En god regel er at når man tråkker i salaten skal man stå stille. Ikke som Carl Ivar Hagen gjør nå. Han nærmest småløper rundt i bollen, så dressingen skvetter til alle kanter. Slikt blir det mye søl av. Men det er ikke hans og partiets vidløftige pengebruk som er temaet for dette innlegget. Det er stortingsrepresentantenes helse, eller mangel på sådan.
I dagens "Politisk kvarter" på P2 kom Carl Ivar med en liten avsløring. Han ville vel komme VG i forkjøpet. Ikke så dum strategi det. Han kunne opplyse om at man for pengene som FrPs stortingsgruppe disponerte, hadde kjøpt helseforsikring til stortingsrepresentanter og rådgivere. Hvorvidt det også gjaldt deres ektefeller sa han ingen ting om. Jeg synes dette er interessant informasjon. Er det flere partier som har egen helseforsikring?
Dette innebærer altså at noen av våre folkevalgte har så liten tiltro til det offentlige helsevesen at man må sørge for egne ordninger. Det gir et viktig signal til det norske folk. Da er man ikke som folk flest lenger, om noen hadde levd i den troen.
Jeg sier ikke at det er galt å tegne egen helseforsikring. Det er det mange bedrifter som har gjort for bl. a. nøkkelmedarbeidere fordi vårt helsevesen ikke fungerer optimalt.
Jeg er mer opptatt av signalet det sender. At det er nødvendig for f. eks. statsråder å "snike" i helsekøen har jeg stor forståelse for. At menige stortingsrepresentanter har det samme behovet? Vel, vel. Noen ganger kunne det kanskje vært greitt med en lengre sykemelding?
For at vi vanlige skattebetalere skal få de tjenestene vi trenger, så hadde det vært en fordel om politikere ble utsatt for det samme livet som oss. I stedet ser vi en ny form for overklasse tre frem. En klasse med liten kontakt med virkelighetens verden. Hvilke løsninger de da vedtar påvirkes kanskje av egen situasjon. Slipper man å stå i helsekø, er det kanskje vanskelig å skjønne hvordan det føles for andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar