornyingsministerens bord etter anke fra Prior så får vi følgende eiendommelige vedtak. Dette er ikke tull, men ordrett sitat:
"Fornyingsminister Heidi Grande Røys opprettheld Konkurransetilsynet sitt vedtak vedkommande Prior sitt kjøp av Norgården, men i samråd med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har ho likevel komme til at tungtvegande landbrukspolitiske omsyn gjer at oppkjøpet bør tillatast"
I samråd med Terje Riis-Johansen og landbrukspolitiske omsyn, er to feil i samme setning.
Den samme Terje Riis-Johansen som har så mange hatter på når det gjelder landbrukssamvirket at han noen ganger går surr i dette.
På det tidspunktet var det allerede klart at Prior og Gilde ville fusjonere. Terje Riis-Johansen er en betydelig leverandør til Gilde og samtidig medeier. Han er selvsagt interessert i at Gilde får en sterkest mulig fusjonspartner. Slikt blir det mer penger av på sikt. I tillegg var han nestleder i Bondelaget før han ble statsråd.
Nå er vi i gang igjen.
Derfor setter jeg ikke mye penger på at når Konkurransetilsynet nå forbyr fusjonen mellom Gilde og Prior, (de har allerede varslet det) så vil vi få se en repetisjon av det som skjedde i Norgården-saken. At fornyings-ministeren opprettholder og landbruksminsisteren opphever.
Dersom ikke Terje Riis-Johansen fratrer og det oppnevnes en settestatsråd, da vet jeg nesten ikke hvilket ord som kan brukes, men jeg har noen på lager.
Vi trenger ikke et enda sterkere landbrukssamvirke, vi har sett nok av deres metoder som da Tine ville bruke sin markedsmakt til å styre leverandørsiden.
Vi har flere lignende saker der regjeringen har overprøvd Konkurransetilsynet. Statkrafts overtagelse av Trondheim Energiverk er en av dem. Konkurransetilsynet nedla forbud mot fusjonen. Igjen så overkjørte fornyingsministeren (hva har hun egentlig fornyet?) tilsynet.
Derfor må Konkurransetilsynets forventede nei til fusjonen respekteres, ellers har ikke Konkurransetilsynet noen funksjon.
mandag, april 24, 2006
Don Quijote rir igjen
Jeg synes egentlig litt synd på redaktøre i document.no. Det er noe Don Quijote-aktig over ham der han slåss mot sine venstrevridde vindmølle-journalister i den norske konsensus-pressen.
Ut fra tesen om at det aldri kan komme noe sannferdig eller etterettlig fra en venstrevridd journalist, så kategoriserer han for sikkerhets skyld alle som mener det samme.
Alle tar den samme regi og alle er smittet av Hamas-viruset. Don Quijote Rustad er aldri hvilende i sitt enøyde forsvar for Israel. Alle som ikke støtter Israel eller som tillater seg å ytre seg kritisk er pr. Rustads definisjon, forrædere eller anti-semmitter.
Den gode Rustad har visst aldri fått med seg at det i staten Israel, ikke bare finnes jøder, men også kristne og muslimer. Derfor blir ikke et angrep på staten Israel anti-semittisk.
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg lar meg provosere. Sannsynligvis er det fordi jeg hater å få merkelapper klistret på meg fordi om jeg tillater meg å kritisere Israel, på samme måte som jeg kritiserer Hamas. Nå er ikke jeg journalist, så sånn sett burde jeg jo slippe unna, men uansett så provoserer Hans Rustads monogame angrep på alle som ikke støtter Israel 100% i ett og alt.
Likheten mellom litteraturens Don Quijote og Hans Rustads eksesser hos document.no, er etter hvert ganske slående: Don Quijote er en moralsk skikkelse; en naiv idealist, en godhetens forkjemper i en verden hvor egoismen står i høysetet. Samtidig blir Don Quijote en patetisk person fordi gjerningene hans som oftest virker mot sin hensikt. Vår helt misforstår situasjonene, angriper de gode, redder skurkene og omtolker virkeligheten slik at den skal passe inn i hans anakronistiske ridderdrøm.
Denne gang er det Olav Versto som i lørdagens VG har begått den kardinalsynd det er å ytre seg kritisk mot Israel. Det er en forrædersk handling mot det det norske demokratiet, må vite.
Alle norske journalister konspirerer mot den israelske staten. Journalistene i norske medier går i en kollektiv venstrevridd blodtåke i motsetning til Don Quijote i Document.no.Den eneste klarsynte i de blindes rike. Ja, der kan jo til og med den enøyde være konge.
Nå er Olav Versto mer enn kapabel til å forsvare seg selv, men jeg synes angrepet bommer kraftig og fordi jeg selv i blogger har ytret samme syn som VG og Aftenposten, så synes jeg det er utidig at man ikke kan ha dette synet uten å få klebet etiketten anti-semitt i pannen.
Det er noe usigelig trist over mennesker som kun har evne til å tenke og se i ting sort og hvitt og der nyanser i grått aldri forekommer. Det er mulig jeg burde ha skjønt det nå, men i alle skjellsordene, så har det nok druknet.
Et av de verste overtrampene Hans Rustad begår er dette:
” Jeg kan med hånden på hjertet si at det Versto presterer er et brudd på alt VG burde ha stått for og har stått for. Her er det ikke mye av verdiene fra motstandskampen mot tyskerne igjen!”
Tenk om du hadde brukt hodet også og ikke bare holdt hånden på hjertet. At du klarer å falle ned på dette nivået og trekke inn kampen mot okkupantmakten, Tyskland. Hva er det du prøver å si oss?
Hva mener egentlig Hans Rustad at vi skal gjøre med den palestinske befolkning. Hvor lenge skal de brenne i sitt eget fett fordi de var så usannsynlig uvitende at flertallet stemte Hamas ved valget?
Jeg ser av document.nos hjemmeside at de skal forsvare liberale verdier. Hvilken frihet er det å ikke kunne ytre seg kritisk til deler av det staten Israel bedriver uten at man blir stemplet som anti-semmit. Når skal det gå opp for Hans Rustad at staten Israel består av mer enn bare jøder?
Hvilken frihet er det for det palestinske folk at rettmessige inntekter blir tilbakeholdt ulovlig av Israel. Hvilken frihet er det for ansatte i selvstyremyndigheten at de ikke får utbetalt sin lønn, fordi flertallet i Palestina var så usigelig dumme å velge feil i demokratiseringsprosessen. Hvilke liberale verdier er det man støtter ved ikke å kritisere Israel for deres ulovlige okkupasjon av Gaza og Øst-Jerusalem, fordømt av sikkerhetsrådet i FN?
I Rustads enøyde verden er det internasjonale samfunnet kun relatert til USA og EU. Andre medlemmer finnes ikke i hans internasjonale samfunn. Eller så er de ikke meningsberettiget.
Sitt absolutte topp-punkt når Rustad når han omfavner PLO i sitt forsøk på gjøre Hamas enda verre enn PLO noensinne var. PLO drev ikke med selvmordsbomber, ”PLO elsket nemlig ikke døden” skriver Rustad.
Dette får faktisk en journalist seg til å skrive i 2006 og samtidig gjøre krav på å blitt tatt alvorlig.Ta en titt på PLOs historikk når det gjelder terror og se om det kan være noe du har oversett.
Det er også verdt å merke seg at PLOs charter som ble vedtatt i juli 1968 også inneholdt en klausul om å fjerne staten Israel, ikke ulikt Hamas Charter. Denne artikkelen i Charteret ble fjernet i et møte i PLC, 26. april 1996, 22 år senere etter krav fra Israel.
Kanskje kan også info om den PLO-relaterte Al Aqsa-brigaden kan få deg til å endre oppfatning. At de ikke elsket døden, må være dagens understatement.
Tror Hans Rustad at det spiller så stor rolle for jødiske skolebarn på en buss, om det kommer inn terrorister som skyter dem en etter en eller en selvmordsbomber som dreper alle samtidig? Hvis jeg noen gang skulle få valget, tror jeg sistnevnte løsning hadde vært å foretrekke. Handlingen er like avskyelig og like lite forsvarbar enten det er en selvmordsbomber eller en "vanlig" terrorist.
Sitat fra Document.no:” Historiene Versto gir til beste, gir inntrykk av å være noe han selv opplevde på 70-tallet. Man kunne kanskje forstå at noe hadde satt seg fast, men de er hentet fra Odd Karsten Tveits bok, og hans anti-israelske grunnholdning tør være velkjent.”
Nei, Versto gir ikke inntrykk av at han opplevde dette på 70-tallet. Tvert i mot så skriver Versto at de er hentet fra Tveits bok.
Er det god liberalisme å tillegge andre meninger de beviselig ikke har?
”Det kan godt være at historiene er sanne”, skriver Rustad; et godt retorisk grep for å antyde at det er de sikkert ikke.
Jeg tror faktisk at de godt kan være sanne. Det indikerer lesning av Trygve Brattelis biografi: Jeg kan jeg sitere fra side 607:
”Som flere av DNA-toppene har Trygve også alltid vært en sann Israel-venn. Og på tampen av syttitallet får han en hel skog plantet opp i sitt navn der ned i ørkenen. ”Trygve Bratteli-skogen” heter den, som takk for hengiven støtte siden statens smertefulle opprinnelse i 1948. Men heller ikke denne kjærlighet er uten torner. Så da Menachem Begin kommer til Norge for å motta Fredsprisen i 1978, tar Trygve Bratteli seg den ”vennskapelige” frihet å være grundig ”uenig” med Begin i måten Israel behandler palestinere på”
Hvor dårlig kjemi det var mellom Bratteli og Begin kommer frem på side 608 i forbindelse med at Begin har invitert Bratteli til å være med i hans private jetfly til Golda Meirs begravelse
Sitat:”Og stort bedre skal det ikke bli, er jeg redd, for Begin. Trygve liker nemlig verken ham eller dette tilbudet om å fly sammen med ham til Tel Aviv. Han vil fly med vanlig rutefly. Men Trygve Bratteli er jo heller ikke bare Trygve Bratteli, en privatperson med avvikende oppfatninger, han er også Det norske Arbeiderpartis parlamentariske leder. Så han finner ”etter noen overveielser” å måtte godta tilbudet fra Begin, men han trenger jo ikke å snakke med ham underveis. Og dette taushetens korstog til det hellige land gjennomføres til punkt og prikke, på en tur som tar henimot fem timer. –”Det var ganske pinlig,” sier Randi –”Det var en ganske la-ang reise.” (Anførselsestegnene er forfatterens) Sitat slutt.
En slik oppførsel fra Trygve Brattelis side tyder kanskje på at han var opprørt over behandlingen palestinerne fikk?
Jeg gleder meg over å bo i et samfunn der jeg har frihet til å kritisere Hamas for deres holdninger og fordømme dem for ikke å anerkjenne Israel. For at jeg har frihet til å kritisere Israel for deres overgrep mot palestinere. Og ikke minst, frihet til å kritisere document.no og dets redaktør, samtidig som jeg tilkjenner ham retten til å mene hva han vil.
Jeg gleder meg over å lese både venstrevridde og høyrevridde skribenter og journalister med samme glede.
Jeg stoler på at min egen intelligens skal klare å lede meg gjennom det uoversiktlige landskapet uten at jeg trenger en sufflør som hele tiden må fortelle meg hva som er hva eller hvor farlig det er å høre på venstrevridde journalister.
Men jeg reagerer like sterkt hver gang en journalist misjonerer på en så ensidig måte, enten det er til høyre eller venstre.
Jeg har denne friheten til å mene dette, i motsetning til f. eks. Mordechai Vanunu, som selv etter å ha sonet 18 år i israelsk fengsel, ennå ikke har fått sin frihet.
Ikke frihet til å forlate landet. Heller ikke frihet til å snakke med journalister.
Men å kritisere denne mangelen på frihet er vel nok et eksempel på anti-semmitisme fra min side. Vanunus skjebne har jo ikke noe med frihet å gjøre selvsagt. Er det i liberalismens ånd å nekte noen som har sonet sin straff å snakke med pressen, eller nekte ham å flytte utenlands?
Ut fra tesen om at det aldri kan komme noe sannferdig eller etterettlig fra en venstrevridd journalist, så kategoriserer han for sikkerhets skyld alle som mener det samme.
Alle tar den samme regi og alle er smittet av Hamas-viruset. Don Quijote Rustad er aldri hvilende i sitt enøyde forsvar for Israel. Alle som ikke støtter Israel eller som tillater seg å ytre seg kritisk er pr. Rustads definisjon, forrædere eller anti-semmitter.
Den gode Rustad har visst aldri fått med seg at det i staten Israel, ikke bare finnes jøder, men også kristne og muslimer. Derfor blir ikke et angrep på staten Israel anti-semittisk.
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg lar meg provosere. Sannsynligvis er det fordi jeg hater å få merkelapper klistret på meg fordi om jeg tillater meg å kritisere Israel, på samme måte som jeg kritiserer Hamas. Nå er ikke jeg journalist, så sånn sett burde jeg jo slippe unna, men uansett så provoserer Hans Rustads monogame angrep på alle som ikke støtter Israel 100% i ett og alt.
Likheten mellom litteraturens Don Quijote og Hans Rustads eksesser hos document.no, er etter hvert ganske slående: Don Quijote er en moralsk skikkelse; en naiv idealist, en godhetens forkjemper i en verden hvor egoismen står i høysetet. Samtidig blir Don Quijote en patetisk person fordi gjerningene hans som oftest virker mot sin hensikt. Vår helt misforstår situasjonene, angriper de gode, redder skurkene og omtolker virkeligheten slik at den skal passe inn i hans anakronistiske ridderdrøm.
Denne gang er det Olav Versto som i lørdagens VG har begått den kardinalsynd det er å ytre seg kritisk mot Israel. Det er en forrædersk handling mot det det norske demokratiet, må vite.
Alle norske journalister konspirerer mot den israelske staten. Journalistene i norske medier går i en kollektiv venstrevridd blodtåke i motsetning til Don Quijote i Document.no.Den eneste klarsynte i de blindes rike. Ja, der kan jo til og med den enøyde være konge.
Nå er Olav Versto mer enn kapabel til å forsvare seg selv, men jeg synes angrepet bommer kraftig og fordi jeg selv i blogger har ytret samme syn som VG og Aftenposten, så synes jeg det er utidig at man ikke kan ha dette synet uten å få klebet etiketten anti-semitt i pannen.
Det er noe usigelig trist over mennesker som kun har evne til å tenke og se i ting sort og hvitt og der nyanser i grått aldri forekommer. Det er mulig jeg burde ha skjønt det nå, men i alle skjellsordene, så har det nok druknet.
Et av de verste overtrampene Hans Rustad begår er dette:
” Jeg kan med hånden på hjertet si at det Versto presterer er et brudd på alt VG burde ha stått for og har stått for. Her er det ikke mye av verdiene fra motstandskampen mot tyskerne igjen!”
Tenk om du hadde brukt hodet også og ikke bare holdt hånden på hjertet. At du klarer å falle ned på dette nivået og trekke inn kampen mot okkupantmakten, Tyskland. Hva er det du prøver å si oss?
Hva mener egentlig Hans Rustad at vi skal gjøre med den palestinske befolkning. Hvor lenge skal de brenne i sitt eget fett fordi de var så usannsynlig uvitende at flertallet stemte Hamas ved valget?
Jeg ser av document.nos hjemmeside at de skal forsvare liberale verdier. Hvilken frihet er det å ikke kunne ytre seg kritisk til deler av det staten Israel bedriver uten at man blir stemplet som anti-semmit. Når skal det gå opp for Hans Rustad at staten Israel består av mer enn bare jøder?
Hvilken frihet er det for det palestinske folk at rettmessige inntekter blir tilbakeholdt ulovlig av Israel. Hvilken frihet er det for ansatte i selvstyremyndigheten at de ikke får utbetalt sin lønn, fordi flertallet i Palestina var så usigelig dumme å velge feil i demokratiseringsprosessen. Hvilke liberale verdier er det man støtter ved ikke å kritisere Israel for deres ulovlige okkupasjon av Gaza og Øst-Jerusalem, fordømt av sikkerhetsrådet i FN?
I Rustads enøyde verden er det internasjonale samfunnet kun relatert til USA og EU. Andre medlemmer finnes ikke i hans internasjonale samfunn. Eller så er de ikke meningsberettiget.
Sitt absolutte topp-punkt når Rustad når han omfavner PLO i sitt forsøk på gjøre Hamas enda verre enn PLO noensinne var. PLO drev ikke med selvmordsbomber, ”PLO elsket nemlig ikke døden” skriver Rustad.
Dette får faktisk en journalist seg til å skrive i 2006 og samtidig gjøre krav på å blitt tatt alvorlig.Ta en titt på PLOs historikk når det gjelder terror og se om det kan være noe du har oversett.
Det er også verdt å merke seg at PLOs charter som ble vedtatt i juli 1968 også inneholdt en klausul om å fjerne staten Israel, ikke ulikt Hamas Charter. Denne artikkelen i Charteret ble fjernet i et møte i PLC, 26. april 1996, 22 år senere etter krav fra Israel.
Kanskje kan også info om den PLO-relaterte Al Aqsa-brigaden kan få deg til å endre oppfatning. At de ikke elsket døden, må være dagens understatement.
Tror Hans Rustad at det spiller så stor rolle for jødiske skolebarn på en buss, om det kommer inn terrorister som skyter dem en etter en eller en selvmordsbomber som dreper alle samtidig? Hvis jeg noen gang skulle få valget, tror jeg sistnevnte løsning hadde vært å foretrekke. Handlingen er like avskyelig og like lite forsvarbar enten det er en selvmordsbomber eller en "vanlig" terrorist.
Sitat fra Document.no:” Historiene Versto gir til beste, gir inntrykk av å være noe han selv opplevde på 70-tallet. Man kunne kanskje forstå at noe hadde satt seg fast, men de er hentet fra Odd Karsten Tveits bok, og hans anti-israelske grunnholdning tør være velkjent.”
Nei, Versto gir ikke inntrykk av at han opplevde dette på 70-tallet. Tvert i mot så skriver Versto at de er hentet fra Tveits bok.
Er det god liberalisme å tillegge andre meninger de beviselig ikke har?
”Det kan godt være at historiene er sanne”, skriver Rustad; et godt retorisk grep for å antyde at det er de sikkert ikke.
Jeg tror faktisk at de godt kan være sanne. Det indikerer lesning av Trygve Brattelis biografi: Jeg kan jeg sitere fra side 607:
”Som flere av DNA-toppene har Trygve også alltid vært en sann Israel-venn. Og på tampen av syttitallet får han en hel skog plantet opp i sitt navn der ned i ørkenen. ”Trygve Bratteli-skogen” heter den, som takk for hengiven støtte siden statens smertefulle opprinnelse i 1948. Men heller ikke denne kjærlighet er uten torner. Så da Menachem Begin kommer til Norge for å motta Fredsprisen i 1978, tar Trygve Bratteli seg den ”vennskapelige” frihet å være grundig ”uenig” med Begin i måten Israel behandler palestinere på”
Hvor dårlig kjemi det var mellom Bratteli og Begin kommer frem på side 608 i forbindelse med at Begin har invitert Bratteli til å være med i hans private jetfly til Golda Meirs begravelse
Sitat:”Og stort bedre skal det ikke bli, er jeg redd, for Begin. Trygve liker nemlig verken ham eller dette tilbudet om å fly sammen med ham til Tel Aviv. Han vil fly med vanlig rutefly. Men Trygve Bratteli er jo heller ikke bare Trygve Bratteli, en privatperson med avvikende oppfatninger, han er også Det norske Arbeiderpartis parlamentariske leder. Så han finner ”etter noen overveielser” å måtte godta tilbudet fra Begin, men han trenger jo ikke å snakke med ham underveis. Og dette taushetens korstog til det hellige land gjennomføres til punkt og prikke, på en tur som tar henimot fem timer. –”Det var ganske pinlig,” sier Randi –”Det var en ganske la-ang reise.” (Anførselsestegnene er forfatterens) Sitat slutt.
En slik oppførsel fra Trygve Brattelis side tyder kanskje på at han var opprørt over behandlingen palestinerne fikk?
Jeg gleder meg over å bo i et samfunn der jeg har frihet til å kritisere Hamas for deres holdninger og fordømme dem for ikke å anerkjenne Israel. For at jeg har frihet til å kritisere Israel for deres overgrep mot palestinere. Og ikke minst, frihet til å kritisere document.no og dets redaktør, samtidig som jeg tilkjenner ham retten til å mene hva han vil.
Jeg gleder meg over å lese både venstrevridde og høyrevridde skribenter og journalister med samme glede.
Jeg stoler på at min egen intelligens skal klare å lede meg gjennom det uoversiktlige landskapet uten at jeg trenger en sufflør som hele tiden må fortelle meg hva som er hva eller hvor farlig det er å høre på venstrevridde journalister.
Men jeg reagerer like sterkt hver gang en journalist misjonerer på en så ensidig måte, enten det er til høyre eller venstre.
Jeg har denne friheten til å mene dette, i motsetning til f. eks. Mordechai Vanunu, som selv etter å ha sonet 18 år i israelsk fengsel, ennå ikke har fått sin frihet.
Ikke frihet til å forlate landet. Heller ikke frihet til å snakke med journalister.
Men å kritisere denne mangelen på frihet er vel nok et eksempel på anti-semmitisme fra min side. Vanunus skjebne har jo ikke noe med frihet å gjøre selvsagt. Er det i liberalismens ånd å nekte noen som har sonet sin straff å snakke med pressen, eller nekte ham å flytte utenlands?
søndag, april 23, 2006
Iran – finnes det noe annet alternativ enn diplomati?
Selvsagt finnes det andre muligheter, men finnes det andre reelle muligheter som både ivaretar Irans legitime rett til å utvikle sivile løsninger og den øvrige verdens rett til å unngå få atomvåpen plassert i feil hender?
Mange ble vel litt engstelige da de leste Seymour Hershs artikkel i The New Yorker Magazine 17. april om at President Bush hadde planene klare for et angrep på Iran og at man ikke kunne utelukke bruk av kjernefysiske våpen.
Men dette var noe Hersh hadde varslet om tidligere i en artikkel i samme magasin allerede 24. januar 2005. ”The coming wars”. Det han skriver i denne artikkelen, viser at mannen har gode kilder fordi bekreftelsen på innholdet i artikkelen får vi i dag: I det denne artikkelen skrives kommer melding fra Washington Post om at det er vedtatt 3 nye planer som bidrar til at Rumsfeld får større muligheter til å engasjere militære styrker mot terrorisme.
Nettopp disse planene skisserer Hersh i sin første artikkel. Jeg ser at det er en del som forsøker å diskreditere Seymour Hersh, men man skal ikke glemme at det er en uhyre velinformert skribent. Mottager av Pulitzerprisen 1970 for avsløringen av massakren i My Lai i 1969 og skandalen i Abu Graib-fengselet. At han har gode kontakter i det Hvite Hus er det ingen som har benektet.
Tidsfristen som FN Sikkerhetsråd har satt, går ut neste uke og Condi ber om sanksjoner i form av Chapter 7.
Hva galt har egentlig Iran gjort?
Vel de har i utgangspunktet ikke brutt mot ikke-spredningsavtalen. At vi mistenker dem for å anrike uran for våpenformål betyr ikke at de har gjort det. Det er et tankekors at Iran tross alt har underskrevet ikke-spredningsavtalen, mens land som Pakistan, Nord-Korea og ikke minst Israel ikke har gjort det.
At IAEA mener at Iran har holdt tilbake informasjon ved at de har mottatt utstyr og hjelp fra Pakistan i flere år, betyr ikke nødvendigvis at de har gjort noe ulovlig eller har brutt mot ikke-spredningsavtalen. Vi farges lett av at Iran har en mann som målt etter våre standarder ser ut til å være gal. Så kan man i noen sammenhenger filosofere om det finnes flere gale presidenter?
Det er ikke hele bildet. Det er mange reformister i Iran som ønsker å utvikle et moderne samfunn og som gjerne ser Iran som en teknologisk fremtidsrettet nasjon. Norge har jo bidratt på sin måte ved å gi Nobels Fredspris til Shirin Ebadi i 2003 og jeg anbefaler alle å lese Nobelforedraget hennes.
Det er også verdt å lese intervjuet med Fatemeh Haghighatjoo som er en menneskeretts- og demokrati-forkjemper som har vært fenglset i 22 mnd for å motarbeide den islamske staten, men er nå ved MIT i USA.
Hun sier i intervjuet med Radio Liberty at den nye generasjonen som kommer etter dagens, ønsker en sekulær stat og vil avvise islam. I det bildet ser mange at utvikling av atombåret energi, er en naturlig del av utviklingen til å få en moderne Iransk stat .
Med hvilken rett kan vi i den vestlige verden nekte dem det? Er ikke dette en form for dobbelmoral? Vi liker ikke at det er en islamsk stat, vi liker ikke presidenten deres, vi liker ikke Ayatollah Kamanei, men er det grunn nok til å hindre Iran å ta i bruk atomenergi for sivilt formål?
Styresett
Iran har et komplisert styresett. Selv om valg av president, kabinett og parlament foregår ”demokratisk”, er kombinasjonsløsningen med folkevalgte og prestestyre komplisert nok.
BBC har laget et ganske godt og oversiktlig tablå, der man kan se sammenhengene.
Man kan lett få det inntrykket at det er presidenten som er den sterke mann og som bestemmer alt, men det er feil. Ayatollah Ali Khamenei er den suverene lederen og den som sitter med reell makt. Men så langt er det presidenten som har vært den førende når det gjelder retorikk.
President Mahmoud Ahmadinejad har valgt regjeringsmedlemmer som har en tvilsom fortid.
Landet er ikke akkurat regnet som foregangsland at Human Rights Watch der elementære menneskeretter brytes kontinuerlig.
USAs kamp mot terrorisme
Dett punktet uroer meg mest. Bush har definert Iran i ”the axis of evil” De har en masterplan som går ut på å legge til rette for demokrati i Midt-Østen. Da står presteskapet i Iran i veien for dem, samtidig som redselen for at de utvikler atomvåpen er det som være den utløsende årsak til militæraksjon mot Iran.
Planene er selvsagt lagt for angrepet. Noe annet ville nesten være uansvarlig. Derfra til å sette planene i verk er marerittet.
Dessverre tror jeg at det er en mulighet for at USA i samarbeid med Israel er i stand til å bruke militærmakt.
Krigsscenario
Det kan ikke bli en gjentagelse av det israelske angrepet mot Osarik. Teheran har lært en lekse siden 1981 og har delt opp atomutviklingen på flere underjordiske steder. Dersom man skal kunne slå ut dette, så må man benytte penetrerende bomber om f. eks. BLU-109 som Israel hevder å ha mer enn 100 stk. av.
Det som er mest skremmende er om USA vurderer å benytte seg av penetrerende taktiske atomvåpen som B61-11. Den trenger gjennom jordsmonn og betong, men har i tester kun klart å trenge ned 6 m. Det vil innebære at 10-tusenvis av uskyldige mennesker vil bli drept av radioaktivt nedfall.
En tilleggseffekt som geologer har brakt på banen, er at massiv underjordisk bombing kan utløse jordskjelv av en dimensjon vi ikke har sett tidligere i dette området.
Iran er ikke uten militær kraft, de disponerer et større batteri av missiler av bl. Scudtypen som f. eks. kan nå mål i Israel. Dette er russiske og nord-koreanske raketter i tillegg til at de har utviklet egne
President Ahrmadinejad har også proklamert at de har 40 000 selvmordsbombere klar til å angripe mål i England og USA. Et angrep fra USA eller USA/Israel kan tenne en brann i Midt-Østen som det ikke er mulig å slukke på lang, lang tid.
Det som gjør meg ekstra urolig er at vi har en president i USA som sammen med rådgivere har et selvpålagt mandat om å utrydde alle onde makter som truer USA, men i tillegg har de fått støtte fra demokratenes leir. Der befinner det seg en dame som kan tenke seg å ta over stolen til Bush i 2009, Hillary Clinton. Hun har tidligere sagt at hun støtter angrep på Iran. Ingen god kombinasjon.
Dialog
Med fare for igjen å bli stemplet som en ”nyttig idiot” fra såkalte liberale skribenter, så kan jeg ikke se så mange andre mulige løsninger enn en diplomatisk dialog der også USA er involvert.
England, Frankrike og Tyskland har i flere år hatt diplomatiske samtaler med Iran uten å lykkes, men USA må på banen, enten i bilaterale eller multilaterale samtaler.
Både pisk og gulrot må benyttes. Lovnad om å unngå dagens og fremtidige sanksjoner dersom Iran gir garantier om å kun å benytte uran kun til sivile formål. Dette må så følges opp med full adgang til kontroller.
Russland og Kina vil stemme ned sanksjoner i Sikkerhetsrådet så det vil ikke være en farbar vei.
Kun som siste utvei og dersom man har utvetydige bevis om at anrikingsgraden på uranet har kommet opp på farlig nivå, kan militære operasjoner aksepteres. Alt annet vil være en større trussel mot Vesten enn om Iran får atomvåpen.
Noen linker for mer utdyping for de som ønsker det:
Center for Strategic and International Studies.
Council of Foreign RelationsOversikt over atomanlegg (BBC)
Produksjon av uran (BBC)
Global Research
IAEA
US Department of States
Mange ble vel litt engstelige da de leste Seymour Hershs artikkel i The New Yorker Magazine 17. april om at President Bush hadde planene klare for et angrep på Iran og at man ikke kunne utelukke bruk av kjernefysiske våpen.
Men dette var noe Hersh hadde varslet om tidligere i en artikkel i samme magasin allerede 24. januar 2005. ”The coming wars”. Det han skriver i denne artikkelen, viser at mannen har gode kilder fordi bekreftelsen på innholdet i artikkelen får vi i dag: I det denne artikkelen skrives kommer melding fra Washington Post om at det er vedtatt 3 nye planer som bidrar til at Rumsfeld får større muligheter til å engasjere militære styrker mot terrorisme.
Nettopp disse planene skisserer Hersh i sin første artikkel. Jeg ser at det er en del som forsøker å diskreditere Seymour Hersh, men man skal ikke glemme at det er en uhyre velinformert skribent. Mottager av Pulitzerprisen 1970 for avsløringen av massakren i My Lai i 1969 og skandalen i Abu Graib-fengselet. At han har gode kontakter i det Hvite Hus er det ingen som har benektet.
Tidsfristen som FN Sikkerhetsråd har satt, går ut neste uke og Condi ber om sanksjoner i form av Chapter 7.
Hva galt har egentlig Iran gjort?
Vel de har i utgangspunktet ikke brutt mot ikke-spredningsavtalen. At vi mistenker dem for å anrike uran for våpenformål betyr ikke at de har gjort det. Det er et tankekors at Iran tross alt har underskrevet ikke-spredningsavtalen, mens land som Pakistan, Nord-Korea og ikke minst Israel ikke har gjort det.
At IAEA mener at Iran har holdt tilbake informasjon ved at de har mottatt utstyr og hjelp fra Pakistan i flere år, betyr ikke nødvendigvis at de har gjort noe ulovlig eller har brutt mot ikke-spredningsavtalen. Vi farges lett av at Iran har en mann som målt etter våre standarder ser ut til å være gal. Så kan man i noen sammenhenger filosofere om det finnes flere gale presidenter?
Det er ikke hele bildet. Det er mange reformister i Iran som ønsker å utvikle et moderne samfunn og som gjerne ser Iran som en teknologisk fremtidsrettet nasjon. Norge har jo bidratt på sin måte ved å gi Nobels Fredspris til Shirin Ebadi i 2003 og jeg anbefaler alle å lese Nobelforedraget hennes.
Det er også verdt å lese intervjuet med Fatemeh Haghighatjoo som er en menneskeretts- og demokrati-forkjemper som har vært fenglset i 22 mnd for å motarbeide den islamske staten, men er nå ved MIT i USA.
Hun sier i intervjuet med Radio Liberty at den nye generasjonen som kommer etter dagens, ønsker en sekulær stat og vil avvise islam. I det bildet ser mange at utvikling av atombåret energi, er en naturlig del av utviklingen til å få en moderne Iransk stat .
Med hvilken rett kan vi i den vestlige verden nekte dem det? Er ikke dette en form for dobbelmoral? Vi liker ikke at det er en islamsk stat, vi liker ikke presidenten deres, vi liker ikke Ayatollah Kamanei, men er det grunn nok til å hindre Iran å ta i bruk atomenergi for sivilt formål?
Styresett
Iran har et komplisert styresett. Selv om valg av president, kabinett og parlament foregår ”demokratisk”, er kombinasjonsløsningen med folkevalgte og prestestyre komplisert nok.
BBC har laget et ganske godt og oversiktlig tablå, der man kan se sammenhengene.
Man kan lett få det inntrykket at det er presidenten som er den sterke mann og som bestemmer alt, men det er feil. Ayatollah Ali Khamenei er den suverene lederen og den som sitter med reell makt. Men så langt er det presidenten som har vært den førende når det gjelder retorikk.
President Mahmoud Ahmadinejad har valgt regjeringsmedlemmer som har en tvilsom fortid.
Landet er ikke akkurat regnet som foregangsland at Human Rights Watch der elementære menneskeretter brytes kontinuerlig.
USAs kamp mot terrorisme
Dett punktet uroer meg mest. Bush har definert Iran i ”the axis of evil” De har en masterplan som går ut på å legge til rette for demokrati i Midt-Østen. Da står presteskapet i Iran i veien for dem, samtidig som redselen for at de utvikler atomvåpen er det som være den utløsende årsak til militæraksjon mot Iran.
Planene er selvsagt lagt for angrepet. Noe annet ville nesten være uansvarlig. Derfra til å sette planene i verk er marerittet.
Dessverre tror jeg at det er en mulighet for at USA i samarbeid med Israel er i stand til å bruke militærmakt.
Krigsscenario
Det kan ikke bli en gjentagelse av det israelske angrepet mot Osarik. Teheran har lært en lekse siden 1981 og har delt opp atomutviklingen på flere underjordiske steder. Dersom man skal kunne slå ut dette, så må man benytte penetrerende bomber om f. eks. BLU-109 som Israel hevder å ha mer enn 100 stk. av.
Det som er mest skremmende er om USA vurderer å benytte seg av penetrerende taktiske atomvåpen som B61-11. Den trenger gjennom jordsmonn og betong, men har i tester kun klart å trenge ned 6 m. Det vil innebære at 10-tusenvis av uskyldige mennesker vil bli drept av radioaktivt nedfall.
En tilleggseffekt som geologer har brakt på banen, er at massiv underjordisk bombing kan utløse jordskjelv av en dimensjon vi ikke har sett tidligere i dette området.
Iran er ikke uten militær kraft, de disponerer et større batteri av missiler av bl. Scudtypen som f. eks. kan nå mål i Israel. Dette er russiske og nord-koreanske raketter i tillegg til at de har utviklet egne
President Ahrmadinejad har også proklamert at de har 40 000 selvmordsbombere klar til å angripe mål i England og USA. Et angrep fra USA eller USA/Israel kan tenne en brann i Midt-Østen som det ikke er mulig å slukke på lang, lang tid.
Det som gjør meg ekstra urolig er at vi har en president i USA som sammen med rådgivere har et selvpålagt mandat om å utrydde alle onde makter som truer USA, men i tillegg har de fått støtte fra demokratenes leir. Der befinner det seg en dame som kan tenke seg å ta over stolen til Bush i 2009, Hillary Clinton. Hun har tidligere sagt at hun støtter angrep på Iran. Ingen god kombinasjon.
Dialog
Med fare for igjen å bli stemplet som en ”nyttig idiot” fra såkalte liberale skribenter, så kan jeg ikke se så mange andre mulige løsninger enn en diplomatisk dialog der også USA er involvert.
England, Frankrike og Tyskland har i flere år hatt diplomatiske samtaler med Iran uten å lykkes, men USA må på banen, enten i bilaterale eller multilaterale samtaler.
Både pisk og gulrot må benyttes. Lovnad om å unngå dagens og fremtidige sanksjoner dersom Iran gir garantier om å kun å benytte uran kun til sivile formål. Dette må så følges opp med full adgang til kontroller.
Russland og Kina vil stemme ned sanksjoner i Sikkerhetsrådet så det vil ikke være en farbar vei.
Kun som siste utvei og dersom man har utvetydige bevis om at anrikingsgraden på uranet har kommet opp på farlig nivå, kan militære operasjoner aksepteres. Alt annet vil være en større trussel mot Vesten enn om Iran får atomvåpen.
Noen linker for mer utdyping for de som ønsker det:
Center for Strategic and International Studies.
Council of Foreign RelationsOversikt over atomanlegg (BBC)
Produksjon av uran (BBC)
Global Research
IAEA
US Department of States
lørdag, april 22, 2006
When in Spain - do as Norwegian do
Nå må ikke denne bloggen oppfattes som en "Jeg hater Carl-Ivar"-blogg selv om jeg har tillatt meg å peke på noen små selvmotsigende uttalelser. Vox populi sparker i alle retninger.
I går var det hans forslag om å ta inn i grunnloven at både stamme og avkastning på vårt oljefond ikke skulle kunne brukes på noe annet enn fremtidige pensjoner. Men siden det ikke ble vedtatt, hevner Carl-Ivar og hans parti seg med å strø om seg med oljepenger som i følge Carl-Ivar ikke kan brukes til annet enn fremtidige pensjoner.
I dag er det integrering som står i fokus. Carl-Ivar har vært på en lengre, velfortjent ferie i hans andre hjemland; Spania. Dvs. Carl-Ivar har aldri ferie, han har vært på jobb må skjønne. I en tale til norske FrP-medlemmer i Spania, så leverer han følgende krystallklare logikk-leksjon:
I Norge må innvandrere lære seg norsk for å bli integrert. I Spania må spanjoler lære seg norsk for at nordmenn skal føle seg integrert!
Ok, det var kortvarianten og kan nyanseres med at det var pleiepersonell på evt. sykehjem for nordmenn der nede. Men kjære Carl-Ivar, hvorfor skal ikke nordmenn integreres i det spanske samfunn? Hvorfor skal de ikke lære seg spansk?
I går var det hans forslag om å ta inn i grunnloven at både stamme og avkastning på vårt oljefond ikke skulle kunne brukes på noe annet enn fremtidige pensjoner. Men siden det ikke ble vedtatt, hevner Carl-Ivar og hans parti seg med å strø om seg med oljepenger som i følge Carl-Ivar ikke kan brukes til annet enn fremtidige pensjoner.
I dag er det integrering som står i fokus. Carl-Ivar har vært på en lengre, velfortjent ferie i hans andre hjemland; Spania. Dvs. Carl-Ivar har aldri ferie, han har vært på jobb må skjønne. I en tale til norske FrP-medlemmer i Spania, så leverer han følgende krystallklare logikk-leksjon:
I Norge må innvandrere lære seg norsk for å bli integrert. I Spania må spanjoler lære seg norsk for at nordmenn skal føle seg integrert!
Ok, det var kortvarianten og kan nyanseres med at det var pleiepersonell på evt. sykehjem for nordmenn der nede. Men kjære Carl-Ivar, hvorfor skal ikke nordmenn integreres i det spanske samfunn? Hvorfor skal de ikke lære seg spansk?
Nei takk Karita, vi trenger ikke barnepike
Vi har vel alle vært plaget av en eller annen imbesil telefonselger på et ett eller annet upassende tidspunkt. At dette kanskje ikke er verdens mest stuerene bransje er nå så sin sak, men derfra til å innføre forbud er et ett skritt too far.
Voksne mennesker må kunne være i stand til å ta vare på seg selv, uten at myndighetene skal komme løpende med forbud i alle retninger. Jeg håper derfor Karita Bekkemellem stanser opp i sin reguleringsiver og finner ut at forbud mot telefonsalg ikke er veien å gå.
At man har fått 750 klager på selskaper høres kanskje ille ut, men i forhold til antall samtaler er det sannsynligvis promiller det er snakk om.
Dersom man ønsker å unngå en innpåsliten telefonselger, er det jo bare å ta en telefon til Brønnøysundregistrene, så er den saken ordnet. Litt ansvar for egen situasjonen må man kunne kreve av enkeltindividet.
Hvis dette med klageantallet var relevant for at man skulle innføre sanksjoner, så vil jeg anta at man i samme slengen ville måtte nedlegge NextGenTel, UPC og Telenor. Det er vel ingen som har flere forbrukerklager enn bredbånds-operatørene.
Et forbud også i form av at man må gi samtykke til telefonsalg vil ha store konsekvenser for en del frivillige organisasjoner som er helt avhengig av telefonsalget og det blir et helt urimelig inngrep i deres mulighet for å sikre seg inntekter. I neste omgang risikerer vi at staten må gå inn med støtte. Helt unødvendig.
Vi har de midlene vi trenger for å unngå de verste utskuddene og så får de som ikke ønsker det, ta litt ansvar selv ved å reservere seg. Stort vanskeligere er det ikke. Så kan Karita Bekkemellem bruke tiden sin til noe fornuftig.
Voksne mennesker må kunne være i stand til å ta vare på seg selv, uten at myndighetene skal komme løpende med forbud i alle retninger. Jeg håper derfor Karita Bekkemellem stanser opp i sin reguleringsiver og finner ut at forbud mot telefonsalg ikke er veien å gå.
At man har fått 750 klager på selskaper høres kanskje ille ut, men i forhold til antall samtaler er det sannsynligvis promiller det er snakk om.
Dersom man ønsker å unngå en innpåsliten telefonselger, er det jo bare å ta en telefon til Brønnøysundregistrene, så er den saken ordnet. Litt ansvar for egen situasjonen må man kunne kreve av enkeltindividet.
Hvis dette med klageantallet var relevant for at man skulle innføre sanksjoner, så vil jeg anta at man i samme slengen ville måtte nedlegge NextGenTel, UPC og Telenor. Det er vel ingen som har flere forbrukerklager enn bredbånds-operatørene.
Et forbud også i form av at man må gi samtykke til telefonsalg vil ha store konsekvenser for en del frivillige organisasjoner som er helt avhengig av telefonsalget og det blir et helt urimelig inngrep i deres mulighet for å sikre seg inntekter. I neste omgang risikerer vi at staten må gå inn med støtte. Helt unødvendig.
Vi har de midlene vi trenger for å unngå de verste utskuddene og så får de som ikke ønsker det, ta litt ansvar selv ved å reservere seg. Stort vanskeligere er det ikke. Så kan Karita Bekkemellem bruke tiden sin til noe fornuftig.
fredag, april 21, 2006
Carl Ivar, har du glemt Grunnlovsforslaget ditt?
Carl Ivar Hagen er opptatt av at FrP i motsetning til medienes fremstilling, ikke er populistiske og ikke endringer standpunkt hele tiden. De sier i følge parti-eieren, det samme hele tiden.
Mon det Carl Ivar?
Hvor tror du partiet ditt hadde vært på meningsmålingene om du hadde fått vedtatt ditt grunnlovsforslag fra 2000.?
Du har vel ikke glemt det?
Hadde det blitt vedtatt, hadde ikke du og dine partikoryfèer hatt noen oljekroner å strø utover landet. Krise!
Vox Populi skal hjelpe på hukommelsen med noen utvalgte sitater fra forslaget ditt dersom du har glemt det:
Sitat 1:
”Skal fondenes langsiktige sikring av pensjonsforpliktelsene
ha en vedvarende troverdighet slik et pensjonsfond
har i private forsikringsselskapers fondsordninger må det en grunnlovfesting til. Da vil de som eventuelt ønsker å bruke av fondene til andre og mer vanlige populære statsutgifter gå
veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være kjent med ved et stortingsvalg.”
Sitat 2:
”Grunnlovsforslaget tar således i denne omgang sikte på å hindre at midler
tas ut av fondene til andre formål enn pensjonsutbetalinger.
Forslaget ditt så slik ut:
Ny § 110 d skal lyde:
Al t e r n a t i v 1 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets og Petroleumsfondets
Midler er begrænset til dekning af
Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Al t e r n a t i v 2 :
Afkastning og Brug af Petroleumsfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Al t e r n a t i v 3 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Oslo, den 27. september 2000
Carl I. Hagen
Hele forslaget til Carl Ivar kan leses her: http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf Side 55-56.
Denne gang ble du reddet av dine kolleger på Stortinget. De ville nemlig ikke ha noe båndlegging gjennom et Grunnlovsvedtak.
Jeg går ut fra at du sender dem en vennlig tanke i dag, Carl Ivar?
Mon det Carl Ivar?
Hvor tror du partiet ditt hadde vært på meningsmålingene om du hadde fått vedtatt ditt grunnlovsforslag fra 2000.?
Du har vel ikke glemt det?
Hadde det blitt vedtatt, hadde ikke du og dine partikoryfèer hatt noen oljekroner å strø utover landet. Krise!
Vox Populi skal hjelpe på hukommelsen med noen utvalgte sitater fra forslaget ditt dersom du har glemt det:
Sitat 1:
”Skal fondenes langsiktige sikring av pensjonsforpliktelsene
ha en vedvarende troverdighet slik et pensjonsfond
har i private forsikringsselskapers fondsordninger må det en grunnlovfesting til. Da vil de som eventuelt ønsker å bruke av fondene til andre og mer vanlige populære statsutgifter gå
veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være kjent med ved et stortingsvalg.”
Sitat 2:
”Grunnlovsforslaget tar således i denne omgang sikte på å hindre at midler
tas ut av fondene til andre formål enn pensjonsutbetalinger.
Forslaget ditt så slik ut:
Ny § 110 d skal lyde:
Al t e r n a t i v 1 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets og Petroleumsfondets
Midler er begrænset til dekning af
Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Al t e r n a t i v 2 :
Afkastning og Brug af Petroleumsfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Al t e r n a t i v 3 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Oslo, den 27. september 2000
Carl I. Hagen
Hele forslaget til Carl Ivar kan leses her: http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf Side 55-56.
Denne gang ble du reddet av dine kolleger på Stortinget. De ville nemlig ikke ha noe båndlegging gjennom et Grunnlovsvedtak.
Jeg går ut fra at du sender dem en vennlig tanke i dag, Carl Ivar?
Hvem er smittet av Hamas?
Hvem er smittet av Hamas?Jeg begynner å bli lei. Lei av å bli satt i båser som jeg aldri har befunnet meg i. Lei av å lese enkelte liberal-konservative skribenters lettferdige analyser om Midt-Østen.
Document.no er blant disse. Jeg er en av venstresidens nyttige idioter fordi jeg tillater meg å ha et mer nyansert syn på Hamas enn gjeldene liberalkonservative retningslinjer. Nå fradømmes en hver som ikke deler document.nos sort/hvitt-syn på Hamas og deres plassering i det politiske bildet, en hver rett til å uttale seg mot mainstreampolitikken til Norge, EU og USA.
Da har vi pr definisjon antipati mot Israel. Ok, da er det vel ikke mulig å ha to tanker i hodet samtidig og være liberalkonservativ da. Dersom det er dette nivået fra Document.no som skal få oss bloggere til å bli tatt mer seriøst enn vi gjør, så betakker jeg meg.
Når man så også tar et oppgjør med såkalt mainstream medias (mono)konsensusjournalistikk, så singler det i glass på alle kanter. Mer konsensus og mer monojournalistikk enn det jeg leser hos document.no og politikk.no er vanskeligere å finne.
Jeg trodde jeg var liberalkonservativ helt til jeg begynte å lese bloggene for de førende, såkalte liberalkonservative. Da oppdaget jeg at jeg nok må komme meg ut av skapet med en helt annen merkelapp. Nok om det.
Jeg lar meg imponere over den lettferdige, enkle analysen som legges til grunn for hvordan vi skal opptre overfor Hamas. Spesielt savner jeg vurdering av hva som skjer dersom vi oppretter isolasjonslinjen og om det er en gunstig situasjon for den vestlige verden. Ikke et ord om alternativer, kun ensidig fordømming av Hamas kommer så fra document.no
Det er vanskelig å være uenig om at Hamas har et forklaringsproblem med sin i utgangspunktet, totalitære tilnærming til Israel. Deres holdning om at staten Israel skal utraderes kan ikke aksepteres. Støtte til terror-organisasjoner kan heller ikke aksepteres. Men samtidig er det også viktig å se forbi retorikken og se på praktisk politikk.
Vi skal i denne sammenheng ikke glemme at Hamas har akseptert og overholdt en våpenhvile som har vart siden 2004. Man later i artikkelen som om Hamas ikke har noen mulighet til å endre sin virkemåte, men til evig tid skal dømmes etter sitt utgangspunkt.
Da glemmer man mye av historien i Midt-Østen. PLO og Israel hadde vel også et anstrengt forhold til hverandre, før man klarte å komme til forhandlingsbordet? PLO var vel også ansett som en terror-organisasjon? Går vi litt lenger tilbake i historien, så ble både statsminister Menachem Begin (leder av Irgun) og Yitzak Shamir (leder av Stern Gang) oppfattet av det britiske mandatstyret som å være terrorister. De drepte FNs utsending Grev Folke Bernadotte, drepte britiske myndighetspersoner, sprengte arabiske kafeer, sprengte arabiske markeder og King David Hotell i 1946. 91 mennesker ble drept. Men de også endret seg. De ble til og med statsmenn. Vi ser litt av samme mønsteret dersom vi ser på IRAs historie. Det er tesen ”En gang terrorist, alltid terrorist” som er farlig i den situasjonen vi er nå.
En artikkel i The Observer (som selvsagt er alt for venstreradikal til at noen liberalkonsvervative kan tenke seg at det står noe fornuftig der) har en interessant analyse av valget av Hamas. Den viser også at selv i det kristelig-dominerte Betlehem, så gjorde Hamas et godt valg og tok 2 av 4 seter i parlamentet. Artikkelen anbefales for litt dybde i perspektivet og for å tillegge noen gråtoner det sort/hvitt-synet vi blir presentert. Spesielt en uttalelse fra Avi Dichter, en tidligere sikkerhetssjef i Israel er verdt å merke seg: ”We should remember they were not born with a lust for murdering Israelis.
En annen analyse gjort av Oxford Research Group, (What lies Beneath Hamas Rhetoric: What the West Needs to Hear) peker på det er svært mange indikasjoner på at Hamas gjennomgår en tranformering fra en paramilitær organisasjon med en sosial orientert fløy til å bli en politisk organisasjon. Deres klare anbefaling er at det er i vestens interesse å støtte denne progresjonen, ikke hindre den. Interessant nok har de også med denne uttalelsen fra Avi Dichter.
Artikkelen i document.no gjør et poeng ut av det faktum at det kun er snakk om 35 mill norske kroner som står for den totale katastrofe, så må det være skrevet mot bedre vitende. Jeg nekter å tro at skribenten er så kunnskapsløs.
Jeg går ut fra at han er vel kjent med at en like stor andel av USAs og EUs midler også blir kuttet. I tillegg kommer konfiskasjonen som Israel gjør av Palestinsk skatt og moms.Totalt utgjør dette store månedlige beløp som gjør at de mange ansatte i det palestinske selvstyret ikke får utbetalt lønn. Dette skjedde allerede i mars og det jo ikke lysere ut for april. Det innebærer at offentlig ansatte ikke er i stand til å betale for livsopphold. Husholdningene er ofte litt større enn hjemme og vi hører om fedre som må trekke barna fra høyere opplæring fordi de ikke har penger til skolepengene.
Hva gjør dette med mennesker? Er vi så naive og tror at dette bare blir mottatt med et skuldertrekk av den palestinske befolkning? De gikk til stemmeurnene for et demokrati som vesten ba dem om. Når de så stemmer, så har de i følge våre målestokker, valgt feil og det må vi selvsagt straffe dem for.
Hva gjør det med mennesker at man blir utestengt fra sine jobber fordi okkupanten Israel har laget en mur som hindrer den frie ferdselen. En mur som delvis er bygd på land som Israel har okkupert. Hva gjør det med mennesker at man ligger våken om nettene og venter på neste nedslag fra en israelsk rakett. Det er ikke alltid de er like målrettede. Det hender at uskyldige sivile dør. Men å påpeke det, er visstnok det samme som anti-semittisme og anti-Israelsk holdning og er farlig i dagens situasjon.
Jeg håper vi kan ha et litt mer nyansert syn på både Hamas og Israel uten å bli hengt på håpløse merkelapper. Jeg nekter å begrepet ”nyttig idiot” seriøst fordi jeg tror det er mulig å få til en dialog mellom partene. Alternativene er så mye verre og er ikke i vestens interesse.
Document.no er blant disse. Jeg er en av venstresidens nyttige idioter fordi jeg tillater meg å ha et mer nyansert syn på Hamas enn gjeldene liberalkonservative retningslinjer. Nå fradømmes en hver som ikke deler document.nos sort/hvitt-syn på Hamas og deres plassering i det politiske bildet, en hver rett til å uttale seg mot mainstreampolitikken til Norge, EU og USA.
Da har vi pr definisjon antipati mot Israel. Ok, da er det vel ikke mulig å ha to tanker i hodet samtidig og være liberalkonservativ da. Dersom det er dette nivået fra Document.no som skal få oss bloggere til å bli tatt mer seriøst enn vi gjør, så betakker jeg meg.
Når man så også tar et oppgjør med såkalt mainstream medias (mono)konsensusjournalistikk, så singler det i glass på alle kanter. Mer konsensus og mer monojournalistikk enn det jeg leser hos document.no og politikk.no er vanskeligere å finne.
Jeg trodde jeg var liberalkonservativ helt til jeg begynte å lese bloggene for de førende, såkalte liberalkonservative. Da oppdaget jeg at jeg nok må komme meg ut av skapet med en helt annen merkelapp. Nok om det.
Jeg lar meg imponere over den lettferdige, enkle analysen som legges til grunn for hvordan vi skal opptre overfor Hamas. Spesielt savner jeg vurdering av hva som skjer dersom vi oppretter isolasjonslinjen og om det er en gunstig situasjon for den vestlige verden. Ikke et ord om alternativer, kun ensidig fordømming av Hamas kommer så fra document.no
Det er vanskelig å være uenig om at Hamas har et forklaringsproblem med sin i utgangspunktet, totalitære tilnærming til Israel. Deres holdning om at staten Israel skal utraderes kan ikke aksepteres. Støtte til terror-organisasjoner kan heller ikke aksepteres. Men samtidig er det også viktig å se forbi retorikken og se på praktisk politikk.
Vi skal i denne sammenheng ikke glemme at Hamas har akseptert og overholdt en våpenhvile som har vart siden 2004. Man later i artikkelen som om Hamas ikke har noen mulighet til å endre sin virkemåte, men til evig tid skal dømmes etter sitt utgangspunkt.
Da glemmer man mye av historien i Midt-Østen. PLO og Israel hadde vel også et anstrengt forhold til hverandre, før man klarte å komme til forhandlingsbordet? PLO var vel også ansett som en terror-organisasjon? Går vi litt lenger tilbake i historien, så ble både statsminister Menachem Begin (leder av Irgun) og Yitzak Shamir (leder av Stern Gang) oppfattet av det britiske mandatstyret som å være terrorister. De drepte FNs utsending Grev Folke Bernadotte, drepte britiske myndighetspersoner, sprengte arabiske kafeer, sprengte arabiske markeder og King David Hotell i 1946. 91 mennesker ble drept. Men de også endret seg. De ble til og med statsmenn. Vi ser litt av samme mønsteret dersom vi ser på IRAs historie. Det er tesen ”En gang terrorist, alltid terrorist” som er farlig i den situasjonen vi er nå.
En artikkel i The Observer (som selvsagt er alt for venstreradikal til at noen liberalkonsvervative kan tenke seg at det står noe fornuftig der) har en interessant analyse av valget av Hamas. Den viser også at selv i det kristelig-dominerte Betlehem, så gjorde Hamas et godt valg og tok 2 av 4 seter i parlamentet. Artikkelen anbefales for litt dybde i perspektivet og for å tillegge noen gråtoner det sort/hvitt-synet vi blir presentert. Spesielt en uttalelse fra Avi Dichter, en tidligere sikkerhetssjef i Israel er verdt å merke seg: ”We should remember they were not born with a lust for murdering Israelis.
En annen analyse gjort av Oxford Research Group, (What lies Beneath Hamas Rhetoric: What the West Needs to Hear) peker på det er svært mange indikasjoner på at Hamas gjennomgår en tranformering fra en paramilitær organisasjon med en sosial orientert fløy til å bli en politisk organisasjon. Deres klare anbefaling er at det er i vestens interesse å støtte denne progresjonen, ikke hindre den. Interessant nok har de også med denne uttalelsen fra Avi Dichter.
Artikkelen i document.no gjør et poeng ut av det faktum at det kun er snakk om 35 mill norske kroner som står for den totale katastrofe, så må det være skrevet mot bedre vitende. Jeg nekter å tro at skribenten er så kunnskapsløs.
Jeg går ut fra at han er vel kjent med at en like stor andel av USAs og EUs midler også blir kuttet. I tillegg kommer konfiskasjonen som Israel gjør av Palestinsk skatt og moms.Totalt utgjør dette store månedlige beløp som gjør at de mange ansatte i det palestinske selvstyret ikke får utbetalt lønn. Dette skjedde allerede i mars og det jo ikke lysere ut for april. Det innebærer at offentlig ansatte ikke er i stand til å betale for livsopphold. Husholdningene er ofte litt større enn hjemme og vi hører om fedre som må trekke barna fra høyere opplæring fordi de ikke har penger til skolepengene.
Hva gjør dette med mennesker? Er vi så naive og tror at dette bare blir mottatt med et skuldertrekk av den palestinske befolkning? De gikk til stemmeurnene for et demokrati som vesten ba dem om. Når de så stemmer, så har de i følge våre målestokker, valgt feil og det må vi selvsagt straffe dem for.
Hva gjør det med mennesker at man blir utestengt fra sine jobber fordi okkupanten Israel har laget en mur som hindrer den frie ferdselen. En mur som delvis er bygd på land som Israel har okkupert. Hva gjør det med mennesker at man ligger våken om nettene og venter på neste nedslag fra en israelsk rakett. Det er ikke alltid de er like målrettede. Det hender at uskyldige sivile dør. Men å påpeke det, er visstnok det samme som anti-semittisme og anti-Israelsk holdning og er farlig i dagens situasjon.
Jeg håper vi kan ha et litt mer nyansert syn på både Hamas og Israel uten å bli hengt på håpløse merkelapper. Jeg nekter å begrepet ”nyttig idiot” seriøst fordi jeg tror det er mulig å få til en dialog mellom partene. Alternativene er så mye verre og er ikke i vestens interesse.
onsdag, april 19, 2006
Har 1. mai gått ut på dato?
Oslo Ap trykker Petter Stordalen til sitt bryst og inviterer ham som 1. mai-taler på et arrangement som holdes på Royal Christiania Hotel (hvor ellers?) Petter er jo en likandes fyr og trekker mye presse, så det er kanskje et smart trekk.
Jeg blir mer bekymret for motivasjonen til leder i Oslo AP, Jan Bøhler. "Det er på grunn av det sterke engasjementet som Stordalen viste mot nedleggelse av Union i fjor og for hans langsiktighet", var argumentene Bøhler brukte i P4s 1730 i dag.
Jan Bøhler, ta en kikk på skyggen hans i det pr-regisserte stuntet, Øystein Stray Spetalen. Ordet langsiktighet finnes knapt i fremmedordboken hans. Dersom du tror at stuntet til herrene Spetalen/Stordalen var noe som helst annet enn oppvisning i rå kapitalisme, så tar du feil. Gutta boys var ute etter indrefileten hos Union Skien, eiendommen. Ved hjelp av en like naiv presse, fremsto gutta som Skiens redningsmenn! Bra jobba, men dere lurte ikke alle.
Verken Stordalen eller Spetalen har gjort noe galt, de har bare brukt alle tilgjengelige virkemidler for å maksimalisere profitten. Det grunnkurs i kapitalisme. De er flinke og ressursterke og har relativt gode resultater å vise til. Vox populi har faktisk en smule beundring for det de har fått til.
Derfor oppfatter jeg det som om AP har gått tom for virkemidler til å holde 1. mai-tradisjoner i hevd, når de trenger Stordalen til sprite opp arrangementet. Når kongen av lavlønte blir trykket til Aps bryst, er det kanskje noen av hans ansatte som velger en annen markering av dagen.
1. mai er i ferd med å gå ut på dato og bør merkes "best før"
Jeg blir mer bekymret for motivasjonen til leder i Oslo AP, Jan Bøhler. "Det er på grunn av det sterke engasjementet som Stordalen viste mot nedleggelse av Union i fjor og for hans langsiktighet", var argumentene Bøhler brukte i P4s 1730 i dag.
Jan Bøhler, ta en kikk på skyggen hans i det pr-regisserte stuntet, Øystein Stray Spetalen. Ordet langsiktighet finnes knapt i fremmedordboken hans. Dersom du tror at stuntet til herrene Spetalen/Stordalen var noe som helst annet enn oppvisning i rå kapitalisme, så tar du feil. Gutta boys var ute etter indrefileten hos Union Skien, eiendommen. Ved hjelp av en like naiv presse, fremsto gutta som Skiens redningsmenn! Bra jobba, men dere lurte ikke alle.
Verken Stordalen eller Spetalen har gjort noe galt, de har bare brukt alle tilgjengelige virkemidler for å maksimalisere profitten. Det grunnkurs i kapitalisme. De er flinke og ressursterke og har relativt gode resultater å vise til. Vox populi har faktisk en smule beundring for det de har fått til.
Derfor oppfatter jeg det som om AP har gått tom for virkemidler til å holde 1. mai-tradisjoner i hevd, når de trenger Stordalen til sprite opp arrangementet. Når kongen av lavlønte blir trykket til Aps bryst, er det kanskje noen av hans ansatte som velger en annen markering av dagen.
1. mai er i ferd med å gå ut på dato og bør merkes "best før"
Økt forbrukermakt til bloggere
I første omgang er det de japanske bloggere som skal demonstrere hvilken makt bloggosfæren kan få over et produkts liv og død. Men blir det en suksess, kan man anta at dette vil spre seg hit.
I følge en artikkel i Economist er detToshiba som har utviklet idèen med å linke mobilkamera til internett weblogger. Programvaren som vil fungere i alle mobiltelefoner med kamera gjør at du først scanner inn barcoden på et produkt når du er i butikken, vha digitalkameraet i mobiltelefonen.
Mobiltelefonen kobles så opp mot en sentral Toshiba server som så identifiserer produktet fra en database på 1,5 mill. produkter. I tillegg gjør den så et søk blant Japans 6 millioner blogger for å finne referanser til produktet.
En meget kompleks algoritme sørger så for å avgjøre om referansene til produktet er hovedsaklig positiv, negativ eller nøytral. I løpet av 10 sekunder skal i mobilens display ha fått en tallverdi som angir produktets rykte.
At det er først testes i Tokyo er nok ikke tilfeldig, japsene har allerede tatt i bruk andre systemer for å få vite noe om forbrukernes preferanser. RanKing RanQueen er en populær kjede i hovedstaden der produkter er rangert i forhold til deres salgsutvikling.
Idèen bak denne løsningen må jo være perfekt for FrP. Tenk å ha tilgang til en database med alle meningene til bloggere, så sender man ut f. eks. "EU", sjekker hvor ordet står på verdiskalaen og tar en beslutning om hva de skal mene i dag. Eller om de skal mene noe.
I følge en artikkel i Economist er detToshiba som har utviklet idèen med å linke mobilkamera til internett weblogger. Programvaren som vil fungere i alle mobiltelefoner med kamera gjør at du først scanner inn barcoden på et produkt når du er i butikken, vha digitalkameraet i mobiltelefonen.
Mobiltelefonen kobles så opp mot en sentral Toshiba server som så identifiserer produktet fra en database på 1,5 mill. produkter. I tillegg gjør den så et søk blant Japans 6 millioner blogger for å finne referanser til produktet.
En meget kompleks algoritme sørger så for å avgjøre om referansene til produktet er hovedsaklig positiv, negativ eller nøytral. I løpet av 10 sekunder skal i mobilens display ha fått en tallverdi som angir produktets rykte.
At det er først testes i Tokyo er nok ikke tilfeldig, japsene har allerede tatt i bruk andre systemer for å få vite noe om forbrukernes preferanser. RanKing RanQueen er en populær kjede i hovedstaden der produkter er rangert i forhold til deres salgsutvikling.
Idèen bak denne løsningen må jo være perfekt for FrP. Tenk å ha tilgang til en database med alle meningene til bloggere, så sender man ut f. eks. "EU", sjekker hvor ordet står på verdiskalaen og tar en beslutning om hva de skal mene i dag. Eller om de skal mene noe.
tirsdag, april 18, 2006
En helt vanlig morgen i det Hvite Hus?
Ved en glipp har Secret Service kommet i skade for å legge ut samtaler mellom presidenten og hans stab på internett. Vi har kommet over følgende ordveksling mellom Bush og hans utenriksminsister:
Secretary Mr. President, Condoleezza Rice is here to see you.
George: Good. Send her in.
Secretary: Yes, sir.
Condi: Goodmorning, Mr. President.
George: Condoleezza! Nice to see you. What's happening?
Condi: Well Mr. President, I have the report here about the new leader in China
George: Great Condi. Lay it on me.
Condi: Mr. President, Hu is the new leader of China.
George: Well, that's what I want to know.
Condi: Well, that's what I'm telling you, Mr. President.
George: Well, that's what I'm asking you, Condi. Who is the new leader of China?
Condi: Yes.
George: I mean the fellow's name.
Condi: Hu.
George: The guy in China.
Condi: Hu.
George: The new leader of China .
Condi: Hu.
George: The Chinaman!
Condi: Hu is leading China , Mr. President.
George: Whaddya' asking me for?
Condi: I'm telling you Hu is leading China .
George: Well, I'm asking you, Condi. Who is leading China ?
Condi: That's the man's name.
George: That's who's name?
Condi: Yes.
George: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East .
Condi: That's correct, sir.
George: Then who is in China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir is in China?
Condi: No, sir.
George: Then who is?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir?
Condi: No, sir.
George: Condi you're starting to piss me off now and it's not because you're black neither. I
need to know the name of the new leader of China.So want you to get me the Secretary General of the United Nations on the phone.
Condi: Kofi Anan?
George: No, thanks. And Condi, call me George. Stop with that ebonics crap.
Condi: You want Kofi?
George: No.
Condi: You don't want Kofi.
George: No. But now that you mention it, I could use a glass of milk.And then get me the U.N.
Condi: Yes, sir.
George: Not Yassir! The guy at the United Nations.
Condi: Kofi?
George: Milk! Will you please make that call?
Condi: And call who?
George: Well,who is the guy at the U.N?
Condi: No, Hu is the guy in China.
George: Will you stay out of China?!
Condi: Yes, sir.
George: And stay out of the Middle East ! Just get me the guy at the U.N.
Condi: Kofi.
George: All right! With cream and two sugars. Now get him on the phone.(Condi picks up the phone)
Condi: Hello Rice, here.
George: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we should send some to the guy in China. And the Middle East . Can you get Chinese food in the Middle East ?
Secretary Mr. President, Condoleezza Rice is here to see you.
George: Good. Send her in.
Secretary: Yes, sir.
Condi: Goodmorning, Mr. President.
George: Condoleezza! Nice to see you. What's happening?
Condi: Well Mr. President, I have the report here about the new leader in China
George: Great Condi. Lay it on me.
Condi: Mr. President, Hu is the new leader of China.
George: Well, that's what I want to know.
Condi: Well, that's what I'm telling you, Mr. President.
George: Well, that's what I'm asking you, Condi. Who is the new leader of China?
Condi: Yes.
George: I mean the fellow's name.
Condi: Hu.
George: The guy in China.
Condi: Hu.
George: The new leader of China .
Condi: Hu.
George: The Chinaman!
Condi: Hu is leading China , Mr. President.
George: Whaddya' asking me for?
Condi: I'm telling you Hu is leading China .
George: Well, I'm asking you, Condi. Who is leading China ?
Condi: That's the man's name.
George: That's who's name?
Condi: Yes.
George: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East .
Condi: That's correct, sir.
George: Then who is in China?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir is in China?
Condi: No, sir.
George: Then who is?
Condi: Yes, sir.
George: Yassir?
Condi: No, sir.
George: Condi you're starting to piss me off now and it's not because you're black neither. I
need to know the name of the new leader of China.So want you to get me the Secretary General of the United Nations on the phone.
Condi: Kofi Anan?
George: No, thanks. And Condi, call me George. Stop with that ebonics crap.
Condi: You want Kofi?
George: No.
Condi: You don't want Kofi.
George: No. But now that you mention it, I could use a glass of milk.And then get me the U.N.
Condi: Yes, sir.
George: Not Yassir! The guy at the United Nations.
Condi: Kofi?
George: Milk! Will you please make that call?
Condi: And call who?
George: Well,who is the guy at the U.N?
Condi: No, Hu is the guy in China.
George: Will you stay out of China?!
Condi: Yes, sir.
George: And stay out of the Middle East ! Just get me the guy at the U.N.
Condi: Kofi.
George: All right! With cream and two sugars. Now get him on the phone.(Condi picks up the phone)
Condi: Hello Rice, here.
George: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we should send some to the guy in China. And the Middle East . Can you get Chinese food in the Middle East ?
Ikke gjør som jeg gjør - gjør som jeg sier
Spesielt Dagsnytt 18, men også andre nrkavdelinger og senest i dag P4s 1730, holder seg med en såkalt ledelses"guru": Magne Lerø.
Hr. Lerø er redaktør og daglig leder i Ukeavisen Ledelse. Svært ofte lar han seg intervjue om hva som er god eller dårlig ledelse. I dag prøvde han seg på en kommentar til Carl I. Hagens litt lange Spania-ferie.
Dårlig forberedt, ble Lerø satt skikkelig på plass. Jeg har normalt ikke den helt store sansen for vår nye landsfader, Carl Ivar, men han fikk dessverre lett spill mot en Lerø som ikke hadde noen kunnskaper om hvordan det virkelige livet på Stortinget fungerer.
Nå opptrer den samme Lerø svært ofte og strør om seg med gode (eller dårlige) råd om ledelse. Man kan lett få det inntrykket at det er kun Lerø og Ukeavisen Ledelse som kan noe om temaet her til lands.
Vox populi har en inngrodd skepsis mot selvutnevnte guruer. Jeg forventer at en som uttaler seg så bastant om ledelse, faktisk kan utøve faget selv. Kan vi være enige om at en viktig målestokk for god ledelse i næringslivet er at bedriften man leder tjener penger?
Ukeavisen Ledelse eies av Næringslivets Forlag AS som igjen er et datterselskap av Vårt Land. Siden 1998, med kun ett unntak, har eierselskapet bak Ukeavisen Ledelse tapt penger hvert eneste år. Daglig leder og redaktør er Magne Lerø.
På tide å skifte "guru", NRK og P4?
Hr. Lerø er redaktør og daglig leder i Ukeavisen Ledelse. Svært ofte lar han seg intervjue om hva som er god eller dårlig ledelse. I dag prøvde han seg på en kommentar til Carl I. Hagens litt lange Spania-ferie.
Dårlig forberedt, ble Lerø satt skikkelig på plass. Jeg har normalt ikke den helt store sansen for vår nye landsfader, Carl Ivar, men han fikk dessverre lett spill mot en Lerø som ikke hadde noen kunnskaper om hvordan det virkelige livet på Stortinget fungerer.
Nå opptrer den samme Lerø svært ofte og strør om seg med gode (eller dårlige) råd om ledelse. Man kan lett få det inntrykket at det er kun Lerø og Ukeavisen Ledelse som kan noe om temaet her til lands.
Vox populi har en inngrodd skepsis mot selvutnevnte guruer. Jeg forventer at en som uttaler seg så bastant om ledelse, faktisk kan utøve faget selv. Kan vi være enige om at en viktig målestokk for god ledelse i næringslivet er at bedriften man leder tjener penger?
Ukeavisen Ledelse eies av Næringslivets Forlag AS som igjen er et datterselskap av Vårt Land. Siden 1998, med kun ett unntak, har eierselskapet bak Ukeavisen Ledelse tapt penger hvert eneste år. Daglig leder og redaktør er Magne Lerø.
På tide å skifte "guru", NRK og P4?
mandag, april 17, 2006
Hermetikkavisene - og forskjellen var?
Av gammel vane, så havnet også avisene som sto fremme på lørdag i handlekurven. Vel vitende om at det ikke en gang var yesterday news, men i beste fall forrige ukes. I VG hadde redaksjonen avsluttet arbeidet med utgaven 7. april.
Nå er ikke dette starten på en diskusjon om hvorvidt grafisk burde åpne opp for ferske påskeaviser, mer en refleksjon om innholdet. Nå tilhører ikke vox populi de store beundrere av tabloidpressen, (med tabloid mener jeg innhold, ikke format) tvert i mot At de store aktørene mister lesere, er ingen stor overraskelse.
Når jeg da leser de hermetikkutgaven på lørdag, så slår følgende meg: Forskjellen på en vanlig dagsfersk avis og dette kvasiproduktet er minimal. I og med at de færreste lesere henter nyhetsoppdateringen fra papirbaserte medier, så blir det jo det øvrige innholdet som teller.
Det vi fikk på lørdag kunne like gjerne vært en normal utgivelse. Faktisk så synes jeg at de hadde gjort bedre plass til fordypelsen enn normalt.
Et aldri så lite paradoks, VG og Dagbladet?
Nå er ikke dette starten på en diskusjon om hvorvidt grafisk burde åpne opp for ferske påskeaviser, mer en refleksjon om innholdet. Nå tilhører ikke vox populi de store beundrere av tabloidpressen, (med tabloid mener jeg innhold, ikke format) tvert i mot At de store aktørene mister lesere, er ingen stor overraskelse.
Når jeg da leser de hermetikkutgaven på lørdag, så slår følgende meg: Forskjellen på en vanlig dagsfersk avis og dette kvasiproduktet er minimal. I og med at de færreste lesere henter nyhetsoppdateringen fra papirbaserte medier, så blir det jo det øvrige innholdet som teller.
Det vi fikk på lørdag kunne like gjerne vært en normal utgivelse. Faktisk så synes jeg at de hadde gjort bedre plass til fordypelsen enn normalt.
Et aldri så lite paradoks, VG og Dagbladet?
Borgerkrigen i Irak
Det har dessverre rent en del blod i gatene siden min siste post om situasjonen i Irak: ”USAs totale fiasko i Irak – kan den føre til borgerkrig?
Jeg mener svaret er ja!
Det som foregår i Irak i dag bærer borgerkrigens preg. De sekteriske voldshandlingene mellom shiaer og sunnier eskalerte etter bombeattaket mot den hellige moskeen i Samarra. Daglig kommer det melding om angrep mot shiamuslimene.
En kort oppsummering av blodbadet:
13. april : En bilbombe dreper 13 i en shiadominert bydel i Bagdad
12. april: 25 drept i bombeangrep mot shia-moske
7. april: Mer enn 85 drept i et trippel selvmordsangrep mot shia-moske
2. april USAs militære styrker melder at 1313 sivile irakere har blitt drept I sekteriske kamphandlinger i mars.
Samtidig kommer det daglige meldinger om henrettelsesaktige drap hver eneste dag.BBC melder i dag at minst 65 000 irakere har flyktet fra sine hjem på bakgrunn av volden mellom shia og sunni-muslimer.
Mobiltelefoner er blitt et viktig ”kampvåpen”. Man sender truende meldinger og i noen tilfeller grusomme videofilmer som skremmer folk til å flykte.
Den store utfordringen er at militser og dødsskvadroner har fått anledning til å etablere seg og viser nå sin blodige styrke. Både USAs nåværende ambassadør Zalmay Khalizad og Paul Bremer ser nå denne overhengende faren.
Problemet oppstår imidlertid dersom USA må konfrontere sine "venner" i militsaen Badr og den kurdiske peshmerga.Frykten er at man nå ser starten på en etnisk rensing.
Vi har hatt det i vår europeiske bakgård og sett konsekvensene av det.Statsminister Ibrahim Jaafaris sjanser til å fortsette som statsminister er nå redusert til et minimum. Det har gått 16 uker uten at man har klart å etablere en funksjonsdyktig regjering.
USA har mistet tillit til at han kan gjennomføre en etablering av en styringsdyktig regjering i følge en artikkel i Der Spiegel.Medlemmer av Shia-partiene som nominerte ham som statsminister og som har backet ham i over 2 måneder, jobber nå på overtid for å løse situasjonen.
De er under et voldsomt press fra sine religiøse ledere, fra irakisk media og USA og England, for å vurdere om de skal velge en annen kandidat. Jaafaris har vært handlingslammet i ukevis og det er bakgrunnen for at Shiaene søndag opprettet en tre-manns komite som skal samtale med øvrige grupper for å få deres synspunkter.
Etter valget i desember ble shiaene den største gruppen i parlamentet, men med mindre enn halvpartene av setene måtte de finne allierte. Det er felles forståelse i alle grupper at Irak trenger en regjering som samler nasjonen, oppretter sikkerheten og unngår borgerkrig.Jaafaris håp om en samling ble knust da Dhafir al-Ani, talsmann for Iraqi Accordance Front (største Sunni-arabiske blokken) fortalte komiteen at de burde komme opp med nye navn.
Samtidig ga president Jalal Talabani, som leder av Kurderne samme beskjed på vegne av den kurdiske alliansen. Presidenten har omtrent ikke hatt relasjoner til statsministeren de siste månedene. Det er et talende tegn at da de deltok i begravelsen til kong Fahd av Saudi-Arabia i august og FNs møte i hovedforsamlingen i september, så fløy de i hvert sitt fly.
Den fjerde gruppen i parlamentet, den sekulære blokken som er ledet av Ayad Allawi er også mot statsministeren og da er han egentlig satt sjakk matt. Det er bare spørsmål om tid før en ny statsminister er valgt.Men hvordan kunne det gå så galt?
Noe av svaret kommer fra noen av toppene fra militæret i USA. Allerede i et intervju med 60-minutes i CBS 21. mai 2004, kommer den ikke ukjente generalen Anthony Zinni med et utspill som ikke er til å misforstå: ”They`ve Screwed up”.
Et relativt udiplomatisk språk, der han ikke legger noe i mellom. Og ”they” er en kjerne i det Hvite Hus og Pentagon, som han definerer som de neo-konservative som så invasjonen som en mulighet til å stabilisere amerikanske interesser i regionen, samt å styrke Israels posisjon. Han navngir dem også.: Paul Wolfowitz, Douglas Feith, Richard Perle, Eliot Abrahams og Lewis ”Scooter” Libby. Sistnevnte gikk av som følge av beskyldningen om at han outet en CIA-agent. Zinni hevder at de som politiske ideologer ”kidnappet” amerikas politikk mht Irak. Han sier også at dette var en krig som de sivile ønsket, ikke de militære.
I boka si ”Battle ready”, skrevet sammen med Tom Clancy sier han: ”In the lead up to the war and its later conduct, I saw at a minimum, true derelicion, negligence and irresponsebility, at worse, lying, incompentece and corruption”. Rene ord for pengene.Han går også langt i å anbefale Rumsfeld og Wolfowitz til å trekke seg tilbake. Han er ikke i tvil om hva han selv hadde gjort i samme situasjon.
Om hvorfor det gikk galt sier han:
”Vi hadde for lite mannskap. Generalstaben mente at man trengte minst 300 000 mann for å kunne ta kontroll over situasjonen, kontrollere sikkerhet, patruljere gatene, forhindre plyndring og hevndrapene samt forhindre gjenger og milits fra å utvikle seg.Forsvarsminister Donald Rumsfeld mente imidlertid at jobben kunne gjøres med færre menn og hightech-våpen, derfor fikk man 180 000 mann.
Anthony Zinni var commander-in.chief in United States Central Command, samme stilling som Gen. Norman Schwarzkopf før ham og Gen. Tommy Franks etter ham. Altså ingen nobody i militæret.
Det samme ropet at Rumsfeld bør gå, forsterket seg i går, da Army Maj. Gen. John Bastiste som var kommandant for 1st Infantry Division i Irak 2004-2005 sa i et intervju:”We need leadership up there that respects the military as they expect the military to respect them. And that leadership needs to understand teamwork”.
Batiste sier at mange av hans kolleger føler det same. Det er kjent at Batiste var tilbudt en forfremmelse til 3-stjerners general og nr. 2 i Irak, men takket nei til å tjenestegjøre under Rumsfeld.Batiste har fått følge av to nye "top brass" de siste dagene. Nylig avgåtte generalmajor i Hæren, John Riggs og generalmajor Charles H Swannack jr føyer seg inn i rekken av høytstående militære som mener at Donald Rumsfeld bør trekke seg.
Presset har blitt så sterkt at det Hvite Hus i går måtte gå ut med en melding om at Rumsfeld selvsagt hadde presidentens fulle støtte. Riggs mistet forøvrig en stjerne og måtte fratre i fjor, offisielt fordi han hadde vært slepphendt med kontrakter i Irak, svært mange mener at den egentlige årsaken er at han var for fritt-talende overfor Donald Rumsfeld mht til troppestyrkene i Irak og Afganistan.
Se forøvrig linken over. I mellomtiden flyter blodet i gatene og man er langt unna en stabil situasjon. En tredeling av Irak kan i verste fall bli resultatet og med et tett samarbeid mellom Iran og den shia-arabiske delen i sør er bildet svært uoversiktlig. Skremselsbildet av et nytt Libanon flytter stadig nærmere.
Den nye regjeringen har kort tid på seg til å etablere et samarbeid som kan være med på å stabilisere situasjonen.
Oppdatert 14. april kl. 0842
Jeg mener svaret er ja!
Det som foregår i Irak i dag bærer borgerkrigens preg. De sekteriske voldshandlingene mellom shiaer og sunnier eskalerte etter bombeattaket mot den hellige moskeen i Samarra. Daglig kommer det melding om angrep mot shiamuslimene.
En kort oppsummering av blodbadet:
13. april : En bilbombe dreper 13 i en shiadominert bydel i Bagdad
12. april: 25 drept i bombeangrep mot shia-moske
7. april: Mer enn 85 drept i et trippel selvmordsangrep mot shia-moske
2. april USAs militære styrker melder at 1313 sivile irakere har blitt drept I sekteriske kamphandlinger i mars.
Samtidig kommer det daglige meldinger om henrettelsesaktige drap hver eneste dag.BBC melder i dag at minst 65 000 irakere har flyktet fra sine hjem på bakgrunn av volden mellom shia og sunni-muslimer.
Mobiltelefoner er blitt et viktig ”kampvåpen”. Man sender truende meldinger og i noen tilfeller grusomme videofilmer som skremmer folk til å flykte.
Den store utfordringen er at militser og dødsskvadroner har fått anledning til å etablere seg og viser nå sin blodige styrke. Både USAs nåværende ambassadør Zalmay Khalizad og Paul Bremer ser nå denne overhengende faren.
Problemet oppstår imidlertid dersom USA må konfrontere sine "venner" i militsaen Badr og den kurdiske peshmerga.Frykten er at man nå ser starten på en etnisk rensing.
Vi har hatt det i vår europeiske bakgård og sett konsekvensene av det.Statsminister Ibrahim Jaafaris sjanser til å fortsette som statsminister er nå redusert til et minimum. Det har gått 16 uker uten at man har klart å etablere en funksjonsdyktig regjering.
USA har mistet tillit til at han kan gjennomføre en etablering av en styringsdyktig regjering i følge en artikkel i Der Spiegel.Medlemmer av Shia-partiene som nominerte ham som statsminister og som har backet ham i over 2 måneder, jobber nå på overtid for å løse situasjonen.
De er under et voldsomt press fra sine religiøse ledere, fra irakisk media og USA og England, for å vurdere om de skal velge en annen kandidat. Jaafaris har vært handlingslammet i ukevis og det er bakgrunnen for at Shiaene søndag opprettet en tre-manns komite som skal samtale med øvrige grupper for å få deres synspunkter.
Etter valget i desember ble shiaene den største gruppen i parlamentet, men med mindre enn halvpartene av setene måtte de finne allierte. Det er felles forståelse i alle grupper at Irak trenger en regjering som samler nasjonen, oppretter sikkerheten og unngår borgerkrig.Jaafaris håp om en samling ble knust da Dhafir al-Ani, talsmann for Iraqi Accordance Front (største Sunni-arabiske blokken) fortalte komiteen at de burde komme opp med nye navn.
Samtidig ga president Jalal Talabani, som leder av Kurderne samme beskjed på vegne av den kurdiske alliansen. Presidenten har omtrent ikke hatt relasjoner til statsministeren de siste månedene. Det er et talende tegn at da de deltok i begravelsen til kong Fahd av Saudi-Arabia i august og FNs møte i hovedforsamlingen i september, så fløy de i hvert sitt fly.
Den fjerde gruppen i parlamentet, den sekulære blokken som er ledet av Ayad Allawi er også mot statsministeren og da er han egentlig satt sjakk matt. Det er bare spørsmål om tid før en ny statsminister er valgt.Men hvordan kunne det gå så galt?
Noe av svaret kommer fra noen av toppene fra militæret i USA. Allerede i et intervju med 60-minutes i CBS 21. mai 2004, kommer den ikke ukjente generalen Anthony Zinni med et utspill som ikke er til å misforstå: ”They`ve Screwed up”.
Et relativt udiplomatisk språk, der han ikke legger noe i mellom. Og ”they” er en kjerne i det Hvite Hus og Pentagon, som han definerer som de neo-konservative som så invasjonen som en mulighet til å stabilisere amerikanske interesser i regionen, samt å styrke Israels posisjon. Han navngir dem også.: Paul Wolfowitz, Douglas Feith, Richard Perle, Eliot Abrahams og Lewis ”Scooter” Libby. Sistnevnte gikk av som følge av beskyldningen om at han outet en CIA-agent. Zinni hevder at de som politiske ideologer ”kidnappet” amerikas politikk mht Irak. Han sier også at dette var en krig som de sivile ønsket, ikke de militære.
I boka si ”Battle ready”, skrevet sammen med Tom Clancy sier han: ”In the lead up to the war and its later conduct, I saw at a minimum, true derelicion, negligence and irresponsebility, at worse, lying, incompentece and corruption”. Rene ord for pengene.Han går også langt i å anbefale Rumsfeld og Wolfowitz til å trekke seg tilbake. Han er ikke i tvil om hva han selv hadde gjort i samme situasjon.
Om hvorfor det gikk galt sier han:
”Vi hadde for lite mannskap. Generalstaben mente at man trengte minst 300 000 mann for å kunne ta kontroll over situasjonen, kontrollere sikkerhet, patruljere gatene, forhindre plyndring og hevndrapene samt forhindre gjenger og milits fra å utvikle seg.Forsvarsminister Donald Rumsfeld mente imidlertid at jobben kunne gjøres med færre menn og hightech-våpen, derfor fikk man 180 000 mann.
Anthony Zinni var commander-in.chief in United States Central Command, samme stilling som Gen. Norman Schwarzkopf før ham og Gen. Tommy Franks etter ham. Altså ingen nobody i militæret.
Det samme ropet at Rumsfeld bør gå, forsterket seg i går, da Army Maj. Gen. John Bastiste som var kommandant for 1st Infantry Division i Irak 2004-2005 sa i et intervju:”We need leadership up there that respects the military as they expect the military to respect them. And that leadership needs to understand teamwork”.
Batiste sier at mange av hans kolleger føler det same. Det er kjent at Batiste var tilbudt en forfremmelse til 3-stjerners general og nr. 2 i Irak, men takket nei til å tjenestegjøre under Rumsfeld.Batiste har fått følge av to nye "top brass" de siste dagene. Nylig avgåtte generalmajor i Hæren, John Riggs og generalmajor Charles H Swannack jr føyer seg inn i rekken av høytstående militære som mener at Donald Rumsfeld bør trekke seg.
Presset har blitt så sterkt at det Hvite Hus i går måtte gå ut med en melding om at Rumsfeld selvsagt hadde presidentens fulle støtte. Riggs mistet forøvrig en stjerne og måtte fratre i fjor, offisielt fordi han hadde vært slepphendt med kontrakter i Irak, svært mange mener at den egentlige årsaken er at han var for fritt-talende overfor Donald Rumsfeld mht til troppestyrkene i Irak og Afganistan.
Se forøvrig linken over. I mellomtiden flyter blodet i gatene og man er langt unna en stabil situasjon. En tredeling av Irak kan i verste fall bli resultatet og med et tett samarbeid mellom Iran og den shia-arabiske delen i sør er bildet svært uoversiktlig. Skremselsbildet av et nytt Libanon flytter stadig nærmere.
Den nye regjeringen har kort tid på seg til å etablere et samarbeid som kan være med på å stabilisere situasjonen.
Oppdatert 14. april kl. 0842
Abonner på:
Innlegg (Atom)