Jeg fikk en assosiasjon til Winston Churchill:
"We shall defend our island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender.
Forhåpentlig ikke så dramatisk i WTO kanskje. Men jeg er betenkt. For det første synes jeg ikke det lukter helt godt når landbruksministeren er med i forhandlinger som til syvende og sist gir ham selv økonomiske fordeler.
For det andre så bekymrer det at de to herrene skal slåss for fortsatt høye matvarepriser i Norge. Skal hensynet til bevaringen av 60 000 gårdsbruk veie så mye tyngre enn hensynet til øvre innbyggere. I dag bevilger vi 200 000 pr. gårdsbruk for å opprettholde et landbruk i Norge, dvs. 12 milliarder. Skal vi ikke også ta hensyn til fiskeri-interesser som kan gi økt eksport ved nedsettelse av tollsatser? I dag eksporterer vi fisk for vel 30 milliarder kroner.
I dag har bøndene oppnådd tollsatser som oppe i over 400% for lammekjøtt. 93% hadde vært tilstrekkelig for å opprettholde lik pris med importprodukter. Resten er ren luft. Derfor har man mye å kutte i. For mer informasjon om dette har jeg skrevet et innlegg tidligere: Statens skitne spill i WTO-forhandlingene.
Kanskje Gahr Støre og Riis-Johansen ikke skal slåss så mye for bøndene, men tenke på øvrige forbrukere og solidaritet med den tredje verden. Med lavere tollsatser kan flere få eksportert sine produkter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar