PR-Hanssens selvmål

Bjarne Håkon Hanssen har fått mye pepper for sin opptreden i barnehagesaken. Han fortjener hvert eneste korn. Og da tenker jeg ikke i første omgang på den moralske fordømmingen og sorgreaksjonene fra tidligere kolleger.

Espira, landets største barnehagekjede, ønsker å påvirke regjeringens arbeid med å legge frem nye lover til finansierng av barnehager. De to punktene i søkelyset, er forslaget om utbyttebegrensning og verditilbakeføring ved salg av barnehager.

Om First House velges fordi Bjarne Håkon Hanssen jobber der, er vel relativt sannsynlig. Hans bakgrunn skulle tilsi at han hadde kjennskap til prosessen. Og skal vi tro Dagbladet hadde han det. Ikke minst at det fantes en viss uenighet om disse to kontroversielle punktene. Derfor ble strategien at man skulle forsøke å slå en kile i uenigheten. Splitt og hersk. Det ble det fremstilt som SVs forslag som ikke hadde full støtte i Ap. Det er stor sannsynlighetsoververkt for en slik analyse. Ap har ofte hatt et mer pragmatisk syn når det gjelder samarbeid med private og privates mulighet til å tjene penger.

Det er helt legitimt for et selskap som Espira å gjøre dette. De valgte bare feil rådgiver.

Fordi Bjarne Håkon Hanssen/First House (stryk det som ikke passer) ikke hadde dømmekraft til å forstå konsekvensene av kun en telefon til en partikolllega. Kontrollspørsmålet om hva som var det verste som kunne skje dersom dette ble offentlig kjent, ble tydeligvis ikke stilt. Eller noen har svart feil på det. First House solgte skinnet før pølsa var produsert. Bjarne Håkon Hanssen av alle, burde vite at du trenger ikke gjøre noe galt for å finne veien til avisenes førstesider.

Jeg ser at Are Slettan i NA24 anklager de rødgrønne for å utnytte Hanssen til å avspore debatten. Det er å snu saken på hodet. Takke f... for at de avsporer debatten. De ville jo vært enda større amatører enn First House om de ikke hadde gjort det. Men den som har virkelig har avsporet debatten, er deres tidligere partikamerat: Bjarne Håkon Hanssen. Ikke nødvendigvis fordi han har gjort noe galt, men fordi han har vært utillatelig klønete.

Espira må ha trodd at de skulle få en politisk tungvekter med innflytelse nok til å bidra til å endre beslutningene om utbytte og verditilbakeføring. Bak lukkede dører. I stedet sørget First House/BHH for at den smule uenighet som kan ha vært tilstede, forduftet. Plutselig gikk det prestisje i saken og nå er de rødgrønne tro og enig til Dovre faller. Det er så dårlig håndverk at man nesten skulle tro at BHH var leid inn av de rødgrønne.

Har Espira betalt 3500 kr. pr time som er antydet for BHHs tjenester, vet de nå hvordan det er å bli ranet på høylys dag. I tillegg til kostnadene av at forslaget med stor sannsynlighet nå gjennomføres. First House er nok ikke førstevalget deres lenger.

Personlig tror jeg de nye reglene er feil. Hvorfor er penger brukt til barnehager mer høyverdig enn penger brukt til veier. Skal Veidekkes aksjonærer få redusert utbytte eller skal verdien av selskapet ved salg reduseres for offentlige midler til veibygging? Men den debatten blir vi nok snytt for fordi Bjarne Håkon Hanssen satte ballen i eget mål. Og snart blåses kampen av.

Om moral, umoral, rett/galt og de etiske ved denne saken er også interessante, men det blir i en annen bloggpost.

Vox leser fredagslyrikk - om regn

Dette diktet er en hilsen til VG som i går presterte å kalle det en sunnfjording ville betegnet som ei regnbye, som "monster-uvær". (som du ser har de fjernet "monsteret" i senere utgaver) Det var ikke mye monstrøst over de få mm som falt over min del av Akershus i alle fall. Derfor går dette til VGs og andre monsterredaksjoner: Diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder:

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Skattebetalernes penger

Du vet du er i trøbbel når noen beskylder deg for å ha brukt av skattebetalernes penger. Det er aldri forbundet med noe positivt. Du kan som politiker gjøre mange tabber. Men når mediene bruker begrepet "skattebetalernes penger", da er det alvor.

Normalt er det FrP som har vært den hyppigste brukeren. For å understreke umoralen i at politikere bruker penger på en måte som ikke partiet liker. Siden de i egne øyne er partiet for folk flest, føler de kanskje et ekstra ansvar Det sender signaler til vår moralske ryggrad (for de som måtte ha noen) om sløsing og det som verre er.

Derfor var det litt interessant da VG brukte "skattebetalernes penger"-vinkelen på Liv Signe Navarsetes coaching. Men samtidig var det pirrende nok at coachingen hadde referanser til Zen. Og ikke minst ordet "Zen". Det var jo manna fra himmelen for ordsnekrerene i avisen. Jeg vil tro at det rullet multiordgasmer over desken med tanken på mulighetene. Og redaktør Oluf-zen gned seg i hendene. I agurktiden spiser fanden tzen tzen-fluer.

For å understreke alvoret og samtidig få lov til å være med på leken skrev politisk kommentator Frithjof Jacob-zen en kommentar på bloggen sin: "Suppe i zentrum"  Med moralsk patos og referanser til felleskapets penger. Sjelden har man lest en tynnere suppe av argumenter. I følge Jacob-zen burde Senterpartiet betalt regningen. Da blir det jo litt mindre felleskap fordi felleskapet bare finansierer 80% av Sps midler.

Og for virkelig å ta saken til et nytt nivå er det viktig å få en "pr-ekspert" til å fortelle oss hvor dumt vedkommende har oppført seg. VG har tydeligvis hatt en vanskelig jobb siden de endte opp med Jarle Aabø. Mannen har riktignok litt erfaring med kvinnelige politikere. Men her sauser han det sammen:

- Omdømmemessig fremstår det som ynkelig at en mektig statsråd leker med buddhisme, nyreligiøsitet og New Age. Det er rart at, unnskyld uttrykket, «ei skikkelig bondekjerring» som Liv Signe Navarsete trenger denne typen terapi. Dette er en suppe et sted mellom Snåsamannen og Märthas engleskole, sier Aabø i Aabø og co.

Kunder hos Aabø og co får jo håpe at Aabø har en noe mer kunnskapsbasert og mindre ignorant tilnærming til andre områder. Men det alltid moro å se "pr-eksperter" drite seg ut i full offentlighet. Men når det gjelder bruk av "felleskapets midler", har faktisk Aabø litt innsikt.

Jeg synes det er flott at VG er opptatt av effektiv bruk av mine skattepenger. VG å sitt beste er en god avis. VG på dette nivået er pinlig dårlig. Vær så snill, velg sakene med omhu. Selv om jeg ikke er en stor fan av verken Senterpartiet eller Liv Signe Navarsete når det gjelder politikk, finner jeg VGs utspill bare dumt.

At en statsråd som er valgt til å forvalte millarder av våre felleskapets penger ikke skulle kunne bruke skarve 40 000 kr. på utvikling, er patetisk. Hun må gjerne bruke av mine skattepenger. Spesielt hvis det kunne få henne på bedre tanker mht kommunesammenslåing. Ja, bare to kommuner er mer enn nok til å forsvare "investeringen".

Dagens Næringsliv har en langt mer edruelig tilnærming til Navarsetes coaching:

Skal kritikken mot Navarsetes bruk av skattebetalernes penger henge på greip, må alle offentlige organisasjoners bruk av penger på utvikling av sine ledere under lupen. Det kan godt hende det er modent for en debatt om kvalitet og innhold i lederutviklingsprogrammer generelt, men det er et ganske annet lerret å bleke.

Men når vi er inne på bruk av skattebetalernes penger, er jeg langt mer kritisk til at VG (og andre aviser) mottar indirekte statsstøtte ved at de ikke betaler moms. For VGs del utgjør det bort i mot. 200 mill. Det kunne det blitt mange "moment of Zen" av.

Dessverre virker det som om VG har en annen agenda enn felleskapets penger. For noen dager siden kommenterte Elisabeth Skarsbø Moen at Navarsetes temperament kunne være et problem i det rødgrønne samarbeidet. Og fikk kjapt benektelse fra samarbeidspartnere. Dette hindrer ikke at det gjentas på en heller infam måte i lederen i dagens avis:

"Dersom Navarsete ikke bestemt hadde avvist det, hadde vi vært tilbøyelig til å tro at hun søker råd mot det sterke temperamentet som hun er kjent for på godt informert hold"

Dette er slarv og intet annet. Det er en utspekulert måte å så tvil om en statsråds egnethet på. Men ikke minst er det ufint og feigt å bruke skattebetalerne som alibi i VGs "private" krig mot Navarsete. Vi har nok ikke sett siste akt. Avisen ber oss bruke tu-zen-tipset så her det nok mer i vente. Det bør være av langt bedre substans enn dette. Ingen statsråder uansett parti fortjener dette. La oss ta de for politiske standpunkt og gjerne dersom de grovt misbruker vår tillit. Navarsetes coaching er ikke i nærheten.

Oppdatert: Jeg kom over denne artikkelen av Edward de Bono og Robert Heller: Commitment: Zen and the art of managment. Til de av dere som tenker som Aabø.

Redaksjonell skivebom

EU er for mange roten til all djevelskap som måtte vederfares vårt fedreland. Nå er det EUs postdirektiv som truer med å legge landet øde. I alle fall om man skal tro på Dagsrevyen og Bergens Tidende.

Onsdag la Oslo Economics frem rapporten "Leveringsplikt på postområdet" En interessant rapport og ikke minst like interessant er det hvordan Samferdselsdepartementet utformer sin pressemelding.

Postdirektivet gjer leveringspliktige posttenester dyrare for staten

Ein ny rapport viser at innføringa av postdirektivet vil gjera dei leveringspliktige posttenestene dyrare for staten. 

lyder overskrift og ingress.  Og leser man ikke særlig mer får mange bekreftet sine antagelser om at det mangehodede trollet i Brussel kommer til å tømme statskassa eller rasere posttilbudet i vårt lange og grisgrendte land. Men det er en sannhet med nesten bare modifikasjoner. For langt nede i pressemeldingen finner vi følgende setning:

Samstundes peikar rapporten på at den største auken i statleg kjøp av posttenester er uavhengig av direktivet. Dette skuldast marknadsutviklinga med fallande brevvolum.

Det gjorde meg nysgjerrig nok til å lese rapporten. I kortform så fremfører OE flere scenarier og ett av de er at dersom ikke staten femdobler støtten inntil 2,8 milliarder i året. Men EUs postdirektiv står for 322 millioner av disse 2,8 milliardene. 88% av subsidiene er det altså din og min manglende kjøp av post-tjenester i 2020, mens 12% skyldes EUs postdirektiv. 

Derfor blir det mer enn pinlig når NRK Dagsrevyen onsdag kveld serverte følgende røverhistorie:

Klippet starter 14:56 i programmet: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/648108/

"Posten skal fram heiter det, men mange nordmenn risikerer i framtida å få post bare ein dag i veka" Nyhetsanker Ingvild Bryn.

"-Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv blir gjennomført i Norge. Det viser en fersk rapport," supplerte Knut Olsen

I innslaget sier reporter Erlend Kinn at: 

"Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv innføres. Dette vil svekke postens inntektsgrunnlag kraftig." 

Dette er altså tull og tøys. Servert oss av seriøse NRK.  Det er ikke EUs tredje postdirektiv som er problemet, men at vi sender mindre og mindre post. Og det kan vi vel ikke skylde EU for?

Bergens Tidende er ikke særlig bedre. I en lederartikkel i dag i går, skriver avisen:

Problematisk postdirektiv

Også Posten må tåle omstillinger. Men EUs postdirektiv utfordrer det norske prinsippet om like posttjenester over hele landet. 

Dette er uredelig og journalistisk latskap. Redaksjonen i BT kan umulig ha lest rapporten siden dette er konklusjonen.

Posten har pga stadig fallende volum vært gjennom store endringer. Mange postkontor har blitt nedlagt som følge av dette og flere blir det. Vårt postkontor ble nedlagt for flere år siden. Og vi fikk post i butikk i stedet. Takk og pris for det. Nå kan jeg utføre post-tjenester i min lokale Kiwi-butikk frem til kl. 2300. Jeg tror helt sikkert at man finner kreative løsninger for fremtidens postdistribusjon. Men ikke skyld det på EU.

Det er trist når to store og seriøse medier som NRK og BT formidler fordommer fremfor fakta. Fakta er at det er vår manglende bruk av Posten som truer det fremtidige posttilbudet. Ikke EUs postdirektiv.

Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge

Ikke helt unaturlig å velge seg Olav H. Hauge i dag. Med en liten, vennlig tanke til Hardanger. Hardingane fikk seg en skikkelig nedtur i dag. Terje Riis-Johansen passet på å bruke fredag og feriestart til den dårlige nyheten for Hardanger og omegn: Monsterlinja skal bygges. Og en ny kamel skled medhårs inn i SVs svelg. Til dessert kan de jo lese:

Havet

Dette var havet.
Sjølve ålvoret,
veldigt og grått.
Men liksom hugen
i einslege stunder
brått opnar
glidande spegelsyn
mot gåtefulle djup –
soleis kan óg havet
ein blå morgontime
opna seg
mot himmel og einsemd.
Sjå, blenkjer havet,
eg har óg stjernor
og blåe djup.

Mitt kulturlandskap

Noen få skritt fra stuedøra ligger ett av landets vakreste kulturlandskap: Tanumplatået. Jeg bruker det mye. Som regel sammen med turkameraten min, Laban. Det er et perfekt sted å la tankene fare og hodet tømmes når multitaskingen blir for påtrengende. Her går man bokstavelig talt i historiens fotspor.

Fra Tanumplatået med Butterud Gård i bakgrunnen 

Kulturlandskapet strekker seg fra Stovivannet i nord og til Tanumåsen i Vest, med Ringiåsen som en naturlig vestvegg. Og i sentrum den vakre middelalderkirken vår, Tanum kirke som er fra sent 1100-tall.

Det unike er at landskapet er bevart slik våre forfedre opplevde det. Her finnes spor av bebyggelse fra 300 e. kr. I tillegg til en masse kulturminner av forskjellig art: Kalkovn, gravrøyser, kullmiler, gruvedrift for å nevne noen. Og ikke minst landbruket. Med bosetting som går mange hundre år tilbake. Derfor er da også landskapet foreslått vernet.

Her finner vi bl.a. Tanum-gårdene og Ringi-gårdene, der man på Øvre Ringi gård produserer en fantastisk eplemost. Den får du kjøpt i utvalgte butikker, på de mest kjente restauranter, eller aller best: Ved å ta turen innom Øvre Ringi. Da kan du samtidig ta deg en spasertur i området. Det kan trygt anbefales.

  Fra Stovi-vannets nordside

Ringiåsen i bakgrunnen

Alle bilder unntatt Tanum Kirke er tatt av undertegnede. Bildet av Tanum Kirke er hentet fra Bærum Kommunes photostream på Flicr, fotograf Marius Morstøl Jenssen

Bryllup i dyreparken

Vi republikanere har ikke vår beste dag i dag. Det er bare å forsone seg med det. Et kronprinsessebryllup hos "søta bror"er monarkiopium for folket. Våre argumenter om anakronisme, nepotisme og det som verre er, faller på slottsplassens brostein i dag. Men å bivåne så mye kongelig skrud og prakt, dog avkledt sin makt, bidrar til noen særdeles uhøytidlige refleksjoner.

Monarki har visse likhetspunkter med dyreparker. Dette dog ikke ment som en majestetsfornærmelse eller nedsettende om noen. Hverken dyr eller monarker. Jeg er klar over at min sammenligning halter på opptil flere punkter. Men det var denne assosiasjonen som kom frem under dagens bryllup.

For at vi ikke skal glemme hvordan dyr ser ut, putter vi dem i store innhegninger. De kan fortsatt være staselige å se på, men de er ufarliggjort. Stengsel mot publikum og vakter sørger for det. Klør klippes og tenner slipes. Så står vi der og ser inn. På dyrenes konge og andre medlemmer av dyrefamilien. Et liv uten stort annet innhold enn å vise seg frem og være til stas. For folket.

For at ikke dyreparkene skal bli for kjedelige og forutsigbare trenger man noen rebeller. En Julius i dyreparken og en Ari eller Fergie i kongefamilien.

Det er like stor stas i dyreparken som på slottet når nye verdensborgere ser dagens lys. En prins eller prinsesse på slottet. En isbjørnunge som min navnebror Knut eller en panda i dyreparken. Pressen jubler og blitzer lyner. Begge deler i en pressesymbiose. Gjensidig avhengig av hverandre.

Som regel går det bra med både de kongelige og dyrene. Men ikke alltid. Og dyrene kan man jo lettere flytte på. 

Som i dyrenes verden er man heller ikke monogame lenger. Det er unntak heller enn regel om man holder seg til samme livspartner. Men de kongelige kamuflerer nok sine sidesprang litt bedre.

For at ikke innavl skal degenerere avkommet har man også i kongehusene begynt å se etter avlslinjer utenfor familien. De er jo blitt så få etterhvert. En "bastard" kan være å foretrekke fremfor en tremenning. Det er visst det som er fornyelse. De som liker rene avlslinjer griner på nesen. "Folket" synes det er helt i orden.

Livet i en dyrepark er nok dørgende kjedelig. Derfor er det fristende å bli med på noe nyttig. Som å sitte i en næringskommite. Men får man ikke lov til. Derfor blir livet litt trist. Man brukes for å vises frem. Klippe en snor eller gjøre kunster på kommando.

Jeg liker dyr og jeg liker de kongelige.  Men ikke når de er innesperret. Både dyrehager og monarki har gått ut på dato. Slipp dem løs og la de leve et fritt og godt liv. Det fortjener de.

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

Jakob Sande er et naturlig valg for en sunnfjording. Sunnfjordingen var for øvrig yndlingsmobbeobjekt for Einar Førde. Som mente at vi burde gjøre folkehelt av noen med dette utgangspunktet:  "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"  Sunnfjordingen i konsentrat. Selv om vi vil hevde at aktøren i diktet ligner mer på en sogning.

I diktet Eit rus er det vel mulig å kjenne seg igjen for noen hver av oss bønder i by'n:

EIT RUS


Eg sat på ei sjapp
ned ved Oslo torg
i tungsame tankar
og drakk på borg.

Og etter som vinen
på potta mi seig
eg kjende kor livsmotet
vakna og steig.

Som nyskapt eg tømde
mitt tridje glas,
og song som forløyst
med min grove bas.

Ved fjorde låg sjappa
i måneblå glans,
og tusende møyar
gjekk fram i dans.

Smilande møyar
i skumlett flor
til tonar av døyvde
skjelvande kor.

Ved femte glas
såg eg stjernar og sol,
og vill som ein tyrk
sto eg upp og gol.

Men før eg fekk i meg
den sjette sup,
vart eg lempa på dørane
hovudstup.

Ut med badevannet

Det er en smått utrolig historie. Boligbyggelag er diskvalifisert fra å bygge omsorsgsboliger for den rødgrønne regjeringen. Fordi de ikke er en non profit-aktør. Boligbyggelag, boligsamvirke eller boligkooperasjon. Kjært barn har mange navn. Men det er uten tvil arbeiderbevegelsens ektefødte barn. vi snakker om. Og som nå slås ut med badevannet.

At de har problem med å forstå at de skal stenges ute,  er ikke rart. Ikke minst fordi det er flere kommuner som ønsker at boligbyggelag skal stå for utbygging av omsorgsboliger.

Profitt er tydeligvis et skjellsord i eldreomsorg, men akseptabelt når det gjelder barnehageutbygging. Der får private tjene penger både på å bygge og drifte barnehagene.

Profitt kommer av det latinske profectus som betyr fremgang. Og det "fremgang" eller profitt fra bedrifter, både privateide og statlige som har bidratt til å bygge velferdsstaten. Hadde Statoil vært et non profit-selskap eller hadde Statens pensjonsfond utland investert i non profit-selskaper, hadde det ikke vært mye å hente. Til eldreomsorgen.

Derfor er det ideologiske aspektet når det gjelder tilskudd til omsorgsboliger, vanskelig å forstå. Entreprenøren, snekkeren, mureren, maleren og elektrikeren kan alle regne med profitt på utbyggingen. Men ikke utbyggeren. Og hva er det som gjør Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors eller Sanitetskvinnene til de beste utbyggere av eldreomsorgsboliger? At de ikke skal tjene penger på det?

Hvis det er et så stort problem for regjeringen, så kan man f. eks.skille mellom drift og utbygging, selv om jeg har store problemer med å se den prinsipielle eller ideologiske forskjellen i å tjene penger på bestemor kontra barnebarnet. Men når realitetetene inntar Helse og omsorgsdept. og mangelen på omsorgsboliger øker, vil nok ideologien vike for fornuften.

Akkurat nå minner departmentet mer om hvordan Einar Førde beskrev oss sunnfjordinger:

Vi burde gjere han til folkehelt, han sunnfjordingen som vi kan møte i dei rette strøk av landet. Det er han som seier: "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"

Heldigvis finnes det private "profitører" som tar saken i egne hender. Uten profitt. 

Oppdatert 26. januar 2011 kl. 1145
Vel så gikk det som det måtte gå. Ap bøyer av og sørger for at boligbyggelag og andre private aktører får bygge omsorgsboliger. Endelig innser man at et tett samarbeid mellom det offentlige og private er nødvendig for å få til mange av de velferdsordninger som samfunnet har påtatt seg å levere. Bare synd at det tok så lang tid å få av de ideologiske brillene. Helsevesenet står for tur.

Gratulerer med dagen, Florø

Min vakre hjemby Florø fyller i dag 150 år. Det må feires også for en florøværing i eksil. Byen ligger lengst vest i havet av de norske byer, i kommunen Flora. Nordsjøen står rett inn og viser fra tid til annen sine krefter, men øyene rundt byen bidrar til å dempe havets velde.

Denne bildevisningen gir et inntrykk av byen og kommunen for dere som aldri har vært der. Absolutt verdt en reise (To unntak: Grotlesanden og Kalvåg befinner seg i nabokommunen, Bremanger)



Og mens bildene viser den vakre byen og kommunen avsynges Florøsangen skrevet av Theodor Engebø.

Skjønn er du  by

Skjønn er du by som av slekt er runnen,
Elsket av oss som fikk hjem i din favn.
Til deg med tusende bånd er bunden
Hederens krans står i blomst om ditt navn.
Måtte vi elske og hevde ditt ry,
Du unge, du fagre, du livssterke by.

Ut imot Vestlandets kyster du troner,
Fremtidens by, på den smilende ø.
Havet besynger ditt virke i toner,
gir deg i kampen ditt daglige brød.
Maner oss alle til virke og gavn
på land og på sjø til å høyne ditt navn.

Hell deg på jorden i tider skal følge
Utover verden og langt over havn,
Ute på dypet hvor gyngende bølge
Ruller med gullet i stimende kav.
Derfor med evner og viljer av stål
Går glad vi med sang mot det vinkende mål.

Tonen i dag med den gryende sommer,
Kaller til live et håp i hvert bryst..
Se hvor det spirer – nu fuglene kommer,
Havet går blått langs vår levende kyst,
Alt i naturen bevidner i dag
At Florø er vår – under sol, under flagg

 

Kommentator-ja til datalagring

Elin Ørjasæter, kjent kommentator i E24  (@orjas på Twitter) har tatt utfordringen og skrevet et innlegg for datalagringsdirektivet. Ut over pliktløpet fra politi og Ap-politikere, har det vært langt mellom tilhengere. Den nye eieren av E24, VG, er den eneste avisen som har tonet ja-flagg, mens øvrige kommentatorstand er nesten uten unntak mot.

Nå er Elin en smule tvilende, så det er ingen hjertevarm omfavnelse vi er vitne til. Noe som er tydelig.  Mens hun mener at vi motstandere har forlest seg på Orwell og "1984". Selv har hun hentet "inspirasjon" til sitt ja fra Hans Magnus Entzenbergers pamflett "Borgerkrigen". Hvilken bok og forfatter som er mest relevant i forhold til datalagringsdirektivet skal jeg la ligge. Men jeg er svært usikker på om Entzenberger mener at hans bok passer som forsvarsskrift for direktivet. Men det er ikke poenget. Men det er dette sitatet:

"Terrorhandlingene og kriminalitetsutviklingen senere er som en dyster bekreftelse på forfatterens spådommer."

Men det er i Norge direktivet nå eventuelt skal innføres og her er ikke kriminalitetsutviklingen noen "dyster bekreftelse". Tvert i mot. Det er en myte at den har gått i negativ utvikling. Ser vi på utviklingen de siste 10 år viser den følgende bilde: (Er basert på anmeldte lovbrudd)

Jeg har tatt med de mest relevante lovbrudd i forhold til direktivet. Og det er ingen dramatisk utvikling de siste 10 år når vi ser på relative tall (pr. 1000 innbyggere). Tvert i mot.

Så hvis det er kriminalitetsutviklingen som har skremt Elin fra nei til ja, så har hun synset seg frem til resultatet. Eller blitt passelig skremt av alle politihøringene hun har lest. I Norge er vi lysår unna Enzenbergers beskrivelse i "Borgerkrig".

Og denne utviklingen har vi altså fått til med de lagringsregler som finnes i dag. Tankekors?

Så selv om personverntanken er aldri så mye "50-tall" i følge Elin, så foretrekker jeg heller et sterkt personvern enn statspålagt lagring av mine trafikk- og lokasjonsdata. Et personvern som i følge uavhengige rettslærde som tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith trenger å styrkes. Det er derfor Carsten Smith har tatt til orde for å grunnlovsfeste personvernet.

Og bare for å ha nevnt det: Personvernet som ideal reflekteres også ved at retten til privatliv er en menneskerettighet etter EMKs artikkel 8. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Så viktig anser man personvernet. I 2010, ikke 1950.


Jeg har skrevet mer utdypende om personvernets plass i rettstaten i denne Minerva-artikkelen.

Nederlaget som måtte unngås

Det var ikke spesielt vanskelig å forutse det som skjedde på Høyres landsmøte i dag. Selv for en som befant seg 50 mil unna landsmøtesalen. Da det til slutt gikk opp for ledelsen hva som var i ferd med å skje, gikk mobiliseringsordren. Ledelsen måtte ikke tape denne saken.

 Derfor ble det en hektisk resolusjonssnekring de siste dagene og timene før landmøtet skulle ta stilling. Og resultatet ble akkurat så dårlig som man kunne forvente. I tillegg kan man bare ane det presset motstandere ble stilt overfor.

Som var i tråd med det jeg forventet, derfor skrev jeg denne tweeten på fredag:  

Spådom: I dannede kretser vet man hvor grensen for opprør går, spes i medvind. Dessverre blir det et vassent kompromiss om #dld på #hlm.

 
Men ledelsen var tydeligvis så usikre på å få flertall for resolusjonsforslaget at Erna i realiteten måtte trygle og be. Og tilstrekkelig mange landsmøtedeltagere falt fra. Det hadde tatt seg dårlig ut om ledelsen skulle gå på enda et nederlag. Spesielt når partiet er i medvind. Det hadde svekket Ernas autoritet i en grad man ikke kunne tillate seg.

Jeg har lest resolusjonsforslaget og forsøker så godt jeg kan å finne ut hvordan man styrker personvernet ved å innføre datalagringsdirektivet. Selv om man stiller noen krav til gjennomføringen. Det som styrker personvernet er å si nei. Det finnes ikke noe DLD light. Det hele ser ut som en et opplegg for en skikkelig hestehandel. Høyre feiget ut i en situasjon der det kunne hatt betydning å si nei.

Jeg tror faktisk ikke noen i Ap ble veldig skremt av dette. De punktene som ble behandlet er altså Høyres forhandlingskort. Og det er dårlig taktikk å vise kortene. Jeg tror ikke kravene var ultimative.  Og under ligger frykten for resultatet av et veto. Ikke minst understreket av Per Kristian Foss. Dette var ikke ment som et utsatt nei til DLD, men et utsatt ja. I alle fall fra ledelsens side.

Men hvordan kan ledelsen i Høyre ha så lite grasrotkontakt at de ikke fornemmet hva som var i ferd med å skje? Forsto de ikke hvor sterkt DLD engasjerte medlemmene? Har de ingen rådgivere? Eller er de ikke mottagelig for råd? Det virker nesten som om de sitter i et elfenbenstårn skjermet for medlemmenes synspunkt. Denne gangen slapp de med skrekken. 

Men mitt forhold til Høyre er i alle fall oppe til seriøs vurdering.

For en  motstander av direktivet ga avstemningen på landsmøtet ekstra motivasjon til å fortsette kampen. It ain't over...... Og denne gangen tror jeg vi får uventet drahjelp fra EU.

Personvern til besvær

Jeg har i dag publisert et svarinnlegg til Birthe Taraldsets "Debatt om personvernet eller rettstaten?"

Du kan lese innlegget mitt på Minervas hjemmesider: "Personvern til besvær"

Høyre best på personvern - i 1997?

At Høyre dummer seg ut for åpne mikrofoner i saken om datalagringsdirektivet, har jeg ikke lagt skjul på. Det er bare pinlig å være vitne til de vikarierende argumentene som benyttes. For ikke å ta ansvar og en beslutning.

Tenke seg til; kunnskapspartiet Høyre må innføre støtteundervisning. Problemet er at svært mange av elevene har bedre kunnskap i faget enn skoleledelsen. Men dersom Høyres ledelse synes det er spesielt festlig å fremstå som mindre begavet i denne saken, så vær så god.

Faktisk er det mye som tyder på at  Høyre var langt bedre på personvern i 1997 enn de er i dag. Fra deres program i perioden 1997-2001 under punktet "Rettssikkerhet og personvern", kan vi lese:

For å verne enkeltmenneskets integritet og hindre vilkårlige inngrep i den personlige sfære, vil Høyre at:

• Reglene for etablering, bruk og kobling av personregistre må bli strengere. Kobling skal være forbudt med mindre det er gitt uttrykkelig offentlig godkjennelse.

• Alle offentlige registre hvor det lagres personopplysninger skal være hjemlet i eksplisittte vedtak. Høyre vil føre en restriktiv politikk på dette området.

• Datatilsynet skal godkjenne alle registre hvor det lagres sensitive personopplysninger, samt all videreformidling av opplysninger om enkeltpersoner.

• Bruk av overskuddsinformasjon ervervet gjennom lovlig avlytting og overvåkning skal underlegges meget strenge regler og praksis.

• Bruken av personnummer begrenses. Firmaer og offentlige etater skal ha særskilt godkjennelse fra Datatilsynet for å kunne kreve personnummer oppgitt.

• Holdningen til bruk av videoovervåkning skal være restriktiv.

• Lagring av samtaledata i telefonselskaper bare skal finne sted etter eksplisitt godkjennelse fra abonnenten.

• Forsikringsselskaper eller andre skal ikke ha rett til å samle inn eller nyttiggjøre seg genetisk informasjon om enkeltpersoner.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg har uthevet nest siste kapitel. Det forslaget kan Høyre relansere i forbindelse med DLD. Gjerne på landsmøtet. Men vil ikke de kriminelle slippe unna ved ikke å registrere seg? Helt sikkert, men det vil de uansett gjøre om DLD innføres også. Så hva fanden nøler i efter?

Oppdatert tirsdag 4. mai kl. 0030:
Nationen skriver at det er flertall mot DLD i Høyre. Men det er før partipiskens smell. Kan endre seg før landsmøtet. 

En garanti er en garanti helt til den møter en politiker

En garanti er en garanti. Helt til den møter en politiker. Da blir den noe helt annet. Den ender ofte opp som en god bortforklaring.

Store Norske Leksikon definerer bl. a. garanti slik:

garanti – kausjon. I alminnelig språkbruk og i handelslivet har ordet oftest samme betydning som kausjon; også i lovspråket, særlig på forvaltningsrettens område, ser man ikke sjelden garanti brukt på denne måten (kommunalgaranti, statsgaranterte banker osv.)

garanti – jus. I formueretten taler man om garanti når en av partene i et kontraktsforhold står inne for visse omstendigheter som har betydning for kontraktens oppfyllelse, slik at han må betale erstatning, finne seg i at kontrakten blir hevet osv. dersom de nevnte omstendigheter ikke foreligger. En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden, eller at den ikke har skjulte feil eller mangler. Ved salg av maskiner avgis ofte garanti for et visst antall år, dvs. et løfte om at salgsgjenstanden skal repareres eller erstattes med en ny, hvis den går i stykker i dette tidsrommet, uten at det skyldes uforsvarlig bruk

Man taler i kontraktsretten undertiden om stilltiende garanti, skjønt forholdet egentlig er at rettsvirkningen av en slik «garanti» følger direkte av den objektive rett. I forsikringsretten brukes garanti særlig om forsikring mot tap ved underslag av betrodde midler, men undertiden også om det som vanligvis kalles kredittforsikring, dvs. kausjon i form av forsikring.
Garanti brukes i statsretten dels om de bestemmelser i et lands forfatning som tar sikte på å verne individet mot overgrep fra statsmakten, f.eks. Grunnlovens §§ 96, 97 og 105; dels brukes uttrykket om det strafferettslige ansvar som kan gjøres gjeldende for Riksretten overfor personer i de høyeste statsstillinger (konstitusjonelle garantier). Ellers har man under parlamentarisk styresett politiske garantier i form av spørsmål, interpellasjoner og mistillitsvota.

garanti – handel med varer/tjenester. Garanti benyttes i betydningen «sikkerhet for at varen fungerer i en angitt tid fra den blir anskaffet», for eksempel kjøp av bil med tre års garanti, hvilket medfører at selger/produsent dekker eventuelle reparasjonskostnader innenfor det angitte tidsrommet. Garantibestemmelsene fastsettes av vareprodusent, eventuelt selger og kan ikke gi kjøper dårligere betingelser enn hva forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 tilsier (se forbrukerkjøp).

En jurist kunne sikkert rota til det bildet ytterligere. Derfor gidder jeg ikke å spørre noen.

Jeg er vant til at en garanti betyr noe. Som regel har jeg møtt på garantier i juridisk forstand. Noen ganger i forbindelse med firmaet. Men også privat. Det har lært meg at garanti forplikter og at det har konsekvenser å om man ikke oppfyller en garanti. Ofte store konsekvenser. For en del år siden måtte vi innfri en bankgaranti med en del nuller på. Det var tøft. Men en garanti er en garanti. Alternativet til å innfri var verre.

Når jeg har garantert levering forventer kunden at jeg leverer som garantert. Hvis ikke kan det i verste fall koste meg et kundeforhold. Eller dagbøter. Uansett, det får konsekvenser.

For politikere har tydeligvis ikke garanti samme betydning. Det får i alle fall sjelden konsekvenser. Fordi det er alltid noe med liten skrift. En garanti med forbehold. Hvis, så fremt, i fall..... Du milde måne for en gjeng.

Hvorfor bruker de garantier når de ikke mener det? Er det fordi de vet at de bløffer når de lover noe. Derfor må de ta litt ekstra i. "Nå mener vi det i alle fall, det garanterer vi". Dessverre devaluerer våre politikere betydningen av en garanti. Men ikke la deg lure av det. Det er bare politikere det ikke får konsekvenser for å bryte en garanti. Det gjelder ikke deg.

Kan de ikke kalle det noe annet. Målsetning. Ambisjon. Whatever. Vi tror ikke så veldig på det allikevel.