Mer børs og mindre katedral

Det gikk ikke som pessimistene fryktet. Mørket senket seg ikke over bok-Norge. Tvert i mot. Konkurransetilsynets oppsummering av 1 år med ny bransjeavtale er god lesning. God for oss som storforbrukere av litteratur. Den er ikke fullt så hyggelig lesning for bokbransjenes mørkemenn, enten de kommer fra forfatter- eller forlagshold.

Den norske bokbransjen har mye til felles med landbrukssamvirket. Den vertikale ekspansjonen som gjør at forlagene styrer boken fra manus til Mammut. Gjennom sine forlag, via distribusjonsapparatet, bokklubbene og bokhandlere, har de hatt tilnærmet full kontroll. Spesielt over prisen. Minner mye om Gilde og Tine. Eneste forskjellen er at det ikke er forfattere som eier denne kjeden.

Derfor sto mye på spill da moderniseringsminister Morten Meyer ville endre fastprisavtalen. Den ene forlegger etter den andre stod frem med stor patos. Deres tid som kulturformidlere ville være over. De smale titlene ville forsvinne. Bokhandlere landet over ville bukke under og bare de aller største bestselgerne ville få redusert pris. Alt annet ville få økte priser. Redselen for at monopolsituasjonen til bokklubbene fikk "Gyldenhaug" til å gå i krigen mot en felles fiende: Morten Meyer.

Formannen i forleggerforeningen la for dagen et personlig engasjement egnet til å forbause. Et intervju i Dagsavisen kan gi et lite bilde av det:

"Hevn over Meyer

Bjørn Smith-Simonsen ledet Forleggerforeningen under forhandlingene, og er nå lykkelig over å være kvitt Morten Meyer som moderniseringsminister.

– Jeg stemte Ap for første og siste gang i mitt liv for å gjøre opp med Meyer. Det ga meg en intens glede som jeg aldri har følt ved valg tidligere. Jeg har kastet bort tre år av livet mitt på dette, så jeg sier dette med en viss berettigelse, sier Bjørn Smith-Simonsen, som presiserer at han ikke lenger har noen formell innflytelse på Forleggerforeningens strategi.

– Ut ifra mitt ståsted som motvillig fødselshjelper til avtalen er jeg enig med Giske om at dette må partene nå ta stilling til. Ikke minst er det avgjørende hva forfatterne mener, sier Smith-Simonsen.

– I sommer tenkte jeg mye på revansje, men jeg gjør ikke det lenger. Og nå har jeg fått min hevn, Meyer er det vel ingen som husker om ti år, er det vel?"

Etter offentliggjøring av konkurransetilsynets tall er den samme Smith-Jacobsen tilsynelatende like sur og gretten:

Under overskriften: Slakter bok-rapport kan vi lese:

I tre år jobbet han med avtalen, men rapporten som kom i går bryr han seg lite om.

– Jeg har ikke kastet ett blikk på den. Min dag har gått med til banaliteter som å skaffe bøker.

– Er det talende for hvordan bransjen har imøtesett rapporten?

– Ja, det tror jeg, sier Pax-forleggeren."

Godt gjort å slakte en rapport man ikke har lest.

Det er selvsagt tidlig å dra klare konklusjoner, men de dystreste spådommene er foreløbig gjort til skamme. Markedet fungerer godt når det gjelder bøker også. Lavere pris gir bedre salg. Bokklubbene mister medlemmer som har gått lei av opplevelsen: "F....., glemte jeg å avbestille nå også" Jeg ble lei av det selv. Var en periode med i 4-5 forskjellige.

Jeg gikk også lei av at nye kunder kunne fråtse i gratisbøker, mens jeg satt der med boka jeg skulle avbestilt. Nå har jeg i lengre tid kynisk og uten skam meldt meg inn og ut av diverse klubber og toppet bokhyllene med gratisbøker. Min lille hevn. Avbestillingen husker jeg også nå. Det er mitt bidrag til å plage de selvgode og bakstreverske forlagene. Jeg tror ikke jeg er alene.

Dessverre er jeg redd Trond Giske vil høre mer på forleggere enn han vil ta hensyn til forbrukere. Regjeringen har vist gode tegn til det tidligere. Overdreven respekt for Konkurransetilsynet har de ikke heller. Vi venter i spenning.