Akkurat nå kan ikke verden fortone seg bedre. Vel anbragt på terrassen med et enormt utsyn over Vestre Bærum fra mitt "ørnerede" høyt over allmuens trivielle hverdag. GT-glasset dugges langsomt i takt med isbitenes nedsmelting. Kvelden er ennå ung.
En svak eim av nabolagets kremerte flintsteker er det eneste forstyrrende element. Laban, min trofaste følgesvenn av en labrador har inntatt utesofaen på motsatt side. Argentina og Elfenbenskysten spiller en fotballkamp i bakgrunnen, men det får sønnen min ta seg av. Nå må sommerkvelden nytes. Thank heaven for laptop og wifi. Det gjør at bloggingen også kan bli litt hyggelig.
Det har vært en litt rar uke. Jeg må tilstå noe. Jeg savner NRK. Ikke fjernsynet altså, men radioen. Jeg har blitt mer og mer glad i dette gammeldagse mediet. Jeg er en kresen radiolytter og er blant de få prosentene eller er de promillene som hører på P2. Jeg orker ikke radioprogram der intelligente mennesker ikke får snakke i 5 minutter uten å bli avbrutt av musikk. Hva er programlederne redde for? At det skal bli kjedelig? Jeg gjør et et lite unntak om morgenen, da hører jeg på Tor og Bjørn på P4. Jeg liker mennesker med selvironi.
Når Laban og jeg har våre tidlige morgenturer i helgene, så er det P2 som gjelder. Da kan høre på aktuelle programmer som vi kan kommentere sammen. Laban er som en god norsk politiker. Han har ikke så mye fornuftig å si og han er enig med sistnevnte taler. For de som ikke kjenner Labrador-rasen kan jeg informere at det er to ting som gjelder. Sex og mat. Siden begge deler er sterkt rasjonert, så må energien få utløp i turer. Minst 3 om dagen. Selv kjøpt sex er en mangelvare for Laban. Det blir mye god frustrasjon av det.
Ellers er jeg avisoman. Til tross for at jeg er relativt teknologisk anlagt som prøver alt av siste gadgets, så må jeg fortsatt kjenne lukten av trykksverten. Merkelig det der. Aftenposten har forøvrig hatt et par gullkorn denne uken. Torsdag slo de til med en stygg sak. Valgerd Svarstad Haugland var en av de anonyme søkerne til stillingen som Kirkeverge i Oslo. Vel er det 8 måneder siden hun gikk av, men så anonym er hun vel ikke blitt.
Det merkes også at Per Egil Hegge er pensjonert. I dag fyrte de av følgende gullkorn:
Tidenes største fra Aftenposten
Aftenposten skriver pressehistorie med dagens avis. 244 sider i tabloidformat er den største i avisens historie. Bakgrunnen er gode tider for annonsemarkedet. Hele 152 av sidene er boligannonser. Så stor er annonsemengden i dagens avis at det var mulig å få trykt alle boligannonsene i et eget bilag. Derfor er de i tillegg til et bilag på 84 sider, også spredt rundt om i avisens fire seksjoner.
Ja tenk Aftenposten, det oppdaget vi.
Ellers er det ikke mye å rope hurra for. Dagsavisen og Dagens Næringsliv er blant de beste norske lørdagsavisene. Av magasinene er Memo dømt til evig fortapelse. Dagbladet kommer ikke til å drive med kunstig åndedrett lenge.
Men det er så mye annet å glede seg over. Svenskenes fiasko i åpningskampen mot Trinidad Tobago. En enkel "walk over" ble en gedigen nedtur. Morsomt å lese svenske nettaviser. Evig fortapelse og 40 forskjellige avstemminger. Det kommer til en norsk nettavis nær deg snart. Avstemmingstyranniet altså. Folkets røst (vox populi) må høres fordi da kan kanskje artiklene få den mest salgbare vinkelen. Populisme er ikke bare et politikergrep.
Jeg kan også glede meg over å slippe å være på fjorden i den 3-fot- enda-større-båten-enn-naboen som jeg ikke har. Slippe alt tullet med fortøyninger og ei kjerring som ikke forstår noe, eller som enda verre, forstår alt for mye. Jeg kan også glede meg over å slippe å dra til Tjøme til hytta jeg ikke har hatt råd til. Terrassen er perfekt for meg. Solen har akkurat gått ned over Ramsåsen, en lett soldis innhyller skog og mark og jeg må blande meg litt mer medisin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar