mandag, juli 31, 2006

Det er ikke mitt bord

Bergen er en flott by. Eneste feilen med Bergen er at det er for mange bergensere der. Byen er en turistmagnet, noe som ikke skyldes været, men mange flotte attraksjoner. En av dem er Fisketorget.

En kombinasjon av beliggenhet, betjening med en ramsalt replikk og et flott vareutvalg, har gjort denne attraksjonen kjent og kjær. Selv må jeg alltid ha en tur innom når jeg er i byen, gjerne for å rive litt kjeft med en replikksterk torgstril.

Nå er det ikke bare fryd og gammen lenger. Mattilsynet har ved flere anledninger konstatert at det selges fisk og fiskemat av til dels dårlig kvalitet. Slikt er livsfarlig for Fisketorgets rykte.

Da skjer det særnorske som jeg i det lengste trodde bergensere var for ”store” til. De som styrer og steller i Bergen Kommune og torghandlerne setter seg i hver sin sandkasse og kaster sand på hverandre. Leke sammen vil de ikke. Torghandlerne stengte i dag i på trass og holdt pressekonferanse. De vil ha kommunen til å sette opp kjøledisker. Byrådet sier torghandlerne har for dårlig mathygiene og internkontroll.

Skjerp dere. Ser dere ikke at dere er gjensidig avhengig av hverandre. Kast spade og bøtte og ”sitt dokker sammen” og finn ut hva dere kan gjøre i felleskap. Fisketorget er med på å generere langt flere kroner i kassa enn leiekontraktene tilsier. Torghandlerne må på sin side være innstilt på å bidra med sitt. Bergen uten Fisketorget er utenkelig.

Hvor i hel.... er Herman Friele? Hvordan kan landets eneste borgermester stå og se på denne latterlige krangelen. Sett fra deg kaffekoppen og kom deg på torget, Herman. Ok, der kom du ( jeg sitter og ser på nyhetene mens jeg skriver), da håper jeg du får fart på samarbeidet igjen.

Stille før stormen

Til slutt fikk USA nok. Det har nok gått en kule varmt i dialogen med Israel de siste dagene, men Qana-drapene fikk endelig verdenssamfunnet til å reagere og til slutt satte USA foten ned. Ekkoet fra 1996 rullet fortsatt over området og man hadde ikke glemt de 120 flyktningene som ble drept under beskyttelse av FN.


Nå har man fått en nødvendig pause i krigshandlingene. Men ikke ha for store forventninger. Israel har fortsatt et uferdig stykke arbeid de gjerne vil fullføre. Selv om det er vanskelig å se slutten. Akkurat nå ble det for mange barnelik å forholde seg til.

USA er under kryssild. I tillegg til å holde Israel under armene, har de en krig gående i Irak. Derfra kommer det signaler om at Israels overgrep mot Libanon og Gaza forener shia- og sunnimuslimer i et felles opprør mot Israel. Det passer USA dårlig. Deres innflytelse i Midtøsten har vel aldri vært dårligere. Å argumentere med våpen gir sjelden langvarige effekter. Og i bakgrunnen spøker Iran. Midtøsten er blitt den hengemyra som mange spådde og virkningene er kanskje sterkere enn Bushadministrasjonen hadde fryktet selv i sine verste scenario.

Det er flere og flere som begynner å stille spørsmålstegn ved IDFs evne til å slå tilbake Hizbollah. Israels befolkning stiller strenge krav til sitt forsvar. Det er opplagt at flyangrep ikke er tilstrekkelig og man er engstelige for bakkekamper. Her har Hizbollahgeriljaen like gode forutsetninger som Israel selv om Israel har en formidabel ildkraft. Dette er statsminister Olmert og forsvarsminister Peretz smertelig klar over. Dette er deres ild-dåp.

Israelere vurderer sine ledere først og fremst for deres evne til å sikre sine borgere. Ariel Sharon hadde vært i krigen før og savnes nok av mange nå.

Det er interessant for en observatør på sidelinjen å se på språkbruken. Invektivene sitter løst. En av Israels sterkeste forsvarere i Norge, redaktør Hans Rustad i document.no hadde i går en artikkel som viser hvordan språk kan forme ens meninger. Rustad var spesielt opprørt over at en ”mobb” hadde angrepet FNs kontorer i Beirut.


” Men hendelsen utløste også de kreftene i Libanon som er destruktive: Å angripe FNs kontorer etter at Jan Egeland har forsøkt å gjøre alt som gjøres kunne, sier sitt om hva disse kreftene ønsker. Det er ikke befolkningens ve og vel de tenker på. Bak mobben står folk som innkasserer gevinsten. Se hva vi kan slippe løs! Det var riktignok bare 500 mennesker, men det begrenser handlingsrommet til statsminister Fouad Siniora enda mer.”

Å kalle fortvilte, sinna libanesere for mobb etter at verdenssamfunnet har snudd ryggen til dem og godtatt at sivile drepes i hundretall, er ganske fantastisk. Jeg forstår deres raseri og oppgitthet over FNs hjelpesløshet. Sjelden har vi vel fått det klarere dokumentert.

Nei, her burde libanesere lære litt av hvordan israelere behandler FNs installasjoner i Libanon. En Hellfire-rakett gjør jobben raskere og mer effektivt enn ruteknusing. Men det kalles i beste fall hensynsløs bombing.

Med USAs støtte får Israel fortsette sitt forgjeves forsøk på å fjerne Hizbollah. Men de er bare ett nytt feilgrep fra å få en våpenhvile over seg. En feilplassert bombe til nå er mer enn selv Bush kan klare. Dette er nok Olmert smertelig klar over. Derfor denne timeout for å gå gjennom taktikken før neste trekk. Israel er klemt opp i et hjørne og det er sjelden et godt sted å være.

FN må snart vise sin berettigelse og enes om en internasjonal styrke som kan være sterk nok til å sørge for Hizbollahs avvæpning. Israels innbyggere har også et krav på å leve uten daglige rakettangrep.

søndag, juli 30, 2006

Amatørenes siste skanse

Store penger er involvert i norsk fotball. Investors er krevende. De vil ha return on investment. Der poengene blir fraværende erstattes en kjølig hjerne med panikk. Å sparke treneren er blitt de norske fotballstyrers universalnøkkel. Det kan brukes mot alt og illuderer handlekraft.


TV-kontrakter handles til milliardbeløp og i sivet svømmer agentgjeddene. Alltid på jakt etter et nytt bytte. De er ikke vanskelige å finne. Mens spillere trenere og agenter har blitt profesjonalisert, så har det ”gode amatørskap” fortsatt i styrerommene. Rosenborg med en kasse som truer med å sprenges av penger, har også vist oss symptomer på dette amatørskapet, selv om de burde være nærmest til å drive etter gode ledelsesprinsipper.

Noen ganger er det nødvendig å sparke treneren. Man kommer til situasjoner der det er eneste og nødvendige utvei. Men at det er løsningen på alt som er galt i en klubb, nekter jeg å tro. At Tom Nordlie er en krevende mann som kan slite ut hvem som helst, kommer vel ikke som en overraskelse på Start? Gjør man ingen referansesjekk før man ansetter klubbens viktigste person? Trodde man at man fikk en pudding som kunne formes i klubbeier Solèrs gelefulle fingre?

En av de få trenere i Norge som har båret oppe kontinuitetens gode egenskaper er Nils Arne Eggen. Mannen var jo en Leatherman i egen person. Han blandet seg opp i alt, fra blandingen av sportsdrikke til lengden på gresset på Lerkendal. Mannen var trener, sportssjef, daglig leder og styreformann i en og samme person. Det gikk bra. Han slapp ikke amatørene til.


Kanskje man kunne lære litt av diktator Eggen. I hvertfall om at langsiktighet er lenger enn 3 måneders poengtørke. Og at laget nødvendigvis ikke blir bedre av å sparke treneren. Noen ganger blir det bedre av å sparke styret. Eller hva sier dere i Tromsø?

lørdag, juli 29, 2006

Kjerringa mot strømmen

Klippe klippe. Hun gir seg ikke, Åslaug Haga. Dagens aviser bringer alle fyldige intervju med damen som taler sin sjef midt i mot. Har noen vært slemme med SP under budsjettdiskusjonene?

Uansett så er jeg så "imponert" over damens standhaftighet at jeg vil dedikere ett av Andrè Bjerkes dikt til henne. Det har hun fortjent:

KJERRINGA MOT STRØMMEN

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d`Arc.

Hun var av dem hvis nese det er bein i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har – fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften.
i suveren protest mot tyngdekraften!

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Den beste i oss er i slekt med henne.


fredag, juli 28, 2006

Hotell i særklasse?

Jeg er i feriemodus. Men ikke mer enn at aviser leses og blogger skrives. Lokalaviser er ofte en kilde til både stor humor og dypt tungsinn. Det er det siste som er på agendaen nå. Egentlig er dette et aldri så lite spark til distriktenes Mor Theresa og hennes assistent Lundteigen. Åslaug Haga sørget for at kommunene fikk mer penger mellom hendene. Lundteigen vil inndra skattekroner slik at vi kan bruke mer på felleskapet.

Hva brukes så disse pengene til? Jeg kan fortelle en liten, søt historie fra lokalavisa Firda i Sogn og Fjordane. Der ligger en kommune som heter Jølster. Kjent for vakker natur gjenskapt i maleren Nikolai Astrup. Kommunen har Senterpartiflertall. Jo da, de finnes.

Et hotell i kommunen er overtatt av 3 pengesterke menn. De har sikkert blitt rike ved å være smarte. De har nå klaget sin nød til kommunen og mener at det er umulig å drive hotell uten å få hjelp. Klart gutta skal få hjelp. Ikke mindre enn 3 mill. kroner fikk de opp i hånden. Uten forpliktelser. Ikke får kommunen 1 aksje for beløpet, nei da, gutta ville ikke dele.

Jølster er en kommune med dårlig økonomi, så dårlig at de er under ROBEK-administrasjon. Det innebærer at Fylkesmannen må godkjenne en del økonomiske transaksjoner, som bl a lån. Men å gi 3 millioner i gave til en privat bedrift. Det har de råd til.

Ble det litt mye penger fra Åslaug? Hvis dette er måten felleskapets penger disponeres, så vil jeg foretrekke å disponere mer av mine på egen hånd.

Kom så leker vi ”Hvis Norge var Israel”-leken

Vi nordmenn kan ikke være særlig oppvakte. I særdeleshet har vi problemer med utenrikspolitikk. Jeg kan vanskelig tolke det annerledes når vi har fått 3 debattinnlegg i Aftenposten med 3 versjoner av ”Hvis Norge var Israel"-leken.

Sist ute i er formannen i Oslo FrP, Peter N. Myhre. Han gir oss en malerisk beskrivelse av konflikten i Midtøsten med utgangspunkt i Norge og våre naboland. Norge er selvsagt Israel om du skulle være i tvil. De slemme Hizbollah-gutta har fått blå-gule trøyer.

Rent bortsett fra at den gode Myhre ”glemmer” noen viktige forutsetninger og historiske fakta, så sørger nok dette for at uvitenhetens slør forsvinner fra våre øyne. Eller var dette kun ment som utenrikspolitisk undervisning av FrPs representanter?

Kommer det en ny variant av ”Hvis Norge var Israel”, så skriker jeg. Høyt.

torsdag, juli 27, 2006

Et nytt Midtøsten? Glem det

Condoleezza Rice ønsker seg et nytt Midtøsten. Det forstår jeg godt. Dagens utgave passer USA dårlig. USAs betingelsesløse støtte til Israels krigsmaskin kan vise seg å bli et nytt mareritt for Bushadministrasjonen. Samtidig ser vi et verdenssamfunn som står på sidelinjen og ser bort når Libanon og Gaza roper om hjelp. En del er beskjemmet, men mange applauderer det som skjer. Og de sivile lider som i alle kriger.

Libanon var i ferd med å reise seg fra ruinene av forrige okkupasjon. Optimismen hadde økt i takt med en stadig bedre økonomi. Ikke minst hadde turistene oppdaget landet. Så bombes de tilbake. Uskyldige mennesker dør i et stort antall. Veier, elektrisitet og vann ødelegges. Bygninger jevnes med jorden. Libanon og Gaza blør og verdenssamfunnet står som saltstøtter og bivåner. Er det ingen som forstår hva en slik behandling av et folk gjør med hatet mot den vestlige verden. Skal vi bli overrasket neste gang det smeller i vår del av verden? Hvor naive har vi lov til å være?

Hizballah er feige terrorister, la det ikke være tvil om det. De gjemmer seg blant sivilbefolkningen og bidrar på denne måten til å forsterke sivilbefolkningens lidelser. Men vi betrakter både Hizballah og Hamas kun med vestlige øyne uten å se et annet bilde. Det bildet kan kanskje forklare noe av årsaken til å begge disse organisasjonene har støtte i folket. Begge driver utstrakt sosialt bistandsarbeide i sine ”land”.

De har opprettet helsestasjoner og driver skoler for de aller fattigste. Dette bidrar til å gjøre hverdagen litt lettere for de som sitter aller lengste nede ved bordet i Midtøsten. Dette er selvsagt ingen unnskyldning eller et forsvar for den militante delen av Hizballah og Hamas, men noe vi må ta med i vår vurdering når vi skal forsøke å forstå hatet som bygger seg opp.

Det er en patetisk forestilling som skjer i Roma når verdens mektigste menn og kvinner skal leke fred. Hvordan kan man vedta en fredsprosess når ingen av partene er med i prosessen. Snakk om å bygge sitt hus på sandgrunn. Man kan vedta hva som helst, men det har liten mulighet til å bli virkelighet så lenge grunnlaget for freden dikteres av USA og Israel.

Har ikke verdens mektigste land lært noe av fadesen i Irak? Er det noen som husker George W. Bush tale der han forventet at folket ville strømme ut i gatene for å hylle hans gutter som de redningsmenn de skulle være. Jo, folket strømmet ut i gatene. For å unngå at husene deres ble bombet. Krigen i Irak pågår ennå, 3 år etter at den ble erklært vunnet. USA hadde ingen forståelse for at det var forskjellige folkegrupper med hver sine agendaer, det betaler de for ennå.

Hizballah og Hamas lar seg ikke bekjempe på samme måte som man bekjemper et land. Dette burde nå være en lærdom man har ervervet seg gjennom erfaring. Religiøs/politiske grupper har en annen struktur enn nasjoner. Dess flere bomber som faller på Gaza og i Libanon, dess flere tilhengere får terrororganisasjonene.

Israel har så sterk støtte fra USA at de skyr ingen ting for å oppnå sitt mål. De unnser seg ikke fra å ta livet av FN-observatører. Jeg nekter å tro at Israel har et så dårlig forsvar at de ikke vet hva de treffer. De fikk så mange henvendelser om posisjoner og bønn om å la være bombingen. Bygningen var merket med symboler og flagg. Den var opplyst om natten. Da skal det ikke være mulig å gjøre feil. Dette står for meg som en overlagt handling. På samme måte som bombing av ambulanser og hjelpesendinger. Den demonstrerer hvem som er spillets herrer og med USA betingelsesløse støtte kan drapene fortsette. Verdenssamfunnet reagerer ikke. Det som skjer er et massivt overgrep som knuser ethvert håp om fred og forsoning.

Det vi ser i Midtøsten nå er oppskriften på enda mer bomber og blod. Vi kan godt fordømme terrorhandlinger utført av muslimer, mens vi stilltiende aksepterer terrorhandlinger utført av Israel. Det handler ikke lenger bare om å desimere Hizballah. USA og Israel må forstå at de ikke kan diktere en fred i Midtøsten på sine premisser. Det er ikke fred, men i beste fall en utsettelse av krigen.

onsdag, juli 26, 2006

Manglende barnehagedekning, surprise - surprise

VG melder at man mangler 25 000 barnehageplasser. Det kommer ikke som noen stor overraskelse for alle som har et minimum av kunnskap om økonomi og priselastisitet. Og da snakker vi kunnskap på VGS-nivå.

Avdelingsdirektør i KS Bjørn Gudbjørgsrud er bekymret.

- Jeg tror det skal mye til å oppnå full dekning innen 2007, men jeg tror det kan oppnås innen 2008-2009,


Jeg tror han kan strekke den tidsangivelsen ennå litt lenger. Poenget er at når man setter ned prisen på en etterspurt vare eller tjeneste så øker etterspørselen mer enn prisnedsettelsen. At barnehageplasser var etterspurte er vel ingen i tvil om.

Når man da satte ned maksprisen, riktignok i to omganger, så ble det mange flere som ville ha barnehageplass og vips, så økte ventelistene.

Inntil maksprisene ble redusert, så fant barnefamilene andre alternativer som var bedre for deres privatøkonomi, men med de nye satsene så ble plutselig barnehager det beste. Da steg etterspørselen og man kom på etterskudd. Igjen.

Dette er så elementært at alle politikere burde vite det. Vår statsminister som er sosialøkonomi, vet det meget godt. Men med hodet godt gjemt i sanden har barnehageforlikets fødselsgruppe trodd at økonomiens lover ikke gjaldt barnehager. Beklager, det gjør de og inntil politikerne forstår det, så vil det være ventelister.

tirsdag, juli 25, 2006

Nedsatt funksjonsevne i regjeringen

Jeg har en pervers interesse. Jeg leser pressemeldinger fra regjeringen. Det høres utrolig kjedelig ut, men jeg kan forsikre leserne; de er kilde til mange gode latterkuler. Frivillig og ufrivillig. Noen ganger er det ren galgenhumor. Jeg snublet over en i går som er litt på kanten, men skitt au.

Fornyingsdepartementet har åpnet for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg siterer fra pressemeldingen:

Regjeringa har bestemt at kvart departement skal rekruttere ein høgt utdanna person med nedsett funksjonsevne til ei traineeordning.

Traineeordning?

Noen har jo avansert direkte til statsrådsposten.


(Jeg vil umiddelbart sende en beklagelse og unnskyldning til de som virkelig har nedsatt funksjonsevne. Dette var et billig poeng og ikke ment som en hets av dere. Dette var ren politikerhets og ingen ting annet.)

Regjering med innebygd opposisjon

Regjeringsmedlemmene kjeder seg. Man har rent flertall og opposisjonen glimrer med sitt fravær. Da får man finne opp sin egen opposisjon. Derfor har SP og deler av SV inntatt rollen. De klarer det med bravur. Statsrådene forsøker å ta ferie og da gjør stedfortrederene så mye fortred som de bare klarer. Jeg sier som Arne Strand i Dagsavisen: Hva skal man med fiender når man har slike venner. Og det er 3,5 år igjen.

Min personlige rådgiver, Laban knurrer fælt bare jeg nevner Lundteigen, Ekeberg eller Østvold. Det er tydelig at han begynner å bli lei hele boligskattdebatten. Det ene utspillet etter det andre blir dementert i vilden sky.

I morgen kommer et nytt hører jeg. Da skal Lundteigen foreslå at man ikke skal få rentefradrag for lån over 2 mill, man skal beskatte overskudd ved salg av boligen og at man skal innføre en "bondeskatt" på bolig. 1% av boligens verdi skal betales i skatt for å finansiere neste års landbruksoppgjør. Det kan da komme opp på et anstendig nivå.

Jeg tror Kristin Halvorsen har laget 20-30 forskjellige dementi som hun sender etterhvert som "opposisjonen" spiller ut. Ja da, Laban, jeg skal gi meg nå.

mandag, juli 24, 2006

From Israel with love


Ja, det er faktisk det som blir skrevet på bombene, av disse barna. I tillegg tegnes det Davidsstjerner på, i følge israelske Jerusalem Post. Er det bare jeg som reagerer på det? At barn på denne måten driver hatet videre.

Sannsynligheten for at en av disse bombene skal drepe en libanesisk jevnaldrende er større enn at den dreper et Hizbollah-medlem. Mange synes disse bildene og det de israelske barna gjør, er helt ok tatt i betraktning at muslimske barn avbildes med våpen i hånd og selvmordsbelter.

Men jeg trodde Israel ville bli bedømt etter andre kriterier enn muslimer og at det var det som gjorde Israel til den vestlige verdens allierte. Jeg synes disse bildene illustrerer at vi har et stykke vei å gå til fred i Midt-Østen. Dessverre.

Får Hydro og Statoil Shtokmankontrakten?

Det er nok for tidlig å sprette champagnen i de respektive selskapene, men The Observer melder søndag at det er stor sannsynlighet for at Hydro og Statoil blir valgt som utbyggere av Shtokman-feltet.

The Observer baserer sin artikkel på uttalelser fra Putin og kilder i det russiske oljemiljøet. Det ser ut som om de amerikanske selskapene er vraket og at noe av bakgrunnen for dette er at Russland ikke fikk backing fra USA i forsøket på å oppnå medlemskap i WTO

"The Russian leader is expected to favour Norwegian companies and reject bids by America's Chevron and ConocoPhillips after failing to secure backing from the United States for his country's attempt to join the World Trade Organisation"


Putin roser de norske tilbyderne , noe som kan være et viktig signal.

"Last week, however, Putin singled out the Norwegian bidders for praise when asked by reporters about energy deposits in the Barents Sea.

You have probably heard that we are holding talks with several countries on the development of different fields, but companies from Norway are among the first on this list,' he said.

He added: 'They don't go around with their noses in the air. They work objectively, very professionally.' Viktor Khristenko, the Russian energy minister, also praised the Norwegian firms' record on protecting the environment last week.

Analysts have tipped the Kremlin to pick the Norwegian contractors following the recent resolution of a Barents Sea territorial dispute between Oslo and Moscow."

Kontrakten på denne utbyggingen er verdt ca 10 milliarder kroner. En eventuell avtale ville vært en gedigen feiring av Norges 40-års jubileum som oljenasjon og en solid manifestasjon av at Norge er i elitedivisjonen når det gjelder olje- og gassteknologi.

søndag, juli 23, 2006

Politisk lederskap?

Dagbladet hyller på lederplass Per Olaf Lundteigen og Ivar Egeberg som de store politiske tenkere de er. I egne og Dagbladets øyne, kanskje. De har utvist stort politisk lederskap med sitt forslag om å innføre nei til rentefradrag for lån over 2-3 mill. Da har politisk lederskap fått en ny dimensjon for meg.

"Den som tar til orde for å redusere et gode, til felleskapets beste, blir hudflettet og latterliggjort."
Kanskje det er en grunn til det, Dagbladet. Hvem er dette felleskapet? Inngår ikke de mange som hadde blitt rammet av skatteendringen i dette felleskapet. Og er det til deres beste?

"Svært mange politikere tør derfor ikke foreslå grep de innser har noe for seg."
Hvilke politikere er dette snakk om, Dagbladet? Her må jeg ha gått glipp av noe. Jeg vil heller påstå at problemet er motsatt. Alt for mange grep foreslås. Alt for få grep gjennomføres.

”Dessuten er det utvilsomt svakheter i forslaget. Men intensjonen er god. Den er å hindre bonanza og økt fare for krakk i boligmarkedet, og i steden kanalisere penger og fagfolk til viktigere samfunnsoppgaver.”
Krakket hadde oppstått i det øyeblikk vedtaket hadde blitt gjennomført. Boligmarkedet i den aktuelle prisklassen hadde kollapset med de konsekvenser det hadde medført. De som kjøper virkelig dyre boliger og dyre hytter hadde ikke blitt rammet. De behøver sjelden låne så mye som det er snakk om.

Om ikke Dagbladet har fått det med seg: Penger er det minste problemet. Bare på økt oljepris i år, soper Staten inn 40 milliarder mer enn budsjetter. Det er 3-4 ganger så mye som Lundteigens forslag hadde innbrakt.

Det største problemet er at det føyer seg inn i en ubrutt rekke av løftebrudd. Det er ikke politisk lederskap å love mer foran et valg enn man vet man kan gjennomføre.

Politisk lederskap er å kunne si nei foran et valg. "Beklager, men det har vi ikke råd til", "eller det kan vi ikke prioritere nå." Dessverre produserer vi ikke slike politikere lenger.

Vi mangler totalt politikere med visjoner for hvordan man vil utvikle samfunnet. "Mer til velferd" Velferd for hvem? For alle, eller de som trenger det mest? Les Vampus kronikk i Dagbladet, "Det dysfunksjonelle felleskap" , hun har flere gode poeng.

FrP får ikke mye oppslutning bare fordi de lover alt til alle (hvilket de ikke gjør), men fordi mange er drittlei politikere som gjennomført lyver.

Problemet er at de aller fleste gjør det og det har utmattet velgere til en tilstand der man aksepterer det og gjenvelger de politikere man innerst inne ikke har tillit til. Det er et større problem for et politisk lederskap enn ikke-gjennomtenkte utspill som Lundteigens.

Relatert til temaet:

Egne:
La den mannen sove litt lenger

Fjernt fra folket

Fool all the people all of the time

Anbefaler også:

Vampus:
SVs sheriffpolitikk

Stopp nå, Israel

Jeg klarer nesten aldri å gå for de enkle løsningene. Det finnes alltid gode argumenter for å vurdere flere sider av en sak. Slik også med Midtøsten-konflikten.

På den ene siden aksepterer jeg Israels rett til å eksistere innenfor anerkjente grenser og til å gjengjelde angrep. På den annen side aksepterer jeg ikke de massive overgrep jeg mener Israel begår i Libanon (og i Gaza). Som alltid i en krig er lidelsene størst for de sivile. Selv om Israels sivile opplever hyppige granatangrep så er fortvilelsen til det libanesiske folk som opplever at deres land ødelegges. De hadde reist seg fra ruinene av forrige okkupasjon, så bombes de tilbake til en hverdag verre enn før.

Bak ser vi skyggene av USA og Iran. De er moderatorene av denne konflikten. Israel kriger på USAs nåde og så lenge USA vil. Hizbollah kriger så lenge de har støtte fra Iran. Det som forundrer meg er at man ikke kan vurdere konsekvenser i lys av historien. 18 års israelsk tilstedeværelse i Libanon klarte ikke å knuse Hizbollah. Hvorfor skal noen ukers krigshandlinger gjøre det nå?

Problemet med Hizbollah er at det er ikke noen stat som har sine vel definerte grenser. De kan operere med helt andre forutsetninger. Hva skjer om man dreper Hassan Nasrallah? Det kommer rutinemessig en ny leder, kanskje enda mer militant enn den forrige. En politisk/religiøs bevegelse lar seg ikke utslette som et land.

Tiden er kommet for våpenhvile. Israels fortsatte krig vil bare bidra til at de ytterligående muslimske bevegelsene får flere tilhengere. Det er ingen tjent med.

Jeg anbefaler en artikkel i dagens Haaretz, skrevet av (den kontroversielle) Gideon Levy: Stop now, immediately

Tiltredes!

lørdag, juli 22, 2006

Fool all the people all of the time

Soria Moria er et eventyr. Eventyr er en type fortellende diktning der handlingen er lagt til en tidløs fortid, og der personer og gjenstander fremstilles i en blanding av virkelighet og uvirkelighet (caplex). Det er altså ikke vanskelig å finne fellestrekk med den Soria Moria-erklæring de rødgrønne gikk til valg på.

Abraham Lincoln var en klok mann. Hans berømte sitat: "If you once forfeit the confidence of your fellow citizens, you can never regain their respect and esteem. It is true that you may fool all of the people some of the time; you can even fool some of the people all of the time; but you can’t fool all of the people all of the time." er like gyldig idag.

Norske politikere prøver så godt de kan, Og kommer unna med det. I Aftenposten i dag varsler nestleder i SP og samferdselsminsiter Liv Signe Navarsete at regjeringen sannsynligvis ikke kan innfri noen av Soria Moria-løftene.

- Skal vi etter fire år i regjering sitte igjen med at løftet om ikke å øke skattene ut over 2004-nivået er det eneste vi innfridde hundre prosent?


Dette kan ikke tolkes som annet enn et varsel om at ingen løfter kan gjennomføres som lovet.

Dette har altså et flertall av det norske folk valgt. Nå er jo ikke dette noe nytt. At politikere bryter løfter. Og det finnes alltid en god forklaring. Det bør det ikke gjøre nå.

Regjeringen er i flertall. De har mer enn nok penger. De kan gjennomføre alle løfter. Hvis de vil og tør. Vi som ikke stemte rød/grønt håper jo selvsagt at de ikke klarer alt de har lovet, men et løfte er et løfte.

Hva om vi velgere gjorde det samme. Hver 1. januar lover jeg å betale alle skatter og avgifter og oppføre meg som en lovlydig, god samfunnsborger. Når jeg kommer til august så ser jeg at jeg har sløst bort en del penger på tull og tøys og er kommet i en knipe. Ok, jeg bryter et løfte og gidder ikke betale skatter og avgifter resten av året. Beklager, men med dagens økonomiske situasjon ser jeg meg ikke i stand til å oppfylle løftet. Resultat: Straffeskatt og bøter, kanskje i verste fall fengsel.

Dessverre ser jeg ut til å få rett i mine bange anelser. Regjeringen planlegger å øke skattene, men sender ut prøveballonger hele tiden.

Det interessante i SPs forslag er:

Hun vil skjerme næringslivet mot skatteøkninger, og er svært opptatt av gode betingelser for små og mellomstore bedrifter.- Så får vi se hvor innstramningene skal komme. Regjeringen må frem mot statsbudsjettet avveie velferdsgoder opp mot skatteinntekter og bruk av oljepenger, sier hun.
Ikke rart, bønder som er SPs kjernevelgere er registrert som næringsdrivende og dem vil man selvsagt ikke ramme.

"you can even fool some of the people all of the time"

fredag, juli 21, 2006

Lesverdig: Krigens klisjèer

Media er fulle av dem. Klisjèer. Kriger har også sine klisjèer. I min aldri hvilende søken etter nyheter, junkie som jeg er, kom jeg over en blogg som Haaretz sjefskorrespondent i USA, Shmuel Rosner skriver. Midt oppe i krigens tragedier, klarte denne å få meg til å smile litt i skjegget.

The dictionary of war clichés - part 1

han har selvsagt også en:

The dictionary of war chichès - part 2

Det er nok å ta av, så det kommer sikkert flere.

Leser regjeringer blogger?


JA! Og her er beviset.

Jeg har en litt barnslig glede av å forsøke finne ut litt om hvem som leser bloggen min.

Det er selvsagt begrenset hvor mye tid jeg gidder å bruke på dette, men noen ganger snubler man bort i noe interessant.

Denne besøkeren fra regjeringsapparatet er selvsagt interessant i lys av hva han eller hun leser.

Siden jeg ikke er spesielt vennlig med statsrådene, kan det jo være en underordnet som vil ha litt moro på sjefens bekostning? Eller er det Jens som vil lytte til "Folkets røst"?


Men det er ikke bare den norske regjeringen som er på besøk hos Vox populi. Vi har "finere" folk enn det. Utenriksdepartementet i USA!! Kan det være Condi?

Uansett så ser vi at Sonitus og Bloggrevyen er gode generatorer.

Fjernt fra folket

Etter å ha fordøyd gårsdagens utspill fra SP-lederne Lundteigen og Ekeberg kommer refleksjonene. Hvordan er det mulig å være så fjernt fra virkeligheten for mange velgere? Å foreslå et tak for rentefradrag på lån over 2-3 millioner er så utrolig at det nesten ikke er mulig å forstå hvordan forslaget har dukket opp.

Er det bare et skremmeskudd for å gjennomføre andre skatteforslag. Da kan man si: " Jo, men dette er bedre enn å fjerne rentefradraget". Mistanken om at det er noe som ikke stemmer bunner i at en regjeringspartner kan være så i utakt med de to andre partnerene, SV og AP. Det tok ikke lang tid før både Kristin Halvorsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var ute med sterke dementi.

Om de to herrene har jobbet helt på egenhånd er det like utrolig. Det vitner om at de ikke har det minste peiling på hverdagen for mange unge i etableringsfasen. Det er ille. Dette er sentrale politikere som skal være med på utforme den politikken vi alle skal være avhengig av. Har ikke disse to rådgivere? Har evt. rådgiverne samme bakgrunn?

Når Ivar Ekeberg kan påstå at å låne 2-3 millioner er å gå berserk, er det en uttalelse som virkelig får meg til å undres over mannen. Han kan umulig ha antenner eller noen annen forbindelse med virkelighetens verden. Noen bør gi ham voksenopplæring. Jeg trodde det var de som var rike på grunn av formue som skulle tas, ikke de som var "rike" på gjeld.

At FrP styrker sin posisjon i et scenario som dette, bør ikke forbause noen. Et bedre argument for politikerforakt enn det Lundteigen og Ekeberg har gitt dem, kan vanskelig finnes.

Jeg kan bare ønske god bedring og venter i spenning på budsjettforslaget. At det inneholder skatteskjerpelser i en eller annen form, er jeg overbevist om. Også for vanlige mennesker. Vanlige mennesker er ikke bønder.

Se også: La den mannen sove litt lenger

torsdag, juli 20, 2006

La den mannen sove litt lenger

Jeg vet knapt noen som kan ødelegge en god dag, som Per Olaf Lundteigen. Ikke før hadde jeg benket meg på terrassen med frokostkaffen. Solen krabbet seg opp på himmelen og det så ut til å bli en fin dag. Det varte ikke lenge. Lundteigen hadde vært enda tidligere oppe.

Ikke så rart kanskje, mannen har jo sagt: "Landet skal for framtida styres av menn og kvinner som står tidlig opp om morran". Dessverre. Hans siste utspill var av det geniale slaget: Fjern rentefradraget på lån over 2-3 millioner kroner. Da skal vi få dempet veksten i privat forbruk.

– Vi har en systemfeil i personbeskatningen i Norge som stimulerer privatpersoner til å ta opp store lån og gasse opp norsk økonomi. Når staten betaler 28 prosent av utgiftene ved å ta opp private lån, får du en veldig vekst i den private økonomien, sier Sps finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, til avisen.
Hvor fjernt fra dagliglivet kan man komme? Med ræva full av skattekroner, er det jo enkelt for Lundteigen å komme med slike utspill. Det rammer jo ikke bøndene som i tillegg til å 100% av inntektene fra staten også fråtser i gode skattefradrag. Når bonden vedlikeholder huset sitt, så er det fullt fradrag. Jeg må betale alt av egen lomme.

Det er greitt at Lundteigen er tidlig oppe om "morran", men han kan kanskje aktivisere hjernen før munnen. Jeg skal forklare Lundteigen så enkelt som mulig hvorfor hans forslag er riv, ruskende galt:

Dersom han setter seg på traktoren eller skurtreskeren og kjører noen mil så vil han skjønne hvorfor forslaget hans er idiotisk.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Vi bor i Vestre del av Bærum og kjøpte for 4 år siden en meget nøktern enebolig. Boligen har et boareal på 140 kvm og er ikke luksuriøs på noen måte. Tomten er på 570 kvm og er mindre enn Lundteigens anbefaling. Han har jo selv sagt at en hver nordmann bør ha en tomt som er så stor at man kan pisse på den uten å sjenere naboene. Det kan ikke jeg.

For denne herligheten betalte vi 3 mill i 2002. Jeg tør ikke tenke på hva prisen ville blitt i dag. Det sier seg selv at de fleste da må låne over 2 mill for å kunne få seg en relativt enkel bolig i pressområder. Og mitt eksempel er ikke enestående i pressområder.

Hadde jeg flyttet min bolig til Vestfossen; Lundteigens rike, så hadde den kanskje kostet under halvparten. Det er kanskje også Lundteigens målsetning. Sammen med distriktenes Mor Theresa (Åslaug, altså) skal man jo befolke distriktene. Å fjerne rentefradraget på lån over 2 mill. vil være en god hjelp.

Jeg snakker ikke for min syke mor, for jeg kommer med et nødskrik under Lundteigens grense, men det er ingen grunn til ikke å påpeke idioti når man oppdager det.

Lundteigen har fått med seg en annen statslønnet hobbybonde: Generalsekretær Ivar Ekeberg i SP sier nemlig:

Er du ikke bekymret for flere gjeldsofre blant folk som har belaget seg på rentefradraget?

- Det er ikke gjeldsofre på dette nivået. Dette er en skatteskjerpelse for dem som har gått berserk på lånemarkedet, sier Egeberg.

Ivar Ekeberg er en mann som vet alt om å gå berserk med penger. Ja, det er den samme mannen som sølte bort 60 millioner i Norges Idrettsforbund. Fagfolk skal man lytte til.

Selv i SV skjønner man mer enn statslønnede bønder er i stand til: Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet påpeker at forslaget kan være uheldig for folk i etableringsfasen. Riktig Schjerva, fortell det til Lundteigen og Ekeberg er du snill.

Jeg er gjerne med på å diskutere andre beskatningsmodeller, men man kan ikke endre spillereglene gang på gang i det skattesystemet man har, slik at mennesker i etableringsfasen får svi mest. For dessertgenerasjonen som Lundteigen og Ekeberg er en del av, så gjorde enda høyere rentefradrag og inflasjon dem til formuende menn på 70 og 80-tallet. Slik er ikke situasjonen i dag.

Oppdatering:
Siden Kristin Halvorsen og "hjulvispen" Schjøtt Pedersen står opp litt senere enn Per Olaf Lundteigen så kom dementiet. Lundteigen og Ekeberg hadde jobbet på egenhånd. Sannsynligvis har både Halvorsen og Schjøtten lån på mer enn 2 mill. og det var derfor helt uaktuell politikk.

Akkurat nå sitter jeg og hører på Dagsnytt atten, der man kjører debatt mellom Lundteigen og Sanner. Lundteigen avslører at han ikke har noe som helst anelse om hva vanlige mennesker sliter med. Slik er det å være subsidiert bonde. Lundteigen "vil styre Norge". La oss be til høyere makter (om de finnes) at han ikke får det til. Ren KO til Sanner.

onsdag, juli 19, 2006

De gjorde olje-eventyret mulig

Når vi feirer 40-årsdagen for det norske oljeeventyret skal vi takke to menn. Den ene for hans fremsynhet, den andre for hans kjærlighet til whiskey.

Oljeeventyret startet i dag for 40 år siden. 19. juli 1966 startet Ocean Traveller boring på blokk 80/3 for Esso. Hullet som var 3015 m,var tomt, men geologiprøven som ble tatt underveis, var lovende. Men vi skal på denne dagen skjenke en tanke til to menn som gjorde dette eventyret mulig.

Først og fremst han som skal ha mesteparten av æren: Jens Evensen. Han var sjef for utenriksdept. rettsavdeling da de første oljeselskapene banket på døren i 1962. Mens de fleste bare ristet på hodet av mulighetene for at det skulle finnes olje på norsk sokkel, forsto Jens Evensen at noe stort kunne være på gang. Pågangen fra de store oljeselskapene hadde vakt hans mistanke.

Evensen innså at det var viktig for Norge å få brakt i stand et rammeverk som ville sikre olje- og gassrikdommer for den norske stat - om Nordsjøen skulle vise seg å inneholde slike forekomster. Å få et slikt rammeverk på plass og å få avtalefestet grenser for norsk sokkel, ville nemlig ikke bli enklere den dagen forekomstene måtte vise seg å være der, mente Evensen. Her var han altså fremsynt som få. Og han var alltid optimist. Er du ikke optimist, kan du slutte å arbeide, sa han. Derfor er nasjonen Norge ham stor takk skyldig.

Den andre personen vi kan takke, også ham post mortem, er danskenes tidligere minister Per Hækkerup. Hækkerup var en glad gutt som ikke sa nei takk til et glass eller ti. Pålitelige kilder påstår at han gav bort store deler av dansk kontinentalsokkel til Norge under ei skikkelig fyllekule under forhandlingene i 1963. Hækkerup ble full av whiskey og vi ble full av dansk olje. Noen påstår at dette er en myte, men historien er god. Sann eller ikke. At mannen var tørst var det liten tvil om.

Martin Kolberg tar et oppgjør med seg selv

Martin "kodeknekker" Kolberg skyter seg skikkelig i foten. I et forsøk på å treffe FrP går det meste galt. Man kan ha mange og sterke meninger om FrPs innvandringspolitikk. Det har jeg også, men skal la det ligge nå.

Når Martin Kolberg forsøker seg på et oppgjør med FrP og varsler mulige etniske opprør som vi har sett i Frankrike, så tar han et oppgjør med egen politikk. Han glemmer det vesentlige. FrP har ennå ikke vært i posisjon. De har derfor ikke fått mulighet til å sette sine virkemidler ut i praksis. Det har AP.

Mye av det Martin Kolberg omtaler som farene ved FrPs innvandringspolitikk er i realiteten de unnlatelsessynder som AP i kompaniskap med borgerlige regjeringer har stått for. Det er de som har utformet og vedtatt den innvandringspolitikken som i dag har bidratt til at vi har problemer med integrering og en overrepresentasjon i kriminalstatistikken.

De fleste ser at det noe feil, men få tør å ta belastningen med å si fra. Terskelen for å bli stemplet som rasist er lav. Rune Gerhardsen tok allerede i 1991 med boken Snillisme på norsk et oppgjør med mye av det samme som FrP gjør i dag. Det fikk RG betale for.

Jeg tror Martin Kolberg gjør klokt i å lytte til de signaler som kommer og ikke minst ta seg en tur i de ghettolignende områdene vi allerede har fått. Der kan han kanskje få litt mer innsikt i forholdene som gjør at svært mange av hans velgere etterhvert stiller kritiske spørsmål ved dagens rådende innvandringspolitikk.

Man må begynne å stille spørsmålene. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det altfor mange innvandrere som ikke lærer seg norsk. Hvorfor er de overrepresentert på kriminalstatistikken? Jeg tror svarene ligger snublende nære, men å gjøre noe med det er vanskelig. Det blir indirekte en kritikk av ens egen politikk.

Det er Martin Kolbergs parti som har kodeboka. Det er de som har makt til å gjøre endringer. Ikke FrP. Eller begynner Martin Kolberg å frykte et valgnederlag i 2009 allerede nå.

Skremselspropaganda virker dårlig, spesielt når den retter seg mot eget politisk håndtverk.

tirsdag, juli 18, 2006

Diskriminering av eldre arbeidstakere?

Dagbladet tar opp en viktig sak i lederen 13. juli: Diskriminering av eldre arbeidstagere. 50% av ledere på kommunalt, fylkeskommunalt og innen helseforetakene vil ikke ansette arbeidssøkere over 55 år. I tillegg prioriterer de ikke eldre ansatte når det gjelder opplæring og vedlikehold av kunnskap. Det siste er spesielt trist, fordi man da ikke utnytter den investeringen en ansatt er.

Dagbladet kortslutter imidlertid aldri så lite når de skriver:
"Med slike eldrefiendtlige holdninger skal ingen undres over at AFP-ordningen er så populær selv blant friske eldre som ser seg selv som en ressurs."

Her ligger nemlig hunden begravet. Jeg forstår godt disse ledernes skepsis til å ansette 55-åringer. AFP-ordningen er så gunstig og innebærer at en arbeidsgiver må bære store deler av kostnaden. Når man da risikerer at en arbeidstager forsvinner etter 7 år og ikke 12, samtidig som foretaket/kommunen må betale store deler av regningen, så er ikke utviklingen vanskelig å forstå.

Ett eks. som kan forklare situasjonen:

En mann ansettes i 100% stilling som bioingeniør. Han ønsker å gå av når han er 62 år. Lønnen er 300 000. Kostnadene for kommunen/staten/foretaket frem til 67 år blir da:

AFP: 169 000,- pr. år kr. 845 000,-
Nyansatt, lønn i 5 år: kr. 1 500 000,-

Kostnad for arbeidsgiver: kr. 2 345 000,-

Det betyr årlige ekstra kostnader på 469 000,- pr. arbeidstager som velger AFP. Er det rart noen vegrer seg for å ansette 55-åringer?

Jeg er selv i samme situasjon som leder for en mindre bedrift. Selv om jeg vet av erfaring at arbeidstakere i 55+ er gode, med lite sykefravær, viktig erfaring etc., så er utsiktene til at vedkommende blir borte om 7 år, samtidig som bedriften får store deler av kostnadene, ikke fristende.

Når det er sagt så ansatte vi en ny medarbeider nå. Han er 52 år. Han ble valgt fordi han var den desidert beste søkeren.

AFP bør avvikles i sin nåværende form så raskt som mulig. Opprinnelig i 1989 ble den innført for å ivareta arbeidstagere med spesielt hardt arbeid. Om man går igjennom ordningen i dag, vil man fort finne ut at den omfatter langt flere enn den var ment. I tillegg har den vært et enkelt redskap for mange bedrifter til å unngå nedbemanninger. Vi må tilbake til utgangspunktet for ordningen. Vi må lage en ordning for de som virkelig trenger det. Ikke en ordning for alle.

Dessverre så har nok LO litt for mye styring til at ordningen endres med det første. Det blir man uansett tvunget til fordi man trenger all tilgjengelig arbeidskraft. Dette er bare å stikke hodet i sanden. Ta heller reformen nå.

mandag, juli 17, 2006

Dagens anbefaling: Vampus og det dysfunksjonelle felleskap

Om du vanligvis ikke leser Dagbladet, så gjør et unntak i dag. Heidi Nordby Lunde, kanskje bedre kjent som Vampus, har i dag et meget godt debattinnlegg. Det dysfunksjonelle felleskap.

Hun tar et oppgjør med sosialdemokratiets nivelleringssamfunn. Alle skal få det samme uansett om man trenger det eller ikke. Mitt håp er at det kan dra igang en helt nødvendig debatt som har vært fraværende alt for lenge. Dessverre tror jeg ikke våre folkevalgte tør. Vampus skal også diskutere samme tema på Kanal 24 i morgen ca kl. 1720.

Israels "venner" og ytringsfriheten

Jeg var enfoldig nok til å tro at kampen for ytringsfriheten ikke hadde noen begrensninger. At den var absolutt, uansett hvem den rammet. Så feil kan man ta.

Noen av dem som ropte høyest for ytringsfriheten under Muhammed-karikaturene, roper nå høyest for sensur og boikott. Hans Rustad i Document.no og Finn Jarle Sæle i I dag sto på barrikadene da Jyllandsposten og Magazinet trykte Muhammed-karikaturene. Det var ikke måte på hvilken ulykke som ville vederfares oss dersom vi lot muslimer bestemme hvilken grad av ytringsfrihet vi skulle ha i Norge.

De samme herrer er prinsippløse inntil det patetiske når karikaturen rammer deres egne venner i Israel. Jeg synes Finn Graffs tegning av Ehud Olmert var usmaklig og lite passende. Jeg var heller ikke imponert over avisens opptreden i karikatursaken. Men siden mitt forsvar av ytringsfriheten ikke er betinget av hvem den rammer, men absolutt, så forsvarer jeg Dagbladets rett til å trykke tegningen av Olmert. Israels ambassadør til Norge skal ikke redigere norske medier.

søndag, juli 16, 2006

Rike barn leker best

Vox populi har inntatt feriemodus for noen få dager. Da forflyttes det skrøpelige legemet fra mondene Bærum til like mondene Tjøme. Noen ganger må man gifte seg godt for å nyte godene. Det har jeg. Giftet meg godt altså, noe som gir meg sommerlig hjemstavnsrett til Tjøme. Selv om jeg ikke er noen spesielt bonert person, gir det ofte en stor tilfredstillelse når naboene varter opp med de mest kreative feriesteder. Det holder ofte med ett enkelt: ”Nei, jeg drar vel noen dager til Tjøme”. De skulle bare visst.

Tjøme om sommeren er en sosialantropologisk studie verdig. Fra 4000 fastboende 10-dobles innbyggertallet i juli og august. Og det er ikke sosialklienter akkurat. Nærmest saltvannet bor de aller upperste. Så forplanter man seg oppover i furuskogen til middelklassen med lommebokens tykkelse proporsjonal med avstanden til strandlinjen. Om jeg har fordommer mot rike mennesker med landsted på Tjøme? På ingen måte, men noen ganger overgår virkeligheten sine egne parodier og det kan være noen morsomme observasjoner.

Kolonnekjøring er noe man forbinder med vinter og fjelloverganger. Om sommeren er dette fenomenet forflyttet til Tjøme. Da kjører man kolonne over Vrengen-broa. Godt inneklemt mellom 4 Porsche Cayenne og 5-6 Mercer og Range Rovers i øvre prisklasse snegler vi oss mot det forjettede land. Min lett tilårskomne Caravelle med opptil flere rustflekker, fremkaller lett hevede blikk. Trøsten er at den er min fullt og helt. Bankens andel ble innløst for flere år siden.

Postkassestativet er en oppvisning i de beste Oslo 3-navn. Det er veldig få Hansen og Olsen som har sneket seg inn og da gjerne med en ekstra konsonant eller aksent over.

I et slikt nabolag er et alltid minst en men oftest flere advokater. De bidrar til å gjøre den årlige generalforsamlingen i hytte-vellet til en fest og glede. Og forsinker seansen med timer. De er så umerkelig glad i å høre sin egen stemme. Og kan koke jus-suppe på en liten spiker som bredden på en stikkrenne eller antall furuer i synsranden som bør fjernes. Helt til det går opp for advokatene at det er ingen som kan faktureres for deres innsats. Da går iveren over og det skal svært alvorlige overgrep til mot felleskapet før de går til aksjon igjen. Men neste år er dette glemt og det er på an igjen.

Å ta en tur på butikken er også en morsom opplevelse. Rimibutikken på Tjøme er ikke som vanlige Rimi-butikker. I hvertfall ikke om sommeren. Vareutvalget utvides mer mot Smør-Petersens eller Fjelbergs. Og man hører den lett nasale vestkant-dialekten overalt. Kundekretsen er en forlenget utgave av kundelisten til Kapital.

”Mårn dø, hummeren ser fin ut i dag. Vi lager vel en enkel Termidor i dag. Takk for sist forresten. Et fint lite sted Preben har fått seg på Ormelet, gitt. Ikke billig det der.”

Damene er tynne og har dyre hårbøyler av merket Dior eller lignende og trenger ikke noe slanketips. Mennene kjører stor SUV. Survival of the richest gjelder på Tjøme. Om man ikke passer på, havner man konstant bakerst i kassakøen. En Darwinistisk opplevelse.

Nå er det over for denne gang. Vi har fått en titt inn i det forjettede land. Det er slutt på å spise kirsebær med de store. Bakgårdskatten forlater åstedet og lar hermelinene råde grunnen.

Den korteste vei fra geni til idiot

Det er vel ingen andre steder enn i fotballen avstandene er så korte. I det ene øyeblikk blir man genierklært og bare noen måneder senere er man totalt ubrukelig. Jeg trodde Erik Solèr var en mann med baller som tålte litt motgang. Etter sesongslutt i fjor rant superlativene ut av Solèrs munn så tett som en sørlandsk makrellstim. Tom Nordlie var i den ypperste europaeliten blant trenere. Tom Nordlie har vel ikke blitt så mye dårligere?

Finnes det bare en oppskrift når det butter i mot? Spark treneren! Det skal liksom demonstrere all mulig handlekraft, men er ofte et sykdomstegn på dårlig ledelse. Tom Nordlie er nok ingen enkel mann å forholde seg til. Men enkle mennesker får ofte enkle resultater. Nils Arne Eggen var heller ingen enkel mann å omgås. Men han fikk resultater. Når man skal lede en gjeng med overbetalte og underarbeida guttunger må man være litt ekstrem.

Det er mulig Nordlie har blitt litt i overkant for sindige sørlendinger, men han har gjort gull av gråstein. Jeg vet ingen ting om Stig Inge Bjørnebys trenerkapasitet, bortsett fra at resultatene fra landslaget ikke er all verden. Han hadde en ekstrem egenskap. Han kunne slå en ball langt. Om det er nok for Start gjenstår å se.

lørdag, juli 15, 2006

Vi tester for deg: Hvor fort må du kjøre for å miste lappen?

Journalister skyr ikke noe for å hjelpe sine lesere. Alt skal testes til forbrukernes beste. Dagbladet har vært i særklasse når det gjelder "deg"-reportasjene. Om det var en journalist fra denne avisen skal være usagt, men jeg ble mektig imponert over den kvinnelige journalisten som i følge VG testet ut UPs grenser. Selvsagt med tanke på leserne.

I løpet av 20 minutter feide hun gjennom 3 fartskontroller og ble til slutt 20 000 og et førerkort fattigere. Imponerende. Når vi vanlige dødelige blir tatt 1 km/t unna førerkortbeslag, så går pumpa litt raskere og høyrefoten letter flere kilo. Men ikke for denne dama, nei.

Men på det tredje forsøket fikk hun full klaff. Nå skal hun sikkert teste gå-staver og joggesko en periode.

fredag, juli 14, 2006

Rike mennesker er suspekte

Dagbladet liker ikke rike mennesker. Bortsett fra de som eier avisen da. Rike mennesker har som regel blitt rike på en suspekt måte. Hvis ikke så er det uansett umoralsk å ha mye penger. Om man ikke eier Dagbladet, da. Og det verste Dagbladet vet er at noen av disse rike menneskene gir avlat ved å gi bort noe av dem.

At redaksjonen i Dagbladet er den eneste som forstår noe er også en sikker indikasjon på at alt er som det skal.

Det er ikke å vente at Hegnar skal forstå innholdet i alt han selv skriver. At han skal se forskjellen på bistand og omfordeling på den ene siden og tilfeldig veldedighet, gitt av sånne som hmn selv, på den andre. Hegnars evaluering av norsk utviklingsbistand er overflatisk og primitiv, på nivå med Fremskrittspartiets.

Nå trenger normalt ikke Trygve Hegnar å forsvares, det er han kapabel til selv, men det vel kanskje litt drøyt fra Dagbladets side å hevde at han ikke forstår hva han selv skriver. Kan det være at Hegnar og Fremskrittspartiet har sett noe som Dagbladet burde sett.

Det kan vel ikke herske tvil om at milliarder av norske bistandskroner ikke har havnet i de lommene de burde havnet. At noen av dem har funnet vei til flyfabrikker for å finansiere fattige lands dikatorers hang til standsmessige flyvemaskiner. At noen av dem har funnet sitt gjemmested bak sveitsiske nummerkonti er heller ikke til å unngå når man strør rundt seg med penger. Norske bistandskroner har ikke alltid mettet sultne munner.

For det første synes jeg ikke det er suspekt at rike mennesker gir bort store deler av formuen. Jeg synes heller ikke at det er suspekt når rike mennesker som Warren Buffet gir bort nesten 200 milliarder kroner at de vil ha en viss innflytelse på hvordan de brukes. Kanskje de til og med kan få mer ut av dem enn ett statlig bistandsdepartement.

Like stor skivebom er det å kritisere Erik Solheim når han applauderer de rikes veldedighet. Dagbladet burde i stedet ønske private bidragsytere velkommen. At noen av dem ønsker å gi av sin overflod er vel like lite suspekt som at Dagbladets eiere tjener penger på å gi ut avisen.

Deres penger er like gode som statens skattepenger. At giverne vil ha kontroll med hvor pengene havner er et fornuftig krav. Staten har ikke enerett på sunn fornuft. Heller tvert i mot.

tirsdag, juli 11, 2006

Politilogikk

Først av alt litt selvskryt. Jeg antar at det er denne bloggs fortjeneste at Ingelin Killengren kalte ledelsen for Oslo Politikammer og Kripos inn til "bli kjent"-møte i dag. Etter min knallharde kritikk i går hadde hun ikke noe valg. Endelig setter bloggere dagsorden, he-he.

Desto mer skuffende var det å se intervjuet med med henne i Dagsrevyen. Først kaller hun inn partene til møte og så setter hun opp de største, blå øynene på denne siden av vannskillet og sier så troskyldig som en politiker i valgkampmodus: "Nei, hun er ikke kjent med at det er samarbeidsproblemer mellom OP og Kripos".

Kjære Ingelin, hvor dumme tror du at vi er? Du bryter ferieidyllen til lederne i OP og Kripos, kaller de inn på teppet og tror vi går på den? Nice try? Men alle lurer på om OP og Kripos vil begynne å samarbeide?

mandag, juli 10, 2006

Du må`kke komme her og komme her

Oslo Politikammer er i krise. Drapssakene hoper seg opp og blir lagt til side. Erfarne etterforskere på voldsavsnittet slutter i frustrasjon. Men ledelsen skjønner ikke noe. Ikke har de hørt at etterforskere er misfornøyde og ikke har de sett at sakene hoper seg opp. Hva faen er dette for noe tull? Er Politimester Arnstein Gjengedal ute og trener til Birken hele dagen?

Det verste er at man ikke vil ha hjelp av Kripos. Over my dead body, er tonen i Politihuset. De snørrhovne bleiene i Kripos må ikke komme her og komme her. Hva gjør Politidirektør Killengren? Hva gjør justisminister Storberget? Ingen ting?

Det er ille nok for folks rettoppfatning at ikke anmeldte saker etterforskes. Det blir spesielt ille dersom man må legge til side drapssaker. Man trenger vel ikke være leder på Oslo Politikammer for ikke å forstå det. Jeg liker dårlig å rope på Storberget, men nå er det på sin plass. Ta grep og rydd opp. Lei inn Jern-Willy om nødvendig. Sammen med Jern-Ellen Hoager Andenæs var det i hvert fall ledelse med tilstedeværelse.

Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe. Kripos.

lørdag, juli 08, 2006

De intellektuelles ghetto

Nå holder det ikke med et møblert hjem i Bærum. Intelligensiaen og makt-eliten bor nå i Ullevål Hageby. A-magasinet fastslår i siste nummer at eliten klumper seg sammen i det gamle arbeider-borettslaget, der det knapt har bodd en arbeider. Faen ta! Her har man i 30 år trodd at Bærum var kommunen for oss som ville opp og frem. Bare for å få drømmen knust av et magasinoppslag.


”Ullevål Hageby fremstår som en ghetto for de intellektuelle samfunnstoppene” sier Marie Simonsen.

Så tar jeg en nærmere kikk på listen til A-magasinet. Listen over de intellektuelle samfunnstoppene. Da kommer den store angsten. Dersom dette er våre intellektuelle samfunnstopper, bør sistemann slå av lyset når han eller hun forlater landet.

Listen er skremmende lesning. Den gjengis her i A-magasines rekkefølge. Om den er rangert etter intellekt, lommebok eller kjendisfaktor skal være usagt. Rangert er den like fordømt:

  1. Otto Jespersen
  2. Thomas Giertsen
  3. Harald Eia
  4. Ellen Arnstad
  5. Ingvild Bryn (ja, hun med den flytende engelsken fra Grand Prix, et eller annet år)
  6. Espen Eckbo
  7. Viggo Johansen
  8. Kjetil Rolness
  9. Jon Øigarden
  10. Eivind Rølles
  11. Annette Groth
  12. Bernt Olufsen
  13. Hans Olav Brenner
  14. Eva Bratholm

A-magasinets opptelling viser 60 journalister, 40-tall professorer og et 30-tall kulturpersonligheter.

Anders Gievær og Thomas Hylland Eriksen bor litt utenfor Hageby-grensene og ergrer seg nok enormt over det. Hvis dette er listen over landets viktigste intellektuelle kan det være det samme. This neigbourhood ain`t big enough for me too.

Da tror jeg heller jeg emigrerer. Så dårlig kan det ikke være fatt med oss.

fredag, juli 07, 2006

Politikere i feriemodus er livsfarlige

Politikere i feriemodus finner på de utroligste ting når abstinensen blir for sterk. En ferie i Stortinget fra 19. juni til 28. september, blir tydeligvis for lang for enkelte. Når man ikke har vært i nærheten av en journalist på 24 timer, så må man finne på noe som er så spektakulært at man får full pressedekning både på døde trær og i eteren.

På bare 2 dager har vi fått mer enn nok. Først kom forslaget om 24 timers budfrist på kjøp av boliger.

Så fant en KrF-politiker ut at man må beskytte stakkars velgere mot impulskjøp og forbrukslån. 24 timers angrefrist der også.

Som om ikke det var nok, så foreslås det å forby meningsmålinger like før valg. Det kunne jo hende vi ombestemte oss.


Jeg takker og bukker for denne dypfølte omsorg for oss idioter som ikke skjønner vårt eget beste. Da er det godt å vite at vi har noen folkevalgte som kan tenke for oss og som sørger for at vi ikke gjør dumme ting.

Hva skulle vi gjort uten? Klart oss selv? For noen kan nesten ikke stortingsferien bli for lang.

Hva med å innføre en angrefrist på politikere? De som ikke holdt mål kunne vi bytte ut etter f. eks. 12 måneder? Problemet blir vel å finne noen gode innbyttere.

torsdag, juli 06, 2006

Bøndene har funnet sin Judas

Bøndene er forbanna. De har en sviker i sin midte. Redaktør Tove Lie i Nationen har fått ellers sindige, si-rævva bønder til å tenne på alle plugger. I et velmenende forsøk på å sparke i gang en debatt om landbruksstøtten har Nationen satt i gang en serie artikler som fokuserer på støtteordninger i landbruket. Det startet i går med en oversikt over de 1000 bøndene som hadde fått mest produksjonstilskudd. (I dag la Nettavisen ut den komplette listen med over 52000 navn)

Overraskende nok viste den at største bonden fikk største tillegget. Gårsdagens vinner var Godseier Carl Otto Løvenskiold, herren til Bærums Værk med 1,35 mill. skattebetalerpenger i støtte. En verdig trengende. At en Wedel Jarlsberg også kom høyt opp på listen, høres heller ikke feil ut.

Man skal ikke ha kjørt gjennom særlig mange grisgrendte bygder før man skjønner sprengkraften i denne publiseringen. Bygdedyret våknet nok brått og brutalt i solsteiken. En ting er skattelistene. Bøndene har som regel så mange fiffige fradrag at de kommer ikke særlig høyt opp der. Men når disse listene nå ganske fort er annektert av en hver lokalavis uten respekt for seg selv, så var grensen nådd. I et land der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften skal man ha seg frabedt å få tilskuddet sitt brettet ut i full offentlighet.

En liten juicy avsløring var at WTO-engelen, landbruksminister Terje Riis-Johansen fikk utbetalt 294 000 i støtte. Dere kan velge fritt mellom klisjeene: Bukken og havresekken eller mele sin egen kake. Takk som gebyr.

For å gjøre innpakningen enda litt mer sexy og spennende, krydret Tove Lie reportasjen med noen Bonderomantikere og kjendisbønder. Bondesubsidier er vanligvis ikke noen kioskveltare.

Problemet så langt er at et navn og et beløp foreløpig ikke gjør oss så mye klokere. Så langt er det bare ca. halvparten av støtten som er med i tallene. For min del er hele landbruksoppgjøreret et avtalt spill mellom to parter som begge har samme interesser. Det er først når vi får fjernet noen støtteordninger og et lass subsidier gjennom reduserte tollsatser i WTO vi får se et jordbruk på egne, vaklende ben.

La oss gi bøndene støtte, men de trenger ikke produsere så mye at vi dumper det på verdensmarkedet. Men så lenge landbruksministeren sitter rundt hele bordet som bonde, medeier i landbrukssamvirket og som statsråd, kan vi nok ikke vente noen bedring. I mellomtiden kan vi nyte en skikkelig bygdekrangel i Nationen. Det renser luften, --kanskje?

Frekkhetens nådegave

Næringsdepartementet er ikke akkurat ledet av en skinnende stjerne. Det er heller mørkt der om dagen. Når det ikke lyser i toppetasjen, burde man hatt noen oppegående stedfortredere som f. eks. statssekretærer. Etter å ha lest dagens Nationen, tviler jeg på det. Enten så vet ikke statsekretær Karin Yrvin (AP) bedre, eller så bløffer hun. Hva som er verst skal være usagt.

I en replikk til et innlegg fra Høyres Petter Løvik, presterer hun følgende:

Løvik benytter i sitt leserinnlegg den gale informasjonen til å harselere med regjeringens politikk. Mitt spørsmål til Løvik blir derfor: hva er høyresidens alternativ til regjeringens aktive næringspolitikk? Er det å kutte til forskning og utvikling slik den forrige regjeringen gjorde? Er det å selge ut våre felles verdier slik den forrige regjeringen gjorde?


"Å selge ut våre felles verdier". Tygg litt på den. Hvem tok Statoil og Telenor på børs? Jo, han heter Jens Stoltenberg.

onsdag, juli 05, 2006

Med reguleringer skal landet bygges

De rødgrønne sier som vanlig en ting og gjør noe helt annet. Fra Soria Moria-erklæringen kan siteres: "Regjeringen vil styrke enkeltmenneskenes innflytelse på egen tilværelse". Nå er vi ikke i stand til å kjøpe egen bolig uten bistand fra regjeringen. Slik tolker jeg forslaget om å regulere at bud på bolig må stå minst 24 timer etter siste annonserte visning. Men bare for salg som foregår via megler.

Det er godt mulig at et overopphetet boligmarked gir noen aparte utslag, men det er name of the game å kunne sette budfrister som passer den enkelte. At disse blir vel korte noen ganger er ikke noe grunn til å regulere dette. Regjeringen får ha tillit til at vi er i stand til å vurdere selv.

Vi skal være voksne nok til å sette barn til verden, men ikke selv å bestemme hvor lenge et bud skal gjelde. Dette blir nok en dusteregulering som man finner en enkel omvei på. Det er bare å avtale bud direkte med selger og så er den saken i orden. Dette er ikke i tråd med å styrke enkeltmenneskenes innflytelse på egen tilværelse, men mer i retning av at "Vi vet bedre enn deg og skal sørge for at du ikke gjør noe dumt". Sorry, det liker jeg ikke!

tirsdag, juli 04, 2006

Spar oss for truslene

Sosialister liker å bruke maktgrep for å få viljen sin. Trusler inngår i slike maktgrep. Det blir litt for tilfeldig når først Trond Giske og i dag Ågot Valle trekker frem at pressestøtten er i fare når selskaper som Mecom blir en aktør i norsk medieverden.

Det er et ufint spill. Vi kan ikke ha det sånn at så snart det dukker opp noe som politikere i posisjon ikke liker, så skal det trues. Både Giske og Valle vet utmerket godt at mange av avisene i dag ikke overlever bortfall av pressestøtten.

Derfor blir det maktmisbruk når dette utnyttes i debatten om eierskap. Pressestøtten utbetales etter klare regler. Dersom en eier tilfredstiller disse kravene skal støtten utbetales uavhengig av om eieren heter Mecom, Schibsted, A-pressen eller Bygdebladet AS. Det er ikke vanskeligere enn det.

Å bruke Mecom som den store stygge ulven blir et retorisk grep som sosialistene kan spare oss for. Forøvrig mener jeg at pressestøtten bør avvikles. Å betale for at noen trykker gårsdagens nyheter på døde trær tilhører en forgangen tid.

mandag, juli 03, 2006

Hjemmesittervelgere er ikke som andre velgere

Jeg skal ikke harselere over kunnskapsnivået til hjemmesittende FrP-sympatisører, det klarer mange av dem helt på egen hånd. Men det må være lov å stille spørsmål om de var hjemme eller helt bortreist ved valget i 2001. 18% av hjemmesitterne ved valget i 2001 trodde ved en meningsmåling utført i 2005 at de hadde stemt på FrP, skriver DN i dag.

Neste punkt på utviklingsrekken er at de møter opp i 2009 møter opp i valglokalet og ser på. I 2013 skal de stemme.

søndag, juli 02, 2006

Sommerens bokprosjekter

Nei, dere kan slappe av. Jeg skal ikke skrive noen. Derimot har jeg plukket i stabelen av uleste bøker og funnet noen som jeg skal prøve å komme igjennom på hederlig vis. Jeg er nysgjerrig av natur. Ikke på om naboen har fått ny bil eller om Hjørdis har fått nye gardiner.

Jeg vil lære mer om andre kulturer og forsøke å komme litt under huden på mennesker som er veldig ulik meg og mitt vestlige levesett. Ambisjonen er der, så får vi se hva sommeren bringer. Jeg skal tilbringe 14 dager i Hjorthens revir, min gamle fødeby Florø. (Flora Kommune) Været der om sommeren kan noen ganger bidra til at en bok er å foretrekke.

Jeg har lagt opp en liten liste på 4 bøker som jeg gjerne vil fordype meg i:

Jung Chang/Jon Hallidays: Mao, The unknown Story. Jeg begynte på den norske utgaven, lånt på biblioteket, men fikk for liten tid. I forrige uke sørget SAS for at jeg fikk en time ekstra på Arlanda, og da havnet boken i mitt eie. En murstein på nesten 1000 sider, men det er vel nødvendig for å få beskrevet ett mennske som jeg vet litt for lite om. Spesielt med tanke på at han var ansvarlig for drap på 70 millioner mennesker og skapte en masse myter som ble hyllet av en del mennesker som i dag sitter i ledenede posisjoner i norsk samfunnsliv. Bare det er fascinerende nok.

Neste på lista:Sayyid Qutb: Milepæler.

Den er i følge Kari Vogt:
"en ubehagelig bok. Den kan leses som en sammenhengende, demagogisk besvergelse, det dualistiske verdensbildet er skremmende, krigsforherligelsen opprørende. Samtidig er Milepæler viktig som et historisk dokument, uløselig knyttet til islamismens fremvekst og utvikling i det 20. århundre."
Det var en grunnene til at den måtte på listen. Jeg må prøve å komme bak generaliseringen og forsøke å fornemme hva som driver islamister og hva det er som styrer deres verdensbilde. Det handler ikke om respekt, men om å kunne forstå.

Neste bok er om samme verdensområde, eller øst mot vest om man kan forenkle så grovt:

Orientalismen av Edward W. Said

Jeg fant ved en tilfeldighet en anmeldelse som Thomas Hylland Eriksen skrev i 1994 og som gjorde meg nysgjerrig nok til å ta med boka.

Saids hovedpoeng er at bildet som Vesten har skapt seg av det som er utenfor, er en konstruksjon som ikke er basert på fakta eller kunnskap. Vesten skaper Det Andre, det som er utenfor, i sitt eget bilde. Dette vil jeg vite litt mer om.

Den siste på lista er en bok som er over 2000 år gammel. Nei, det er ikke Bibelen, men Aristoteles lærebok i retorikk. Retorikk kan man ha nytte av å kunne i flere sammenhenger, jeg holder noen foredrag i jobb-sammenheng og i den sammenheng kan det være interessant å bruke noen av "triksene" i retorikken for å gjøre fremstillingen mer troverdig. Etter å ha smugtittet litt, fant jeg noe som var imponerende aktuelt selv 2300 år etterpå og som jeg brukte i en egen bloggpost: Er rike mennesker frekke og hovmodige?

Klarer jeg å komme gjennom dette er jeg fornøyd. Da har jeg forhåpentligvis blitt litt klokere.

Bløffer bokbransjen?

Konkurransetilsynets rapport om tilstanden i bok-Norge har fått en nesten samlet bokbransje til å gå i skyttergravene. Derfra skyter de på pianisten så godt de klarer. Det er ikke imponerende treffsikkerhet.

Redaksjonssjef Kari Marstein i Gyldendal er først ute. I en artikkel i Dagbladet 28. juni mer enn antyder hun at Konkurransetilsynet jukser med tall. Hun sitter med en helt annen kunnskap.

"Og det er ikke sant som Eggum Johansen hevder, at disse smale titlene selger mer enn før. Om det er én tydelig utvikling å spore det siste året, så er det at de litterære, utforskende, dristige titlene selger mindre. Dette vet jeg fordi jeg sitter på denne siden av statistikken. Jeg vet hvor mange bøker som går ut fra forlaget, og det gjør de i et antall som er markant lavere enn før den nye bransjeavtalen trådte i kraft. Dette skjer gjennomgående, og er både et resultat av avtalene mellom forlagene og bokhandlerne, og av bokhandlernes forsterkede fokus på de bøkene som allerede selger. Men det er sant at konkurransedirektøren har et ansvar for at dette skjer. Dette er konsekvenser av bestemmelser som hans tilsyn har presset gjennom. Men han skjuler seg bak vage uttalelser om smal litteratur og forskning basert på mangelfulle data og historieløshet."
Ja vel, Marstein. Så kom med tallene dine da. Før du kan belegge det med bevis, så tror jeg deg ikke. Alle kan slenge ut udokumenterte påstander, men det er først nå de er dokumentert at de har legitimitet.

Hennes egen manipulasjon av tall blir jo helt tydelig når hun skriver:

"Det burde være unødvendig å si, men det er forskjell på å selge ti eksemplarer av en bok og hundre eksemplarer - og hva sier Konkurransetilsynets rapport om tendensene her?"
Hvorfor skriver ikke Marstein at det er forskjell på å selge 1000 eks. og 1100 eksp. Det er jo det som er virkeligheten. Kulturrådets innkjøpsordning sikrer "smal" litteratur og sørger for at forlagene ikke taper 1 krone på det. I så fall får de bevise det.

For hvor lenge kan en forfatter skrive bøker bokhandlerne ikke tar seg råd til å selge, hvor lenge kan forlagene utgi bøker leserne likevel ikke finner i butikkene?

Det kan de i hvert fall så lenge innkjøpsordningen består.


Når hun er så bekymret for bokhandlerenes vilje til å satse på de smale titlene, så er det i realiteten forlagene hun representerer, som er skyteskiven. De er jo de som styrer bokhandlerleddet i realiteten. Hvis forlagene har så stor kulturell ansvarsfølelse, så kan de jo vise det gjennom å legge tilrette for smal litteratur ute i bokhandlene.

I dagens Aftenposten henger styret i Forfatterforeningen seg på. De også opphøyer Marstein til sannhetsvitne for en hel bransje og frakjenner konkurransetilsynets tall enhver legitimitet.

"Redaksjonssjef Kari Marstein i Gyldendal roper et varsku i Dagbladet 28. juni. Sutrer hun også? Er hun redd for konkurranse? Eller kanskje sitter hun med førstehånds kunnskap om det Konkurransedirektøren strengt tatt ikke aner noe som helst om. Hva er det Gyldendals redaksjonssjef sier? Den såkalt smale litteraturen har problemer, sier hun. Bløffer hun? For en av dem tar feil - Konkurransedirektøren eller redaksjonssjefen. Enten selger alle bøker mer, eller så selger noen mer på bekostning av andre. Dersom Konkurransedirektøren skulle ha rett, bør vi snarest markedsorientere hele kulturlivet. Det er bare mer sannsynlig at redaksjonssjefen vet hva hun snakker om. Hun jobber med enkelttitlene. Hun bestemmer opplagene. Hun betaler ut pengene. Kjenner betingelsene for å skrive og produsere litteratur."
Ja, jeg tror hun bløffer og det tror jeg inntil hun viser oss tallene. Forfatterforeningen vet også bedre enn at man markedsorienterer kulturlivet. Bokbransjen bli støttet gjennom innkjøpsordningen, slik at det er ikke en markedliberalistisk løsning Konkurransetilsynet har kommentert. Det er langt dit.

Men noe som forundrer meg er at man ikke kommenterer Bokundersøkelsen 2006 som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen står bak. Den forteller omtrent det samme som Konkurransetilsynet. Hovedkonklusjonen er klar:

"Vi leser mer og vi kjøper flere bøker
Bokundersøkelsen 206 viser at vi er ivrige boklesere og kjøpere. 91% av befolkningen leste en bok siste året. Antallet storlesere har økt. Det er en tydelig tendens at menn og unge både kjøper mer og leser flere bøker enn tidligere. Folk mener de har god tilgang til bøker, 93% mener selv de har en bokhandel innenfor akseptabel reiseavstand. 72% besøker bokhandelen hver måned. "

Hele undersøkelsen kan leses på Den Norske Forleggerforenings hjemmesider.

Til Forfatterforeningen og Kari Marstein: Om dere ikke har noe å skjule, så kom med tallene slik at vi kan etterprøve hvem som jukser: Konkurransetilsynet eller dere. Jeg tror ikke vi får se tallene fordi det passer forlagene dårlig. Min konklusjon er inntil det motsatte er bevist: Effekten av friere bokpriser er positiv. Positiv for forfattere, positiv for bokhandlere, positiv for oss som er glad i litteratur. Den er negativ for "Gyldenhaug." De eier bokklubbene som har tapt på dette. Har det noen sammenheng med Kari Marsteins artikkel?


Tidligere bloggpost om samme tema: Mer børs og mindre katedral