Vox populi kan i dag avsløre oppsiktsvekkende funn i en ny undersøkelse: Kvinnelige journalister i Dagbladet er mest til pynt. Denne konklusjonen kan vi fastslå på bakgrunn av at de skriver færre ord enn sine mannlige kolleger. Professor Trond Nordby ved UiO som har kvalitetssikret undersøkelsen sier at empirien i undersøkelsen er helt krystallklar og gir grunnlag for å trekke den oppsiktsvekkende konklusjonen.
Undertegnede fikk inspirasjon til å gjennomføre denne undersøkelsen på bakgrunn av forsiden og et 2 siders oppslag i dag der Trond Nordby har bistått Dagbladet med å finne ut at AP-kvinner er mest til pynt fordi de snakker minst på Stortinget. (Dessverre så finnes denne artikkelen bare i papirutgaven)
8 av de 10 representantene som snakker minst på Stortinget er Arbeiderparti-kvinner. Av det kan professor Nordby trekke konklusjonen at AP-kvinner er mest til pynt.
Jeg vil kanskje trekke en annen konklusjon: Dette er de smarteste representantene i AP som har skjønt at landet ikke ledes ved å snakke mest i Stortinget, men for journalist Brøndbo og professor Nordby finnes det ikke tvil. Snakker man lite i Stortinget, så er man til pynt og lite nytte. Uten å fornærme APs kvinnelige stortingsrepresentanter, men ordet pynt er kanskje ikke det første jeg tenker på.
(Se stortingsrepresentantene)
Jeg ble så sterkt inspirert av dette professorale klarsyn at jeg har tilbrakt dagen med å telle en del artikler i Dagbladet og kom til at kvinnene helt klart skrev kortere artikler enn mennene, det var derfor ikke vanskelig å få Nordby til å ettergå og bekrefte mine funn: Kvinnelige Dagblad-journalister er mest til pynt.
Journalist Michael Brøndbo har virkelig tatt sin påtroppende redaktør, Anne Aasheims utsagn om en klarere kvinneprofil på alvor. Aner vi en aldri så liten medarbeidersamtale etter ferien?
5 kommentarer:
Et aldri så lite paradoks i at jo mindre de viser seg, jo mer til pynt er de. Nordby burde nok kvalitetssikre logikken her, ja.
Rambukk; tror nok dette henviser mer til å pynte opp valglister med kvinnenavn for å vise at man tar likestilling seriøst..
Vel, det jeg reagerte på i artikkelen var at både Brøndbo og Nordby mente at hvor mange ganger man tok ordet i stortingsdebatter var kongruent med om man fikk hadde innflytelse eller ikke.
Enten så vet ikke herrene bedre, eller så var fraværet av tankevirksomhet totalt. Jeg er usikker på hva som er verst.
Jeg trodde i mitt enfold at stortingsdebattene var rent skuebrød for massene og at politikken ble utformet i komiteene. Da er det totalt waste of time å bruke tiden på talerstolen. Det beviser jo bare at kvinnene er de virkelig smarte som handler mest og prater minst..
Med en flertallsregjering i tillegg, så er det nesten bortkastet tid uansett.
I utgangspunktet er vel ikke Trond Nordby den statsviter jeg ville stolt mest på i "kvalitetssikring" av undersøkelser; den aldrende republikaner kommer tross alt jevnlig med famøse og bastante uttalelser fra ytre venstre.
At antall taleminutter i Stortingssalen eller frekventering av talerstolen skulle si noe om innflytelse innad i et parti, stiller jeg meg tvilende til. Partitoppene er vel rimelig konsoliderte i utgangspunktet og behøver ikke ta ordet annet enn i de viktigste debattene. Videre kan det ha sammenheng med lokalpolitiske saker og at representanter fra et fylke tidvis sammenligner seg med andre partiers representanter fra samme fylke og ikke partikolleger fra andre fylker.
Når utgangspunktet er såpass diskutabelt metodologisk sett, kan man strengt tatt ikke ta konklusjonen særlig alvorlig. Men det er selvsagt den Dagbladet slår opp. Man er jo ikke tabloidpresse for ingenting.
Denne saken understreker vel bare påstanden i overskriften din...
Legg inn en kommentar