Jeg har problemer med å forholde meg til å se konflikten i bare sort/hvitt. For meg er det et visst antall gråtoner. Å være så ensporet at det bare er mulig å se konflikten fra en av sidene, er umulig for meg. Kanskje vil noen kunne hevde at jeg er konfliktsky og derfor ikke vil ta ett klart parti for en av partene. Det får så være. Jeg klarer det ikke uansett.
Jeg ser at andre klarer det uten problemer. Document.no er ett av nettstedene som gjør det. I tillegg har de en merkelig form for å sette etiketter på de som har motstridende meninger. Da er veien kort til å bli stemplet som antisemittisk eller en av venstresidens nyttige idioter dersom man tillater seg å kritisere Israel. At dette kan være forenlig med deres liberale grunnfundament er vanskelig å forstå.
Jeg nekter å la etikettene feste seg. Jeg er verken antisemitt eller representant fra venstresiden. Det er mulig at noen kan oppfatte meg som nyttig idiot, men ærlig talt, Lenins berømte sitat begynner å bli litt møllspist.
Jeg forsvarer Israels rett til å eksistere, men da innenfor de grenser som FNs sikkerhetsråd trakk opp før 67-konflikten. Jeg fordømmer voldsbruk og maktmisbruk enten det skjer fra palestinsk eller israelsk side. Jeg aksepterer ikke Hamas charter der Israel skal tilintetgjøres, men jeg mener de må få tid til å arbeide med dette.
Det er vanskelig for meg å forstå den totale avvisningen som den vestlige verden har gjort av den nye regjeringen i Palestina. Først har vi i lang tid oppfordret til demokratiske prosesser, og når det palestinske folket velger det alternativet som de mener er best for seg og landet, så slår vi handen av dem. De valgte feil. At folket var lei Fatahs enorme pengejag og korrupsjon og i tillegg satte pris på det sosiale engasjementet Hamas viste gjennom helsetiltak og skolealternativter, det var ikke godt nok for den vestlige verden. Vi måtte straffe folket gjennom regjeringen. Det må være vanskelig å forstå for det palestinske folket.
Det blir også et stort paradoks for meg at vi i lang tid har fordømt Fatah for dere korrupsjon, mens det er Fatah vi velger for å kanalisere penger til det palestinske folket. Plutselig var det et bedre alternativ enn Hamas.
Statsansatte har ikke fått lønn på 5 måneder. Israel har holdt tilbake palestinerenes skatter og avgifter for milliardbeløp og ytterlige forsterket nøden. Hvordan noen kan forsvare dette er umuig for meg å forstå.
Det jeg har størst problemer med å akseptere er den strategien som Israels regjering har lagt opp til helt siden Hamas vant valget. For meg blir det et helt tydelig mønster av splitt og hersk. Den lovlige valgte palestinske regjering må for enhver pris fremstilles som handlingslammet for å skape interne konflikter i Palestina, samtidig som man kan hevde at regjeringen har spilt fallit og at Israel ikke har noen forhandlingsmotpart som fungerer. Derfor kan man ture frem som man vil.
De siste dagers hendelser aktualiserer dette. Det finnes ingen unnskyldning for at deler av Hamas har tatt soldaten Gilad Shalit eller for at de kidnappet og drepte nybyggeren Eliyahu Asheri .
Israels mottiltak står ikke i noe rimelig forhold til palestinerenes forbrytelser. Å gå tungt inn i Gaza og ødelegge infrastruktur i form av broer og kraftforsyning bidrar ytterligere til det palestinske folkets lidelser.
Å samtidig kidnappe et 60-talls politikere med en rekke statsråder i spissen er et stort overgrep. På toppen av alt kom dette på et tidspunkt da de første lyspunktene ble synlig. Meldinger om at Fatah og Hamas hadde kommet til enighet om å akseptere "fangedokumentet" var et skritt i riktig retning, men druknet i lyden av israelske tanks.
G8 møtets utenriksministre ber Israel om tilbakeholdenhet og forsøke diplomatiske veier først. Det virker som de taler til døve ører. Israels svar på Hamas handlinger kan eskalere til et nivå som setter denne delen av Midt-Østen i brann. Det kan brenne lenge. Akkurat nå har jeg problem med å forsvare Israel, selv om jeg forsøker å finne argumenter for det.
7 kommentarer:
Jeg er veldig enig i det du sier her. Dog må jeg innrømme at jeg mener stemmene i det norske mediebildet, som ser svart/hvitt på saken, heller tilhører motsatt leir som Hans og Document.
Vel, jeg ser ikke den store forskjellen i ensidigheten som presenteres enten det er Hans eller de media han kritiserer. Jeg har stor sans for mye av det han skriver, men kan bare ikke akseptere merkelappene han deler ut. For meg blir det for enkelt.
Enig i at et svart/hvitt-perspektiv ikke er attraktivt her (eller ellers for den saks skyld). Det er trist når debatter utvikler seg til skyttergravskriger hvor målet utelukkende blir å forsvare egne stillinger. Kritisk perspektiv på egne handlinger nedprioriteres. Slik selvkritikk er nødvendig når begge parter bidrar til opprettholdelse av konflikten.
I forhold til kontroll over innspill til konflikten tror jeg partene er forskjellige. Israels bidrag følger i all hovedsak et hierarki av vestlig modell hvor kontrollen over hva som skjer er relativt stor. Palestinernes bidrag preges av at deres samfunnet delvis i kaos, handlinger og uttalelser koordineres ikke i like stor grad.
Trolig kan dette relateres til strukturelle forhold (som igjen man kan påstå at Israel ihvertfall delvis er skyld i, gitt tilbakehold av skatter og avgifter.) Å kollektivt straffe en aktør som består av flere ukontrollerbare underaktører blir i mine øyne i overkant hardt, men dette er et kort som spilles igjen og igjen; krav om kontroll over selvmordsbombere osv før lovnader om samtaler og støtte av ulikt slag. En høna og egget-situasjon. Tror de strukturelle forholdene hos palestinerne er nøkkelen til konflikten. Den kan løses finansielt (dessuten må tiden tas til hjelp) og det er kun en av partene som har økonomiske muskler til en slik løsning. Den andre parten har nok med å holde alle sine hoder over vannet.
Fint at noen ser nyanser i denne situasjonen. For å virkelig forstå problemet må en se på historien til denne regionen. Dagens situasjon er ikke oppstått i et vacuum. På den ene siden har Israel kynisk utnyttet enhver anledning til å så splittelse i den Palestinske befolkningen og ta seg tilrette (den mye omtalte muren er bare et av mange slike tiltak). På den annen side er Palestinernes bruk av terror noe som udiskutabelt må fordømmes.
Verdenssamfunnet er imidlertid i høyeste grad ansvarlig for at situasjonen i det hele tatt oppstod. Palestinerne ble etter andre verdenskrig fratatt land som ble gitt Israelerne på en slik måte at Palestina langt på vei ble ute av stand til å opprettholde en fungerende økonomi. Palestinerne som opprinnelig bodde i de Israelse områdene ble forvist som flyktninger. De britiske lovnader om å støtte opprettelsen av en Palestinsk stat allerede under første verdenskrig ble sørgelig glemt, selv om araberne hadde kjempet på britisk side mot Ottomanerne.
Stormaktene dengang la grunnlaget for problemene vi ser idag. Under britene var Palestinerne ute av stand til å opprette en egen stat, etter britene ble de presset inn i en situasjon der Jødene overtok kremen av Palestina. Verdenssamfunnet etter andre verdenskrig favoriserte jødene åpent foran araberne, sannsynligvis like mye på grunn av religiøst bias som på grunn av sionismen som oppstod i etterkant av nazistenes herjinger.
Noen vil si en slik fremstilling er anti-semittisk. Uansett er det sannheten.
Både dagens Israelere og dagens Palestinere betaler i virkeligheten prisen for en totalt mislykket politikk fra verdenssamfunnet!
Mackety skyter seg selv i foten ved å påstå at alle som ikke ser saken fra hans synspunkt tilhører den internasjonale venstrefløy som støtter Hitlers endlösung.
Dette er rent pisspreik, og hvis ikke andre argumenter kan føres frem, står det dårlig til!
Min farfar var i Bergen-Belsen, og overlevde som ved et mirakel. Tror du jeg støtter der endløsung? Vennligst ikke tillegg dine motstandere meninger de ikke har. Spesielt ikke slike ytterliggående og dypt krenkende meninger.
Er Hitler Jødenes alibi?
Angående Jordan, så er poenget relativt irrelevant. Det er måte på hvor detaljert en skal forklare innlysende ting i et kort innlegg. Historien i området gikk ikke lineært fra Palestina til Israel\Jordan, som her antydes.
Poenget er uansett at i forhold til dannelsen av staten Israel, var Jødene i mindretall, men fikk alikevel et større territorium enn Araberne. I tillegg fikk de en langt større kyststripe, noe som var, og er, av stor økonomisk betydning. Derav min påstand at de fikk "kremen" av Palestina.
Litt upresist, men ikke usant.
Sionismens syn på at Jødene har et "krav" til Israel er religiøst basert, og må ses i dette lys. Videre diskusjon uten denne forståelse er ikke bare umulig, men heller ikke ønskelig.
Mens vi er inne på historisk forståelse, kan vi jo også nevne at FN's generalsekretær (norske Trygve Lie) viste en total mangel på situasjonsforståelse da han hevdet at delingen "hadde sikret fred i generasjoner fremover".
Mackety ser ut til å dele en slik mangel på situasjonsforståelse med Lie. Han ser ikke ut til å ha fått med seg det storpolitiske spill som lå bak splittelsen av Palestina. Både USA og Sovjetunionen var for eksempel tungt inne i bildet ved å legge press på FN.
Med andre ord, å hevde at alt kun dreier seg om Storbritania, er historieløshet.
I rettferdighetens navn må det også nevnes at Sionistiske paramilitære grupper opererte i Palestina allerede like etter at Storbritania trakk seg ut, og at det er historieløst å fremstille Araberne som den eneste agressive part.
Jeg støtter IKKE Arabisk terror eller militære aksjoner mot Israel. Jeg anerkjenner staten Israel. Jeg ønsker det Israelseke folk fred og trygghet. Men jeg stiller meg ikke bak propaganda fra noen av leirene.
Her er to artikler som kan gi bedre forståelse for hvorfor Israel nå gikk inn i Gaza. Det at de to soldatene ble kidnappet, var bare toppen av kransekaken. Israel sa også klart ifra til palestinerne, at om palestinerne gjorde noe mot Israel fra nå av, ville Israel gjengjelde KRAFTIG. man kan trygt si at de har holdt sine ord.
Her er artiklene: http://israel.abcblogg.no/070706200658_en_god_grunn_for_det_israel_n_gj.html
http://israel.abcblogg.no/070706190904_om_det_som_n_skjer_i_gaza.html
Dilemmaet i konflikten er jo nettopp at begge parter driver med en hevnpolitikk. Jeg har ingen problemer med å forstå at Israel reagerer på terror.
På den annen side har jeg heller ingen problemer med å forstå at Palestinerne er presset til det ytterste, og har vært det i lang tid.
Israel har en fungerende infrastruktur, et sterkt forsvar, og et fungerende demokrati. I tillegg mottar de store beløp i økonomisk støtte. (Totalt $83.205 milliarder fra USA alene) Jeg kan ikke komme bort fra tanken om at en bør kunne forvente en viss sivilisert oppførsel.
I denne konflikten er det ikke vanskelig å finne overgrep fra begge parter.
Legg inn en kommentar