De 10 mest irriterende frasene

Lar du deg irritere over fraser som folk lirer av seg i tide og utide. Det gjør jeg. Og jeg har nok dessverre irritert noen av mine lesere med fraser som ikke er gjennomtenkte. I England har forskere ved Oxford University satt sammen en liste over de 10 mest irriterende frasene i det engelske språk. De er:

The top ten most irritating phrases:

1 - At the end of the day

2 - Fairly unique

3 - I personally

4 - At this moment in time

5 - With all due respect

6 - Absolutely

7 - It's a nightmare

8 - Shouldn't of

9 - 24/7

10 - It's not rocket science

Jeg har ennå ikke rangert mine egne, men "fokus" og i sammenhengen "økt fokus på" og "sette fokus på" er en av favorittene til topp-plasseringen. " I manns minne" er heller ikke særlig populær.

Hva er dine verste fraser/ord?

John Olav Egelands matvarer og profitører

John Olav Egeland har en interessant kronikk i lørdagens Dagbladet, "De skjulte profitørene" Der tar han for seg dagligvarebransjen og hva en manglende konkurransesituasjon bidrar til. Dessverre viser Egeland at han bare delvis har satt seg inn i temaet.

Jeg er delvis enig med ham i at vi har for lite utvalg og for høye matvarepriser i Norge. Men det er ikke bare de private markedsaktørenes skyld.

Egeland skriver:

Nå har dette skrumpet inn til fire aktører (NorgesGruppen, ICA, Rema og Coop) som kontrollerer 99 prosent av markedet. Denne markedskonsentrasjonen er enestående i Europa, og har gitt de privateide kjedenes hovedaksjonærer eventyrformuer. Likevel er utviklingen tungt markedsført som et håndslag til forbrukerne, nærmest som en nasjonal dugnad for lavere priser. Her har frekkhet, smartness og iskald kynisme gått opp i en høyere treenighet. Den ubehagelige sannheten er nemlig at vi har meget høye priser, også når det korrigeres for landbrukspolitikken. Vareutvalget er på europeisk bunnivå og styres med markedsstalinistiske grep.

HOVEDGRUNNEN til denne elendigheten er kjedenes beinharde kontroll med alle ledd fram til hyllene i butikkene. Produsenter og leverandører av varer tvinges til lydighet av kjedenes totalkontroll med markedet. Grossistleddet er for lengst integrert i kjedesystemet og kjøpmenn på kontrakt (franchise) har bare marginal innflytelse på vareutvalg og ingen på pris. Her hersker prøyssisk disiplin og orden. All makt er samlet hos generalene på hovedkontorene, og de vet hvordan man marsjerer i takt uten avslørende avtaler. I et slikt system står forbrukeren lavere enn fotsoldaten.

Til det er å bemerke at av de 4 aktørene som nevnes, så har både Coop Norge og ICA slitt betydelig de siste årene. Så hvor lukrativt det er, kan nok diskuteres. Marginene er syltynne, men har man volum nok, så kan man tjene penger dersom man er dyktig nok. Eller har makt nok til å diktere leverandører. At det er en uting, er jeg enig med Egeland i.

Men Egeland glemmer sin egen stand blant dagligvarebransjens nyttige idioter. Når han klager på dårlig utvalg, så glemmer han tabloidenes prisbarometer og evige jakt på "den billigste handlekurven". Det er ingen kjeder som vil komme dårlig ut her, for da blir man hengt ut av Egeland og hans kolleger. Og da forsvinner mangfoldet på bekostning av det aller billigste.

Dessuten er nordmenn flest, skeptisk til merker vi ikke kjenner, det var en av grunnene til at Lidl fikk problemer og ble til slutt slukt av Rema-Reitan.

Man må også se matvarepriser i forhold til kjøpekraft. SSB viser i sin rapport i SSB-magasinet fra mai i år at vi har de mest stabile matvareprisene i Europa og bruker relativt sett mindre til mat enn vi gjorde tidligere.

"Det har den siste tiden vært fokus på økte råvarepriser og matvarepriser både nasjonalt og internasjonalt. I februar i år registrerte Statistisk sentralbyrå (SSB) den største månedlige prisøkningen på matvarer siden 1982. Sett i et internasjonalt lys er derimot prisveksten i Norge beskjeden. Og selv om prisene er relativt høye, er nordmenns utgifter til mat lave i forhold til forbruket for øvrig."

I følge Statistisk Sentralbyrå. Vi bruker faktisk nå mer på kultur og fritid enn på mat og drikke!


Men Egeland bommer grovest når han skriver:

VEL SÅ VIKTIG som pris er kjedenes kontroll med vareutvalget. En undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd viser at Norge har det dårligste utvalget av ferskvarer i Norden. Innenfor kategoriene meieriprodukter, kjøtt, drikkevarer og kjøttpålegg har f.eks. finnene dobbelt så stort utvalg som oss.

Jeg trodde det var elementærkunnskap at grunnen til dårlig vareutvalg når det gjelder ferskvarer og spesielt innen meieriprodukter, kjøtt og kjøttpålegg, ikke skyldes kjedene, men hensyn til landbrukssamvirket.

Egeland bør se på følgende tolltariffer for:

Melk og melkeprodukter
Kjøtt og kjøttprodukter
Grønnsaker

Når biffkjøtt har en tollsats på 191 kr. pr. kg, så får vi ta til takke med å spise seige norske Ferdinand som har gått mye i motbakker.

Det var også ett selskap i landbrukssamvirket, Tine, som fikk et overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet på 45 millioner kr. for å ha forsøkt å tvinge en konkurrent ut av butikkhyllene.

Konkurransetilsynet er en nøkkel i arbeidet med å opprettholde konkurransen, også i matvaremarkedet. Derfor er det trist når den nåværende regjering, to ganger har tilsidesatt Konkurransetilsynet to ganger. Kun for å tekkes landbrukssamvirket. Både i saken om Prior og Norgården og i fusjonen mellom Prior og Gilde, la Konkurransetilsynet ned forbud. Regjeringen satte det elegant til side.

Når det gjelder åpenhet sier Egeland:

I NORGE PLEIER vi å gi bøndene skylda for de høye matvareprisene. Den effekten finnes. Forskjellen er at subsidiene er offentlige og at bonden hele tida lever med en politisk risiko.

Tida er kommet til å kreve samme åpenhet fra kjedene i dagligvarebransjen.

Til det er det å si at Konkurransetilsynet har pålagt dagligvarekjedene meldeplikt for avtaler med utvalgte leverandører. Å forlange at disse skal være offentlige er drøyt. Hadde staten betalt "profitørene" på samme måte som landbruket, er jeg derimot enig.

Jeg går ut fra at Dagbladet ikke vil offentliggjøre sine innkjøpsavtaler?

Selv forsøker jeg å støtte små og uavhengige leverandører når disse finnes i butikkene. Smart Club gjorde en kjempejobb med å få disse frem i lyset. Men hva som skjer etter at Coop overtok, er ikke godt å si. Men de av oss som vil ha et større mangfold i matveien, må være villig til å betale litt mer for det. Ikke minst for å gi de store kjedene et signal.

Men i sin iver etter å nagle de grådige profitørene til veggen, så bør Egeland gi oss hele bildet. Ikke bare det som passer i hans samfunnssyn.

Høyre målretter tiltak mot fattigdom

Fattigdommen i Norge kunne fjernes ved et pennestrøk, sa Kristin Halvorsen før valget i 2005. Mange venter fortsatt på pennestrøket hennes. Høyre legger i morgen frem målrettede tiltak i en pakke på over 300 millioner. Om det ikke fjerner fattigdom, kan det kanskje bidra til en bedre hverdag for de som trenger det aller mest.

Ut fra hva denne bloggen erfarer, så vil Høyre i sitt alternative budsjett som presenteres i morgen, lansere en pakke på totalt 305,5 millioner kroner som målrettede tiltak mot fattigdom. Elementene som inngår i pakken ser ut til å være:

Boligformål - 15 mill kr

Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. - 10 mill kr

Prosjekt: Samarbeid mellom kommunene og frivillige - 10 mill kr
organisasjoner for å hjelpe barn fra ressursvake hjem.

Arbeidstrening: stimulere til lavterkseltilbud som Grønn - 10 mill kr
Omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere.

”Snu i døra” – tiltak, arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere - 10 mill kr

Gradert barnehagepris i flere kommuner, utvidelse av ordning - 150 mill kr

Støtte til barnerike familier med 4. el. flere barn - 35 mill kr

Tilskuddsordning for barnevernsbarn med tiltak i bedrift. - 15 mill kr

Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse i - 10 mill kr
fritidsaktiviteter for barn fra særlig ressurssvake hjem (via NAV).

Gratis barnehage på INTRO-ordningen. - 20 mill kr

Tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak - 20 mill kr

Fattighuset i Oslo - 0,5 mill kr

Bevilgningen til boligformål er ment å bidra til at man kan fortsette "På vei til egen bolig" som ble iverksatt under Bondevik II.

Det skal bli interessant å se reaksjonen på dette utspillet, spesielt fra de som syntes det var så enkelt å fjerne fattigdommen. Jeg regner med at det blir flere områder å kommentere når helheten i budsjettet legges frem i morgen.

De rødgrønnes hemmelige valgkampvåpen

Det har lykkes denne bloggen å avsløre hva som vil være de rødgrønnes hemmelige våpen i valgkampen. Via gode kilder har det kommet meg for øret at man har gått til innkjøp av 3 stk. av denne. En til hvert parti. De samme kildene sier at Jonas Obama Støre vurderer å kjøpe en for seg selv.

Våre politiske konkurrenter kommer til å bli bleke av misunnelse, sier Martin Kolberg. Som ikke vil kommentere om det er valget i USA som har gitt valgkampstrategene den gode ideen.

No, you can`t,, Jonas

Jonas Gahr Støre har sett lyset. I form av Barak Obamas valgkamp. Grøss og gru om han har tenkt å kopiere den. Det er mulig at det er den samlede norske presse panegyriske heltedyrkelse av minister Støre som har forledet mannen til å aksle en for stor jakke. Gudene vet.

Ryktene går om at Kjetil Try etter forespørsel fra Jonas, allerede har brukt time etter time på å oversette: "Yes, we can". Det siste forslaget skal være: "Ja, han kan". Etter at Jonas refuserte, "Try me".

Spøk til side. Jonas Gahr Støre er blitt inspireret av at Obama ikke har benyttet seg av negativ kampanjeteknikker. Jonas har tydeligvis gått glipp av mye av Obamas kampanjer. Spesielt i kampen mot Hillary om å bli demokratenes kandidat. Men han var ikke helt borte mot McCain heller.






Men Jonas blir ufrivillig morsom når han sier til Dagsavisen:

Jonas Gahr Støre gir sterkt uttrykk for sympati med Obamas måte å drive valgkamp på, og mener det er helt sentralt å komme med positive meldinger til velgerne. Han hudfletter de borgerlige partiene på Stortinget for å være negative og lite konstruktive.

– Vi har en opposisjon som systematisk benytter seg av negative angrep. I stedet for å komme med politiske løsninger, er de bare opptatt av å finne rom til å koble mangler og feil til regjeringen, sier Støre.

Det var dette med liv og lære, Jonas

VGs moral

VG har i dag reservert forsiden til en stortingspolitiker som angivelig skal ha kjøpt sex. Avisen anonymiserer personen, men gir mer enn nok informasjon til å sette i gang en formidalbel rykteflom. Spesielt i nettdebatter.

Det finnes flere synspunkt på sexkjøp. Det er helt sikkert mange som reagerer med fordømmelse og moralisme. Det er greitt nok. Men det politikeren skal ha gjort er inntil nyttår ikke ulovlig. Ikke la oss glemme det. Og representanten det er snakk om, nekter.

VG blir selvsagt ikke alene om en slik nyhet. Dagbladet kastet seg på og Dagsavisen går så langt at de identifiserer partiet. Dermed er det enklere sak å avsløre vedkommende.

Jeg mistenker VG med sin grisete forside å ha en skjult agenda i måten å håndtere saken.

De har nå fått i gang den "offentlige søppelkassen" og kan på et gitt tidspunkt finne på å offentliggjøre navnet. Og begrunnelsen kan godt tenkes å være at de vil komme rykteflommen på nettet til livs for å unngå at "uskyldige" blir hengt ut. Så kan man etterpå hive seg på hylekoret mot de forferdelige uredigerte nettdebattantene som mangler både folkeskikk og andre normer. Mens de som redigerer dritten sin, vasker sine hender i trykksverte.

Forskjellen på rettsvesenets og medias saksbehandlinger er at man i første instans er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke så lett å fjerne uskyldsstemplet når man er smurt ut over førstesiden til landets største avis. Anonym eller ei.

Oppdatert, lørdag 8. november kl. 1330:

Etter å hørt debatten mellom redaktør Bernt Olufsen og Inge Lønning på Ukeslutt, er det ikke vanskelig å forstå at analysen jeg har gjort over, stemmer ganske bra.

Olufsen anklager debattforum som Hegnar Online for å navngi mannen. Etter at VG har servert det på ett fat. I dag bringer de tilleggsopplysningen om at vedkommende er i justiskomitèen. Sammenholdt med andre opplysninger har da VG i realiteten sagt hvem det er. Det var patetisk å høre Olufsens forsvar mot at de selv omtalte saken.

Min spådom er at i løpet av weekenden har vi navnet på nettavisene. Og redaksjonene kommer til å skylde på nettdebattantene. Men vi er ikke lettlurte, Olufsen.

Presidentens rådgiver beit journalist

En av president Bush nærmeste rådgivere, Barney, beit i går en journalist i fingeren. Lengre tids frustrasjon over at han og presidenten var blitt mobbet av den liberale pressen, fikk i går følger.

Da Reuters journalist Jon Drecker forsøkte seg med et medlidende klapp på hodet, fikk han svar på tiltale. Barney beit ham rett og slett i fingeren. Det får da være måte på trakkasering før en stakkar har fått i seg frokosten. Barney har et rykte for å være morragretten, så journalisten fikk forsåvidt som fortjent.

New York Small Dog Examiner har et intervju med Barney der han forklarer hendelsen.

Barney er et skattet medlem av rådgiverstaben til Bush, han har egen hjemmeside og hendelsen får ikke følger for ham.



Det var dagens utenriksnytt fra Dagbladet (og Det Hvite Hus)

A dream came true

Dette er dagen for alle klisjeene. For de store ord. Men det får så være. Det er en dag som garantert blir et nytt kapitel i historiebøkene. Det var umulig å ikke tenke på det, etter hvert som natten skred frem.

Jeg er i ferd med å bli en "gammel" mann. Det innser jeg når jeg husker Martin Luther Kings " I have a dream". 28. august 1963 var jeg 7 år og jeg forstod på stemningen og de voknes oppførsel, at dette var noe viktig. (Nå ble det vel ikke vist direkte på norsk tv, så den eksakte datoen er noe uklar)



Jeg må innrømme at jeg ble rørt da Barak Obama talte i natt. Det var nok mange som tenkte at drømmen var gått i oppfyllelse. Men at Barak Obama skulle bli USAs 44 president, viser noe av storheten i dette landet. At man nesten uansett bakgrunn og oppvekst, så kan du nå så langt du vil. Klisjeen om den amerikanske drømmen viste seg å være konkret og håndfast.




Jeg synes også George W. Bush bør få litt fortjent ros i denne sammenhengen. Det har utvilsomt hatt betydning at han har valgt 2 svarte som utenriksministre. Det har kanskje bidratt til å la tanken om en svart president, har blitt modnet.

Men i tapets stund, fikk jeg stor respekt for McCains "tapstale". Den var verdig og samlende, med en utstrakt hånd til samarbeide. Det var en flott tale som tjener McCain til ære:




Men når alle de store ordene er brukt og klisjeene har stått lenge nok i kø, så kommer hverdagen. Obama kan ikke gå på vannet og han er heller ingen Messias, selv om det ser slik ut. Det er mye valgflesk som skal fordøyes. Det kan fort bli misnøyens tyranni.

Velkommen etter

VG har nå oppdaget at det å bytte bank, ikke er så enkelt. Det var på tide. I for lang tid har våre fremste politikere med Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen i spissen, forsøkt å "lure" folket til å tro at det å bytte bank, er enkelt.

Jeg har hevdet det motsatte og begrunnelsen er ikke så veldig forskjellig fra det VG/Dine Penger bruker. Kristin og Jens kommer nok til å protestere og påstå noe annet. Men de er selv ikke i målgruppen for å bytte bankforbindelse, så jeg tror ikke de bryr seg så veldig.

Dersom de hadde innsett problemet mange sliter med, så hadde de benyttet et virkemiddel som hadde hjulpet alle. Nemlig å sette ned skatten til de med lave og middels inntekter. Slik at man selv disponerte over mer av lønna si. Det hadde hatt større virkning enn å late som om man kan bytte bank for å få ned renta.

USA-valget - mine tips

Det er litt mer spennende å følge valget i morgen når man har gitt noen forhåndstips. Selv om det ser ut til å gå Obamas vei, så kan ting skje og ingenting er avgjort før valglokalene stenger. Jeg drister jeg meg til følgende "spådom":

Valgmannsstemmer:
Obama: 341
McCain: 197

Senatet:
Dem: 58
Rep: 42

Huset:
Dem: 255
Rep: 180

Guvernører:
Dem: 30
Rep: 20


Hva tror du?

Du kan jo bare kopiere oppsettet mitt, endre tallene og lime det inn i kommentarfeltet. Vinneren vil i tillegg til heder, motta en aldri så liten premie.

Bikkjer som bjeffer, biter ikke

Bikkja mi, Laban, verken bjeffer eller biter. Labradorer er stort sett greie sånn. Men det finnes en haug med tobeinte løsbikkjer som bjeffer i tide og utide. Heldigvis er de bort i mot ufarlige. De er stort sett tannløse og biter sjelden. Men som hannbikkjer flest skvetter de overalt og markerer revir.

I fjor var det ledernes opsjoner som brakte dem ut av fatning. Men siden finanskrisen har gjort de fleste opsjoner verdiløse, har man nå funnet et nytt offer: Rune Bjerke. Ikke på grunn av hans kameratslige omgang med makta, men fordi han driver butikk. Eller bank. Det må han slutte med, om man skal høre på bikkjene som bjeffer.

Det kan selvsagt diskuteres hvor smart det var å gjennomføre renteøkningen som ble varslet i september. Det kan også tenkes at Rune Bjerke hadde et behov for å distansere seg fra "vennestemplet".

Uansett motiver. Rune Bjerke og DnBNOR mener at det smarteste banken kan gjøre nå, er å selge lån til 7,45% (>1 mill innenfor 60%) Det gjør at banken ligger sånn midt på treet prismessig.

Dette får flere av landets gneldrebikkjer inklusiv statsminister, finansminister, næringsminister, Per Østvold i Transportarbeiderforeningen og regjeringens pressetalsmann, Arne Strand, til å gå fra konseptene. De to siste er som vanlig verst: Korsfest, korsfest lyder ropet

Statsminister Jens Stoltenberg:

- Ingen forstår noe annet enn at bankene setter ned renta i den situasjonen vi er oppe i, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Næringsminister Sylvia Brustad:

- Dette handler om bankens omdømme, sier næringsminister Sylvia Brustad (Ap).

Staten eier en drøy tredel av DnB NOR, og eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vil nå høre banken redegjøre for rentepraksisen som opprører så mange.

Heldigvis er verktøykassa hennes tom, så hun får ikke gjort så mye skade.

Per Østvold er litt mindre diplomatisk i sine uttalelser. Han vil gi Rune Bjerke et ultimatum (sic)

Ifølge Østvold må regjeringen bruke eiermakten sin til å gi banksjefen et slikt ultimatum.

- Jeg vet at regjeringen ikke kan instruere DnB NOR. Men siden staten tross alt eier 34 prosent i den banken, kan de derfor utøve eiermakt og bruke de riktige kanalene til å fortelle Bjerke at han enten kan sette ned renten, eller få sparken, sier Østvold.

Oppsigelsesformalia i fagbevegelsen er syltynne når det gjelder sjefer. Sist Østvold skulle sparke noen, var det Reiten i Hydro. Det klarte han ikke. Det ble mye bjeffing da også.

Men høydepunktet er regjeringens pressetalsmann. Arne Strand, altså. I dette innlegget får han vist mye av seg selv. Både kunnskapsløshet om hvordan bankene fastsetter sine renter, kunnskapsløshet om hvordan børstnoterte bedrifter fungerer og kunnskap om hvordan AP tidligere ordnet opp i bøttekottet. Noe som ikke lenger fungerer slik lenger.

Noen godbiter:

Rune Bjerkes oppførsel vil trolig sette sluttstrek for administrasjonens grenseløse selvstyre og statens passive eierskap. Folk på gata og folk i Stortinget har begynt å spørre om hvorfor staten skal eie når den likevel ikke har noe den skal ha sagt i DnB NOR. Det er pinlig og flaut at eierne, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen, må trygle og be Rune Bjerke om å sette renta ned.

Et bedre argument for at staten skal avvikle eierskap i bedrifter som ikke er av strategisk betydning, har jeg sjelden sett. Selg dritten!

Men nei da, for Arne Strand er dette et argument for å kjøpe alt:

Under bankkrisen på 1990-tallet tok staten over DnB NOR for å forhindre at banken gikk konkurs. Etter hvert solgte staten seg ned. Sannsynligvis var det uklokt. For å få god kontroll over norsk bankvesen som sådan, bør staten igjen ta full kontroll over landets største bank. 34 prosent statlig eierskap i DnB NOR er helt klart ikke nok.

Da blir det boller og brus, lave utlånsrenter og høye innskuddsrenter. Hilsen Arne Strand!! Selv en ekte bikkje som Laban, har ikke foreslått noe så dumt.

Et grunnleggende krav til børsnoterte bedrifter er at de skal optimalisere profitt. Det er eneste grunnen til å eie børsnoterte bankaksjer. Dette har gitt staten milliarder i utbytte i mange år etter bankkrisen på 90-tallet. Statens overtagelse av bankene den gang kostet oss ikke 5 øre. Staten gikk med 5 milliarder i overskudd etter bare bare få år.

Om staten er misfornøyd med at Rune Bjerke ikke hører på dem, så har de bare ett valg. Innkall til ekstraordinær generalforsamling, foreslå ett nytt styre som er villig til å sparke konsernsjefen. Får man med et flertall av de øvrige 66% av aksjonærene, så er det grei skuring. Jeg tviler på om de tør å gå ett opplagt nederlag.

Nå skulle man tro at DnBNOR har landets høyeste utlånsrente, flere prosentpoeng over alle andre. Men som tidligere nevnt her, det har de ikke. Selv etter renteøkningen (alle har glemt at de først satte ned renten med 0,6 prosentpoeng for 14 dager siden) ligger de ganske midt på treet (for et lån på 1 mill innenfor 60%) med effektiv rente på 7,78%.

Etter at Norges Bank satte ned styringsrenten på onsdag, steg faktisk pengemarkedsrenten med 0,36 prosentpoeng. Bankens ledelse gjorde da jobben sin og priset bankens lån til en margin de mener er nødvendig. For det skal altså Rune Bjerke miste jobben. Det er et absurd krav.

Siden svært mange ikke har forstått hvorfor det er mulig at bankene setter opp (eller lar være å sette ned) når styringsrenta går ned, så les denne artikkelen. Den er meget opplysende.

Jeg liker heller ikke at rentene på lånet mitt stiger, men siden jeg aksepterer at konkurranse er det eneste som på sikt kan presse renta ned (i ett normalt fungerende finansmarked) så forlanger jeg ikke banksjefens hode på ett fat som det norske hylekoret. Da forhandler jeg med banken først og bytter dersom avstanden blir for stor. Det er jo så enkelt i følge Kristin og Jens.

Kanskje det er dette som er årsaken til venstresidens raseri overfor DnBNOR. Det er ikke så lett å bytte bank som de påstår, for svært mange låntagere.

Men bjeffe kan de. Selv om de skulle bite, gjør det ikke vondt. Tannløse bitt gjør ikke det.

"Sarkozy" ringer Palin

Vi kan vel alle bli lurt på en god dag. Uansett hvor smarte vi er. Eller ikke. Denne telefonsamtalen mellom den kanadiske komikeren Marc Antoine Audette alias Nicolas Sarkozy og Sarah Palin er uansett morsom.

Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge og finanskrisen

Kanskje det var opptakten til en finanskrise Olav H. Hauge hadde i tankene da han skrev diktet: Eg lyt finna på noko gale.

Gleda vart for stor,
kjelen held på og syd yver,
eine vektarmen peikar til himmels!
Eg lyt finna på noko gale,
Slå kaldt vatn på kjelen,
Hengja ein stein på vekti,
Hogga den største fura eg har.

Rørlegger Joe

McCain beviste i dag at han ikke har egenskapene som trengs for å bli USAs neste president. Tenke seg til. Invitere en rørlegger til et valgkampmøte og tro at han dukker opp? Det vitner om dårlig dømmekraft.

Rørleggere er, uansett hvilket land de praktiserer i, utstyrt med et gèn som hindrer dem i å komme til avtalt tid. Det vet alle som har forsøkt å avtale tid med en.

Snøen som falt for 11 år siden

Alle medier har gått av skaftene i dag. De politiske kommentatorene har løpt fra studio til studio. For å kommentere noe "alle" vet og har forstått. VG ryddet til og med forsiden. På grunn av 3 tall og 1 ord. 36,9 og dum. Det er faktisk helt absurd. Og viser bedre enn noe annet flokkmentaliteten og manglende evne til nyskaping i politisk journalistikk.

Jeg innrømmer at jeg er interessert i politikk. Kanskje i overkant noen ganger. Men å høre og se en rekke av våre politiske journalister sitte å koke suppe på en ørliten spiker er en spesiell opplevelse.

Jeg tror "folk flest" i disse krisetider er opptatt av helt andre ting enn hva Torbjørn Jagland sa og ikke sa og hvilke strategiske overveielser som lå til grunn foran valget i 1997. Jeg ser den historiske interessen for dette, men å legge en helt masse tolkninger i hva Gro sa og tenkte, er like interessant, som å se maling tørke.

De fleste som er interessert og kjenner til norsk politikk har vel aldri vært i tvil om hva Gro mener. Jeg tror ikke at Gro mener at Torbjørn Jagland er dum. Men i likhet med de fleste, meg selv inkludert, har hun rett i at det var dumt av Jagland å stille kabinettspørsmål slik han gjorde