Opsjonsdebatten raser. Det er ikke måte på hvor sterke adjektiver man er i stand til å bruke. Det hele handler egentlig ikke om opsjoner, men om man skal bryte avtaler eller ikke. Det er det bare politikere som kan tillate seg å gjøre. Er man styreformann i Hydro, så må man holde avtaler.
Næringsdepartementet kommer til å lete etter en syndebukk som skal unngjelde for den inkompetansen som råder i dept. Departementet ble orientert om hva Hydro ville gjøre, 21. juni i år.
At statssekretær Rikke Lind ikke forsto hva det gikk ut på, bør ikke ligge Reinås til last. Hun viste oss til fulle hva C. J. Hambro mente da han sa de bevingede ord: «En statssekretær er en stedfortreder. Han (hun) gjør fortred i statsrådens sted.»
Jeg er ingen stor tilhenger av opsjonsavtaler i bedrifter som f. eks. Hydro. Til det er resultatene for mye avhengig av konjunkturutvikling som olje- og aluminiumspris. Men jeg er sterk tilhenger av at man gjør opp for seg etter de avtaler som er inngått.
De rødgrønne burde skjønt at når man avviklet opsjonsordningen i Hydro, så ville det koste noe. Fordi kursen på Hydro hadde steget sterkt og selskapet er blitt 3 ganger mer verdt enn da opsjonene ble inngått. Men allikevel blir man hver gang like overrasket. Det burde man ikke.
At statens verdier har økt tilsvarende, det legges ikke mye vekt på. Det viktigste er å unngå opsjonsutbetaling. Hadde kursen på Hydro falt tilsvarende, så hadde det ikke blitt utbetalinger i det hele tatt. Da hadde Reiten og Reinås fått sparken for udugelighet. Nå mener man at de bør sparkes fordi de har vært flinke og bidratt til kursstigning. Logisk, ikke sant.
Det er et samlet styre som har besluttet dette. Det innebærer at de ansattes representanter også har stemt for. Det gjorde de fordi de så at alternativet til ikke å holde inngåtte avtaler, ville være verre for Hydro. De ansatte har med andre ord, langt mer gangsyn og fornuft enn mange av sine kritikere.
Politikerne som i dag fordømmer utbetalingene, visste utmerket godt hva som skulle skje. Kanskje forstod de det ikke. Da skal man ikke ha slike verv. Men om de forstod det og unnlot å gjøre noe, så er dette nok et eksempel på en type politikere jeg aldri ville turt å gå i livbåt med. På grunn av egen inkompetanse dolker de andre i ryggen. Det er ikke pent å se på.
Som ved en skjebnens ironi, bringer i dag VG over hele forsiden, nyheten om at en kvinne i Kristiansand har vunnet 26 millioner på Lotto. Og nasjonen jubler.
4 kommentarer:
Så hvis noen inngår en avtale om å drepe noen, så bør den følges?
Du er fullstendig på jordet... som vanlig.
Når noe er så fullstendig urimelig som i dette tilfelle så bør man slevsagt ikke føle seg bundet av noe som helst.
Som sagt, de burde vært sparket inn i evigheten alle 35, og alle andre tilsvarende hypergriskinger.
Amos keppler: Heldigvis blir ingen bloggkommentatorerer sparket for å være dumme.Bare det å sammenligne en drapsavtale med en opsjonsavtale er imponerende logikk.
Selv du skjønner sikkert at en avtale om å drepe noen, i utgangspunktet er ulovlig og derfor ikke skal følges.
En avtale om opsjonsutbetaling er lovlig og bør derfor følges.
Det har de ansattes representanter i Hydro skjønt, jeg forventer ikke at du skjønner det.
God bedring.
Jeg er nok enig i utgangspunktet om at lovlige avtaler bør holdes. Her ligger imidlertid ikke den egentlige problemstillingen i om avtalen holdes eller ei - men i at avtalen i det hele tatt ble gjort.
Jeg har et håp (men holder ikke pusten) om at slikt blir avskaffet pronto.
Om denne saken må brukes som eksempel, så desto bedre, en har intet behov for å vente på neste sak.
Et annet moment er at staten kun bærer sin del av kostnadene ved avtalen, men beskatter opsjonsgevinstene som inntekt. Statens netto kostnad er vel egentlig ikke så stor?
Legg inn en kommentar