"Kjære Sindre
Dette er en stor dag for oss alle. Konfirmasjonen markerer et skille i livet ditt, selv om det kanskje ikke er noe du legger merke til umiddelbart. At du valgte en borgerlig markering står det respekt av. Det er bedre å ta et standpunkt basert på egne vurderinger enn å velge den brede og tradisjonelle veien som mange gjør, uten å mene noe med det. Jeg skal ikke bruke så mye tid på det som har vært, men heller konsentrere meg litt om det som skal komme, men et lite tilbakeblikk er naturlig på en dag som denne.
Tida har gått fryktelig fort. Jeg synes ikke det er så veldig lenge siden du kom til verden med et vræl på fødeavdelingen. Den første delen av livet ditt var det mye skrik og lite søvn. Det har du heldigvis snudd opp ned på. Nå er det lite skrik og mye søvn.
Som nybakte foreldre lurte vi fælt på om vi hadde fått en baby som ikke virket. Det vil si du virket alt for godt. Det var mamma som merka det mest. Du har en pappa med godt sovehjerte vil kanskje noen hevde.
De fleste som var til stede i dåpen din vil nok også huske din stemmeprakt derfra. Du fylte kirkenpå din måte, kan vi kanskje si. Finsk TV-stjerne ble du også ved den samme anledning. Finsk TV laget et program om norske dåpstradisjoner. Vi kan vel si det sånn at du ble en høylytt motvekt til finsk tv-teater.
Etter dine første høylytte leveår har du gitt mamma og meg få søvnløse netter. Vi har sett din utvikling fra barn til en ung mann og vi er glade for det vi har sett så langt. På skolen gjør du det godt ikke bare faglig men også som menneske.
Tilbakemeldingene fra lærere gjør oss stolte. Det er viktig for oss at ikke bare det faglige er i orden. De menneskelige kvalitetene er viktige å ha med seg og det har du. Selv om lillebror Martin kan være uenig til tider, så har du omsorg for andre, du tar hensyn og det eneste negative vi hører er at du kanskje kunne være litt mer frempå i diskusjoner . Det lever vi godt med for det kan fort endre seg.
Du har blitt et offer for barnearbeid. I snart ett år har du jobbet for VG og er en av deres superselgere. Hver eneste søndag, i storm og stille, snøvær og solskinn, trasker du nærområdet med avistralla. Du har blitt ett fast punkt i søndagsrutinen til dine faste kunder. Vi som foreldre gleder oss over de tilbakemeldingene vi får. Et eldre ektepar på kundelista di, er SÅ fornøyd med deg, de du synes du er en så hyggelig og blid gutt. Sånt gjør oss stolte. Du får mye tips og det forteller vel sitt om at kundene dine setter pris på deg.
Dine lidenskaper nå, er fotball og musikk. Mer sett fra tilskuerens enn deltagerens plass nå, selv om du har spilt fotball på 91-laget i mange år. Dessverre ble laget oppløst i år. Det var synd, for der trivdes du blant vennene dine. Musikken er veldig viktig for deg nå, og det gleder en gammel far at du også har lastet noen av hans favoritter på MP3-spilleren din. Det tyder på god smak. Signaler tyder på at du kan tenke deg å bli aktiv utøver også, det kan bli spennende å se om du vil gjøre noe ut av det.
Den svenske dikteren Karin Boye skildrer denne forvandlingen godt:
Ja, visst gör det ont när knoppar brister
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta lengtan
bindas i det frusna, bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.
Det er klart at den forvandlingen som du nå gjennomgår fra ungdom til voksen kan være vond noen ganger. Noen sier at puberteten er en sykdom som man vokser av seg. Vi får håpe det stemmer selv om vi ikke har vært særlig plaget så langt.
Det er en kraft i kroppen som sprenger på og som vil løsrive deg og frigjøre deg. Det er en kime som ligger i deg og som du alltid vil bære med deg. Det er din personlighet gjennom ditt lynne, din legning og de muligheter som bor i deg som vil prege livet ditt.
Du må ikke bare formes av omgivelsene, men du må også forme livet ditt selv. Du skal ikke bare ta for gitt det som har vært og tro at det er slik det skal bli. Dersom vi som foreldre skulle synes du blir en pest og en plage noen ganger og du synes vi som foreldre oppfører oss helt håpløst, da kan det gjøres noe med. Du kan jo minne oss på at kua har vært kalv selv en gang.
Og du kjenner sikkert mammas hønemorinstinkt godt nok til å forstå at hun kommer til å passe ekstra godt på.
Vi som foreldre må omstille oss fra å være irettesettende og grensesettende til å være på et mer jevnbyrdig nivå. Det er en prosess som nok kan gi rom for konflikter, men det er viktig at vi kan snakke om det. Du får ha litt tålmodighet med oss gamle.
Jeg ser som sagt litt stolt over at du har tatt dette valget med borgerlig konfirmasjon. Det viser at du er i stand til å tenke selv, ta et veivalg og stå for det. Dere har under forberedelsen tatt opp viktige etiske og moralske spørsmål med fokus på menneskets rettigheter. Vi synes det er flott. Det viser at du er i ferd med så bli den ansvarsbevisste, selvstendige personligheten som vi ønsker at du skal bli.
Ta med deg denne erfaringen videre i livet. Du kommer snart til å stå overfor andre viktige valg. Du skal velge utdanning, yrke og etter hvert en livsledsager. Dette er bare innledningen på å finne frem til sitt egentlige jeg.
Nå når jeg er i ferd med å bli for gravalvorlig er det på tide å minne deg om at dette ikke betyr slutt på lek og moro. Ungdomstiden har sin egen verdi. Det er nå moroa starter. Vi kan grue oss litt. Du kan glede deg.
Arne Paasche Aasen har noen ord om dette i diktet ”Din ungdom”
Din ungdom er gitt deg til odel og eie.. Du skal ikke høkre den bort
Men være den tro, så den aker du pløyer kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig så blir den, så lenge du vil
Du kan ikke spare på ungdommens krefter og ha dem til senere år.
Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser, evindelig, vår etter vår
Vi ønsker at du bruker deg selv og dine evner. Vi vet at du har mange gode evner som vi håper du vil benytte på en måte som gavner deg og omgivelsene dine. Jeg håper at du finner det spennende etter hvert å ta en tur ut i verden og kanskje se på Norge og omgivelsene med nye øyne. Vi kommer til å trenge friske krefter og nye tanker for fortsatt kunne ha et godt sted å bo og leve.
Mamma og jeg vil alltid være der for deg, Sindre. Uansett hva som skjer og uansett hvor vanskelig det kan være og uansett hvor store problemene synes for deg. Det vil alltid være en åpen dør hos oss. Vi håper du vil komme og dele både sorger og gleder med oss.
Men nå er det fest og nå skal du feires. I dag er dagen for gavmildhet, raushet og kjærlighet. Vi skal glede oss over deg og at dette er din dag. Lykke til videre, Sindre."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar