Fra pressemeldingen kan vi lese:
Såkalte fiskalavgifter, som for eksempel dokumentavgiften og årsavgiften for bil, omfattes ikke av de nye retningslinjene. Det tas sikte på at eksisterende ordninger gradvis tilpasses retningslinjene.
Finansmininister Kristin Halvorsen uttaler at det er et hovedmål med de nye retningslinjene å skille tydelig mellom gebyrer og sektoravgifter.
- Jeg synes særlig det er viktig å slå fast at gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og at gebyret derfor ikke skal kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre denne handlingen.Retningslinjene presiserer at grunnvilkåret for å etablere en gebyrordning er at det offentlige utfører en klart definert myndighetshandling overfor betaleren, og at det ikke skal betales for noe annet eller mer. Dersom det innføres gebyr på et område, vil hovedregelen være at gebyret fullt ut skal dekke kostnadene ved den gebyrbelagte myndighetshandlingen. Det vil likevel være anledning til å sette gebyret lavere enn dette i visse tilfeller.
Legg merke til at FISKALAVGIFTER som dokumentavgift ikke skal vurderes. For folk flest har den sannsynligvis størst betydning. Det er ikke uvanlig at man kjøper/selger bolig mer enn en gang i livet, slik de samfunnet har utviklet seg. Det finnes ikke noen form for logikk i at denne skal være prosentuell og utgjøre 2,5% av boligens salgsverdi. Det tar nøyaktig like lang eller kort tid å dokumentbehandle et hus til 3 mill som et til 100 000. Forskjellen i avgift er 72 500 kr. Dessuten favoriserer den de som kjøper bolig i mindre sentrale strøk.
For unge i etableringsfasen er det ikke uvanlig å måtte betale minst 1-1,5 mill for en bolig i Oslo m. omegn. At de da i tillegg skal måtte bla opp 25 000 til 37 500 kr. til staten, er helt på trynet.
Intensjonen til Kristin er god:
- Målet er at de statlige gebyrene kun skal dekke kostnadene ved en tjeneste, og ikke noe mer, sier finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen, som nå vil ha full granskning av statens gebyrordninger.
Så lenge dokumentavgiften er unntatt så er dette bare halvgjort arbeid. Slik blir det når staten har blitt godt vant og ikke vil gi slipp på pengene våre.
5 kommentarer:
Som SVer er jeg, kanskje overraskende nok, enig med deg. Dokumentavgift er tull, i alle fall når den settes i prosent av boligverdi, og spesielt når det gjelder omsetning av hus man skal bo eller har bodd i.
I tillegg synes jeg også at den andre fiskalavgiften som nevnes, veiavgiften, burde ha vært fjernet. Det er ikke noen fornuft i å betale avgift for en bil som ikke er i bruk. Avgiftene bør knyttes til bruk, og gjerne på en slik måte at energieffektive kjøretøy premieres.
Det var hyggelig at en SVer var enig, Lasse. Problemet er bare at staten tar inn vel 1 milliard på dokumentavgifter. Så da må man nok finne noe annet å avgiftsbelegg.
Å ta inn denne milliarden jevnt fordelt på de skattene og avgiftene jeg synes at vi skal ha, vil nok ikke utgjøre det store problemet. For jeg er slettes ikke uenig i at vi må betale mye i skatt for å opprettholde velferdsnivået i Norge. Jeg synes bare det blir litt meningsløst å skattlegge skifte av bolig på måten man gjør med dokumentavgiften.
Den anonyme over her var også meg, altså.
Man kunne f. eks. innføre flat beskatning. Ved en flat skattesats for bedrifter og private på ca. 30% ville man få inn det samme totale beløp. Med et solid bunnfradrag ville de med lavest inntekt komme forholdmessig bedre ut. Ellers er vi ikke uenig at staten må få inn skatter for å opprettholde en velferdsstat. Spørsmålet er egentlig om ikke velferdsstaten er blitt litt for voluminiøs.
Legg inn en kommentar