Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge og finanskrisen

Kanskje det var opptakten til en finanskrise Olav H. Hauge hadde i tankene da han skrev diktet: Eg lyt finna på noko gale.

Gleda vart for stor,
kjelen held på og syd yver,
eine vektarmen peikar til himmels!
Eg lyt finna på noko gale,
Slå kaldt vatn på kjelen,
Hengja ein stein på vekti,
Hogga den største fura eg har.

Rørlegger Joe

McCain beviste i dag at han ikke har egenskapene som trengs for å bli USAs neste president. Tenke seg til. Invitere en rørlegger til et valgkampmøte og tro at han dukker opp? Det vitner om dårlig dømmekraft.

Rørleggere er, uansett hvilket land de praktiserer i, utstyrt med et gèn som hindrer dem i å komme til avtalt tid. Det vet alle som har forsøkt å avtale tid med en.

Snøen som falt for 11 år siden

Alle medier har gått av skaftene i dag. De politiske kommentatorene har løpt fra studio til studio. For å kommentere noe "alle" vet og har forstått. VG ryddet til og med forsiden. På grunn av 3 tall og 1 ord. 36,9 og dum. Det er faktisk helt absurd. Og viser bedre enn noe annet flokkmentaliteten og manglende evne til nyskaping i politisk journalistikk.

Jeg innrømmer at jeg er interessert i politikk. Kanskje i overkant noen ganger. Men å høre og se en rekke av våre politiske journalister sitte å koke suppe på en ørliten spiker er en spesiell opplevelse.

Jeg tror "folk flest" i disse krisetider er opptatt av helt andre ting enn hva Torbjørn Jagland sa og ikke sa og hvilke strategiske overveielser som lå til grunn foran valget i 1997. Jeg ser den historiske interessen for dette, men å legge en helt masse tolkninger i hva Gro sa og tenkte, er like interessant, som å se maling tørke.

De fleste som er interessert og kjenner til norsk politikk har vel aldri vært i tvil om hva Gro mener. Jeg tror ikke at Gro mener at Torbjørn Jagland er dum. Men i likhet med de fleste, meg selv inkludert, har hun rett i at det var dumt av Jagland å stille kabinettspørsmål slik han gjorde

Bytte bank? Glem det

Jens og Kristin priser markedsøkonomien selv i finanskrisetider. Bytt bank om du ikke får lavere rente, er løsningen deres dersom ikke banken din er grei og senker renta.

Men det kan nok de fleste låntagere bare glemme. De vanlige konkurranseparametrene virker rett og slett ikke. Problemet er at for å kunne bruke "gullkortet" til tante Kristin må bankenes boliglån ligge innenfor 75% av boligverdien. Når vi fra Kredittilsynets tall vet at 64% av boliglånene er over 80% og av disse var 27% som var over 100% av verdien, så skjønner vel de fleste problemet.

Det er nemlig de som har over 75% av boligverdien som trenger de lavere rentene. Vi vet også at at de under 35 år, så er det 75% som har over 80% belåningsgrad. Og de sannsynligvis ikke hjelp med lavere renter. Fordi det er ingen banker som vil ha dem som nye kunder. For "tante" Kristin vil ikke bytte dem i stats-sertifikater.

Kundene som har finansiert under 75% av boligverdien vil ikke bankene gi slipp på, så de kan nok prute litt.

Dette er noe av grunnen til at vi ikke får se et rush av banker som setter ned renten på en god stund. Finanskrisen har opphevet den normale konkurransesituasjonen. Det er bare Kristin og Jens som ikke har oppdaget det ennå. Men så har de kanskje ikke hatt behov for å prute på lånerenta. De er nok mer interessert i en høy innlånsrente.

Oppdatert:
Vi ser igjen at det er de som er i etableringsfasen som må svi, mens dessertgenerasjonen skummer fløten. Dette kan regjeringen motvirke ved å senke skattene for lavere og midlere inntekter. Det er en umiddelbar hjelp som slår langt bedre ut enn en rentenedgang som de med høyest belåning ikke får nyte godt av. Og med et overskudd på statsbudsjettet neste år på 446 milliarder, har vi råd til det.

Men en ting forandrer seg ikke. Det er dyrt å være fattig.

Andre som blogger om temaet: Sosialdemokratiet.no

Fall i ovarennet

Meldingen om overskridelse på Kollenprosjektet har jeg store problemer med å forstå. At man nå finner ut at det er 285 millioner eller mer enn 30% overskridelse. Før man har begynt byggingen.

Erling Lae mener at dette er noe man bare må akseptere og at det ikke er noen som kan kritiseres.

- Nei, jeg tror ærlig talt ikke det. Det finnes ting i markedet som er umulig å styre og forutse. Det er et enstemmig bystyre som står bak VM på ski. Vi fremmer dette nå, og regner med det skal gå greit, sier Erling Lae til VG Nett.

Det er en holdning som bør skremme en smule.

Forklaringen han gir er følgende:

Han forklarer kostnadssprekken på denne måten:

- Det veldig enkle svaret er at en kostnadssprekk på 100 millioner nesten i sin helhet skyldes prisøkning på stål og betong. Så enkelt og vanskelig er det. Og så umulig er det å gjøre noe med.

- De øvrige 180 millionene er bare en sikkerhetsmargin.

I tillegg oppgir Anette Wiig Bryn at vindseilet blir vesentlig dyrere enn antatt.

Mitt problem er at jeg ikke forstår hvordan man vet at overskridelsene blir så store? Hvordan kan Erling Lae vite at det er stål og betong som utgjør kostnadsoverskridelsen? Betongkonstruksjonene er ikke utlyst ennå, men skal gjøres i november/desember i år.

Jeg har tatt en kikk i anskaffelseskatalogen for utbyggingen av Holmenkollen Nasjonalanlegg. Kun 5 av 25 entrepriser er kontrahert. Riktignok er tilbudsfristen gått ut på noen flere, men det kan gjøres noe med.

Sverre Larssen i Byggenæringens Landsforbund har varslet en nedgang på 19% neste år, med 60 000 arbeidsledige. Det er stopp i hus og næringsbygg for tiden pga finanskrisen. Jeg vil tro at hans medlemmer er villige til å regne både to og tre ganger på byrådets anbudspapirer.

Dersom Byrådet i Oslo ikke klarer å utnytte krisen i bygg og anlegg bedre enn at de får en overskridelse på noen hundre millioner, så fremstår de som lettere evneveike.
I tillegg må de være utrolig dårlige forhandlere dersom de ikke klarer å utnytte denne gyldne muligheten for kostnadskutt. Så ett eller annet må ha gått utrolig galt i tilløpet.

Verst under press

Statsminister Jens Stoltenberg er hardt presset nå. Opposisjonen støttet av noen av statsministerens partifeller forlanger å få vite innholdet i Schjøtt-Pedersens "private" notater fra hans samtaler med Rune Bjerke. Statsministeren nekter. Men det spørs hvor lenge.

I dag sier Finn Hvistendal, styreleder i Kreditt-tilsynet at SMK ga DnBNOR innsideinformasjon. (OPPDATERT: Hvistendal kom med et dementi like etter.) Noe som står i motstrid til det Schjøtt-Pedersen har sagt:

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ved SMK har avvist at kontakten mellom ham og DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke kunne kategoriseres som innsideinformasjon.

Jens Stoltenberg fungerer meget dårlig under press. Ofte ender det med at han gir etter. Noe jeg tror han gjør i denne saken også.

Noen eksempler:

Statsministerens firmabil
Da det ble kjent at statsrådene Enoksen og Haga i tillegg til statsministeren hadde fått seg firmabiler til tross for bil med sjåfør døgnet rundt, sto statsministeren på at det ikke var noe problem:

Statsministeren nekter å ta selvkritikk for at han har kjøpt en firmabil for skattebetalernes penger.

Vi vet alle hvordan det gikk med Minicooperen til Jens.


Styreleder i Statoil
Jens støttet utnevnelsen av Johan Fredrik Odfjeld som styreleder i Statoil. Helt til presset ble for stort. Etterpå påsto han at han hadde utvist lederskap. Noe de fleste ikke vil skrive under på.

Vrakingen av kandidat Johan Fredrik Odfjell var godt lederskap, mener han.

- Vi var forberedt på at dette ville være omdiskutert. Lederskap er å ta beslutninger som også kan være omdiskuterte, sa Stoltenberg,

Sykelønnsordningen
Sykelønnsordningen er også ett av statsministerens glansnumre i lederskap.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier at protestene fra fagforeningen og fylkesledere i Ap ikke endrer regjeringens beslutning om å endre sykelønnsordningen. Regjeringens beslutning står fast, sier Stoltenberg bestemt når han møter pressen torsdag formiddag

Men det var før Gerd Liv Valla hadde sagt sitt. Vi vet jo alle hvordan dette gikk. Hun var forresten involvert i alle 3 sakene.

Selv om Gerd Liv er borte, så kommer Jens til å gi seg. Vi kommer snart til å få lese notatene til "Hjulvispen". Jens fungerer dårligst under press

Krise gir muligheter

Finanskrisen er sakte i ferd med å endre det politiske bildet. Og det utnyttes for alt det er verdt av noen. Som Høyre. Strategene i Stortingsgata har selvsagt sett det samme som de fleste andre. Når finansstormen uler, velger Ola og Kari Nordmann det sikre fremfor det usikre. Og FrP står nå for det usikre.

Høyre smir mens jernet er varmt. I lengre tid har vi fått høre om Frps uansvarlighet i økonomien. Jan Tore Sanner har gjentatt budskapet med jevne mellomrom.

- Dette er ikke tiden for eksperimenter, og jeg er overrasket over at Siv Jensen holder seg for øynene og bare fortsetter som før. Det er underlig at ikke Frp trekker lærdom av det skjer.

Og Erna har laget kravsliste som hun la frem under trontaledebatten:

Kravene er at handlingsregelen skal følges, at pengemarkedet skal reguleres strengt, at integrering er et satsingsområde og at kulturpolitikken skal være offensiv, også overfor ikke-kommersiell kultur.

De som hørte Siv Jensen og Per Kristian Foss i Dagsnytt 18 på torsdag, forsto at det ikke ble flate tangoer på Slottsmiddagen samme dag.

Og Høyre får drahjelp av meningsmålinger som viser nedgang for FrP. Kommer det flere med lignende utfall, så blir Siv Jensen langt mer medgjørlig. Tror jeg.

Vi har allerede sett signalene. Per Sandberg er allerede nå villig til å omformulere partiprogrammet når det gjelder frislipp av markedet:

Følgende formulering står å lese i andreutkastet til handlingsprogram:

«Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse.»

Nå sier programkomiteens leder, partiets nestleder Per Sandberg, at det omstridte punktet skal ut.

– Dette er et prinsippspørsmål som ikke hører hjemme i et handlingsprogram for kommende stortingsperiode, sier Sandberg til nettstedet.

– Det er klart at regulering og kontroll må være på plass i den virkelige verden.

Han antyder samtidig at den omstridte formuleringen kanskje ikke bør være med i prinsipprogrammet heller.

– Vi kan ikke la alt flyte fritt i en verden med grenseløs økonomi, sier han.

Partiets forslag om å innføre lønnsdiktat og bonusregulering i krisepakken er heller ikke i tråd med partiets programformuleringer.

Samtidig kommer det signaler fra Frps velgermasse om at de kanskje har et annet syn enn partiet på flere områder. Så om man skal leve opp til å være populistiske og partiet for folk flest, så kan vi kanskje vente flere programendringer. Uten at protestelementet forsvinner. Det er en vanskelig balansegang for Siv.

I mellomtiden spiller man ut offer-rollen og furter litt. I følge Høyre.

Høyre har god tid. Finanskrisen gjør mye av jobben og kan kanskje bidra til at de når målet om en stor-borgerlig samling. Dersom Frp setter flere av sine kjepphester på stallen kan kanskje Venstre og Krf komme på talefot. 4 år til i skyggenes dal i opposisjon, frister ingen. "Politik er att vilja", sa Olof Palme. Makt er viktig. Det kan bli en konstellasjon som kan utfordre de rødgrønne.

Så spørs det om Frp vil ofre noe av sjela si for taburetter, eller om de vil være i "den virkelige verden".

Høyre balanserer på en slakk line. Man kan fort falle ned. Det kan gjøre vondt. Eller man kan nå den andre siden. Regjeringssiden.

Oppdatert: Tirsdag 28.10.08 kl. 1515:

Høyre gir seg ikke. Nå er også Inge Lønning sluppet fri: "Frp må bli voksne." Så kan man undres på hva som følger.

Vox leser fredagslyrikk - Andrè Bjerke

For et nattmenneske som meg er det fint å finne likesinnede. Gjerne når de har beskrevet natten så vakkert som Andrè Bjerke:

Natten

Natten er til ikke bare for glemselens ro

Den er til for din tro

Og dine tankers flakkende ild

Natten her er ikke bare et stjernevær

Den er summen av livet og alt som er

Ikke sov!

Natten er til for den som våker og ser

Det er om natten at livet skaper og allting skjer

Men søvnen er dødens etteraper

Morgenens luft er som bølgeskum

Dagen har varme å gledes ved

Kvelden har fred

Man bare natten har verdensrom!

Kjær krise har mange navn

Jeg må innrømme at det hersker en smule forvirring i det vox populiske hode. Noen vil kanskje hevde at det er en stabil situasjon. Kanskje det.

Forvirringen skyldes våre politikeres opptreden i krisepakke-saken. Dette er ikke subsidier, det er en markedsrettet pakke, sies det fra høyre til venstre. Derfor er det ikke noe grunn til å kreve regulering av banksjefenes betingelser.

Samtidig ber de samme politikerne på sine knær om at banksjefene ikke tar ut ei krone i bonus når vi nærmer oss årsavslutningen.

"– Banklederne må droppe bonusene. Det er ikke ett menneske i dette landet som vil ha forståelse for at topplederne tar ut bonuser i år, sier finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen."


- Detaljregulering av vilkår i private bedrifter er ikke politikeres jobb. Vi forventer at de ansvarlige viser samfunnsansvar og moderasjon, sier Jan Tore Sanner."

Alle bortsett fra Siv Jensen. Hun vil jo stå igjen som seierkvinne dersom bonuspakkene blir fete. "Hva var det jeg sa", blir det i alle kanaler da.

Men min frustrasjon består i at jeg forstår ikke logikken. Dersom det ikke er krisepakke, redningspakke eller lån av gullkort, men rene markedspakker, hvorfor skal da banksjefene avstå fra bonus? Hvis de ikke har fått hjelp, så er det vel business as usual? Eller?

Svaret er selvsagt at politikerne tar feil, men sannsynligvis ikke forstår det. Når bankene får byttet dårligere sikkerhet med bedre, vil det bidra til bedre inntjening og dermed grunnlag for bonusutbetaling.

Og representanter for finansnæringen gir Kristin en kald skulder:

Kan svekke tilliten

Arne Skauge, administrerende direktør i FNH og tidligere finansminister fra Høyre, advarer på sin side myndighetene mot å blande seg inn i lønn og bonus for ledende ansatte i næringen.

Bør norske banker utbetale bonuser til topplederne i år?

– Det er det opp til hvert enkelt styre i bankene å avgjøre.

Du kan ikke love at bankene vil moderere bonusene?

– De må merke seg totaldebatten. Utover det kan jeg ikke si noe.

Dere kan ikke blande dere inn i dette?

– Vi har ingen myndighet til det.

Men kan dere gi råd?

– Du får se på det vi har uttalt, sier Skauge.

Det Skauge uttalte i en pressemelding fra FNH i går var at myndighetskrav til avlønning og bonuser vil bli oppfattet i markedet som at selskapene er fratatt handlefrihet, og at det kan svekke tilliten til selskapene. Dessuten mener Skauge det vil svekke norske selskapers konkurransedyktighet i jakten på de høyest kvalifiserte fagfolkene og lederne.

"selskapene er fratatt handlefrihet"? Tja, det er vel derfor de har kommet hjem til mamma for å låne gullkortet hennes? Fordi handlefriheten er uhyre begrenset.

Men mest av alt bekymres jeg over politikere som tror at krisepakken er "markedsmessig".

Plante som blogger

At blogging øker i omfang er knapt noen nyhet. Heller ikke at man får blogger som dekker ethvert tenkelig område. Men en plante med egen blogg som skriver selv, det var i alle fall nytt for meg.

På en japansk kafe, har potteplanten av arten hoya kerri, kalt Midori San, fått sin egen blogg.

På Yahoo kan man lese:

A pot plant in a Japanese cafe has been writing her own blog on a computer to keep customers posted on its thoughts.

Engineer Satoshi Kuribayashi, who has been studying how to communicate with plants, helped Midori-san express herself.

He wired up the hoya kerrii, commonly known as a "sweetheart plant", to a sensor that measures bio-electric signals and translates them into Japanese using a computer algorithm.

A typical blog entry reads: "Today was a sunny day and I was able to sunbathe a lot. I had quite a bit of fun today."

Customers at the Bowls Cafe in Kamakura, near Tokyo, are taking a keen interest in their green friend's musings.

Innledningen på bloggen minner meg mistenkelig om en jeg har lest hos et svenskt bloggfenomen. Unnskyld Midori-San.



Hva blir det neste? Kroppsdeler som lever sitt eget liv i bloggosfæren?

Venna til Jens

Norge er et veldig lite land. Så lite at man treffer sine venner over alt. I alle fall i Arbeiderpartiet. NÅ kan man selvsagt ikke kritisere personer med makt at de er venner.

Det er når vennskapet misbrukes at det blir et problem. Eller når det mistenkes at det misbrukes.

La oss først få avklart en misforståelse som samtlige medier (VG fant det ut til slutt) har viderebragt. Rune Bjerke var ikke Jens Stoltenbergs forlover. Slik Dagbladet slår stort opp. Men bortsett fra feilen, så er artikkelen god. Og illustrerende for det sammenfiltrede nettverket som eksisterer.

Jens Stoltenberg var Rune Bjerkes forlover. Øystein Mæland (tidl. statssekretær og aktør i Vallasaken) var forloveren til Jens. Feilen forteller noe om journalisters presisjons- og kunnskapsnivå. Men det krever en egen post.

Dagens Næringsliv skrev i 2006 en artikkel om "Wonderboys". Om bl.a. utdrikkningslaget til Jens Stoltenberg i 1987. I leiligheten til Rune Bjerke. Der møttes mange av de som senere er blitt "venna" til Jens. Som har klatret til topp i politikk, næringsliv, diplomati, organisasjonsliv eller forskning.

Du kan lese mer om bekjentskapene her. Om du kjenner igjen mange av disse fra stormen mot Valla, så er det selvsagt bare tilfeldig.

Og disse "vennene" har siden startet Kristiania Forum, et interesseforum som ikke bærer mye preg av arbeiderbevegelsens verdier. Som en av de ledende i forumet så treffende sier det:

«Vi har lagt mindre vekt på vaffelsteking og utlodning», sa en av initiativtakerne, Libe Rieber-Mohn, daværende politisk rådgiver for Jens Stoltenberg. Hun er gift med den nyansatte toppsjefen i DnB NOR, Rune Bjerke, som er runnet av edleste Ap-rot. Han er også medlem av forumet og mangeårig nær venn av Stoltenberg. Libe Rieber-Mohn er i dag statssekretær hos arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. (Nå hos Dag Terje Andersen, red. komm.)

I dette forumet finner vi også en av de viktigste premissleverandørene til Arbeiderpartiet under Stoltenbergs ledelse: Kjell Roland. Han var sammen med flere fra Majorstua-AUF, en av initiavtivtakerne til Econ. Econ ble blant annet brukt til utredning av privatiseringsbølgen som skyllet over AP på tidlig 2000-tall. De utredet bl. a. Statoil. Millioner av oppdragskroner har rent inn i Econkassen.

Econ har bl. a. hatt følgende styreformenn: Jens Stoltenberg, Rune Bjerke og Jonas Gahr Støre. Jonas var til overmål arbeidende styreformann frem til han gikk inn i Røde Kors. Dette er et maktnettverk som burde fått journalister til glemme skattelister og istedet tatt et dypdykk i. NRK Brennpunkt gjorde et forsøk i 2002, men her er materiale til mye mer.

Hvorfor er venstresiden så stille om Bjerkes gullpensjon i DnB NOR. De som hudflettet Reiten for hans opsjonsavtale (som hadde vært null verdt i disse dager) har løpt og gjemt seg. En pensjonsavtale som Bjerkes blir ikke mindre verdt når kursen stuper. Tvert i mot. Men vi har knapt hørt et musepip fra venstremobben. Heller ikke regjeringens pressetalsmann har noen sterke innsigelser mot at Bjerke kan få utbetalt 60 mill i pensjon. Er det fordi Bjerke er en av "våre"?

Men tilbake til dagens tema. Hvorfor ringte Rune Bjerke så mange ganger til "hjulvispen" Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen?

Er Bjerke eller Schjøtt-Pedersen spesielt tungnemme, slik at det var nødvendig med mange gjentagelser?

Eller var embetsverket i Finansdepartementet og Kristin Halvorsen en smule avmålte, avvisende og lei maset fra Bjerke?

Schjøtt-Pedersen og Rune Bjerke kjenner jo hverandre meget godt, fra den lukkede "oljegruppa" i Arbeiderpartiet. Og som en av Jens aller nærmeste har han full tilgang til statsministeren.

Kanskje likviditetssituasjonen i banken var blitt i overkant prekær, noe som forklarer Bjerkes hyppige kontakter med MAKTA? Og at Bjerke fikk nok informasjon til at han forsto hva pakken besto av. Schjøtt-Pedersen hadde jo spurt Bjerke om hva som skulle til. Og Norges Bank bekrefter at DnB NOR fikk fortrolig informasjon allerede 3. oktober.

Tilfeldigheter tror jeg ikke på. Det tror jeg ikke de som kjøpte Bjerkes obligasjoner, tror på heller. Han har skaffet seg noen fiender. Som bare kan kompenseres av gode venner.

Selv om jeg vil vite sannheten, så håper jeg innerst inne at aktørene er så smarte at de ikke lar seg avsløre. Men jeg vet ikke hva som er verst. Om de er så dumme at de blir avslørt, eller så "smarte" at de kommer gjennom nåløyet.

"Vennskapets ild er av så ren, lojal, utholdende og oppofrende natur at den varer gjennom hele livet, om den ikke utsettes for spørsmål om å låne penger. "

Mark Twain


Foto: Ingar Johansen, Scanpix


OPPDATERT MANDAG 20. OKTOBER KL. 0910

Dagens Næringsliv er som vanlig godt informert og har SMS-vekslingen mellom Jens Stoltenberg og Rune Bjerke:

Meldingene under ble sendt lørdag, dagen før regjeringen presenterte sin redningspakke på 350 milliarder kroner.

Den første meldingen fra Jens Stoltenberg lød:

«Hei Rune. Det er veldig bra at du har kontakt med karl eirik. Fortsett med det. Hvis du vil er jeg klar for å snakke med deg direkte. Ring i så fall på dette tlf. nummeret. Ring gjerne før kl. 17.30. Går i møte da. Ha en god helg».

Svaret samme dag fra Bjerke lyder:

«Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt om nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune».

På denne svarte Jens Stoltenberg:

«Takk. Snakker med karl eirik nå. Lykke til deg».

Den omtalte «karl eirik» er statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ved Statsministerens kontor, som holdt kontakt med bankene i dagene før redningspakken ble presentert.

Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved Statsministerens kontor mener SMS-ene viser at Bjerke og Stoltenberg ikke har noe å frykte:

– Dette er helt uskyldige SMS-er, sier Giæver Eriksen til NTB.

Det som slår meg er følgende: Kunne denne informasjonsutvekslingen normalt skjedd mellom sjefen for norges største bank og landets statsminister, eller er det bare fordi det er mellom Jens og Rune?

Vox leser fredagslyrikk - Olav H.

Det er to grunner til at det kanskje kan bli litt mye Olav H. Hauge. 100 år er vel verdt å feire, men jeg leser ham ofte uansett. Selv om det er natursymbolikken og metoforene jeg lytter mest til, så fant jeg dette som kan være noe å tenke på for oss alle. Er vi et lodd?

Lodd

Er du med på romferdi
eller er du
eitt av desse loddi
som stend att på bakken og segjer
dette gjeng aldri i verdi?

Det er ingen ting å gjera med lodd
Dei stend der.
Ein kan vega dei upp, dei
seigjer ingen ting um det.
Men dei stend der
like urikkelige, like kalde.

Det er dei som veit
kva tingi veg.

Same procedure

Så er vi igang igjen. Dette er den dagen i året da norske redaktører tar frem all sin patos, ser deg rett i øynene og forsvarer det ultimate samfunnsansvaret de har påtatt seg: Å offentliggjøre skattelistene.

Som Dagbladets redaktør sa det i fjor:

VI SKAL BEDRIVE KRITISK JOURNALISTIKK rundt skattetall, skattesystem og den økonomiske fordelingen i Norge. Vi skal bidra til debatt om skjevheter og urettferdighet. Og vi skal bruke skattetallene som verktøy for kritisk og undersøkende journalistikk rundt enkeltpersoner og grupper.

Det er den ene versjonen. Den minner meg om Sovjetunionen i gode gamle dager. Som en arbeider uttrykte det: "Våre sjefer later som om de betaler oss. Og vi later som om vi jobber".

Eller som i tilfellet Dagbladets tilfelle: Redaktøren later som om det er derfor de offentliggjør skattelistene og vi later som om vi tror ham.

Jeg har mer sans for denne versjonen i avsnittet etter:

MEN VI SKAL OGSÅ GJØRE MER: Vi skal tilby deg det vi tror blir det beste skattesøket i Norge, slik at du selv kan søke opp de personer og grupper som er interessante for deg. Du vil få sammenlikne både deg selv og andre med snittet for hjemkommune, fylke og fødselsåret ditt, og vi skal vise deg topplistene for de samme parametrene. Du vil også få se hva skatten du betaler utgjør i ulike fellesgoder, og hvordan lokal- og toppolitikere tjener og skatter.

Vi skal gi deg et redskap for å kunne søke og sjekke både enkeltpersoner og grupper.

Og, by the way. Om du nå skulle finne på å mistenke redaktøren for at han egentlig er ute etter klikk på dagbladet.no, så er det en ganske ufin tanke. Dagbladet er ute etter å avdekke de store økonomiske konspirasjonene. Ærlig talt.

Så dersom du klikker deg inn på medienes skattelisteoversikter, så finner du bare kritisk og undersøkende journalistikk som fokuserer på betydningen av samfunnets støtter og deres skatteinfo.

Og alle har selvsagt en moralpreken om de fæle banksjefene som tjente penger i 2007, mens det er finanskrise i år og bankene har fått støttekontakter i Finansdepartementet. Etter å ha sett mediers oversikt over de mest pengesterke i landet, så slår følgende meg; det ser ut som om de aller rikeste betaler det de skal i skatt. Og vel så det.

Kan vi ikke bare innrømme det og bli ferdige med det. Skattelistene pirrer vår nysgjerighet, dekker vårt kikkerbehov og bidrar til å stagge våre sterkeste drifter.

Noe annet er de lite brukbare til. De er fulle av feil. De tilslører mer enn de avdekker. Noen små eksempler. De viser ikke effekten av indre selskap som har vært vanlig i advokat- og finanskretser. Formue er så mangt. Om du har 10 mill i banken, så har du 10 mill i formue. Har du kjøpt hus for 10 mill., får du registrert 2 mill i formue. Har du mottatt skattefritt utbytte, så finner du ikke det noe sted. Har du hatt store tap i næringsvirksomhet får du 0 i inntekt som vår olje og energiminister. selv om han tjente ca. 1 mill som statsråd.

Ett av de mer fornuftige forslag når det gjelder hva en bedre variant av skattelistene kunne brukes til, har Carsten Pihl i Dine Penger.

Men det blir nok same procedure as last year.

Valgkampbudsjett

Budsjettet som ble lagt frem i dag, bærer alle signalene på et valgkampbudsjett. Hadde det ikke vært for finanskrisen, så hadde dette sannsynligvis vært så ekspansivt at det hadde bidratt til renteøkning. Men hell i uhell, så sørger senket aktivitetsnivå for at det sannsynligvis blir relativt nøytralt i forhold til renta. Makroøkonomisk er budsjettet bra.

Jeg ser budsjettet fra to vinkler. Som privatperson er det til å leve med. Men som bedriftsleder i SMB-markedet synes jeg det har flere svakheter.

I en situasjon der det største problemet er å skaffe kapital er det dårlig politikk å gi skatteskjerpelser til de rikeste. Dette er ikke noe annet en ren symbolpolitikk. Hvis noen lever i den villfarelse om at det enten er skattelette eller velferd, så ber jeg dere se i budsjettet. Det går nemlig med 446 milliarder i overskudd. Så påstanden om at hvis man reduserer skattene så har man ikke penger til syke og eldre, er bløff. Det blir ikke sannere om man gjentar den ofte.

Siden mai har verdier for 980 milliarder blitt borte fra børsen. Bankene som på vanlig måte låner deg paraply i solskinn for så å kreve den tilbake når det regner, har stengt lånekranen. Derfor burde man heller stimulere kapitalister til å bruke penger i næringslivet. I dag får de bedre utbytte i banken.

For ordens skyld. Jeg snakker ikke for min syke mor. Bedriftsledere i SMB-segmentet tjener langt mindre enn både stortingsrepresentanter og statsråder, så det er ikke min skatt jeg er bekymret for.

I tillegg er formueskatten og arveskatten et problem for svært mange småbedrifter. Generasjonsskifter i mange bedrifter blir vesentlig dyrere enn i fjor. Og det er helt unødvendig. Spesielt i lys av det enorme overskuddet.

Vinnerne for 2009 er Liv Signe Navarsete og Erik Solheim. Det var tydeligvis nødvendig med noen kjøttbein til de utsatte meningsmålingstaperne.

Det er også verdt å merke seg at Kristin Halvorsen ikke bruker penn lenger. Det må jo være grunnen til at hun ikke klarer å fjerne fattigdommen. Det var så enkelt foran valget i 2005.

Men noe av det mest interessante jeg har observert, både i trontaledebatten og budsjettkommentarer, er Høyres kappløp bort fra Fremskrittspartiet. Det man ser nå, er om ikke et endelig, så i alle fall et foreløbig farvel til Høyre og Fremskrittspartiet som en aktuell konstellasjon til neste års valg.

Knuff.se endelig i norske utgave

Bloggurat.net er det norske svaret på knuff.se. Vi har i lang tid misunnt svenskene denne bloggportalen, men nå har Johan Larsson utviklet en norsk versjon, som du finner her. Riktignok i betautgave, men om Johan gjør en like god jobb som han har gjort med knuff.se, så har vi bloggere noe å se frem til.

En stor takk til Johan som legger ned et mye arbeide med å få dette til.

Du skal ikkje tru

I mange sammenhenger kan det være en lur læresetning å ikke tro alt man leser. Det er ikke sikkert det er det riktige bildet man ser. I min lørdagslesning kom jeg over dette diktet av Olav H. Hauge, som både bloggere og andre kan legge seg på minnet.

Du skal ikkje tru

Du skal ikkje tru det skrivne
og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala,
og mang ein vismann har tagt.

Ingen ting skal du godtaka
utan rimelig grunn,
for ovtru veks å nyo
av sinrothogde runn.

Verdi er myrk, og livet
er fullt av lygn og rot.
Tanken er blakrande ljoset
for vår snåvande fot.

Gratulerer med dagen!

Kåre Willoch fyller åtti år i dag. Jeg stiller meg i køen av gratulanter. Det finnes ingen politiker som har betydd mer for min politiske interesse eller for mitt politiske ståsted.

Det var nok noen opplevelser i 1981 som var avgjørende for dette. Dessverre kjøpte jeg min første leilighet før han ble statsminister. Jeg trodde at prisen i annonsen var den jeg skulle betale, for dette var i et borettslag. Den gang ei. Jeg måtte betale en stor sum (den gang) under bordet. For prisen var regulert. Sosialdemokratene hadde den naive tro på at prisregulering fungerte.

Men siden pengemarkedet også var regulert, måtte jeg på tiggergang til slekta for å få kjøpt leiligheten. Og det tok sånn ca. 6 måneder å få telefon. Man måtte stå i kø. Til slutt bestakk jeg en bekjent i Televerket med ei Chivas Regal og rykket frem i køen. I dag høres dette fullstendig latterlig ut, men den gang var det blodig alvor.

Dette gjorde Kåre Willoch noe med. Han sørget for å oppheve reguleringen både i boligmarkedet og kredittmarkedet. Slik at de som kjøpte leilighet etter meg, slapp både penger under bordet og stå med lua i hånda hos banksjefen.

Før jeg kjøpte leilighet, leide jeg på Valkyrie Plass (Majorstua for de som ikke er kjente i Oslo). Lørdag etter kl. 13 kunne den omdøpes til Himmelske freds plass. Alle butikker var stengt og ble ikke åpnet før Willoch ble statsminister og Astrid Gjertsen ble forbruker og administrasjonsminister.

Hans samferdselsesminister, Inger Koppernæs fra Ålesund, sørget for at man fikk telefon uten kø og Chivas Regal.

Glemmes skal heller ikke avskaffing av etermonopolet. Lars Roar Langslet sørget for den avviklingen. Selv om det har skaffet oss mye dritt, så er friheten til å velge hva jeg kan se og høre på, den viktigste.

Sist, men ikke minst. Gro og Kåre-debattene. Når Gro ble rødflammet på halsen og A-en i halsgropen begynte å vibrere, da var kvelden reddet.

Mer kunne vært nevnt, men jeg synes jeg har mye å takke Kåre Willoch for. Jeg ønsker ham til lykke med dagen. Måtte han få mange flere.

Ring sykehjemmet

Bill Maher kommenterer utviklingen i amerikansk politikk på sin infame måte. Spesielt god på McCains stunt i forrige uke. Ring sykehjemmet om noen i din nære krets gjør det samme. Politisk satire bedre enn politikerne klarer selv.