Syk mor

Dagsavisen er på krigsstien. Kommer FrP i regjeringsposisjon blir pressestøtten lagt om og de "meningsbærende" avisene som Dagsavisen, Vårt Land og Nationen kommer til å få en aktiv dødshjelp. De tre "partiavisene" tar store deler av produksjonsstøtten. Dagsvisen alene får over 40 mill. pr. år.

Derfor kom Dagsavisen ut med en meget spesiell førsteside på lørdag. At de tar opp kampen for sin eksistens er kanskje ikke så rart, men de balanserer på en meget tynn line og Håvard Narum i Aftenposten har et godt poeng når han fremhever at:

Det kan lett slå kontra om de som lever av pressestøtten blir dens fremste forsvarere.

Det er en vanskelig balansegang mellom analyse og aktivisme og det er tvilsomt om Dagsavisen klarer denne balansegangen.

På sitt beste er Dagsavisen god. På sitt verste har den glemt at den har skiftet navn og er bare Arbeiderbladet.

Hvor dypt i ryggmargen støtten sitter, viser også det knallharde angrepet som Dagsavisen har på en lederartikkel i gårsdagens Dagens Næringsliv. Når Dagsavisen forsøker å fremstille det som om det er de meningsbærende avisene som står for den kritiske journalistikken, så er det en påstand jeg har vanskelig å finne dekning for.

Dagens Næringsliv er ikke noe dårligere enn Dagsavisen når det gjelder gravende, kritisk journalistikk. Spesielt ikke mot næringslivet. Og det unyanserte angrepet på markedsliberalismen virker bare umodent.

Det bør også være dårlige nyheter for Arbeiderpartiet at Dagsavisen går så hardt ut. Det er jo ingen nyhet at FrP mener dette. Det nye er at at Arne Strand tror at det er en mulighet for at FrP kan komme i posisjon til å gjennomføre sin politikk. Derfor stiger panikken i avisen.

Norske aviser er enfoldige, nasjonalistiske og navlebeskuende. Det rare er at de ikke har lykkes i å gjøre nordmenn til idioter.

Sa kulturkritikeren Hans Magnus Enzenberger på et medieseminar i 2002. Og jeg er tilbøyelig til å gi ham rett. Men den kritikken er ikke betinget av om avisen mottar støtte eller ikke. Det er bare å lese Dagbladets ferieaviser.

Personlig har jeg problemer med det prinsipielle i å avvikle pressestøtten fullstendig. Og merker med interesse at det er heller ikke FrP. Det er vanskelig å tolke Ulf Erik Knudsen på annen måte enn at de vil beskytte lokalavisene:

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal bruke statlige midler på partiavisene til Ap, KrF og Sp. Vi vil heller prioritere lokalavisene, sier Knudsen, som mener avisene må skjerpe seg og gjøre seg mer salgbare.

I små lokalsamfunn kan det langt lettere oppstå bindinger og usunne forhold i politikk/næringsliv og man trenger en vaktbikkje som ikke er i lomma på verken eller politikere eller lokalt næringsliv. Og ennå er ikke tiden inne til å gravlegge papiravisen til fordel for nettet.

Så får vi se om Arne Strands redsel blir realitet. I så fall er ikke hans "syke mor" syk, men i ferd med å sovne inn. Om enn ikke stille.

Verdens eldste blogger - in memoriam

Det er ikke mange bloggere forunt å bli tildelt nyhetsflash og omtale på CNN. Olive Riley fikk det i dag. Damen fra Australia som ville fylt 109 år 2o. oktober har trykket på "publish"-knappen for siste gang. Lørdag sovnet hun inn på et sykehjem i New South Wales. Etter ett års blogging og 70 poster var det slutt.

Hennes opprinnelige blogg, www.allaboutolive.com.au ser ut til å knele på grunn av trafikk, men du finner henne også her på; http://worldsoldestblogger.blogspot.com.

Hennes respektable alder gir håp for oss som har fremtiden bak oss. Det er med megen skadefryd jeg tenker på at om alt klaffer, så skal jeg fortsette å plage mine lesere i mer enn 50 år til. Det gir en god følelse. :-)

Dommedag avlyst

Jeg skal ikke gå kristenblogger i næringen. Det er bokbransjens dommedag jeg sikter til. Morten Meyers bokavtale raserte verken bokhandlere, forlag eller de smale boktitlene. Snarere det motsatte.

Nå har Konkurransetilsynet presentert en ny undersøkelse og konklusjonen er klar. Boksalget øker. Prisene har gått ned og antallet titler har økt. Du kan lese hele rapporten her.

Det var ikke måte på hvor ille det ville gå dersom man de foraktelige markedsliberale kreftene fikk styre. Noen av dommedagsprofetiene kan du lese her, her, og her . I følge bokbransjens "Don Corleone", Willam Nygaard, ville en stor ulykke vederfares bokbransjen om Minister Meyer fikk bestemme.

GJENNOM MER ENN tretti år i bokfaget har jeg neppe opplevd en minister med makt over kulturlivet uttale så mange innsiktsløse synspunkter som det vi får høre fra moderniseringsminister Morten A. Meyer, siste gang i DN, 23.02.05. La det være advart fra bokens folk med erfaring fra den norske og den internasjonale arena - det han prøver å gjennomføre av «modernisering» innebærer i virkeligheten en systematisk og lynrask nedmontering av det allmenne bokmarkedet i Norge - et av verdens beste bokland - og er trolig stikk i strid med det han selv egentlig ønsker. Hvor er norske kulturpolitikere?

I motsetning til Meyer skulle altså Nygaard ha "innsikt" nok til å fastslå den systematiske og lynraske nedmontering av bokmarkedet. Det ser ut til at hans "innsikt" mer bar preg av en redsel for å ta fra ham og Aschehoug styringen av bokmarkedet. Meyer hadde rett, Nygaard tok feil. Så mye for "innsikten" hans.

Så nå gjør vel bokbransjen og forfatterne som Jehovas Vitner når Armageddon ikke inntreffer. Flytter bare datoen litt fremover?

Posér mer

Jens Stoltenberg forsøker stadig å sparke Høyre der det gjør mest vondt. I FrP-samarbeidet. Hver gang går en eller annen i Høyres ledelse på finta. Senest i dagens DN. (Kun på papir).

Men rådene som Høyres ledelse gir Stoltenberg når han etterlyser Høyres samarbeidsplattform med FrP, er ekstremt dårlige. Enten det er Solberg, Foss, Sanner eller Lae, så er man opptatt av én ting: Stoltenberg må levere Soria Moria-løftene. I dagens Dagens Næringsliv sier Erling Lae:

Hvis Jens Stoltenberg er så opptatt av respekt for velgerne, så kunne han først begynt å vise respekt for å levere de politiske resultatene han har lovet fra regjeringen, Sier Høyres nestleder Erling Lae og legger til:

-Et lite råd fra meg til statsminister Jens Stoltenberg ville være å levere mer og posere litt mindre.

Et usedvanlig dårlig råd! Det beste ville være om Stoltenberg poserte enda mer og leverte mindre. Hvis han oppfyller alle løftene fra Soria Moria, hva skal Høyre ta ham på da? At han leverte for mye og lovte for lite?

Hjemmelekser

Det er èn ting ved Fremskrittspartiet som imponerer meg. Administrasjonen og sekreteriatet. Ledet av generalsekretæren, sogningen Geir Almåsvold Mo. De har møysommelig bygget opp en meget proff organisasjon som har skolert FrPs tillitsvalgte. Det minner litt om AP i Håkon Lies stormaktsdager. Det hevdes at "Tillitsmannen" av Einar Gerhardsen er obligatorisk lesning i org.

Man kan like eller ikke like politikken, men organisasjonsarbeidet er en vesentlig del av FrP-koden og grunnen til partiets suksess. Derfor kan det ikke være noen stor overraskelse år Geir Mo har forberedt partiet på regjeringsdannelse i 2009. Det synes jeg er å ta velgerne på alvor.

Det er tydeligvis vanskelig å få fatt i politikere til å kommentere saken, siden kirkevergen i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland er det autorative 1.valget til "Politisk kvarter" i dag.

Valgerd Svarstad Haugland, som selv har forberedt seg på regjeringsmakt da hun var Krf-leder, mener Frp er useriøse og undergraver demokratiet.

- Å gå inn og tenke på hvor mye galskap vi kan gjøre før vi blir kasta er å spille hasard med demokratiet og en del ordninger som vi har her i Norge, og som er bygget opp over mange år, sier Svarstad Haugland.

Hun mener måten Frp nå går frem på vitner om det useriøse Fremskrittspartiet, som hun mener var mer synlig før.

Jeg vet ikke hvordan hun vurderer, men dersom hun tror at FrP vil sette tilliten fra ca. 30% på spill for noen dagers berømmelse i regjering, blir det for dumt.

Hvis jeg skulle gi et råd til andre politikere, så er det å ta FrP på aller største alvor. Selv om det er lite i dag som tyder på en ren FrP-regjering, så er de godt forberedt på å ta ansvar. De kommer til å gjøre hjemmeleksa grundig.

Hvorfor?

En 17-åring mister livet på en lekeplass. Ett sted der barn i alle aldre skal få utløp for sin livsglede og virketrang. Ett sted der man ikke skal frykte noe annet enn ett skrubbsår eller to. I løpet av sekunder forvandles en lekeplass til en mordplass. Hvorfor?

Det er søndag ettermiddag. Laban og jeg har gjort unna en lang og god tur i nærområdet. Vi inntar terrassen for å koble av. Herfra har vi en utrolig utsikt. Foran oss ligger store deler av Vestre Bærum. Kolsås, Bærums Værk, Bærumsmarka, Rykkinn, Vestmarka. Jeg blir sittende og nyte synet og lar tankene vandre. Ingen høytrykkspylere, ingen plenklippere å høre. Bare lutter idyll. Tilsynelatende.

Så høres en sirene langt unna. Tankeflukten brytes. Etter en kort tid høres flere og jeg ser politibiler og ambulanse på vei mot Rykkinn. Som bare ligger noen få kilometere unna. Noen minutter senere høres klapringen av et helikopter. Luftambulansen er på vei og lander midt i bebyggelsen. Da forstår man at noe alvorlig har skjedd. Laptopen er ikke langt unna. Ett blogginnlegg er under planlegging. Etter kort tid kommer en fryktelig melding hos nettavisene. "17-åring drept på lekeplass". Det er så uvirkelig. I solskinnet. I idyllen. Et ungt hjerte har stoppet å slå. Et knivstikk rev over livsløpet.

Kort tid etter kommer eldste sønn og sier: "Det er Watan; en jeg kjenner." De var ikke nære venner, men hadde møttes noen ganger. Ungdommen har sin kommunikasjonsform som er nyhetsmedier overlegen. De første minnemeldinger ble utvekslet.

Nå er ikke offer og gjerningsmann bare siffer i statistikken. De kommer oss nærmere, men tragedien er like uforståelig.

Noen skjeve ord utarter. Det blir munnhuggeri som ender med at de skal møtes for å gjøre opp. Den ene skal aldri reise seg fra dette siste møtet.

Jeg blir sittende lenge og tenke over dette. Det meningsløse i at en 17 åring som står på terskelen til livet. Med drømmer og håp. Som nå aldri skal bli virkelige. Og en drapsmann som bare er 18. En av den dreptes beste venner. Som har vokst opp i samme nabolag. Også hans liv blir forandret.

Samtidig som et knivstikk forandrer livet for familie og venner på begge sider. Jeg har vanskelig for å finne ord til tankene. Men ett ord kommer igjen og igjen. Hvorfor? Hva er det som kan utløse en slik handling. Kultur? Oppvekst? Psyke? Dessverre blir det bare spekulering. Svarene får vi kanskje ikke.

Hjemme fra jobb i ettermiddag kommer også eldstemann hjem. Han har vært på minnestund for Watan Faramarzi. Sammen med over 200 andre. Venner, kjente og familie. Watan var populær. Han jobbet som trener for cricket og innebandy i nærmiljøet og var opptatt av alle skulle få være med. Også de yngre. Hans drapsmann var også aktiv idrettsmiljøet.

Watans pappa deltok i minnestunden og holdt en sterk appell:

- Jeg håper dette er siste gang vi opplever vold i vårt lokalsamfunn. Vi må ta lærdom av dette.

- Vi har politi i Norge. De bør benyttes når det skjer konflikter. Vi kan bruke hjelpeapparatet, vi har mange muligheter i Norge. Nå må vi fremme forståelse og toleranse, sa han.

En far knust av sorg er opptatt av å fremme forståelse og toleranse. Tenk over det.

Og vi må ikke gi opp håpet om at noen tar lærdom. Men fortsatt kverner det et hvorfor hos meg. Hvorfor måtte dette skje?

Ugress

Selv i de vakreste hager finner man ugress. Men det må lukes før det anledning til å spre seg. Og skal man bekjempe ugress må det opp med roten. Derfor må man også fjerne det "ugresset" som slår rot i vårt økonomiske system.

Jeg er tilhenger av kapitalisme, basert på at det etter min oppfatning, er det økonomiske systemet som på tross av at det også har sine svakheter, er det som fungerer best. Her har jeg samme oppfatning av kapitalismen som Winston Churchill hadde av demokratiet:

"It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried."

Vi har dessverre sett at "ugress" har sneket seg inn i den kapitalistiske hagen. Det siste halvåret har det vært sterkt fokus på hvordan finansinstitusjoner tilbyr sine produkter til privatmarkedet. Det har toppet seg i det siste med Kredittilsynets inngripen mot Glitnir, Caveo og Totalvekst og varslet gjennomgang av Acta.

Selgerne i disse selskapene blir konsekvent omtalt som rådgivere. Det er misbruk av begrepet. De er selgere av selskapets produkter og det bærer også rådene preg av. Min oppfatning av en rådgiver er noe helt annet. Derfor bør i alle fall pressen slutte å bruke begrepet. Selv om det i manges oppfatning har en mer odiøs klang i tittelen selger, så er det akkurat det de er. Deres avlønning er basert på hvor mye de selger, ikke på hvor gode råd de gir.

Av en eller annen merkelig grunn har flere av disse selskapene fått det for seg at jeg har penger i madrassen som bare lengter etter å bli investert av disse superflinke "rådgiverne". Det er tydeligvis ikke bare rådene deres som er dårlige. Researchen stinker også. Det har vært flere morsomme samtaler.

Fra en meget varm start der det nesten ikke grenser for hvilken fantastisk investering du kan gjøre, Knut om vi bare får kloa i pengene dine, synker entusiasmen i takt med omfanget av mine dumme spørsmål. Og det er til slutt ikke så nøye at jeg kommer på presentasjonsmøtet deres. Jeg er et håpløst tilfelle som ikke forstår mitt eget beste. Takk for samtalen. De legger på akkurat i tide til at jeg unngår å høre: "asshole".

Acta er ett av de største selskapene med over 400 "rådgivere". Det er derfor ikke noe å si på at panikken brer seg når det plutselig ikke lenger var lov å selge strukturerte produkter Et forbud som aktørene nærmest ba om selv, etter en rekke skrekkhistorier der småsparere var grundig lurt. Selv store store, tunge aktører som statseide DnB Nor ble tatt med hånda i honningskrukken.

Acta tilpasset seg de nye markedsbegrensningene og gikk løs på warrants og innsalg på eldresentre. Kanskje ikke den beste kombinasjonen. Ikke for det, eldre mennesker skal selvsagt ikke utelukkes fordi de er eldre, men forsiktighetsreglene bør kanskje være til stede. Aftenposten kjørte en reportasjeserie mot Acta. Acta fant ingen feil i måten de hadde presentert prospektene. Konsernsjef Simen Mørdre gikk hardt ut.

Selv om gebyrer og kostnader gjorde det umulig å få en positiv avkastning, solgte "rådgiverne" i bøtter og spann. Ja, i noen tilfeller var det ikke mulig for Acta å beregne kostnader. Men etter at Kredittilsynet slo til mot Caveo og Totalvekst, fikk Acta-pipen en annen lyd. Nå var det ikke måte på ydmykhet og selvkritikk. Jo da, kanskje man hadde gjort noen feil. Og det var plutselig ikke vanskelig å beregne kostnader.

Acta skulle bli de snilleste guttene (og jentene) i klassen. Ikke noe mer eldresenterakkvisisjon. Man kunne nesten se englevingene spire på konsernsjefen. En konsesjon i en tynn tråd gjør underverker.

Dette forteller med all tydelighet at vi trenger reguleringer og et velfungerende tilsyn. Selv om mange vil hevde at i et kapitalistisk system så skal man ha frihet til å inngå de avtaler man vil og at det skal være minst mulig reguleringer, så har det bare gyldighet til en viss grad. Det fordrer likevekt mellom kjøper og selger. At informasjon er tilgjengelig og kan utnyttes av den som kjøper.

I salg av kompliserte finansprodukter til privatmarkedet så er ikke denne balansen til stede. Da må vi ha et Kredittilsyn som fungerer som en gartner og luker ugresset. Bare slik kan vi beholde et fungerende markedssystem.

Vox P. leser fredagslyrikk - Hans Børli

Vi er snart ferdig med juni. Selv om sola har "snudd", er det nok mange flotte sommerdager igjen. En som har skrevet om en junikveld er "skogens dikter"; Hans Børli.

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

EU vil registrere og kontrollere blogger

I fremtiden kan du riskere å måtte registrere deg hos myndighetene dersom du blogger. Det kan bli resultatet av et forslag som skal opp til avstemning i EU-parlamentet i september. Blir det et EU-direktiv, så vil det også gjelde i Norge. Og bakgrunnen for forslaget gir en aldri så liten "bad feeling".

Det er allerede sterk debatt i gang i Sverige. Etter at bloggeren Henrik Alexandersson skrev om dette for 2 dager siden, har debatten blitt løftet opp i MSM i Sverige. Og på lederplass tar Svenska Dagbladet skarpt avstand til forslaget samtidig som de gir kred til bloggerne som tok opp saken. "Tacka nej til EU:s städhjälp i cyberrymden" er headingen.

Det er ikke fritt for at man kan bli skremt av de tankene som ligger bak forslaget fra Estlands Marianne Mikko (Sosialdemokrat) og som kan illustreres av ett av forslagene som senere ble strøket:

I den ursprungliga texten fanns också en formulering om att bloggare frivilligt ska uppge vilka intressen som ligger bakom bloggen – en formulering som nu strukits.

Marianne Mikkos betenkning ble vedtatt i Kulturkomitèen 2. juni og skal opp i plenum i EU-parlamentet 22. september. Det kan altså bli et nytt EU-direktiv som således kan bli gjeldende i Norge også.

I rapporten, som skrivits av den estländska Europaparlamentarikern Marianne Mikko (s), föreslås det att bloggares legala status ska klargöras. Det finns ett "behov av att upprätta ett legalt skydd" som visar vem som är ansvarig "vid en eventuell stämning", skriver utskottet i den formulering som efter diskussioner antogs.

Fra Europaparlamentets hjemmesider finner vi følgende utsagn fra Mikko:

– Vi har redan alldeles för mycket spam, felinformation och ont uppsåt i cyberrymden. Jag tror att allmänheten fortfarande väldigt mycket litar på bloggar, de ses fortfarande som ärliga. Och de ska fortsätta att vara ärliga. För det behöver vi en kvalitetsstämpel, upplysning och vem som verkligen skriver och varför.

Det er jo hyggelig å bli slått i hartkorn med spam og annen dritt fra cyberworld. Andre parlamentarikere har også kommet med innspill:

Inte heller Jorgo Chatzimarkakis (Gruppen Alliansen liberaler och demokrater för Europa, Tyskland) ser bloggarna som ett direkt hot, men "föreställ er påtryckningsgrupper, yrkesmässiga intressen eller andra grupper som använder bloggar för att få fram sina budskap", säger han. Och tillägger att bloggar är starka verktyg, som kan vara en utvecklad form av lobbyism, som i sin tur kan ses som ett hot. Han ansåg att betänkandet bör gälla "alla bloggare som representerar eller ger uttryck för mer en sin personliga åsikt.

Blir det gjennomført, så er det over og ut for anonym blogging, noe som er et tankekors i forhold til varslingsproblemet og ytringsfrihet. Men forslaget gjelder ikke bare blogger, det omtaler også øvrige media, så det kan få ganske vidtrekkende konsekvenser.

Jeg anbefaler alle som er opptatt av blogging som ytringsform å se nærmere på dette, så jeg poster aktuelle linker her:

Bloggar en ny utmaning
Betenkning om medienes konsentrasjon og mangfold i EU
Pressemelding
EUWiki

Martin Kolberg knekker Mæle-koden

For vel 2 år siden kunne Martin Kolberg gledesstrålende meddele det norske folk at han hadde knekket FrP-koden. Som en Enigma hadde FrP utviklet et komplisert kodesett som det måtte en Kolberg til for å knekke. Siden han begikk det kunststykket, så har FrP bare vært en skygge av seg selv. Eller?

Beruset av sin suksess gyver han nå løs på neste prosjekt. De vulgære noveau riche. Folket uten dannelse og demokratiske rettigheter. De betaler jo ikke skatt, må vite. Og bidrar du ikke til felleskapet, så kan du holde kjeft. Ikke nok med det. Kolberg skal flå dem!

Men de rike trenger ikke miste munn og Mæle. Martin har det bare i kjeften.

Grunnen til at Ola Mæle og hans likesinnede kan slippe unna med personlig beskatning på 200 kr., heter "Stoltenbergfradraget." Klassekampen har en god beskrivelse i hvordan de rike slipper unna skatt.

Og de har heller ingen intensjoner om å endre det. For hvis de rike begynner å betale skatt, så mister jo Ap en folkefiende.

Arbeiderpartiet vil ikke fjerne skattefritak for de superrike. - Det er ingen hemmelig at Ap og SV er uenige her, sier Marianne Aasen Agdestein (Ap).

Den samme Aasen Agdestein har samme virkelighetsoppfatning av hva skatteinntektene til de rike betyr for velferdsstaten:

Øker heller momsen

Agdestein er på linje med Høyre-leder Erna Solbergs argumentasjon om at det ikke er de store inntektene å hente på skatteskjerpelser for de rike.

- Det er ikke nok milliardærer i Norge til at skatten fra dem kan monne noe særlig. Hvis vi virkelig vil hente inn pengene vi trenger til fellesoppgavene, burde vi heller øke momsen på vanlige forbruksvarer. Dette er en avgift alle må betale og som virkelig monner i Statsbudsjettet.

Så nå vet vi hva vi har i vente.

Så når Kolberg har knekket Mæle-koden så venter nye jaktobjekter. Kanskje noen andre som heller ikke "bidrar" noe særlig til felleskapet. Uføretrygdede og alenemødre bør se opp. Snart kommer det en kodeknekker nær deg.

Og i mellomtiden høster Ap fruktene av Kolbergs arbeid.

Embetsmannsstaten

Ansettelsesfarsen i forbindelse med nytt barneombud har gitt oss innsiket i en prosess som var utenfor politikernes, de folkevalgtes, rekkevidde. Helt til Knut Storberget forsto alvoret og satte ned foten.

En artikkel av politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle gav oss innsikt i en maktkamp mellom demokrati og embetsverk. Den sterke og egenrådige embetsmannen, ekspedisjonssjef Haktor Helland hadde meget dårlig personkjemi med barneombud Reidar Hjermann. Så dårlig at det kostet en statsråd jobben og var i ferd med å gjøre arvtageren handlingslammet. Stanghelle hadde en annen artikkel: Skandalenes vandrepokal, der han hadde en sterk melding til det de fleste oppfattet som embetsverkets meget utidige innblanding i en politisk beslutning:

Alle husker vi Manuela Ramin-Osmundsens intense arbeid hvis eneste målsetting var at ikke Reidar Hjermann skulle få en ny periode. Likevel skamroste hun ham og etterlot slik et underlig inntrykk av at det fantes en sannhet vi andre ikke kjente.

Forklaringsproblem
Nå er det Anniken Huitfeldt som er barneminister, og kampen mot Hjermann er like offensiv som før. All ryddig ansettelsespraksis brytes for at vi skal slippe å leve med Reidar Hjermann noen år til.Derfor er det på høy tid at noen forteller oss hvorfor Reidar Hjermann er så ubrukelig. Er det sant som det hviskes i korridorene at han er et administrativt rotehue? Er det riktig at han er en løs kanon på dekk? En som truer med å gå til mediene når han sitter i høytidelige byråkratmøter og ikke får viljen sin? Kort sagt: Hva er det med ham?

Det er mulig det var noe med Hjermann, men det er liten tvil om at han tråkket en meget egenrådig ekspedisjonssjef ettertrykkelig på tærne.

- Vi snakker om en ekspedisjonssjef som alltid er vant til å få det som han ønsker, sier kilder til Aftenposten.

Det er det mye som tyder på. For Helland har vist sin innflytelse tidligere også. Som da han sørget for at dengang avgåtte Barne og familieminister, Karita Bekkemellem, ble vraket som debattant på en landsomfattende barnevernkonferanse i 2004. Det skal ha vært dårlig kjemi mellom Bekkemellem og Helland, blant annet pga hennes høye profil i homodebatten.

Men Haktor Helland har ikke alltid vært embetsmann. Han har en meget kort men kontroversiell periode som statssekretær. For superminister Terje Røed-Larsen. Mannen som skulle være byggmesteren til Jaglands "Norske hus", men måtte gå etter 35 dager på grunn av skattefiffel. Så lang var også Hellands statssekretærkarriere.

Men det var flere som reiste debatt om det prinsipielt betenkelige i at man kunne gå fra embetsverk til politisk ledelse og tilbake til embetsverk på 35 dager. Spesielt Venstre og Lars Sponheim. Dagbladets skarpe kommentator, Gudleiv Forr, hadde en meget kritisk kommentar til det prinsipielle i samme saken: Nøytral tjener?

I tillegg har Haktor Helland gode kontakter inn i Arbeiderpartiets øverste ledelse. Hans kone er søster til Jonas Gahr Støres kone.

Sannsynligvis er det hyppige kontroverser mellom embetsverk og politisk ledelse. Noe som er sunt dersom det ikke undergraver den politiske vilje. Ja, noen ganger så redder det sikkert politikere fra å begå store tabber. Så at embetsverk skal ha innflytelse også i politiske prosesser bør ikke være kontroversielt.

En embetsmann har ofte en stor fordel i forhold til politisk ledelse, Den politiske ledelsen i departementet kan som vi har sett, byttes på kort varsel. En embetsmann kan i prinsippet sitte på "livstid". Det gir en innsikt i departementets arbeid og irrganger som mange statsråder mangler. Er man da i tillegg en svak statsråd, blir man fort embetsverkets gissel.

Det er når man ser så grove overtramp som er så tydelige i Barneombudssaken at det blir et problem. Da er vi tilbake til Embetsmannsstatens verste sider. Der eliten stod over folket og var uten demokratisk kontroll.

Vox leser fredagslyrikk - for Åslaug Haga

Jeg skal komme med en aldri så liten innrømmelse. Jeg har vært litt svak for Åslaug Haga.

Slett ikke for hennes politiske ståsted eller for hennes valg av politisk omgangskrets. Men for at hun har visjoner for partiet og for hennes gjennomføringsevne. Om man da ser bort fra hennes private uorden. Jeg har sans for politikere som vil noe og gjennomfører.

Som en avskjedshilsen til henne har jeg valgt Andre Bjerké og hans dikt; Kjerringa mot strømmen. Kjerringa mot Strømmen er litt av en individualist, heltinne og amazone i norsk kultur, ikke helt ulik Åslaug.

KJERRINGA MOT STRØMMEN

Av André Bjerke.

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig plass i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Nettavisen og regneferdigheter

Da Bård Vegard Solhjell la frem stortingsmeldingenom kvalitet i skolen, var en av visjonene at ingen skulle forlate grunnskolen uten å kunne de grunnleggende ferdigheter. Det var imidlertid for sent til å redde Nettavisen.

De spekulerer også i statsrådsemner i SP og har problemer med å telle til 4:

"Fredag får Olje- og energidepartementet ny sjef - som også kommer fra Senterpartiet, i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Nettavisen har sett på fire kandidater:

Lars Peder Brekk (52) : Fungerende Sp-leder. Utdannelse: Sosialøkonom.

Liv Signe Navarsete (49): Samferdselsminister. Senterpartiets 2. nestleder og mange regnet som Hagas arvtaker. Utdannelse: cand.mag.

Marit Arnstad (46): Tidligere olje- og energiminister, advokat hos Schjødt og fungerende styreleder i StatoiHydro. Utdannelse: jurist."

Og det var det. Vi venter i åndeløs spenning på den 4.

Statsrådspekulasjoner

Det er alltid like morsomt for en med stor interesse for politikk, å gjette på statsrådsutnevninger. Denne gang er intet unntak. Jeg tror valget i hovedsak står mellom to: Marit Arnstad eller Ola Borten Moe.

Marit Arnstad har erfaringen og nyter stor tillit i partiet, men det er mulig hun ikke vil flytte tilbake til Oslo. Med tvillingsøsteren ute av Enova er det ingen familiære hindringer i veien.

Ola Borten Moe er en coming star i Senterpartiet og leder i dag den prestisjetunge næringskomitèen og har taklet de oppgavene han har fått, på en god måte. Han er 32 år, 2 år yngre enn Jens Stoltenberg var da han ble Nærings og energiminister.

Eller kanskje blir det en omrokkering først, der Liv Signe Navarsete overtar Olje og Energi og f. eks. Ola B. Moe samferdsel. Spennende blir det lell.

Spekulasjoner er alltid morsomt med store muligheter for feil.

Bloggere skaper medierevolusjon i Sverige

Martin Jönsson, ansvarlig for næringslivseksjonen i Svenska Dagbladet, fastslår i sin blogg i dag at om det er noen som skal ha æren for å ha bremset innføringen av den nye FRA-loven, så er det den svenske bloggosfæren. Og han konstaterer at vi er vitne til en liten medierevolusjon. Det er bloggere som har kjørt denne saken. Ikke MSM. Ingen dårlig attest fra en som er på innsiden av MSM.

Jeg har fulgt saken tett en stund. Fordi temaet er interessant med relevans til Datalagringsdirektivet, men ikke minst for å få et innblikk i hvordan vi kan lære av det som skjer i Sverige. Det har i alle fall manifestert at bloggere kan utgjøre en sterk maktfaktor og direkte påvirke politiske prosesser. Så kan det igjen selvsagt utløse en debatt om dette er i tråd med demokratiske prosesser. På samme måte som man diskutere det om en hvilken som helst lobbyorganisasjon. Et viktig element i den svenske suksessen er utvilsomt bloggportalen Knuff.se

Nå kan selvsagt med kritiske øyne si at loven blir jo innført allikevel, selv om man må noen ekstrarunder, så hva har bloggerene egentlig bidratt med. Relevant nok, men det liten tvil om at loven hadde glidd rett gjennom Riksdagen uten innsigelser om ikke bloggerne hadde intervenert. Og politikere fikk for første gang føle et direkte og sterkt press. Online, hele tiden.

Vi har lenge sett med store våte øyne til USA og den innflytelse bloggere har hatt der, og man har spekulert i når vi får noe tilsvarende i Norge. Nå er det mange grunner til at det ikke er mulig å sammenligne. Ikke minst fordi mediaverden og ikke minst folks lesevaner er så diamentralt forskjellige. Samtidig har et manglende "gjennombrudd" for bloggere fått journalister til å harsellere over bloggosfæren. Senest ute var Reidar Spigseth i Dagsavisen på fredag i "Hulk knuser blogg"

Kampen mot FRA-loven har i alle fall vist oss at det er mulig at bloggere uansett hvor uensartet vi måtte fremstå, kan utgjøre en forskjell. Og vi kan påvirke.

Som Jönsson skriver:

Det bloggosfären bidragit med är att göra frågan personlig och påtaglig. Den har fått politikerna att inse att den nya politiska verkligheten är dubbelriktad, inte enkelriktad som tidigare. De politiker som använt sig av nätet för att föra ut sina budskap och profilera sig har märkt att den kommunikationen också innebär förpliktelser. Man blir, vilket medierna tvingats lära sig de senaste åren, omedelbart granskad, ifrågasatt och avkrävd konsekvens och ansvar.

Slik sett er det som skjer i Sverige en inspirasjonskilde for oss som blogger, fordi vi har et budskap og som gjerne vil påvirke. Gjennombruddet kommer den dagen MSM forstår hvordan en symbiose med bloggere kan utvikle deres eget produkt. Ikke bare for å være linkefyll og tilføre klikk, men for å utvide mediesfæren. Det er ikke lenger nok med "content is king". Kommunikasjon er i ferd med å overta tronen.