Dagbladet fornekter seg ikke

Mitt yndlingsmobbe-offer, Dagbladet ber jo om å få juling. Hver eneste dag. I dag er det selvsagt Orkla Media og det de oppfatter som Stein Erik Hagens krokodilletårer. Tårer for at han solgte Orkla Media ut av landet. Så vidt jeg vet har ikke Hagen overtatt hele konsernet, bare 17%. Det innebærer at han måtte ta hensyn til øvrige aksjeeiere.

Spesielt morsomme blir Dagbladet når de skriver:

De tidligere Orkla-avisene må nå gjennom kraftig slanking for å innfri skyhøye krav til avkastning, eller bli splittet opp og solgt. Det er erfaringen fra andre aviser Mecom har gått inn i. Eieren David Montgomery har et uvanlig brutalt rykte, som Hagen mener bare er svartmaling.

Kan vi da få stille Dagbladet ett enkelt spørsmål. Hvilken norsk avis måtte fjerne 51 årsverk i fjor (10% av arbeidsstyrken) for å tilfredstille sine eieres krav til avkastning? Dagbladets redaksjon kan bare ta seg en tur ut i lokalene og telle tomme stoler.

Som lederen i Dagbladet så riktig uttrykker det: "uvanlig brutalt rykte". Jeg trodde de hadde noe mer håndfast enn det. Aftenpostens Per Kristian Haugen har forøvrig en artikkel i dag med overskrift "Myter om Montgomery". Redaktøren i Dagbladet kan jo starte med å lese den.
Kanskje man også skal gi Mecom en mulighet først. Hvordan Dagbladet kan vite alle svarene på forhånd er imponerende og står ikke i stil til hva den avisen har prestert tidligere.

Uansett hvem Orkla hadde solgt til så må man tilpasse aktivitetene til inntektsnivået, det vet Dagbladet alt om. Om det er en norsk eller utenlandsk eier som nedbemanner spiller vel mindre rolle. Om A-pressen hadde overtatt, så ville det blitt flere overlappinger og nedbemanning helt nødvendig.

Dagbladet er ikke den eneste avisen som fordømmer Mecom og det blodbadet de ser for seg. Den ene redaktøren etter den andre står frem, enten med å vite hva som kommer til å skje eller som advarer mot det samme.

Det hviler en aldri så liten historieløshet over det hele. De siste årene er det nesten ikke en redaksjon som er spart. Bare en hurtig gjennomgang av klipparkivet i Journalisten.no gir mer enn nok stoff. Jeg anbefaler de som tror at norske eiere er så veldig forskjellig fra andre eiere å gå inn på følgende linker:

A-pressen skal kutte 200 stillinger

VG fjerner inntil 90 årsverk

Eierne tar det meste i Dagbladet

Dagbladets historie utradert

Dagbladets styreleder og majoritetseier har gjennom sine lusekofter og LO-medlemskap flørtet med sosialdemokratiets prinsipper i mange år. Det er en avledningsmanøver som alt for mange har blitt sjarmert av. Jens P. Heyerdahl er en like tøff forhandlingspartner som David Montgomery. Han stiller like strenge krav til avkastning på kapitalen sin. Derfor har han allerede sørget for å fjerne 51 årsverk i Dagbladet. Ikke glem det!

Dagbladet fremstår som den forsmådde frieren som ble vraket. Det vil si, de fridde aldri. Det kom ikke noe bud fra Akersgata. Jens P. Heyerdahl trodde dette kunne ordnes på bakrommet. Har han mistet noe av fingerspitzgefühlen?

Kan konflikten mellom Israel og Palestina bare betraktes i sort/hvitt?

Jeg har problemer med å forholde meg til å se konflikten i bare sort/hvitt. For meg er det et visst antall gråtoner. Å være så ensporet at det bare er mulig å se konflikten fra en av sidene, er umulig for meg. Kanskje vil noen kunne hevde at jeg er konfliktsky og derfor ikke vil ta ett klart parti for en av partene. Det får så være. Jeg klarer det ikke uansett.

Jeg ser at andre klarer det uten problemer. Document.no er ett av nettstedene som gjør det. I tillegg har de en merkelig form for å sette etiketter på de som har motstridende meninger. Da er veien kort til å bli stemplet som antisemittisk eller en av venstresidens nyttige idioter dersom man tillater seg å kritisere Israel. At dette kan være forenlig med deres liberale grunnfundament er vanskelig å forstå.

Jeg nekter å la etikettene feste seg. Jeg er verken antisemitt eller representant fra venstresiden. Det er mulig at noen kan oppfatte meg som nyttig idiot, men ærlig talt, Lenins berømte sitat begynner å bli litt møllspist.

Jeg forsvarer Israels rett til å eksistere, men da innenfor de grenser som FNs sikkerhetsråd trakk opp før 67-konflikten. Jeg fordømmer voldsbruk og maktmisbruk enten det skjer fra palestinsk eller israelsk side. Jeg aksepterer ikke Hamas charter der Israel skal tilintetgjøres, men jeg mener de må få tid til å arbeide med dette.

Det er vanskelig for meg å forstå den totale avvisningen som den vestlige verden har gjort av den nye regjeringen i Palestina. Først har vi i lang tid oppfordret til demokratiske prosesser, og når det palestinske folket velger det alternativet som de mener er best for seg og landet, så slår vi handen av dem. De valgte feil. At folket var lei Fatahs enorme pengejag og korrupsjon og i tillegg satte pris på det sosiale engasjementet Hamas viste gjennom helsetiltak og skolealternativter, det var ikke godt nok for den vestlige verden. Vi måtte straffe folket gjennom regjeringen. Det må være vanskelig å forstå for det palestinske folket.

Det blir også et stort paradoks for meg at vi i lang tid har fordømt Fatah for dere korrupsjon, mens det er Fatah vi velger for å kanalisere penger til det palestinske folket. Plutselig var det et bedre alternativ enn Hamas.

Statsansatte har ikke fått lønn på 5 måneder. Israel har holdt tilbake palestinerenes skatter og avgifter for milliardbeløp og ytterlige forsterket nøden. Hvordan noen kan forsvare dette er umuig for meg å forstå.

Det jeg har størst problemer med å akseptere er den strategien som Israels regjering har lagt opp til helt siden Hamas vant valget. For meg blir det et helt tydelig mønster av splitt og hersk. Den lovlige valgte palestinske regjering må for enhver pris fremstilles som handlingslammet for å skape interne konflikter i Palestina, samtidig som man kan hevde at regjeringen har spilt fallit og at Israel ikke har noen forhandlingsmotpart som fungerer. Derfor kan man ture frem som man vil.

De siste dagers hendelser aktualiserer dette. Det finnes ingen unnskyldning for at deler av Hamas har tatt soldaten Gilad Shalit eller for at de kidnappet og drepte nybyggeren Eliyahu Asheri .

Israels mottiltak står ikke i noe rimelig forhold til palestinerenes forbrytelser. Å gå tungt inn i Gaza og ødelegge infrastruktur i form av broer og kraftforsyning bidrar ytterligere til det palestinske folkets lidelser.

Å samtidig kidnappe et 60-talls politikere med en rekke statsråder i spissen er et stort overgrep. På toppen av alt kom dette på et tidspunkt da de første lyspunktene ble synlig. Meldinger om at Fatah og Hamas hadde kommet til enighet om å akseptere "fangedokumentet" var et skritt i riktig retning, men druknet i lyden av israelske tanks.

G8 møtets utenriksministre ber Israel om tilbakeholdenhet og forsøke diplomatiske veier først. Det virker som de taler til døve ører. Israels svar på Hamas handlinger kan eskalere til et nivå som setter denne delen av Midt-Østen i brann. Det kan brenne lenge. Akkurat nå har jeg problem med å forsvare Israel, selv om jeg forsøker å finne argumenter for det.

Ulv i AP-klær

Rune Bjerke er sikkert en dyktig mann. Han var kanskje også den beste DnB Nor kunne få. Men det viktigste er at han er "spiselig" for den rødgrønne regjering. Selv om han ikke får lavere lønn enn forgjengeren. Selv om han har krevd og fått en pensjonsordning som koster banken over 2 mill pr. år. Ingen kritiske røster vil heve seg mot dette. De har fått en av sine på toppen av norsk finansnæring. Styret i DnB Nor har gjort en politisk korrekt ansettelse.

Vi kommer derfor garantert ikke til å høre et knyst fra Jan Bøhler om at Rune Bjerke har en fallskjerm verdt nærmere 5 mill. fra Hafslund. Ap-guttas fallskjermer er ikke som andre fallskjermer.

Rune Bjerke følger sannsynligvis de samme prinsippene for bedriftsledelse og har de samme markedsliberalistiske holdningene som Johan Fredrik Odfjell. Det har kundene i Hafslund fått merke. Men mens Odfjell ble oppfattet som en forfinet adelsbergenser med tilhold i Høyre, og derfor var helt uspiselig, så er Bjerke en av "våre". Rart hvordan riktig farge på partibok og oppvekst på Årvoll fortrenger realiteter.

Dette er ikke et angrep på Rune Bjerke. Han kommer sikkert til å gjøre en god jobb i DnB Nor. Det skal selvsagt ikke være noen diskvalifikasjon for ham at statsministeren har vært hans forlover, at søster Siri har vært statsråd i den første regjeringen til Jens og at kona, Libe Rieber-Mohn er statssekretær hos Bjarne Håkon Hanssen. Dette er et angrep på dobbeltmoralen i den rødgrønne regjeringen.

Politiske nettverk – en fare for demokratiet?

Nå vet jeg ikke hvor hemmelig det rødgrønne nettverket var ment å være. Norge er ikke akkurat landet hvor slikt kan holdes skjult særlig lenge. At nettverket er lukket for innsyn er et større problem.

Når mennesker som uten tvil har maktposisjoner i det norske samfunn møtes for å fremme sin politiske agenda og gjør dette i dølgsmål, er det usunt. Og det har jeg samme oppfatning uansett hvilken farge det er på nettverket, om noen skulle være i tvil.

Vi har sett noen av det samme fra Norsk Investorforum og landets dyktigste lobbyist: Morten Vigtel. Han har kontakter både til høyre og venstre i det politiske landskapet og beviste det da han fikk Kjell Opseth (AP) og Øystein Hedstrøm (FrP) med på laget som bidro til store statlige bidrag til It-Fornebu.

Det som gjør det omtalte nettverket til Jan Davidsen spesielt, er at flere av disse sitter i sentrale maktposisjoner i dag med direkte aksess til regjeringen. Davidsen selv sitter i Aps sentralstyre.

Det er uten tvil en broket forsamling som har funnet hverandre i en felles sak som i all enkelhet går ut på: Hvor mye av honningkrukka kan vi få til "egne" formål. Det hele går ut på å styrke statlig eierskap.

Ser vi på sammensetningen så er det en rød(grønn) tråd. Jan Davidsen fra Fagforbundet og Turid Lilleheie fra Tjenestemannslaget, Per Olaf Lundteigen fra SP (og Bondelaget, Audun Lysbakken fra SV, sammen med forsker Jon Bingen, for å nevne noen av de sentrale. Disse har hovedsakelig sin erfaring fra statlig virksomhet. Lundteigen er en ekspert på hvordan man kan man mele sin egen kake med statlige midler. Han vet alt om å få staten til å stille opp med penger.

Derfor er det spesielt interessant at det er næringspolitikk de diskuterte på siste møte. Hva Fellesforbundet og Kjell Bjørndalen mener om at det er Jan Davidsen & Co som vil sette premissene for statens næringspolitikk skulle vært interessant å vite. I tillegg diskuterte man også hvordan Norge kan bruke mer oljepenger.

Det er liten tvil om at medlemmene i nettverket ønsker å påvirke politikken til å dreie mer mot venstre. Til fordel for egne interesser altså. Det er ikke det at man møtes for å diskutere politikk som er problemet, det er at man gjør det bak lukkede dører, uten innsyn, uten at agendaen kan kontrolleres. Det synes jeg er svært problematisk og en udemokratisk prosess.

En moral for norsk eierskap i utlandet, en annen for utenlandske eiere i Norge

Orkla Media skal selges til engelske Mecom Ltd. Det skrikes høyt fra alle kanter . Om hvor fælt Orkla Media kommer til å få det under den nye eieren Mecom Ltd. De er kun kortsiktige investorer som skal slakte bedriften og tjene grovt på et stykkevis-og-delt salg av selskapet. Ja vel? Mulig det.

Men glemmer man da ikke noe vesentlige poeng? Som at Orkla Media har større omsetning utenfor Norge. Som Orkla Media selv har vært en agressiv oppkjøper av utenlandske selskaper. Jeg hørte ikke mange protestrop da.

Orkla Media - størst utenlands
I 2005 var omsetningen i Orkla Media vel 8 milliarder. Av dette var vel 5 milliarder omsetning i Danmark (3,8 mrd) og Polen (1,2 mrd) I Norge hadde man en omsetning på 3,1 mrd. (inkl. Hjemmet Mortensen som eies 50% av Orkla Media). Jeg går ut fra at dette også har hatt betydning for styret.

Nei takk til utenlandske eiere i Norge, ja takk til norske eiere i utlandet
Orkla Media i dag er altså mer eller mindre resultatet av agressive oppkjøp utenlands. Man har altså brukt samme metode som Mecom bruker i Norge. Da Orkla kjøpte Berlingske var det stortromme og champagne, når noen kjøper i Norge, er helvete løs. Det er noe "være seg selv nok" over dette og en dobbeltmoral som ikke kler oss. Vi har samme parallell i Schibsted som er en stor tung aktør i utenlandske medier og eier blant annet Sveriges største avis Aftonbladet.

Ikke attraktivt nok for norske investorer
Selvsagt er det trist at ingen norske investors synes Orkla Media var attraktiv nok til at lommeboka ble åpnet tilstrekkelig, men det er like lite verdens undergang som når Berlingske Officin ble kjøpt av Orkla. Dette var danskenes "Aftenposten" og et nasjonalsymbol i dansk avisverden.

Det er sannsynligvis den europeiske spredningen av mediebedrifter som har gjort Orkla Media attraktiv nok til at Mecom betaler 7-8 mrd (denne sides anslag) for selskapet. Det er nok ikke utsiktene til å få hånd om Lierposten eller Åndalsnes avis som har veid tyngst.

Din telefonsamtale er viktig for oss, vennligst vent mens vi sover

Finnes det noen her som har fått dagen(e) ødelagt pga dårlig kundeservice fra en nettleverandør. Tenkte meg det ja. Det finnes utsøkte hevnmetoder. En blogger i USA gjorde nettopp det. Hevnet seg på nettleverandøren sin.

En reparatør fra Comcast lå og sov sin søteste søvn da Brian Finkelstein kom hjem. Ikke nok med det. Reparatøren satt med telefonrøret i hånda, mens han ventet på kundeservice hos Comcast. Det hadde han gjort en time for Finkelsteins regning.

Finkelstein tok en video av hendelsen, la på noen tekster der han i velvalgte ordelag takket Comstat for to ødelagte rutere, høye priser og brutte avtaler. Han la også musikk på opptaket: "I need some sleep."

Finkelstein la ut videoen på bloggen sin: snakesonablog.com. Marerittet for Comcast startet ved at teknologibloggen Gizmodo fanget den opp, samtidig med at programmet "Countdown" hos MSNBC gjorde det samme. I løpet av noen dager har over 200 000 besøkt bloggen og sett vidoen.

Du kan se den her: Den sovende reparatøren.

Når kommer den første norske videoen om NexGenTel, UPC eller noen andre fremragende norske nettleverandører? Det burde være nok å ta av.

Kvinnelige Dagblad-journalister mest til pynt

Vox populi kan i dag avsløre oppsiktsvekkende funn i en ny undersøkelse: Kvinnelige journalister i Dagbladet er mest til pynt. Denne konklusjonen kan vi fastslå på bakgrunn av at de skriver færre ord enn sine mannlige kolleger. Professor Trond Nordby ved UiO som har kvalitetssikret undersøkelsen sier at empirien i undersøkelsen er helt krystallklar og gir grunnlag for å trekke den oppsiktsvekkende konklusjonen.

Undertegnede fikk inspirasjon til å gjennomføre denne undersøkelsen på bakgrunn av forsiden og et 2 siders oppslag i dag der Trond Nordby har bistått Dagbladet med å finne ut at AP-kvinner er mest til pynt fordi de snakker minst på Stortinget. (Dessverre så finnes denne artikkelen bare i papirutgaven)

8 av de 10 representantene som snakker minst på Stortinget er Arbeiderparti-kvinner. Av det kan professor Nordby trekke konklusjonen at AP-kvinner er mest til pynt.

Jeg vil kanskje trekke en annen konklusjon: Dette er de smarteste representantene i AP som har skjønt at landet ikke ledes ved å snakke mest i Stortinget, men for journalist Brøndbo og professor Nordby finnes det ikke tvil. Snakker man lite i Stortinget, så er man til pynt og lite nytte. Uten å fornærme APs kvinnelige stortingsrepresentanter, men ordet pynt er kanskje ikke det første jeg tenker på.
(Se stortingsrepresentantene)

Jeg ble så sterkt inspirert av dette professorale klarsyn at jeg har tilbrakt dagen med å telle en del artikler i Dagbladet og kom til at kvinnene helt klart skrev kortere artikler enn mennene, det var derfor ikke vanskelig å få Nordby til å ettergå og bekrefte mine funn: Kvinnelige Dagblad-journalister er mest til pynt.

Journalist Michael Brøndbo har virkelig tatt sin påtroppende redaktør, Anne Aasheims utsagn om en klarere kvinneprofil på alvor. Aner vi en aldri så liten medarbeidersamtale etter ferien?

Som man roper i skogen

92% av det norske folk vil ha mer aktiv statlig styring. Selv langt inn i Høyres og FrPs rekker støtter man dette i følge en meningsmåling gjennomført av Opinion. Det burde kanskje få noen varselklokker til å ringe. Hva har man spurt om?

Her er spørsmålene, sitert fra Dagsavisen:

"Målingen er gjort av Opinion for LO 31. mai-2. juni.

Et representativt, landsomfattende utvalg på 1.000 personer har svart.

Spørsmål 1: «Staten er viktig aksjonær i mange store norske selskaper. Hvor enig eller uenig er du i at de i sterkere grad bør bruke dette eierskapet til å ivareta norske arbeidsplasser?» 46 prosent er helt enig, 37 prosent er delvis enig.

Spørsmål 2: «Og hvor enig eller uenig er du i at staten bør bruke eierskapet til å ivareta viktige samfunnsinteresser?» 59 prosent er helt enig, 33 prosent delvis enig."

Er det noen som er overrasket. Det er ikke gitt noen premisser for hvordan Staten skal utøve sitt eierskap. De fleste spurte er sannsynligvis også uten informasjon/kunnskap om hvordan utviklingen i de statlige eide selskapeneer. Derfor synes jeg ikke undersøkelsen har særlig stor verdi.

Hvis vi hadde formulert følgende spørsmål:

"Synes du norske politikere har kunnskap nok til sørge for at statlige bedrifter skal ivareta større samfunnsansvar?"

alternativt

"I 2005 oppnådde Staten en avkastning på 54% på sine aksjer i børsnoterte selskaper. Samtidig mottok vi 18 milliarder i utbytte fra de samme selskapene. Synes du dette er en tilfredstillende måte å utøve statens eierskap på. ", så hadde vi nok også fått en relativt høy andel ja-svar. Kilde: Statens Eierberetning

Eller hva om vi spurte:
"Synes du Staten bør senke det totale skatte og avgiftsnivået i Norge?"

Det er ikke vanskelig å få de svarene man ønsker.

Jeg kunne også svart ja på det omtalte LO-spørsmålet, men da under forutsetning at eierskapet som utføres besto i å la bedriftene følge normale markedsliberalistiske prinsipper og at Staten utnytter utbytte/evt. salgsgevinster til å ivareta det samfunnsmessige ansvaret.

Staten har i mange sammenhenger bevist at de ikke er i stand til å drive bedrifter effektivt og lønnsomt. Kongsberg Våpenfabrikk, Jernverket, Raufoss etc. er eksempler på det. En rapport utarbeidet av FAFO vedr. statlig eierskap er anbefalt lesning.

Meningsmålinen synes å være et tynt grunnlag for en så bastant konklusjon som et samstemmig mediekorps har trukket.

Hva skjuler FrP?

Det er med stigende undring vi ser FrPs ulike prokurator-knep for å unngå å utlevere sine regnskaper til ligningsmyndighetene. På Frps hjemmeside bedyrer Geir Mo at man skal samarbeide, men sier i en pressemelding:

"Gruppen har blitt anbefalt av skatteeksperter å etterprøve likningskontorets anmodning, siden den er svært uklar bl.a i forhold til at det aldri har blitt ført bokettersyn i Stortinget tidligere. FrPs stortingsgruppes styre har på tross av dette i dag kun bedt likningskontoret om å avklare enkelte prinsipielle forhold rundt disse spørsmålene."

De vil ikke fortelle hvilke skatteeksperter dette er, og det er ikke så rart. Det burde vel være klart for de fleste at ligningsloven gjelder alle, også stortingsrepresentanter.

Vi har tidligere notert oss Carl Ivar Hagens petimeteropptatthet av Victor Normanns lunsjer og Eva Jolys bruk av skattepenger. Han har ikke vært så ivrig på å kommentere FrPs bruk, bortsett fra å innføre et logisk spennende ressonement om at statlige midler som er bevilget og overført til et formål, ikke lenger er skattebetalernes penger. Den skal bli lei å møte i døra noen ganger. Jeg vil tro politiske motstandere har lagret det utsagnet.

Hva fanden nølerI efter, hr. Mo og fr. Jensen. Gi ligningsmyndighetene fullt innsyn. Få saken ut av verden. Har dere gjort noe galt, så kommer det frem uansett. Har dere ikke, så er det vel greitt å få det avklart med en gang. Slik saken står nå er det legitimt å stille spørsmål ved hva dere prøver å skjule.

Udugelige journalister

Jeg sender en gratulasjon til Anne Aasheim med redaktørjobben i Dagbladet. Hun får nok å ta tak i. En ting er at hun skal få de gamle museumsvaktene til å våkne fra Tornerosesøvnene og innse at mediebildet har forandret seg de siste 20 årene, men det er ikke bedre stilt med de yngre heller.

Når man på lederplass i "Signaler" skal gyve løs på norske lederlønninger, så forlanger jeg at en journalist har gjort hjemmeleksen sin. Det har ikke Per Arne Solend gjort. Under den fiffige overskriften "Smykketyvene" begår han en artikkel full av omtrentligheter og direkte feil. Beklager, Solend det holder ikke mål. Du kan ikke bare ta noe ut av lufta og servere det som god fisk.

Jeg synes forøvrig temaet er verdt å diskutere: Nemlig høye lederlønninger og hvorfor toppledere tjener så godt, men da må innholdet stå i stil, men ikke på Solends nivå.

Solend starter friskt:

"HYDROSJEF EIVIND REITEN deltar ikke i leteaksjonen etter det statlige smykkeskrinet. Han er i stedet opptatt med å smykke seg med tittelen lønnsvinner. For med 9,6 millioner kroner i inntekt i fjor, har Reiten mer enn doblet lønna forgjengeren Egil Myklebust hevet i 2000."

De aller fleste oppfatter at dette er Eivind Reitens lønn i fjor. Det var det ikke. Av summen på 9,6 millioner, så var 3,2 mill. en opsjon som ble utøvd. Opsjonen ble initiert i 2002. Grunnlønna til Reiten for 2006 er 4,6 mill. og i tillegg kan han få en bonus avhengig av resultateter på 1,5 mill. Vi kan godt være enige i at dette er mye penger, men Reiten har levert gode resultater, selvsagt assistert av en høy oljepris, men han er også øverste ansvarlig for 34 000 mennesker verden over.

"Men alle toppledere leverer naturligvis ikke resultater over gjennomsnittet, noen ligger faktisk ganske langt under. Men likevel lønnes alle over gjennomsnittet. Noe annet ville jo være en innrømmelse av at firmaet har en udugelig sjef."

I denne sammenheng er det naturlig å se på Dagbladets adm. dir. For 2005 fikk han 1,746 i grunnlønn og har en pensjonsordning som for 2005 ble beregnet til 816 000 årlig. Altså 2, 6 mill. Dette får Cato Hellesjø for å lede en avis med stadig dårligere resultat og med vel 500 ansatte. Sammenlignet med Hydro så er Dagbladet å regne som litt stor pølsebu. Men han er tydeligvis verdt pengene.

Direkte feil i Solends artikkel blir det når han skriver:

"Schibsteds «kompensasjonskomité» vet godt hva andre toppledere tjener. I komiteen sitter jo blant andre Hydro-direktør Alexandra Bech Gjørv. Grete Faremo er på vei ut av det samme styret og videre til større oppgaver, blant annet i Statoil. Der har hun sørget for at lønna til konsernsjef Helge Lund er økt til litt over gjennomsnittet. (5,1 millioner kroner.)"

Til Solends informasjon så har Grete Faremo nettopp blitt valgt inn i Hydros styre. Hun er derfor ikke på vei over til Statoils styre og har dermed ikke sørget for at lønna til Helge Lund har blitt 5,1 millioner.

Er det så lett å være journalist i Dagbladet at man kan leke litt med tall og navn og vips så har man en lederartikkel. Litt større krav bør vi kunne stille til en lederskribent som vil bli tatt seriøst.

Mer børs og mindre katedral

Det gikk ikke som pessimistene fryktet. Mørket senket seg ikke over bok-Norge. Tvert i mot. Konkurransetilsynets oppsummering av 1 år med ny bransjeavtale er god lesning. God for oss som storforbrukere av litteratur. Den er ikke fullt så hyggelig lesning for bokbransjenes mørkemenn, enten de kommer fra forfatter- eller forlagshold.

Den norske bokbransjen har mye til felles med landbrukssamvirket. Den vertikale ekspansjonen som gjør at forlagene styrer boken fra manus til Mammut. Gjennom sine forlag, via distribusjonsapparatet, bokklubbene og bokhandlere, har de hatt tilnærmet full kontroll. Spesielt over prisen. Minner mye om Gilde og Tine. Eneste forskjellen er at det ikke er forfattere som eier denne kjeden.

Derfor sto mye på spill da moderniseringsminister Morten Meyer ville endre fastprisavtalen. Den ene forlegger etter den andre stod frem med stor patos. Deres tid som kulturformidlere ville være over. De smale titlene ville forsvinne. Bokhandlere landet over ville bukke under og bare de aller største bestselgerne ville få redusert pris. Alt annet ville få økte priser. Redselen for at monopolsituasjonen til bokklubbene fikk "Gyldenhaug" til å gå i krigen mot en felles fiende: Morten Meyer.

Formannen i forleggerforeningen la for dagen et personlig engasjement egnet til å forbause. Et intervju i Dagsavisen kan gi et lite bilde av det:

"Hevn over Meyer

Bjørn Smith-Simonsen ledet Forleggerforeningen under forhandlingene, og er nå lykkelig over å være kvitt Morten Meyer som moderniseringsminister.

– Jeg stemte Ap for første og siste gang i mitt liv for å gjøre opp med Meyer. Det ga meg en intens glede som jeg aldri har følt ved valg tidligere. Jeg har kastet bort tre år av livet mitt på dette, så jeg sier dette med en viss berettigelse, sier Bjørn Smith-Simonsen, som presiserer at han ikke lenger har noen formell innflytelse på Forleggerforeningens strategi.

– Ut ifra mitt ståsted som motvillig fødselshjelper til avtalen er jeg enig med Giske om at dette må partene nå ta stilling til. Ikke minst er det avgjørende hva forfatterne mener, sier Smith-Simonsen.

– I sommer tenkte jeg mye på revansje, men jeg gjør ikke det lenger. Og nå har jeg fått min hevn, Meyer er det vel ingen som husker om ti år, er det vel?"

Etter offentliggjøring av konkurransetilsynets tall er den samme Smith-Jacobsen tilsynelatende like sur og gretten:

Under overskriften: Slakter bok-rapport kan vi lese:

I tre år jobbet han med avtalen, men rapporten som kom i går bryr han seg lite om.

– Jeg har ikke kastet ett blikk på den. Min dag har gått med til banaliteter som å skaffe bøker.

– Er det talende for hvordan bransjen har imøtesett rapporten?

– Ja, det tror jeg, sier Pax-forleggeren."

Godt gjort å slakte en rapport man ikke har lest.

Det er selvsagt tidlig å dra klare konklusjoner, men de dystreste spådommene er foreløbig gjort til skamme. Markedet fungerer godt når det gjelder bøker også. Lavere pris gir bedre salg. Bokklubbene mister medlemmer som har gått lei av opplevelsen: "F....., glemte jeg å avbestille nå også" Jeg ble lei av det selv. Var en periode med i 4-5 forskjellige.

Jeg gikk også lei av at nye kunder kunne fråtse i gratisbøker, mens jeg satt der med boka jeg skulle avbestilt. Nå har jeg i lengre tid kynisk og uten skam meldt meg inn og ut av diverse klubber og toppet bokhyllene med gratisbøker. Min lille hevn. Avbestillingen husker jeg også nå. Det er mitt bidrag til å plage de selvgode og bakstreverske forlagene. Jeg tror ikke jeg er alene.

Dessverre er jeg redd Trond Giske vil høre mer på forleggere enn han vil ta hensyn til forbrukere. Regjeringen har vist gode tegn til det tidligere. Overdreven respekt for Konkurransetilsynet har de ikke heller. Vi venter i spenning.

"Vi skal slåss både dag og natt"......

Denne uttalelsen kommer fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i intervju med NRK i går. Hvem han skal slåss for? Bøndene! Han og landbruksminister Terje Riis-Johansen skal ikke hvile før de har oppnådd en god avtale i WTO-forhandlingene.

Jeg fikk en assosiasjon til Winston Churchill:

"We shall defend our island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender.

Forhåpentlig ikke så dramatisk i WTO kanskje. Men jeg er betenkt. For det første synes jeg ikke det lukter helt godt når landbruksministeren er med i forhandlinger som til syvende og sist gir ham selv økonomiske fordeler.

For det andre så bekymrer det at de to herrene skal slåss for fortsatt høye matvarepriser i Norge. Skal hensynet til bevaringen av 60 000 gårdsbruk veie så mye tyngre enn hensynet til øvre innbyggere. I dag bevilger vi 200 000 pr. gårdsbruk for å opprettholde et landbruk i Norge, dvs. 12 milliarder. Skal vi ikke også ta hensyn til fiskeri-interesser som kan gi økt eksport ved nedsettelse av tollsatser? I dag eksporterer vi fisk for vel 30 milliarder kroner.

I dag har bøndene oppnådd tollsatser som oppe i over 400% for lammekjøtt. 93% hadde vært tilstrekkelig for å opprettholde lik pris med importprodukter. Resten er ren luft. Derfor har man mye å kutte i. For mer informasjon om dette har jeg skrevet et innlegg tidligere: Statens skitne spill i WTO-forhandlingene.


Kanskje Gahr Støre og Riis-Johansen ikke skal slåss så mye for bøndene, men tenke på øvrige forbrukere og solidaritet med den tredje verden. Med lavere tollsatser kan flere få eksportert sine produkter.

Hva kan vi lære av Unionsaken?

Det finnes nesten ikke en sak som ikke en politiker kan ødelegge. Det kunne også skjedd med Union-saken. Heldigvis var verktøykassen deres tom. Derfor fikk nedleggelsen en god utgang for de aller fleste. Stikk i strid med hva et nesten unisont politisk miljø forventet. Derfor er etterpåklokskap bra, dersom vi kan lære noe av den. Også når ting går bedre enn antatt.

Vi har vel ikke glemt karavanen med politikerlimousiner som tidvis sto i kø for å komme seg inn på fabrikkområdet. Til og med Børge Brende gikk seg vill i all retorikken. Jeg velger å la valgpanikken ta skylden for en del av de dårlige stuntene vi opplevde. Når man til og med kjøpte budskapet til profittkameratene Stordalen og Spetalen, da var farsen komplett. Å tro at spesielt Spetalen, for hvem langsiktighet er kortere enn 14 dager, ville redde arbeidsplassene i Union, var århundrets salgstriks. Men det gikk rett hjem. Bortsett fra hos Norske Skog. Aller verst er LO. De er utrolig konservative når det gjelder å bevare industriarbeidsplasser. Alt skal være som før. Forandring er farlig.

Nå viser fasiten at det gikk bra. 9 av 10 arbeidere har fått seg jobb. Noen har til og med fått det sparket bak som skulle til for å prøve seg som egen arbeidsgiver. Spesielt plastpallefabrikken som 26-årige Arne Kristoffer Eide har på tegnebrettet ser spennende ut, og kan fullt ferdig gi 50 nye arbeidsplasser. Den spådde krisen ble ikke noe av og svartmalingen som samtlige politikere fra høyre til venstre bedrev, var feilslått.

Kan vi lære noe av dette? Jeg tviler på om politikere gjør det, men vi andre kan jo se på en lang rekke lignende tilfeller.

På Kongsberg, Mo i Rana, Rena og en rekke andre steder har hjørnesteinsbedrifter blitt lagt ned og opp av ruinene har det kommet nye sterke bedrifter. Disse har ofte vært langt mer innovative fordi de nå ikke har en statskontrollert ryggsekk, men må konkurrere på like fot med andre. Det er rart hva det gjør med effektiviteten og lønnsomheten. Derfor er det ikke noe løsning å pøse inn statlige midler til å bevare det bestående.

Når en bedrift ikke lenger driver med akseptabel lønnsomhet og fremtiden heller ikke viser lysninger, så er det å drive aktiv dødshjelp ikke noe poeng. Da er det bedre å se på hvilke muligheter som kan skapes i stedet for å drive kunstig åndedrett. Det gjør vondt, men alternativet er så mye verre.

Jeg liker egentlig ikke å si "hva var det jeg sa", men gjør et unntak. I flere bloggposter skrev jeg at dette ville gå bra om ikke politikerne forkludret det. Ikke fordi jeg har noen krystallkule, men basert på fakta. Grenlandsområdet er et ekspansivt område og har vært det lenge. Det er et område som er vant med nedbemanning og omstilling. I kraft av nedbemanningen på Herøya har nye bedrifter reist seg. I flere intervjuer med ledere i disse bedriftene fikk vi tilbakemeldinger om at de kom til å trenge god faglært arbeidskraft. Den fant de på Union.

Kanskje vi kan lære noe av kineserne. Der har ordet krise to tegn. Det ene står for fare. Det andre for muligheter.

Oppdatering: Sløseri å redde redde bedrifter
I dagens Aftenposten gir professor Kjell A. Salvanes ved NHH klar melding til politikere: Konsentrèr dere om de ansatte som faller utenfor, ikke forsøk å redde bedriftene.

Mye for pengene

Føljetongen "Stortingsrepresentanter misbruker skattebetalerenes penger" går videre. Sannsynligvis uten slutt. VG melder at Eli Hagen fikk dekket utgifter til frisør. For en gangs skyld kan vi konkludere med at vi har fått mye for pengene. Men penger til kjøreopplæring har hun ikke fått.

Museumsbestyrer Sissel "Bitter" Osvold

For dere som synes jeg er monomant ute etter Dagbladet, så har dere kanskje rett, men de siste dagene har de stilt seg laglig til for hugg. Museumsbestyrere i Akersgata er inne i eksistensiell krise om dagen. Ikke før hadde Gudleiv Forr uttrykt sin dype bekymring for at Dagbladet ikke lenger var en del av det store opplysningsprosjektet, så fyrer Sissel B. Osvold av en bredside mot Helsedepartementet i sin spalte ”På kornet”, under tittelen "www.politikk" (dessverre bare i papirutgaven, typisk nok)

Helsedepartementet har i sin umåtelige frekkhet henvist henne til en hjemmeside for relevant informasjon.

”Da jeg ringte departementet, svarte de jeg kunne gå inn på hjemmesiden deres. Kyss katta, som Karl Evang sa."

Enig, Sissel. Det går faen ikke an å behandle en av pressens selvutnevnte divaer på en så respektløs måte. Hun har også sett seg lei av at avisdebatten ikke lenger foregår mellom de politiske lederne og pressens skarpe penner, men:

”mellom maktens sekretærer, postbud, lettmatroser, universitetslektorer og Kåre Willoch.”

Hun er sjalu på andre medier for deres gjennomslagskraft. Først og fremst TV, Radio (Dagsnytt atten) og internett. Derfor forsøker hun fortvilet å markedsføre avisen som debattens formidler. Som hun så treffende skriver

”Det ligger mye maktarroganse i å ignorere avismediet. Jeg sier ikke at andre medier ikke er like viktige, men særlig avisdebatten har det ved seg at de går lettere toveis enn enveis”

Det ligger også mye arroganse i å overse andre medier, skapt for en annen tid. Det er noe usjarmerende med misforståtte genier. Det er ikke alltid de innser at deres tid er over og dagens samfunn etterspør andre måter å kommunisere via enn døde trær.

Dagbladet kan se på sin opplagsutvikling. Da skjønner de at avisens betydning som meningsbærer og debattforum er i ferd med å reduseres til et nivå man ikke liker. Slikt heter utvikling og er tungt å erkjenne for en journalist som drømmer om forna da`r, da hennes ord hadde atskillig mer gjennomslagskraft enn i dag.

Jeg beklager Sissel, fortsetter du dine bitre, arrogante sleivspark, så mister du også dine siste trofaste lesere. Det du presterer her, er ikke elegant, det har ikke en gang brodd.

Utsikten fra Dagbladets elfenbenstårn

Gudleiv Forr har i sin spalte i Dagbladet, satt ny norgesrekord i pompøs nasjonalistisk avisproteksjonisme. I et harmdirrende angrep på styret i Orkla beskylder han dem for å være profittorientert. Profitt er som kjent et banneord i Dagbladet og som journalistene der får vond smak i munnen av. Men Dagbladets majoritetseiere og styreleder liker smaken. Han kjenner også Orkla og Orkla Media.

Jeg mistenker Gudleiv Forr for å enten ha en syk mor, skrive med påholden penn, ha en skjult agenda, eller ikke vite bedre. Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg store problemer med å tolke hans artikkel. Det er ikke helt ukjent for de fleste at Dagbladet gjerne vil overta Orkla Media. Slik sett er timingen perferkt.

"RØYKSIGNALENE fra Karenslyst allé i Oslo er alt annet enn beroligende i så måte. Fra styrerommet i Orkla kommer meldinger som tyder på at målet med salget er å oppnå størst mulig gevinst - ikke for Norge, ikke for norsk presse, ikke for norsk kultur, men for Orklas eiere. I den vurderingen inngår åpenbart ikke etiske eller kulturelle vurderinger. Skulle følgen av salget være at avisene havner hos en britisk medieeier som representerer en totalt annen mediekultur enn den norske, så er det visst noe som ikke anfekter dem som står for salget."

Tenk det, Gudleiv. Størst mulig gevinst for eierne. Det er relativt vanlig tankegang i et børsnotert selskap. Jeg vil anta at dersom styret tok andre hensyn så ville søksmålene komme via en horde skarpskodde, blodtørstige advokater. Mener du kanskje at Orkla skal selge billigere til Dagbladet fordi dere ikke er så gode som andre aviseiere og derfor trenger økonomisk kompensasjon?

Men hva tenkte danskene da Orkla Media kjøpte deres flaggskip: Berlingske Officin? Du glemmer at dette selskapet står for over 40% av omsetningen i Orkla Media, med 3,8 milliarder NOK, mens den norske delen utgjør 2,4 milliarder. Berlingske er Danmarks ledende dagbladkonsern med 14 landsdekkende og regionale og 50 lokalaviser. I tillegg er Orkla Media nest største aktør i det polske mediabildet og har også interesser i Sverige, Baltikum og Ukraina.

"KAPITALEN under den nye kapitalismen har ikke noe fedreland og kjenner ingen nasjon. Men det er en falsk forestilling. For de institusjonene som er gjenstand for kapitaleiernes og deres lakeiers overveielser i administrasjon og styre er jo ikke kommet til i den løse luft. De er bygd opp «sten på sten», som Carl I. Hagen pleier å si.

Norske aviser, også Orkla-aviser, har av det norske samfunn vært betraktet som så viktig for demokratiet og for kulturen at staten har vært villig til å bruke milliarder på å holde dem i live og gjøre dem litt mindre avhengig av profitt enn de ellers ville ha vært. Ja, samfunnet låner jo i virkeligheten ut både arbeidskraft, identitet, lojalitet og kultur til bedrifter, og det må være rimelig at også samfunnets interesser blir vurdert opp mot den ensidige profittinteresse som de moderne kapitalister legger til grunn ved kjøp og salg eller nedleggelser."

Nei det er riktig at kapitalismen ikke har noe fedreland eller kjenner ingen nasjon. Det er vel derfor Dagbladet har vært så interessert i både å kjøpe svenske mediebedrifter og overta Orkla Media som gjennom globalkapitalistisk tankegang har bygd opp en mediebedrift uten grenser.

Ta også en titt i din egen eiersfære, Gudleiv. Der sitter noen av de råeste og dyktigste kapitalistene i landet. Der finner du Jens P. Heyerdahl d.y, en råbark, dyktig kapitalist i sosialdemokratiforkledning, der hans LO-medlemskap skal gjøre ham mer akseptabel. Der finner du Torsten Tvenge (også kalt Penge) for å nevne noen.

Gudleiv Forr og dere andre medlemmer i "Dead Tree Society": Dere lever i en forgangen tid. Avisene har utspilt sin rolle i opplysningsprosjektet og du er minst 20 år for sent ute med honnørordene dine. Det er heller ikke noe problem for demokratiet om det ikke kommer ut aviser i en hver liten avkrok av landet. Spesielt ikke at det må komme ut to. I hvert fall ikke om de ikke makter å komme ut uten statens hjelp.

Kulturlivet blir heller ikke fattigere om noen av disse må dø. De kan jo satse på kjendis og forbrukerstoff som Dagbladet. Sikker suksessoppskrift med kulturelt alibi?

Pressestøtte er en respirator som pasienten nå bør kobles fra. Aktiv dødshjelp er legitimt i en tid da gårsdagens avis ikke presenterer dagens nyhetsbilde. Dere i Dagbladet er ikke i stand til å produsere en avis som er god nok til at mange nok kjøper den. Da bør ikke Staten sørge for livsoppholdet. Spesielt ikke når resultatet har blitt så dårlig.

Dersom Dagbladet er så kåte på Orkla Media, så er det bare å punge ut det det koster. The winner takes it all. Ikke pakk inn kjøpstilbudet i floskler som kultur og samfunnsbevissthet. Det er ingen i Orklas styre som får ståpels av det.

Jeg tror din styreleder, Jens P., har noen ord å hviske deg i øret vedr. statlig eierskap og næringspolitikk. Dette sa han under Lemkuhlforelesningen på Norges Handelshøyskole i 26. september 2000. Riktignok noen år siden, men jeg tror han vedstår seg hvert eneste ord. Han er en langsiktig mann.

Statens rolle
Tidligere i innlegget har jeg såvidt berørt statens rolle overfor norsk næringsliv. Det er et svært tema, som jeg ved denne anledning ikke går inn på i særlig bredde. Likevel vil jeg før jeg avslutter berøre ett enkelt punkt, som ligger meg på hjertet.

Norge er kommet i en ufortjent særstilling som et samfunn med stor kapitalrikdom. Slik vil det etter alt å dømme forbli i lang tid fremover. Mer av den sparing som skjer i vårt samfunn burde finne sted på private hender. Det ville være bra for maktbalansen og dynamikken i samfunn og næringsliv. Slik vårt samfunn er organisert må vi imidlertid legge til grunn at hovedtyngden av oppsparingen kommer til å skje på statens hånd. Det reiser spørsmålet om hvor god kapitalforvalter staten er.

Det er min påstand at den er elendig. Som jeg allerede har nevnt er en avgjørende forutsetning for verdiskapning at man klarer å skape strukturelle løsninger som bedrer lønnsomhetspotensialet. Dette gjelder for all verdiskapning, også for den staten har påtatt seg ansvaret for.

Dette er ord som alle forsvarere av en sterk statlig eierskapsfunksjon skal merke seg. Forøvrig anbefaler jeg lesning av hele talen. Den er en kortfattet, fortettet, men god undervisning i hvordan Jens P. utviklet Orkla til det eventyret det er i dag.

Ut fra det jeg leste i artikkelen, anbefaler jeg Gudleiv Forr fortest mulig å hanke en av sluttpakkene og si takk og farvel. Så langt unna virkelighetens verden befinner man seg bare i elfenbenstårnet i Akersgata.

Det blir bare patetisk når man roper opp om den norske pressekulturen. Det faktisk like ille å lese deg skrive om frykten for den stygge, slemme, britiske medieeieren, som å høre Carl Ivar Hagen spre fremmedfrykt pga mange ikke-vestlige innvandrere. Dere løper samme ærend. Dere sprer frykt om enn i forskjellig kontekst.

Hvorfor heiser dere flagget når norske kapitalinteresser kjøper utenlandske mediebedrifter? Er det fordi disse kun tenker kultur og samfunnsansvar, og driter i profitten? Jeg har ikke sett noe til det.

Kanskje følte danskene den samme frykten da Orkla Media kjøpte Berlingske. Kanskje følte svenskene den samme frykten da Schibsted feide inn og overtok Aftonbladet og Svenska Dagbladet. Og kanskje følte noen andre svensker den samme frykten da dere i Dagbladet ville kjøpe konsernet Centertidningar i 2005.

Hvorfor var det ikke viktig å ta vare på den nasjonale pressekulturen i disse landene? Eller er det slik at det bare er norske eiere som er i stand til det? Proteksjonisme lukter like vondt enten den utøves av bønder eller journalister.

Du glemte dokumentavgiften, Kristin

Vår finansminister har hatt et lyst øyeblikk. Det skal vi være glade for. Det er ikke mange av dem. Hun vil gå løs på statlige avgifter og gebyr. Forhåpentligvis betyr det at de blir redusert.

Fra pressemeldingen kan vi lese:

Såkalte fiskalavgifter, som for eksempel dokumentavgiften og årsavgiften for bil, omfattes ikke av de nye retningslinjene. Det tas sikte på at eksisterende ordninger gradvis tilpasses retningslinjene.

Finansmininister Kristin Halvorsen uttaler at det er et hovedmål med de nye retningslinjene å skille tydelig mellom gebyrer og sektoravgifter.
- Jeg synes særlig det er viktig å slå fast at gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og at gebyret derfor ikke skal kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre denne handlingen.

Retningslinjene presiserer at grunnvilkåret for å etablere en gebyrordning er at det offentlige utfører en klart definert myndighetshandling overfor betaleren, og at det ikke skal betales for noe annet eller mer. Dersom det innføres gebyr på et område, vil hovedregelen være at gebyret fullt ut skal dekke kostnadene ved den gebyrbelagte myndighetshandlingen. Det vil likevel være anledning til å sette gebyret lavere enn dette i visse tilfeller.

Legg merke til at FISKALAVGIFTER som dokumentavgift ikke skal vurderes. For folk flest har den sannsynligvis størst betydning. Det er ikke uvanlig at man kjøper/selger bolig mer enn en gang i livet, slik de samfunnet har utviklet seg. Det finnes ikke noen form for logikk i at denne skal være prosentuell og utgjøre 2,5% av boligens salgsverdi. Det tar nøyaktig like lang eller kort tid å dokumentbehandle et hus til 3 mill som et til 100 000. Forskjellen i avgift er 72 500 kr. Dessuten favoriserer den de som kjøper bolig i mindre sentrale strøk.

For unge i etableringsfasen er det ikke uvanlig å måtte betale minst 1-1,5 mill for en bolig i Oslo m. omegn. At de da i tillegg skal måtte bla opp 25 000 til 37 500 kr. til staten, er helt på trynet.

Intensjonen til Kristin er god:

- Målet er at de statlige gebyrene kun skal dekke kostnadene ved en tjeneste, og ikke noe mer, sier finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen, som nå vil ha full granskning av statens gebyrordninger.

Så lenge dokumentavgiften er unntatt så er dette bare halvgjort arbeid. Slik blir det når staten har blitt godt vant og ikke vil gi slipp på pengene våre.

Hagen og Jagland - et dèjà vu

Jeg er litt usikker på hva det minner om. Men jeg har sett det før. Sannsynligvis er det bildet av to gretne naboer på Vestlandet som krangler. Det er ikke uten grunn at advokat-tettheten er størst i denne delen av landet. Mange gode nabokrangler der har fått sin fortsettelse i rettsvesenet. Det er imidlertid noen år siden jeg opplevde det sist. Utferdstrangen mot mer urbaniserte strøk av landet ble for sterk (unnskyld Hjorthen).

Hva jeg snakker om? Hanekampen i stortingets presidentskap. Det er mange elementer fra en god nabokrangel der. Ofte var det jo slik at siden man "måtte" overta en gård, så valgte man ikke akkurat sine naboer. Man måtte leve med de man fikk. Det gikk ikke alltid bra. Slik også mellom Hagen og Jagland. De har jo ikke akkurat vært blodsbrødre, men kan kanskje bli det om konflikten utarter.

Det har kommet stadige giftdrypp fra begge parter. Det er som i nabokrangelen. Man flytter noen merkesteiner den ene dagen og pisser i naboens brønn den neste. Slik kan man holde det gående lenge inntil advokatene kommer på banen.

Jeg skal ikke skifte vær og vind mellom kaoskameratene, men det er noe fryktelig uverdig over det som skjer. Vi snakker om landets nr. 2 i rang. Det er på tide at den av kamphanene som har vettet i behold bruker det og avblåser striden. Folks tillit til politikere er ikke stor nok til at man utkjempe denne type tvekamper på toppen av norsk politisk miljø. Smålighet og renkespill gjør seg ikke på dette nivået.

Når jeg tenker meg om, er det mulig at jeg har sett dette et annet sted også. I en sandkasse.

Organdonasjon redder liv

Jeg leste en sterk og trist historie i lørdagsbilaget til Asker og Bærum Budstikke. Sterk fordi den handlet om en familie, der far på 45 år gjerne ville leve, trist fordi han ikke fikk det. Tore Bjørnøy, 45 år, døde i donorkø. Lungene hans klarte ikke mer og han sovnet inn 16. mai i år.

Jeg synes det er sterkt av hans kone, Anne, å stå frem så kort tid etter, men hun kjemper en kamp for å forbedre systemet rundt organdonasjon slik at andre skal slippe å oppleve det hun og hennes familie gjordet.

Historien blir derfor også en anklage mot myndighetene og en sterk oppfordring til å endre praksis ved organdonasjon. Det er alt for dårlig informasjon om hva organdonasjon er, og hvorfor det er nødvendig. I tillegg er terskelen for donasjon gjort alt for høy.

I dag står 247 mennesker i kø for å få et livsviktig organ. Dersom sykehusene hadde informert bedre og ikke minst pårørende hadde visst mer på forhånd, så kunne køen vært vesentlig kortere.

Jeg støtter professor Anders Bratholms forslag om å innføre en ordning der du automatisk blir donor, med mindre du har reservert deg. Det ville vært et viktig bidrag til å redusere køene.

Neste gang kan dette skje meg eller deg. Derfor oppfordrer jeg alle bloggere til å fylle ut donorkortet (du finner linken her) og legge det i lommeboka. Snakk samtidig med dine pårørende og informer om hva du har bestemt deg for. Jeg er vel som de fleste andre. Tanken har vært der, men det blir ikke gjort. Artikkelen i Budstikka-magasinet gjorde noe med det. Nå ligger donorkortet i lommeboka. Om jeg bare kan få noen av dere til å gjøre det samme, så har ikke dette innlegget vært forgjeves.

Om bloggere, rumper, FrP, SAS og sånn

Det har vært en begivenhetsrik uke. Spennet har vært stort. Fra blogger-rumper til et FrP i sus og dus og med en god del matstasjoner underveis. Siden stortingsrepresentantene startet sin korte og velfortjente ferie på fredag, tar denne blogg sjansen på en liten oppsummering.

Bloggernes rumper
Blant bloggere kom noen rumper til å stå i fokus. Dvs. lordRx og Mihoes rumper. Sikkert interessant nok for noen. For oss som har levd en stund og snart har bare to P`er i vente: Prostata og Pensjon, er ikke rumpefeider noe nytt. Vi opplevde Maria Takvams rumpe i Vibeke Løkkebergs film "Åpenbaringen" i 1977 og ikke minst reaksjonene etterpå. Arne Hestenes indignerte slakt i Dagbladet bl. a. Vi opplever derfor ikke noe nytt under kjolen fordi to profilerte bloggere går i gang med en ny rumpefeide. Jeg har aldri vært spesielt fascinert over å plukke meg i navlen for å se hva som befinner seg der.

Det er mulig det er bare jeg som oppfatter det slik, men etter noen hyppige besøk hos noen av de mest omtalte og bejublede bloggere så opplever jeg et slags dejà vu. Noe jeg har sett fra avisenes verden. Noe om at det ikke nødvendigvis de medier med flest lesere som leverer den beste kvaliteten? Men jeg tar sikkert feil. Uansett er jeg ikke sendt til denne jord for å dømme levende og døde bloggere. Slikt har man Sissel Benneche Osvold og Anders Gievær til. Vi som ikke er i bloggenes Premier League, får nøye oss med mindre baner og færre tilskuere.

Miljøvennlige Enoksen
Egentlig startet denne uka på forrige søndag for enkelte. Som Odd Roger Enoksen. Han var så sprekkeferdig av stolthet at han hadde latt Volvoen stå og kalte inn et tallrikt pressekorps for å fortelle om sine nye miljøvennlige energisatsning. Jeg er overbevist om at det var mange småbannenede journalister som egentlig trodde han skulle si opp for åpen mikrofon og gikk slukøret og skuffet derfra. Etter Jensemans ufine ryggdolkning i Statoilsaken, så hadde ikke det vært så rart.

Distriktenes Mor Theresa: Åslaug Haga
har også vært i fokus. Hun som har påtatt seg den vanskelige oppgaven å snu fraflytningen fra bygdene strør om seg med penger til gode og noen mindre gode påfunn. Er det noen som vil dra noen statlige kroner nå, trenger man ikke anstrenge seg hardt. Åslaug satser på kvinnene. Helt feil, Åslaug. Kvinnene har skjønt det hele og trenger ikke pengene dine. De kommer ikke tilbake til bygdene før du har gjort folk av mennene. Du kan starte med noen kurs i avrånifisering, supplert med noen utvalgte kunst og kulturkurs. Når damene ser at det er blitt folk av karskgutta og Felleskjøpscapsen henger innerst i skapet, da først vurderer de å flytte hjem. Skjønt jeg tviler.

Carl Ivars og FrPs eksesser
Så kom stunden da FrP levde opp til sine myter. Siden det er en etablert sannhet/myte at alle drosjesjåfører stemmer FrP, er det ikke så rart om partiets tillitsmenn også lever som dem. Det er ikke umulig de har lært noen triks om hvordan man kan unngå skattemyndighetene.

Drosjesjåfører skal ha litt erfaring med sånt har jeg lest. Ingen kan som Carl Ivar, være så prinsipiell statsmannsaktig på skattebetalernes vegne, som når Victor Normann har en lunsjregning for ekstragavant eller Eva Joly har tipset for mye. Ingen kan heller spille den mobbete og offerets rolle med samme kraft som han. Hans forklaring om at midler fra statskassen som er blitt bevilget stortingsrepresentanter, ikke lenger er skattebetalerenes penger er et c-moment i logisk tankegang. Carl Ivars neste utspill for å fjerne fokus, blir å angripe en innvandrer, alenemor eller same, da kan man atter krype opp de nødvendig prosentpoeng.

Siv på sin side begrunner den utstrakte sosiale omgangen med redsel for sjalusi. Jeg trodde det bortsett fra Siv, nesten bare var menn i FrPs ledelse. Hvordan konene deres skulle være fra seg av sjalusi fordi disse tok en hurtigrutetur er vanskelig å forstå. Det var kanskje mennene på tur som var sjalu? Men Siv har uansett innført en ny dimensjon i politikervelferd. Jeg må innrømme at om kona hadde vært med på FrP-tur og vært utro med noen i den gjengen, så hadde det vært et klart tilfelle for tilgivelse, så dårlig smak kan man ikke ha mer enn en gang.


SAS
er egentlig verdt et eget innlegg. Snakk om å drite i vifta. Først tatt med buksene nede og hendene i konkurrentens honningkrukke, så kommer politiet og kaster journalister ut fra hotellet der man har styremøte. Å gjøre så mange lite begavde ting på en gang, krever sine menn (og kvinner) Ikke rart de knapt har tid til å fly. I tillegg har Jørgen Lindegaard foreslått å innføre gardinene igjen. Nå skal businessmenn igjen få føle en "doft av fina världen". Hva faen har gått av gubben? Har han funnet et gammelt Janne Carlsson-notat i skrivebordet?

Det er kun fotballspillere, advokater og finansmeglere som kommer til å sitte foran gardinen og være stolte av det. Rikfolk og politikere har egne fly. Vi andre vil ikke sitte foran gardinen og la folk le av oss idiotene som betaler 3 gangeren for en tur til Stockholm bare for å ikke rekke å drikke champagnen og spise kaviaren. Hadde jeg sittet derfremme og en kunde hadde gått forbi, hadde jeg krympet i flysetet og rødmet av skam. Men bare prøv SAS, så kan jo slumsøstrene og slumbrødrene komme til heder og verdighet igjen. De som må slite med oss som sitter bakerst.

Petter Jansen ble først helt etter at han fikk sparken. Først lager de ansatte et helvete for ham ved å fly sakte og krangle som faen siden noen kommer fra SAS og andre fra Braathens. Men når de oppdager at kanskje ikke Petter`n var så ille, så er det ikke måte på hvor bra han er. Krokodilletårer kalles sånt. I den grad det kan skade hans etterfølger, så har det vel sin misjon. Forøvrig har medblogger Tversover, noen glimrende kommentarer om SAS

Rike barn leker best
Christen Sveaas fyller femti. Da må han overgå alt som er blitt gjort i kongeriket Norge. Men feiringen er behørig flyttet til oligarkrike Russland. Der stenger man ett slott og og noen gater for at Sveaas og hans venner skal kunne nyte seg selv. Det minner meg om en litt påkostet grisefest for fiffen. Jeg ser nå hvor rett Aristoteles hadde for noen tusen år siden i sin bok om retorikk. Kan trygt leses igjen.

Vox populi passerer selv den magiske grense da man har fremtiden bak seg, senere i sommer. Jeg vil ikke være dårligere enn Christen. I sakens anledning har jeg skrevet til min gode venn George W. og lurt på muligheten for å låne Det Hvite Hus, eller i verste fall bare plenen for noen dager. George har vanligvis en av sine lange ferier på den tiden, så det burde være mulig. Eneste usikkerhetsmomentet er at Secret Service sannsynligvis vil rynke pannen ved gjennomlesning av gjestelisten. Men den som intet våger.....

Selv har blitt utsatt for containerhelvetet. Derfor må jeg nå avslutte skrivingen for å fortsette fyllingen av en container, listig plassert her av min vesentlig bedre halvdel. Hva som skjedde kan dere se her. Aftenposten er ikke tilgitt og jeg har straffet den hele uken med bare å lese annenhver side, dvs. jeg har droppet alle annonsene.

Ha en fortsatt god dag.

Markedet ordner opp

SAS vil ikke ha Braathen Technical Services. SAS vil snart ikke ha noe. Bortsett fra konkurrentinformasjon da. Selskapet som snart er skyldig omdømme er nødt til å spare. Derfor skal jeg ikke kritisere SAS for å ville legge ned verkstedet på Sola. Det er sikkert en riktig vurdering ut selskapets situasjon. Den er nemlig kritisk. Dette er markedets måte å ordne opp på. SAS er ikke og har ikke vært gode nok på mange år og markedet straffer dem. Helt greitt!

Dessverre går dette umiddelbart ut over de ansatte. Jeg tror de ansatte på Sola skal ha is i magen. De er attraktive. De har et produkt som markedet etterspør. De er kunnskapsrike og dyktige, sannsynligvis i verdensklasse på vedlikehold av Boeing 737. Slike mennesker vil markedet ha. Derfor tror jeg at enten så vil "redningsutvalget" få på plass investorer som vil skyte kapital i et nytt selskap eller i verste fall så vil oljeindustrien kjenne sin besøkelsestid og ansette de overflødige.

Jeg har stor tro på det første alternativet. Braathen Technical Service har i dag 100 eksterne kunder og omsetter for ca. 250 mill. utenom SAS-systemet. I tillegg tror jeg også SAS vil bli kunde hos dem. I følge andre kilder med flykompetanse enn SAS, så er det et godt marked for tjenestene.

Staten kan godt bli med som aksjonær, men forøvrig bør de holde fingrene unna. Dette kan bli et smykke i Eriksens smykkeskrin, bare han sitter relativt stille. Hadde det ikke vært for at min egen bankkonto har samme innhold som Eriksens verktøykasse=tom, så skulle jeg kjøpt aksjer.

Markedet kommer til å ordne opp. Braathen Technical-ansatte kommer uansett løsning, til å få en bedre arbeidsgiver(e) og jeg ønsker dem lykke til.

Dum og kunnskapsløs, bare ikke i Dagbladet

Dagbladet inviterer til debatt, men liker ikke debattantene. Så blir Dagbladet engstelig for debattens fremtid på nettet? Unnskyld meg, Esten O. Sæther, hva prøver du på?

I en lengre artikkel i Dagbladet tar Esten O. Sæther opp at

"HVER GANG VI i nettavisene skriver artikler som på en eller annen måte dreier seg om innvandring, kulturforskjeller eller islam, og deretter åpner for debatt, oversvømmes debattene av rasistiske innlegg.

Med rasistiske mener vi innlegg som oppfordrer til vold, hetser enkeltgrupper og er i strid med norsk lov."

Fortsatt har Dagbladet et redaktøransvar og kan luke ut de verste utvekstene. Men Dagbladet må ta til seg virkeligheten. Gå ut på gater og streder og snakk med folk, så blir du kanskje ikke så overrasket, Sæther. Jeg tror dessverre at befolkningen er i ferd med å helle mot mer rasistiske holdninger. Men hvorfor legge lokk på det? Det er når trollet må ut i solen at det sprekker. Det er enda mer ødeleggende for debatten at man later som om ikke rasisme finnes og forsøker å tie det i hjel.

"Gjennomgående for den typen innlegg som kom etter saken, er at de mangler dokumentasjon, er uten referanser til personlig erfaring, og er preget av svært enkel, og muslimfiendtlig, argumentasjon.

- VI SER JO at ekstreme standpunkter setter en tone som gjør at ettertenksomme folk nødig vil være med i samtalen. Ofte blir debatten preget av kunnskapsløshet. Slike debatter har tidligere vært redigert i papiravisene. Det er ingen menneskerett å bli hørt til en hver tid. Det krever et visst minimum av sosial intelligens å få lov til å delta i en offentlig samtale, sier redaktør i Dagbladet.no"

Det er vel ikke nødvendig å vise sin forakt for meningsmotstandere på denne måten. La de evt. få vise sin mangel på kunnskap. La de få vise sine fordommer i fri dressur. Om de ikke har kunnskap på nivå med en Dagblajournalist, må de få lov til å ytre seg for det.

Det er ikke mulig å sette et minimumsnivå for å bli debattdeltager på samme måte som vi ikke setter minimumskrav til journalistene i Dagbladet. Gudene skal vite at det har vært fristende noen ganger. Dette er en del av demokratiet på godt og vondt. Vi skal ikke gjemme vekk de meningene vi ikke liker, eller som ikke passer inn i salongradikale Dagbladet.

Uansett er ikke Dagbladets problem det samme som nettdebattenes død. Dagbladet er ikke nettet om ikke Sæther har oppdaget det nå. Det finnes bl. a. alternativ i bloggsfæren. I tillegg går den samme debatten rundt lunchbord og ellers i samfunnet. Å stoppe debatten fordi man ikke liker meningene eller fordi debattantene ikke holder Dagbladnivå, er som å sette lokk på trykk-kokeren og stenge sikkerhetsventilen. Det blir jævlig mye søl når lokket sprenges.

For folk flest - ikke som folk flest

En god regel er at når man tråkker i salaten skal man stå stille. Ikke som Carl Ivar Hagen gjør nå. Han nærmest småløper rundt i bollen, så dressingen skvetter til alle kanter. Slikt blir det mye søl av. Men det er ikke hans og partiets vidløftige pengebruk som er temaet for dette innlegget. Det er stortingsrepresentantenes helse, eller mangel på sådan.

I dagens "Politisk kvarter" på P2 kom Carl Ivar med en liten avsløring. Han ville vel komme VG i forkjøpet. Ikke så dum strategi det. Han kunne opplyse om at man for pengene som FrPs stortingsgruppe disponerte, hadde kjøpt helseforsikring til stortingsrepresentanter og rådgivere. Hvorvidt det også gjaldt deres ektefeller sa han ingen ting om. Jeg synes dette er interessant informasjon. Er det flere partier som har egen helseforsikring?

Dette innebærer altså at noen av våre folkevalgte har så liten tiltro til det offentlige helsevesen at man må sørge for egne ordninger. Det gir et viktig signal til det norske folk. Da er man ikke som folk flest lenger, om noen hadde levd i den troen.

Jeg sier ikke at det er galt å tegne egen helseforsikring. Det er det mange bedrifter som har gjort for bl. a. nøkkelmedarbeidere fordi vårt helsevesen ikke fungerer optimalt.

Jeg er mer opptatt av signalet det sender. At det er nødvendig for f. eks. statsråder å "snike" i helsekøen har jeg stor forståelse for. At menige stortingsrepresentanter har det samme behovet? Vel, vel. Noen ganger kunne det kanskje vært greitt med en lengre sykemelding?

For at vi vanlige skattebetalere skal få de tjenestene vi trenger, så hadde det vært en fordel om politikere ble utsatt for det samme livet som oss. I stedet ser vi en ny form for overklasse tre frem. En klasse med liten kontakt med virkelighetens verden. Hvilke løsninger de da vedtar påvirkes kanskje av egen situasjon. Slipper man å stå i helsekø, er det kanskje vanskelig å skjønne hvordan det føles for andre.

Rydd opp i rotet - nå

VG har kjørt en reportasjeserie om Stortingets tildeling til partigruppene og bruken av dette. Det er undelig lesning. Det er nesten ikke grenser som hva som regnes som stortingsrelatert arbeide Alt fra hårpleie til "firmabil". Hvem som har gjort hva blir nesten en ny såpeopera.

Partiet som normalt er den sterkeste motstander av ufornuftig bruk av skattepenger har vært særdeles kreativ i bruken. Partiet har gått i god skole hos partieieren og tar på seg offer-rollen med den største selvfølgelighet. FrP må ikke kikkes i kortene. Da er det svertekampanje og mobbing.

Jeg forutsetter at det settes igang en opprydding. Det er tydelig at det behøves. Den oppryddingen bør ikke stortinget stå for, men søke bistand til utenfra. Riksrevisjonen er naturlig organ for en slik operasjon. Vi må få alle kort på bordet og alle partier må åpne sine regnskap. Til nå har AP, Høyre og FrP vært mot dette. Det er egentlig helt utrolig. Dette er offentlige midler bevilget av skattebetalerenes penger. I 2006 bevilges det 109,1 mill. kroner kun til denne type støtte. Ikke småpenger akkurat. Siden enkelte partier har overført store ubrukte beløp hvert år (Høyre) kan det også stilles spørsmålstegn ved om bevilgningene er for rause.

Samtidig må et etableres et enkelt og oversiktlig regelverk for hva som skal tillates brukt og hva som er stortingsrelatert arbeide. Stortingets lønnskommisjon startet på dette i januar og det er på høy tid at konklusjonene legges frem nå. Jeg håper de er entydige og klargjørende. Stortinget må få nødvendige bevilgninger til å drive arbeidet sitt på en effektiv måte, men dekning av private utgifter er ikke stortingsrelatert arbeide.

Politikerforakten er stor nok som den er om ikke dette skal bidra ytterligere. Det samme storting som er raske med å fordømme embetsverket når de ikke opptrår i samråd med politiske føringer, må feie for egen dør. Alternativet er å feie glass-skårene fra eget hus.

Når Aftenposten tar styringen

Jeg har hatt et langt og i utgangspunktet godt samliv. Med Aftenposten. Helt til sist lørdag. Da begikk ”tanta” et grovt tillitsbrudd som må få konsekvenser. Jeg vet bare ikke hvilke ennå.

Under overskriften ”Konestyrt fritid” begår journalist Kristin Høiland flere stygge overgrep mot oss menn. Bare overskriften var nok til at jeg fikk lørdagsmorgenen ødelagt. Den gode kaffen jeg hadde brygget i presskannen, smakte plutselig beiskt. Sola som strømmet ned over terrassen, forsvant bak en sky og alt ble mørkt. Veldig mørkt.

Jeg gjorde et klønete forsøk på å skjule avisen under fredagens utvalg av reklamesøl. På fruens forespørsel om jeg hadde sett Aftenposten, så la jeg opp til en Finn.no-kopi som ikke gikk hjem. ”Nei, den har jeg ikke sett”, var feil svar. Hun visste det og jeg visste at hun visste det. Avisen måtte frem.

Jeg så at blikket hennes umiddelbart fanget overskriften. Og jeg fryktet det som skulle komme. Ingen ting ble sagt, men tiden hun brukte på artikkelen var illevarslende lang. Dette lovet ikke godt. Og det gjorde det ikke. Som sagt så gikk helgen og jeg ante fred og mye fare.

Se selv hva damen får seg til å skrive:

"Endelig helg - og du gleder deg til langfri på sofaen med fotball-VM på programmet. Men den gang ei. For kona har bestemt at boden skal ryddes. Det er da det lett faller noen ubetenksomme ord om kjerringstyrt fritid i de tusen hjem. Og hele helgen kan være totalt ødelagt om du ikke gjør som kona sier. For hele fotball-VM trues av sure vibrasjoner og trusler om tvangsarbeid både i hus og hage."

Dette var ord som gikk rett til min kones hjerte og etterhvert; hjerne.

VM i fotball kom i gang på lørdag og Aftenpostens stygge overgrep ble for en stakket stund glemt. Helt til mandag.

Mandag kom beskjeden jeg hadde ventet på og fryktet. Fruen hadde skredet til verket og ringt etter container. Nå skulle hus, boder og garasje tømmes. Strategisk nok hadde hun bestilt den til førstkommende helg. Helt usympatisk fraværende om at det pågår en viktig sportsbegivenhet i Tyskland i disse dager. Viktige kamper skal utkjempes, mens jeg må slåss i hele helgen med skrot og etterlatenskaper.

Allerede i går kom de første signalene. Lange "kastelister" ble utarbeidet. Så systematisk og grundig som en frue kan få det til; når hun vil. Hun begynte selv så smått å hente ut gamle sykler, skateboard, dører og jeg vet ikke hva og danderte det pent i hagen. Klar til containeren.

Rent demonstrativt tok jeg med bikkja på tur. Laban hadde stor forståelse for min situasjon. I hvert fall logret den på de riktige stedene. Akkurat der og da var det det beste våpen for å unngå en større konfrontasjon. Jeg måtte resignert innse at slaget var tapt og ville helt sikkert i løpet av helgen måtte bite i gresset. Bokstavelig talt.

Så derfor Aftenposten: Dette er et sjofelt angrep på mannens dyrebare fritid. Spesielt ille er det fordi timingen deres er så fryktelig dårlig. Jeg regner med å miste de fleste VM-kampene i helgen på grunn av dere.

Jeg mistenker det mannlige redaktørkollegiet i å utstede en hevnaksjon fordi de selv har fått unngjelde. Den kvinnelige journalisten har bare gjort det kvinner er flinke til: Å forsøke å styre menns fritid.

Og fruen? Hun skal selvsagt slappe av på jobben i helgen. Konestyrt fritid, my ass.

Norsk statsborgerskap en selvfølge, men ikke nok

Det er klart FrP har rett. Hvordan skal vi kunne gjennomføre en knallhard siling av asylsøkere dersom det er saksbehandlere med utenlands statsborgerskap som skal avgjøre. Vi så hva som skjedde med UDI så fort det kom en leder med fransk statsborgerskap. Det førte oss rakt ut i ulykka.

Men jeg synes ikke FrP skal stoppe der. Det er flere oppgaver som ikke bør utføres av ikke-nordmenn. Hva med byggesaker? Kan vi ta sjansen på at vi skal få en masse forskjellige rare hus, tempelaktige, pyramideformede dersom ikke saksbehandleren er nordmann? Den sjansen synes jeg ikke vi skal ta.

Mattilsynet er opplagt. Hvor tror du lojaliteten til en pakistansk matkontrollør ligger når han skal kontrollere Ali Baba Kebab og Røvere. Alle har et syskjenbarn i Karachi.

Det er ikke en gang sikkert at det er nok å være norsk statsborger. Er nordlendinger til å stole på? De banner og horer verre enn noen og passer i hvert fall ikke til å styre kirkelige saker. Nei, disse sakene må kun behandles av sørlendinger og vestlendinger med bakgrunn fra pietetismensmørkeste avkroker.

Nordlendinger får styre med fiskeri, der kan ikke folk med bakgrunn fra Indre Østland delta. Isfiske på Mjøsa kvalifiserer ikke til å behandle kompliserte fiskeriproblem.

At trøndere med karsk i barten ikke kan jobbe med edruskapsspørsmål er vel like opplagt. Du gir ikke en alkoholiker nøkkelen til Vinmonopolet, gjør du vel?

Uansett bør innvandrere som får norsk statsborgerskap og skal jobbe i offentlig forvaltning, ha et pliktopphold i indre bygder i Gudbrandsdalen eller øvre Telemark. Slik kan de fornemme vår norske kulturarv på en god måte. Se hva fedrene har kjempet og mødrene har grætt. Obligatorisk medlemskap i leikarring og bunad som arbeidsantrekk må også gjennomføres. Det er ikke nok med en troskapsed. En liten kort orientering om norsk drikkekultur og et kurs i flatfyll kan også være på sin plass.

Som dere ser Carl Ivar og Siv. Det er nok å ta fatt i. Jeg synes det er et knuslete forslag dere legger frem. Trå til med et forslag vi etniske nordmenn fra overmøblerte hjem kan være stolt av. Det beste er ikke å kunne noe, men å være norsk

Hold på lommeboka

Asbjørn Eikeland er en doldis for folk flest. Ikke i Arbeiderpartiet eller blant Norges rikeste og mektigste menn. Der er han kjendis. Men han er en mann som liker seg i kulissene, og han er en mann med makt. Nå skriver han næringspolitisk dokument for flere av APs lokallag. Det er et underlig dobbeltspill vi er vitne til.

Asbjørn Eikeland har vært statssekretær UD (handelssaker 1988-89) og har i de senere år vært Per Morten Vigtels høyre hånd i Norsk Investorforum, Forum for Innovasjon, Forum for Reiseliv og Biomarint Forum. Disse fora har landets økonomiske elite som medlemmer, men medlemslisten er hemmelig. Innsyn vil man ikke ha.

Lobbyistene har makt
Vigtel er landets ukronte lobbykonge. Han vet alt om hvordan man skal få staten til å bli med på å gjøre rike nordmenn enda rikere. Staten tar risiko, andre skummer fløten. IT-Fornebu er et glimrende eksempel på samrøret. Her klarte Vigtel på vegne av bl. a. Fred Olsen å få Staten med på moroa. Ved å få Kjell Opseth og Øystein Hedstrøm med på laget, lå veien åpen rett inn i Statens pengebinge. Nå ble ikke IT-Fornebu den gullgruven man trodde på og Norsk Investorforum har også mistet kraft, men ikke Vigtel.

Det er i disse omgivelser som Vigtels høyre hånd, Eikeland henter inspirasjon til å skrive næringspolitiske dokumenter for AP. At da forslagene går ut på å opprette statlige fond i milliardklassen som skal investere i privat næringsliv bør ikke overraske. Hvordan styringen skal foregå, vet vi ikke noe om enda.

Varselklokkene ringer
Hos meg ringer alle varselklokker når noen skal ha staten med på spleiselag og som investor. Da bør man ta et godt tak i lommeboka. I de aller fleste tilfeller skal da Staten ta mest risiko og gjerne i prosjekter som privat næringsliv ikke vil røre. Hvis prosjektene hadde vært sunne, ville nok ikke de private investorene vært så villige til å dele.

Vi mangler ikke kapital, men gode prosjekt
Problemet i Norge er ikke kapital. Landet flyter over av rede penger. Problemet er gode prosjekter. Jeg synes vår sentralbanksjef sa dette ganske klart og tydelig i årstalen sin:

"Vi har nå bak oss 15-20 år med ganske god makroøkonomisk styring. Det gir et godt utgangspunkt for vekst i norsk økonomi. Banksystemet og verdipapirmarkedene er fullgodt utviklet. Det er stort sett bare ulønnsomme prosjekter som mangler finansiering og kapital." (min utheving)

Rolleblanding og næringspolitikk med påholden penn blir ikke nødvendigvis god næringspolitikk. Heller ikke å finansiere ulønnsomme prosjekter.

Jeg fikk tips av Eva Joly

Jeg har fått tips av Eva Joly. Ikke i rede penger, men mer om hvordan jeg skal få tilbake penger. Eva Joly tipset litt vel rått etter en middag på Frognerseteren, melder Kapital. Hun ga 2000 i tips på en regning på 10 000. Litt i overkant når det er skattebetalerenes penger det dreier seg om. Justisdepartementet ble litt sure og nektet å godta fakturaen. Slik sløsing vil man ikke vite av. Det er da Eva Joly får den gode idèen. Hun ber rett og slett om å få tilbake tipspengene. Genialt, Eva.

Jeg har derfor tilbragt helgen med å gå gjennom representasjonskontoen for de siste 3 årene. Det er vel innenfor foreldelsesfristen. Tipsbeløpet var større enn jeg fryktet. Nå forventer jeg at nærmere 20 000 ramler inn på kontoen i løpet av kort tid. Det er mulig at det kan bli litt vanskelig å få overbevist gutta på Domino Club i Brussel og noen mer lugubre nattklubber i Tyskland, men brevet er behørig oversatt til flamsk, fransk, tysk, spansk, svensk, dansk og engelsk. Det skulle dekke de stedene som er frekventert. Nå er det bare å vente.

Jeg håper jeg får bedre tilslag enn Joly. Frognerseteren nektet å betale tilbake tipspengene. Det var dårlig gjort. Tenk å ha en så prominent og smart gjest og så nekte henne å få pengene tilbake. Jeg er sikker på at betjeningen ville gått med på dette om det bare ble lagt frem på riktig måte. Lumpent var det. Men hvem tipset Kapital?

Forby sex, del II

Det måtte komme. Det geniale forslaget som er så opplagt og logisk at man bare må bøye seg i støvet. Inga Marte Thorkildsen fra SV som så langt har vært motstander av å forby sex-kjøp, har snudd. Ikke 180 grader, men bare 170 grader.

Hun går fortsatt ikke inn for generelt forbud mot sex-kjøp. Bare forbud mot sex-kjøp av ofre for trafficking.

- Vi kan tenke oss en variant hvor vi skiller mellom dem som er traffikert og dem som ikke er traffikert, og hvor det er kriminelt å kjøpe sex av kvinner som er ofre for "trafficking". Det legger mye ansvar på kundene, for det gjør at kunden er nødt til å sjekke, og det vil også skremme en del kunder fordi de frykter at de blir spanet på, sier hun.

- Og du er nå for et lovforbud mot sexkjøp av traffikerte kvinner?

- Jeg er nesten 100 prosent sikker på at jeg jeg vil støtte kriminalisering av kjøp av sex av ofre for "trafficking". De er medskyldige, og de er årsaken til at denne handelen med kvinner kan fortsette. Det er uhørt å la dem gå, sier hun.

Kjære Inga Marte, hvordan har du tenkt at dette skal gjennomføres? Er det nok at horekunden spør? Og hvis den prostituerte sier nei, så er det fritt frem? Jeg støtter deg i kampen mot trafficking, bakmenn må tas knallhardt, men dette forslaget er jo helt håpløst og ugjennomførbart. Nei, hvis det blir flere slike forslag fra politikerne, opprettholder jeg mitt opprinnelige: Forby sex i alle former.

Verden sett gjennom en gin&tonic

Jeg er livredd malaria. Selv om jeg relativt sjelden frekventerer malariautsatte strøk er det ingen vits i å ta sjanser. Da jeg på et tidlig tidspunkt i livet oppdaget at tonic inneholdt kinin, var saken klar. Gin&Tonic er nå klassifisert som legemiddel. Livreddende sådan. Det er bare et tidspørsmål før jeg får godkjent blå-resept-søknaden min.

Akkurat nå kan ikke verden fortone seg bedre. Vel anbragt på terrassen med et enormt utsyn over Vestre Bærum fra mitt "ørnerede" høyt over allmuens trivielle hverdag. GT-glasset dugges langsomt i takt med isbitenes nedsmelting. Kvelden er ennå ung.

En svak eim av nabolagets kremerte flintsteker er det eneste forstyrrende element. Laban, min trofaste følgesvenn av en labrador har inntatt utesofaen på motsatt side. Argentina og Elfenbenskysten spiller en fotballkamp i bakgrunnen, men det får sønnen min ta seg av. Nå må sommerkvelden nytes. Thank heaven for laptop og wifi. Det gjør at bloggingen også kan bli litt hyggelig.

Det har vært en litt rar uke. Jeg må tilstå noe. Jeg savner NRK. Ikke fjernsynet altså, men radioen. Jeg har blitt mer og mer glad i dette gammeldagse mediet. Jeg er en kresen radiolytter og er blant de få prosentene eller er de promillene som hører på P2. Jeg orker ikke radioprogram der intelligente mennesker ikke får snakke i 5 minutter uten å bli avbrutt av musikk. Hva er programlederne redde for? At det skal bli kjedelig? Jeg gjør et et lite unntak om morgenen, da hører jeg på Tor og Bjørn på P4. Jeg liker mennesker med selvironi.

Når Laban og jeg har våre tidlige morgenturer i helgene, så er det P2 som gjelder. Da kan høre på aktuelle programmer som vi kan kommentere sammen. Laban er som en god norsk politiker. Han har ikke så mye fornuftig å si og han er enig med sistnevnte taler. For de som ikke kjenner Labrador-rasen kan jeg informere at det er to ting som gjelder. Sex og mat. Siden begge deler er sterkt rasjonert, så må energien få utløp i turer. Minst 3 om dagen. Selv kjøpt sex er en mangelvare for Laban. Det blir mye god frustrasjon av det.

Ellers er jeg avisoman. Til tross for at jeg er relativt teknologisk anlagt som prøver alt av siste gadgets, så må jeg fortsatt kjenne lukten av trykksverten. Merkelig det der. Aftenposten har forøvrig hatt et par gullkorn denne uken. Torsdag slo de til med en stygg sak. Valgerd Svarstad Haugland var en av de anonyme søkerne til stillingen som Kirkeverge i Oslo. Vel er det 8 måneder siden hun gikk av, men så anonym er hun vel ikke blitt.

Det merkes også at Per Egil Hegge er pensjonert. I dag fyrte de av følgende gullkorn:

Tidenes største fra Aftenposten
Aftenposten skriver pressehistorie med dagens avis. 244 sider i tabloidformat er den største i avisens historie. Bakgrunnen er gode tider for annonsemarkedet. Hele 152 av sidene er boligannonser. Så stor er annonsemengden i dagens avis at det var mulig å få trykt alle boligannonsene i et eget bilag. Derfor er de i tillegg til et bilag på 84 sider, også spredt rundt om i avisens fire seksjoner.

Ja tenk Aftenposten, det oppdaget vi.

Ellers er det ikke mye å rope hurra for. Dagsavisen og Dagens Næringsliv er blant de beste norske lørdagsavisene. Av magasinene er Memo dømt til evig fortapelse. Dagbladet kommer ikke til å drive med kunstig åndedrett lenge.

Men det er så mye annet å glede seg over. Svenskenes fiasko i åpningskampen mot Trinidad Tobago. En enkel "walk over" ble en gedigen nedtur. Morsomt å lese svenske nettaviser. Evig fortapelse og 40 forskjellige avstemminger. Det kommer til en norsk nettavis nær deg snart. Avstemmingstyranniet altså. Folkets røst (vox populi) må høres fordi da kan kanskje artiklene få den mest salgbare vinkelen. Populisme er ikke bare et politikergrep.

Jeg kan også glede meg over å slippe å være på fjorden i den 3-fot- enda-større-båten-enn-naboen som jeg ikke har. Slippe alt tullet med fortøyninger og ei kjerring som ikke forstår noe, eller som enda verre, forstår alt for mye. Jeg kan også glede meg over å slippe å dra til Tjøme til hytta jeg ikke har hatt råd til. Terrassen er perfekt for meg. Solen har akkurat gått ned over Ramsåsen, en lett soldis innhyller skog og mark og jeg må blande meg litt mer medisin.

Forby sex

Oslo AP vil forby kjøp av sex. De har fått støtte fra kriminalsjef Roger Andresen. Jan Bøhler har vist seg frem som en handlingens mann tidligere, så man skal ikke avskrive mulighetene for at forslaget blir gjennomført. Men siden troen på forbud og lovregulering er så sterkt, hvorfor ikke ta den helt ut (beklager det billige poenget): Forby sex.

Da løser man ikke bare prostitusjonsproblemet, men en haug med andre problemer samtidig. Utroskap og oppløsning av ekteskap vil forsvinne som dugg for solen. Gode gamle familieverdier vil komme til heder og verdighet og landet vil igjen bli godt å leve i.

Hva er det med oss nordmenn som tror at så fort vi har forbudt noe, så forsvinner det? Vi kan godt være enige i at prostitusjon er en vederstyggelighet og vi kan godt forakte de mennene som kjøper sex av en sliten hore som har hatt 10 andre menn på besøk samme dag. Jeg synes ikke det er rasende festlig å gå nedover Karl Johan en sen kveldstime og bli overfalt av gode tilbud. men jeg skal ikke opphøye meg til moralens vokter, men bare fastslå at noen menn tydeligvis har dette behovet for å kjøpe sex. Et behov som har vært der siden tidenes morgen.

Det merkelige er at ropene om forbud kommer hver gang vi har et problem som ikke politikere klarer å løse. Jeg er overbevist om at det i lovverket er nok av paragrafer som kan få stoppet den uhyrlige menneskehandelen som skjer i hovedstaden.

Vi har fått den første saken i Trondheim. Politiet bør heller sette inn kreftene her i stedet for å få et nytt forbud som de ikke klarer å håndheve. Det er de mest kyniske mennesker vi kan tenke oss, som driver denne moderne formen for slaveri. De må tas hardt. Strenge straffer og inndraging av profitt vil gjøre det mindre attraktivt å satse på Norge.

Opprett heller offentlig kontrollerte bordeller der man sørger for at jentene slipper mellom-menn som stikker av med pengene. Sørg for krav om legekontroll og sørg for god kontroll med virksomheten. Bevilg også nok penger og øremerk disse slik at politiet kan ta menneskehandlerne. Bruk maksimal straffesats på 15 år og hev den gjerne.

Å tro at prostitusjon og menneskehandel skal opphøre fordi man forbyr sexkjøp, er vel å stikke hodet vel langt ned i sanden. Da kan man like gjerne forby sex.

Slik blir du rik i en fei

Ønsker du å ha millionbeløp på kontoen, Merce eller Porsche i garasjen, ferieturer til Mauritius eller andre eksotiske steder. Her får du oppskriften. Det går raskt og det er tilnærmet risikofritt.

Når David Toska blir fremstilt som mesterhjernen i det kriminielle miljøet, så kan det ikke bli mer feil. De lure gutta begår ikke væpnet ran. De starter pyramider. Finn på et fancy navn som World Scam International. T5PI (The five percent idiots), Omega Club, RILUS. Få noen skikkelige "vekkelsespredikanter" på laget. Kan gjerne ha erfaring med kollektinnsamling. Reis land og strand rundt for å verve medlemmer.

Etter noen måneder er kontoen full nok og du kan hoppe av karusellen. Flytter utenlands og ligger lavt en tid. Så starter du bare en ny pyramide med et nytt konsept. Når temperaturen blant de under deg i pyramiden blir for høy, så er det Thailand og Brasil neste. Mer for pengen får du også.

Det er nok idioter i Norge til at dette kan holdes gående en stund. Noen blir med både 3 og 4 ganger før de skjønner at de er lurt igjen. Det blir for mye jobb for politiet å finne beviser, så risikoen for å bli tatt er tilsynelatende liten. Noen ganger er store ord og fett flesk bedre enn pistol.

VGs ordgasmer

Det gir tydeligvis desken eller journalistene i VG en umåtelig tilfredstillelse å drive med ordsnekring. I dag lanserer de verbet "strømlure". Denne spaltes gratulasjoner til de kreative ordoppfinnere.

Smykkeskrinet er også tomt

Næringsminister Odd Eriksen liker ikke å snakke om "verktøykassa" som noen mener er tom. Ordet minner om at noe må repareres, sier Eriksen. Derfor vil han heller bruke betegnelsen smykkeskrin. Det må vel kunne tolkes som honnør til Bondevik II at Eriksen mener det han har overtatt, er i så god stand at det ikke trenger reparasjon. Forøvrig trodde jeg smykker var noe man pyntet seg med, ikke bygget næringsvirksomhet fra.

Eriksen må være ett av regjeringens svakeste kort. (Og det sier ikke så lite) Han virker spesielt utilpass foran en mikrofon, noe han demonstrerte under høringen om dørfabrikk i Årdal. I tillegg virker han dårlig forberedt og gir et lite tillitvekkende inntrykk.

Siden en dørfabrikk er noe av det som skal utgjøre innholdet i smykkeskrinet hans, så konstaterer jeg at det også er tomt. Like tomt som verktøykassa hans. Hva skal du da finne på, Eriksen. Et nytt ord som ikke koster noe.

Når "i nasjonens interesse" = LOs og APs interesse

Det er noe sjarmerende og gjenkjennende når venstresidens representanter uffer seg over at Høyre har tiltusket seg styrende posisjoner i store bedrifter. De fleste av de som ytrer seg, er gamle nok til å huske en tid da det ikke var mulig å komme i noen viktige samfunnsposisjoner uten å ha partiboka i orden. APs partibok.

Det har gått som en rød tråd helt frem til slutten av 70-tallet, da man måtte erkjenne at polistisk styre av bedrifter hadde spilt fallit. Det var en tid da ingen viktige næringspolitiske beslutninger ble tatt uten at Jens Christian Hauge eller Finn Lied hadde fingrene bort i. De var eneveldige herskere og nøt en Gudestatus helt frem til smellet i Kongsberg Våpenfabrikk. Da innså man at deres tid var ute. En bedrift som ikke tilpasser seg markedsliberalistisk metodikk har ingen sjanse i virkelighetens verden. Om vi da ikke snakker om en monopolbedrift på hjemmemarkedet.


Jeg er gammel nok til å ha opplevd statsstyrte bedrifter på sitt "beste". Jeg har stått over 1 år i kø for å få telefon. Dette var i 1981 og jeg hadde blitt stående enda lenger om jeg ikke hadde funnet en bekjent i systemet som mot en flaske whiskey ordnet meg fremover i køen. Jeg satser på at saken er foreldet. Hvem vil tilbake til tiden da NRK hadde enerett på radio og TV. Selv ikke de mest overbeviste sosialister ønsker vel det?

I et intervju med Klassekampen, fredag 2. juni, forteller Fagforbundets leder Jan Davidsen, hva som er i nasjonens interesser. Det er da jeg faller ut. Når ble nasjonens interesser sammenfallende med LOs?

Nasjonens interesse

– Det er mye snakk om behovet for samfunnsansvar i styrene for statsselskapene. Det blir fort en frase med lite innhold?

– Jeg mener kravet om samfunnsansvar er konkret og reelt. Det handler om å disponere fellesskapets verdier i nasjonens interesse, ikke bare skaffe størst mulig overskudd på bunnlinjen. Det betyr å prioritere verdiskaping i Norge, for å skaffe arbeidsplasser, stanse nedbyggingen av norsk industri, holde bosettingen oppe i distriktene, som blant annet må til for å opprettholde norsk matsikkerhet. Det betyr å satse på forskning og utvikling for å styrke næringene som inngår i de nasjonale strategier, som det ble vedtatt på Soria Moria. For å påvirke de store selskapenes utvikling i en slik retning, trengs det sterkere styring.

Har Davidsen glemt alle fiaskoen fra den perioden som bedriftene ble styrt etter denne ideologien? Og hvor mye skal eksperimentet koste oss som ikke er LO-medlemmer?

Når skal det gå opp for LO at tradisjonell industri som inkluderer manuelt arbeid ikke kan lønne seg i Norge. Er det nostalgien rundt industriarbeidsplasser som er drivende kraft? Norge har priset seg ut av konkurransen. Vi har for høye lønninger og for gode sosiale ordninger til at industriarbeidsplasser noensinne kan bli lønnsomme. Jeg er ikke motstander av at folk skal tjene en anstendig lønn, men da må vi akseptere at noen oppgaver blir overtatt av land der lønningene ligger på et helt annet nivå. Å vedta arbeidsplasser fungerer ikke i 2006.

Det beste en sosialistisk regjering kan gjøre er å la bedriftene styre etter markedsliberalistisk tankegang. Det optimaliserer overskuddet og Staten kan da benytte utbyttet i "nasjonens interesse", ikke ødelegge bedriftenes mulighet til å tjene penger. Når deg gjelder Davidsens bekymring for arbeidsplassene, så har jeg tatt meg litt tid til å gå gjennom ledighetsutviklingen under skiftende regimer fra 1977 og frem til 2005 og laget en graf som viser utviklingen. Den viser at ledigheten under Gro-regimet på 90-tallet er den høyeste de siste 30 år. Var det i nasjonens interesse?

For de som er i tvil, de røde feltene viser AP-regjering, mens blå felter er Høyre/borgerlig styrte regjeringer. Beklager kvaliteten.

Vi ser nå at ministeren uten verktøykasse, næringsminister Eriksen, tar i bruk noen av de gamle metoder. Han sørger nå for at Bredbåndsalliansen, anført av partikamerat Tormod Hermansen får overta majoriteten i Bane-Tele uten å forhandle med andre interessenter. Bredbåndalliansen tilførerer ikke Bane-Tele noe som helst. Aller minst omsetning. Dersom dette er verktøyene som Eriksen skal bruke, så kan vi fastslå at keiseren ikke bare er naken, men også mangler verktøy.

Jeg kan anbefale alle som er opptatt av statlig styring av bedrifter å lese en FAFO-rapport utarbeidet for LO av Martin Byrkjeland og Ove Langeland: Statlig eierskap 1945-2000. Den gir interessant innsikt. Spesielt side 23:

Nyere internasjonale studier tyder på at eierskap har betydning for driften av virksomheter og at det kan være forskjell mellom private og offentlige eiere. En undersøkelse viser for eksempel at produktivitetsutviklingen i heleide statsbedrifter og bedrifter der staten er majoritetseier, er svakere enn i helt privatiserte bedrifter32 . Og små årlige forskjeller i produktiviteten
kan hope seg opp til store forskjeller over tid.

En annen studie viser også at privatisering fører til klar forbedring av produktiviteten i bedrifter, særlig med hensyn til overskudd, omsetning, ledelse og kapitalutnyttelse. Her finner en også at sysselsettingen øker og gjeldsgraden reduseres etter privatisering.33 Resultatene tyder altså på at privatisering fører til klare økonomiske forbedringer.

Tallene i teksten er referanser til fotnoter.

LO har en legitim rett til å hevde sine interesser. På samme måte som andre organisasjoner. Men det må foregå i full offentlig, slik at beslutningsgrunnlaget kan etterprøves. Det kan ikke foregå på bakrommet, i samarbeidsmøter eller på turer rundt Sognsvann. Vi har sett hva som skjer når når noen snakker sammen på bakrommet. Det kan kalles udemokratisk og er misbruk av makt. Det er ikke i nasjonens interesse. Det er starten på en korporativ stat som vi ikke ønsker.

Derfor bør LOs ledere være forsiktig med å snakke om nasjonens interesser når det er egne interesser de mener. Det er ikke det samme, selv om det virker slik for Valla og Davidsen.