søndag, januar 17, 2010

Den foreldreløse fiaskoen

Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Saglie. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

- De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
- Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller
De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

- Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.
Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
- Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
- Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

"Money talks - bullshit walks"

Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
 "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.

fredag, januar 15, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Tor Jonsson

Tor Jonsson fant opp bygdedyret. Han møtte det selv og det bidrog nok til å formørke sinnet. Aktuell i disse dager når Hedmark Teater setter opp "Pingviner i Sahara" en fabel der Alf Prøysen og Tor Jonsson møtes i det hinsidige. "En deprimert gledesspreder fra Hedmarken møter en oppegående selvmorder fra Gudbrandsdalen", som regissør Lennart Lidstrøm karakteriserer de to. Og det er nok Jonsson selv som er grana i dette diktet.

NORSK KJÆRLEIKSSONG

Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.

fredag, januar 01, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Jan-Magnus Bruheim

At det er fredag og 1. første dag i det nye året passer jo bra. Og dere må tro meg når jeg sier at dette diktet ble valgt før statsminister Jens holdt sin tale.  Mine ord av Jan-Magnus Bruheim.



Mine ord

Mine ord skulle vera
som dogg um morgonen
glitrande over
skjelvande blome-venger.

Som varme solstråler
over dei rimkvite enger
skulle dei vera.

Som greiner på treet
voggande fyrste vårfugl.

Og liksom drivande skyer
du ser mot ein bakgrunn
av vårblå himmel.

Eg ville dei skulle stå
som ei øy i havet
brenningen bryt imot.

Som ljos gjennom myrkret
visande fárleid
og veg til hamn.

Som ein ljodbøye kling
for farlege skjer,
skulle dei vera.

Stille skulle mine ord vera.
Så stille at du kjende
eit sinn røre seg
og høyrde eit hjarta slå.

fredag, desember 18, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Kolbein Falkeid

Noen hundre statsledere føler nok et visst ansvar for å legge frem et konkret forslag i "Hopenhagen" i kveld/natt. Sender noen tanker med Kolbein Falkeids: Nå



Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvar for at jorda går fram
til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener.
Det er nå du kan lese gressets
lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og
dyreblikkets
meninger om justismord

Ja, her og nå.
Det er nå minstejenta puster
godnattkysset på kinnet ditt.
Det er nå du står på fyrdørken
og kan skufle venners ord,
morgenlys og nutraktet kaffe
innunder kjelene
så det damper og går

Vent ikke på drømmen om i morgen,
kamerat.
Sleng lassoen din rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den over ende.
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå

tirsdag, desember 15, 2009

De siste dagers skinnhellige

Symboler er viktige i Norge. Ofte viktigere enn realpolitikk. Bare du gjør de riktige, små tingene til rett tid, så kan du slippe unna med det meste. Jeg tror jeg knapt kjenner til andre land der symboler blir brukt eller misbrukt mer enn her til lands.

En som forstod hvor viktig symboler var for Ola Nordmann, var Kong Olav. Derfor satte han seg på trikken en søndag under oljekrisen i 1973. Men mandagen brukte han nok den bensinslukende Buicken han likte godt. Men det var det ingen som tok bilder av.

Derfor er vår statsminister et takknemlig bytte for VG i dag. Avisen liker dårlig at ikke Jens bruker symbolikken når han skal reise til København. Jens har tenkt praktisk. Han har mye på tapetet om dagen. Å lede landet er krevende. Og møtene i Kongens By virker så utstrukturerte at de er vanskelige å planlegge. Derfor valgte han å bruke privat jetfly. Feil svar. Privat jetfly kan Jens bruke hvor som helst og når som helst ellers. Men ikke til klimamøte i Kø-benhavn.

Vi er enkle mennesker. Vi må ha disse symbolene for å forstå at vi står overfor en klimakrise. Nå har Jens ødelagt alt. I morgen dropper vi bussen eller toget og tar bilen til jobben. Vi driter i kildesorteringen og kommer til å dusje ekstra lenge. Fortsette som før altså. Selv har jeg skrudd opp temperaturen noen grader i protest. Kan Jens så kan også jeg.

Vi er de siste dagers skinnhellige. Dette var det vi trengte for å få bekreftet at vi ikke trenger å endre våre vaner/uvaner. Så vi de fleste av oss bør sende Jens en vennlig tanke. Og ikke minst de 3 journalistene og redaksjonen i VG. Det er ingen som forstår hvor mye arbeid som ligger bak en slik story.

Selv har jeg en mistanke om at Danmarks nye utenriksminister Jonas Gahr Støre (Det har ikke rablet for meg, bare se her) og hans gode venn Al Gore har bidratt mer til å fyre opp klimaskeptikere. Med sin omtrentlige tallbruk i sin felles rapport har de kanskje ødelagt mer enn statsministerens privatflybruk. At ikke Al Gore klarer å plassere Støre i rett land, viser vel hvor tett sammen de har jobbet. Men Jonas og Al fløy rutefly. Så da så.

mandag, desember 14, 2009

Ikke skyt Jagland. Han er bare pianospilleren

Det er ikke Torbjørn Jaglands skyld at generalsekretæren i Europarådet ikke betaler skatt. Eller har 4 tjenere og 1 sjåfør. Han arver et avtaleregime helt tilbake fra 1949. Så det kan synes veldig urettferdig at han kritiseres for dette. Ja, kanskje til og med en litt norsk variant av smålighet. Deler av dette er jeg enig i. Og at det er VG som leder an, bør ikke overraske. Jagland har aldri stått høyt i kurs i avisen.

Men, for det er noen men. For det første burde Jagland (og regjeringen) vite at dette ville kjent. Og for det andre at det måtte bli en debatt om temaet. Og det er vel typisk norsk å tørke skitt etter at den har nådd vifta. Finansdepartementet har i en stund visst at Jagland har fått jobben og samtidig visst at betingelsene er skattefrie, og burde derfor tatt fatt i saken da. Nå virker det litt panisk etterpåkloksk.

Norge har selvsagt fullt innsyn i Europarådets gjøren og laden. Vi betaler i år 38 millioner kr. til rådet. Noe som er en økning på 27%. At det økes så kraftig i periode der det drives aktiv valgkamp for en norsk kandidat, er kanskje tilfeldig. I tillegg til dette kommer 2 mill som Jagland har fått til å drive valgkamp for. Derfor kommer ikke dette som biodieselavgiften på miljøvernministeren. Ville man gjort noe med det, kunne og burde det vært tatt opp tidligere.

Men jeg vil dra en aldri så liten parallell. Jagland har akseptert avtaler som er "normale" for denne stillingen og som han ikke har bestemt selv. Vel og bra. Men da Eivind Reiten aksepterte avtaler for sin stilling som heller ikke var bestemt av ham selv, men av en kompensasjonskomite og et styre, så ble han gjenstand for en kritikkstorm av en helt annen styrke. "Honnørord" som grådig og egoistisk haglet. I ukesvis. Jeg hørte ingen politikere som den gang forsvarte Reiten med at dette var smålig kritikk, fordi han ikke hadde bestemt dette selv. Slik Martin Kolberg gjør for sin venn i dag.  Reiten avstod fra en del av opsjonen.

Som sagt, Torbjørn Jagland kan ikke få skylden for avtaleregimet. Så deler av kritikken er urettferdig. Han er bare pianospilleren. Men hans forsvar for den, virker noe umusikalsk. Pianoet burde kanskje vært stemt først.

fredag, desember 04, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

Det er fredag og tid for enda ett julebord. I kveld samles gamle kolleger for å prise Lutefisken på Stortovets Gjestgiveri. Som vi har gjort i vårt lille chambre separée i over 20 år.

Og etter det gode laget, den gode maten og det edle fludium, kommer det en dag i morgen. Og få har vel skildret manges tanker dagen-derpå, bedre enn Jakob Sande. Som i "Etter ein rangel"

ETTER EIN RANGEL
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.

Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.

Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

tirsdag, desember 01, 2009

Dette er datalagringsdirektivet

Datatilsynet har laget en liten videosnutt som enkelt forklarer hva datalagringsdirektivet er.




NB: Dette er den oppdaterte versjonen (02.12.09)

For sammenhengens skyld, tar jeg også med teksten som er lagt ut på Datatilsynets hjemmeside:

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Formålet med direktivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres.

Ifølge direktivet skal følgende opplysninger lagres:

- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni.
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og bruker-ID for internettadgang og opplysninger om utstyr du bruker ved oppkobling.
- Telefonnummer og opplysninger som identifiserer SIM-kort og telefon (IMEI og IMSI-nummer) for mobiltelefon, og telefonlinje eller digitale abonnentlinje for data.
- Opplysninger om sted: Data som viser hvor mobilt utstyr befant seg da kommunikasjonen begynte, og i den periode det lagres kommunikasjonsdata.
- Dataene skal lagres og oppbevares i minst seks måneder og maksimalt to år. Data som avdekker innholdet i kommunikasjonen kan ikke lagres med hjemmel i direktivet.
For en uttømmende liste kan man se i direktivets artikkel 5 (se peker nederst på siden)

Dagens tilstand

Datalagringsdirektivet skiller seg på noen områder vesentlig fra hva dagens regelverk tillater av lagring. Teleleverandørene kan lagre følgende opplysninger ut fra faktureringsformål og for å administrere og ivareta sikkerheten ved sin tjeneste:
- Informasjon om hvilken abonnent som er tildelt en IP-adresse. Opplysningene kan lagres i maksimalt tre uker.
- Opplysninger om kommunikasjon via telefoni. Det kan registreres og  lagres hvem som har kommunisert med hverandre, og når kommunikasjonen fant sted. Opplysningene skal slettes senest tre måneder etter registrering ved månedlig fakturering og senest fem måneder etter registrering ved kvartalsvis fakturering.
Teleselskapene har ikke lov til å lagre følgende opplysninger, når de ikke er nødvendige for å fakturere for bruk av en tjeneste. Ved slik lagring skal formålet komme klart frem, og dataene skal slettes så snart formålet er nådd:
- Lokasjonsdata om hvor en befinner seg når kommunikasjon finner sted. I de tilfeller hvor slik lagring skjer skal disse dataene kun oppbevares noen timer for å kunne administrere og ivareta sikkerheten for tjenestetilbyder.
- Systematisert informasjon om hvem som er sender og mottaker ved bruk av e-post.
- Informasjon som identifiserer brukerens personlige kommunikasjonsutstyr.
- Ip-adressen din.

Lenke til datalagringsdirektivet (dansk versjon)

Lenke til Datatilsynets samleside om datalagringsdirektivet

søndag, november 29, 2009

Nei, minister

Thor Erik Forsberg forstod sannsynligvis ikke hvilke mektige krefter han utfordret da han foreslo å avkriminalisere besittelse og og eget bruk av narkotika. Og da tenker jeg ikke på politikere. De er skremmende forutsigbare.

- Det er et totalt uansvarlig forslag som, hvis det blir gjennomført, vil eksponere en større del av ungdomskullene for narkotiske stoffer, og det vil føre til at det blir flere narkomane i Norge, sier Høyres Bent Høie.

"Forandre for å bevare" er Edmund Burkes kvintessens av konservatismen. Bevare meg vel for slike politikere som Høie, er mitt utgangspunkt. Hvor har Høie sin kunnskap fra. Hvor er empirien hans? Er det ryggmargsrefleksen som slår inn før hjernen?

Han kan f. eks. se til en amerikansk tenketank som vanligvis ikke står så langt fra Høyre: Cato Institute. De hadde tidligere i år en evaluering av det landet som har gått lengst i avkriminalisering av narkotikabruk, Portugal. "Lessons for creating fair and successful drug policies"

Fra rapporten:

The data show that, judged by virtually every metric, the Portuguese decriminalization framework has been a resounding success. Within this success lie self-evident lessons that should guide drug policy debates around the world.

Også BBCs reporter Claudia Hammond reiste tilbake til Lisboa i år. For å se hva 8 år med avkriminaliering hadde bidratt til. Du kan lese reportasjen hennes her.  Blant annet:
The secretary of state for health told me it has been a great success, with police figures suggesting that the use of every drug has either gone down or remained stable, apart from cocaine which has recently become fashionable.
In Portugal just 8.2% of people have tried cannabis at least once, compared with 42% in the U.S. But some argue that not enough figures are available to get the whole picture.


I Norge erklærte vi krig mot narkotika for 40 år siden. Karl Evang sto for utformingen av den første narkotikapolitikken. Karl Evang sa at hvis narkotika ble like utbredt som alkohol, ville vanlig samfunnsliv opphøre. De var rett og slett redde for samfunnsstrukturen. På den annen side. Dersom noen hadde introdusert alkohol i dag, hadde det blitt også blitt forbudt. I dag er det sosialt akseptert.

Hege Ulstein har en glimrende kommentar i lørdagens Dagsavisen: Null visjoner. Den anbefales. Men Ulstein tar feil på et viktig punkt når hun etterlyser helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens engasjement. Hun roper på feil kvinne. I dette tilfellet tror jeg det er en mektig byråkrat bak ministeren som sier: Nei, minister. 

Det går en rett linje fra Karl Evangs straff og moral-linje direkte til topps i Helsedepartementet. Anne Karin Lande Hasle er departementsråd og øverste administrative leder. Hun var med og etablerte utekontakten i Oslo i 1970, men allerede året etter var hun på plass i Helsedirektoratet. Karl Evang ble hennes mentor.

Hun fortsatte under Torbjørn Mork som videreførte Evangs narkotikapolitiske linje og ble regjeringesn spesialrådgiver i narkotikaspørsmål i 82-83. Men da hadde hun allerede vært en viktig premissgiver for Stortingsprop 138 (78-79) om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer, som hun utformet sammen med Ketil Bentzen.Etter opphold i FAD og Barne/Familiedept. var hun i 96-99 direktør for NOVA. I 1999 var hun tilbake som dept. råd i Sosial- og helsedept. (som senere ble delt).

Her ligger noe av nøkkelen til makten en deptråd kan ha. Fra 1999 til i dag har vi hatt følgende helseministre:
Dagfinn Høybråten
Tore Tønne
Ansgar Gabrielsen
Sylvia Brustad
Bjarne Håkon Hanssen (hvordan har det gått med gratis heroin?)
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Oppdatert: Strøm-Erichsen sier nei til utdeling av heroin. Ikke overraskende.

Og ministere kommer og går. Lande Hasle består. For all del. Hun er helt sikkert faglig dyktig. Men helseministre som kommer og går nærmest gjennom en svingdør får nok problemer når de kommer opp med forslag som ikke er i tråd med byråkratens og som den samme byråkrat har jobbet med i 40 år. Man blir en mektig premissleverandør.

Mektigere personer enn Thor Erik Forsberg har fått merke at vår narkotikapolitikk går ut på å straffe syke mennesker. Vårt juridiske tuntre, professor dr. juris Johs Andenæs  sa det slik til Klassekampen (30/1-95) :

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

I 2002 gikk straffelovkommisjonens flertall inn for å avkriminalisere eget narkotikabruk. 

Det fikk Bernt Høies tankemessige tvillingbror, daværende justiminister Odd Einar Dørum til å fastslå:
Avkriminalisering av narkotika er helt uaktuelt for denne regjering.
Og slik har det blitt. Nullvisjonen er helt riktig blitt til null visjoner som Hege Ulstein så dekkende beskriver det.Vi forsetter. Steady as we go. 40 års erfaring ser ut til å være ett års erfaring 40 ganger. Så spørs det om vi har en "Herse- og sorgbyråkrat" som overstyrer ministeren.

Debatten som har rast i Morgenbladet om legalisering av cannabis er også interessant i denne sammenhengeng:

Cannabis bør legaliseres
Tja til budskapet
Hva er verst
Vi trenger en ny narkotikapolitikk
Forførende forskningsformidling
Ja til nyanser
Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel
Misforstått budskap.

Egne bloggposter om temaet:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika
Look to Portugal
Under teppet

fredag, november 27, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Det har vært mange store ord de siste dager. Kanskje vi skal roe ned med noen små ord. Lavmælt. Ja diktet har faktisk den tittelen og det er Rolf Jacobsen som er mannen bak ordene.

Lavmælt

Ord
bare små
små ord
og lavmælt
nesten uten pust
for oss

som brukne strå
ord uten lys
og nesten uten form,
ord som hos trær,
små halv-ord
som i søvn
for oss.

Mellem alt det store
små, små ord
 å gjemme bort
på baksiden av en hånd
og ved din øreflipp
små ord
helt uten lys
som dyr
og gress.

Pisken

Opposisjonen har endelig hatt noen morsomme dager i Stortinget. Det får være trøsten når det realpolitiske utbyttet er like magert som vanlig.

Jens Stoltenberg har utvist et politisk skjønn som ikke hadde gitt ham en bestått svenneprøve. Samtidig som han har slitt med to koalisjonskamerater som ikke har forstått forskjellen på å regjere og være i opposisjon. Det får jo bli hans problem.

Jeg er mer bekymret for langtidhukommelsen hos opposisjonen. Og da i særdeleshet Høyre. Og når det kommer utsagn som:

- Det parlamentariske demokratiet er satt ut av spill, sa Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

får det meg til å undres. I likhet med Arbeiderpartiet, har Høyre en særdeles sterk styring av sine representanter. Pisken er fremme rett som det er. Vi har sett det i mange viktige saker. Utbyggingen av Gardermoen f. eks. For som Erna sier:

– Vi har ikke tradisjon i Høyre for å slippe folk løs, særlig ikke i Europa-spørsmål, sier Solberg til NTB. 

Det er lang tradisjon for dette i Høyre.Selv om det kan ha vært unntak. Det sies at Svenn Stray ledet stortingsgruppa etter løsgjengerloven, Kåre Willoch praktiserte den militære straffelov mens Jo Benkow holdt seg til Lov om sosial omsorg. Jeg tror nok den Willochske eksersis har vært mest framtredende.


Men om Sanners utspill bærer bud om nye toner i Høyre er det spennende. Ikke minst for oss som er motstandere av Datalagringsdirektivet. Da får vi se om Høyre vil sette det parlamentariske demokratiet ut av spill.

fredag, november 20, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Herman von Rompuy

Det var jo et opplagt valg. Når den nyvalgte presidenten for EU skriver dikt, om enn Haiku, så må han selvsagt publiseres i denne ytterst kresne bloggen. Fra hans meget rikholdige produksjon har jeg plukket ut to av de beste. På bloggen hans kan du lese flere, om du forstår flamsk?, da.

Hair:
Hair blows in the wind
After years there is still wind
Sadly no more hair



A Fly:
A fly zooms, buzzes,
Spins and is lost in the room,
he does no one any harm

fredag, november 13, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Arnulf Øverland

Fredagskveldens utvalgte er Arnulf Øverland. Og diktet "Et seil glir bort". En liten perle fra en stor dikter.

Et seil glir bort
Et seil glir bort i kveldens blå
og sakte faller søvnen på
og under nattens stjernebro
Går mennesker og dyr til ro

Og søvnen faller, sort og sær
På mennesker og dyr og trær
Men først bak stjernene et sted
Er søvnen søvn, er freden fred

torsdag, november 12, 2009

VGs barnepornobløff

Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det  dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre  "et tilsvarende antall ip-adresser". Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet (eller når bredbåndsrouteren slås av og på). Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Ved internettbruk via smartelefone kan endring av ip-adresser skje enda hyppigere. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser. 

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.
Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.
Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens "Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige. 

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: "Det menes mye rart om DLD". Spesielt i hans egen avis.

Oppdatert/endret 17.12.2010

lørdag, november 07, 2009

Vox leser fredagslyrikk - på lørdag: Georg Johannessen

Litt uvant å lese fredagslyrikken på en lørdagskveld. Men det går bra, bare prøv. Grunnen er at jeg tilbragte store deler av fredagskvelden i Drammen. Som styremedlem i Stopp datalagringsdirektivet har man forpliktelser og i går hadde Senterungdommen bedt oss holde appell etter fakkeltoget deres. Sammen med Liv Signe.

Så derfor kommer fredagslyrikken i dag. Georg Johannesen. Sparsom med ordene og rett på sak Som i:

Advarsel

Uten å se deg lenger
skjønner jeg alt du gjør
Jeg vet mer enn speilet
vet bak din låste dør

Kom ikke nær i natten
Blomster, skåret med kniv
settes i diktets vase
Kom ikke nær mitt liv.