Vanligvis har vi bare eder og galle til overs for vårt helsevesen. I dag gjør jeg et unntak. Jeg har truffet en engel. En engel i hvitt, personifisert ved en sykepleier ved Nevrologisk avd. på Sentralsykehuset i Førde.
Det var planlagt stort slektsstevne for min farsside i helgen. Dette måtte bare priotiteres og en tur over vannskillet ble planlagt. Min far gledet seg, særlig siden det nå er bare 3 søsken igjen av en flokk på 9.
Derfor ble det bare trist da jeg torsdag fikk melding om at han hadde fått et slag. Han hadde fått lammelser i høyre side og ble naturlig nok innlagt. Slektsstevnet så da meget fjernt ut for hans vedkommende. Skuffelsen var meget sterk. Men en hvit engel ville dette annerledes.
Siden far bortsett fra lammelsene var i relativt fin form så tok sykepleieren affære da hun hørte om slektsstevnet. To ganger intervenerte hun overfor overlegen på avdelingen. Han var naturlig nok skeptisk, siden pasienten var hans ansvar og slektsstevnet skulle foregå 1,5 times kjøretur fra sykehuset. Men sykepleieren mente at det var bedre terapi å være med på slektsstevnet enn å subbe rundt i sykehuskorridorene.
Hun vant. Jeg måtte love å bringe pasienten tilbake kl. 2300 og løftet ble holdt. Når jeg så hvordan far koste seg sammen med slektninger, så var det tydelig at dette var en klok dame som visste hva hun gjorde. Jeg tror timene vi hadde sammen betød mer enn dagers behandling.
Derfor min dypfølte takk. Hun kunne latt være å gjøre noe som helst. Det var ingen som ventet dette, og vi hadde egentlig akseptert overlegens profesjonelle vurdering og hadde ikke noe grunnlag for å overprøve den.
2 kommentarer:
Godt å høre. Selv om det skjer slike forferdelige ting med de vi er glad i, så er også slike hendelser en stadig påminnelse på hvor mye de betyr for oss. Heldigvis finnes det godhjertede mennesker som liker å jobbe med andre mennesker. Disse innehar noen av de aller viktigste jobbene i Norge. Det kan være alt ifra politimann til barnevern.
Det er nok endel rart å møte på i Helse-Norge, ikke minst blant byråkratene, men det er litt typisk at media fokuserer på dette og ikke på slike gode tilfeller som du og din far opplevde.
Minner meg om denne saken som Stavanger Aftenblad skrev om i våres: En mann spanderte en finere middag på en hel avdeling på Stavanger Universitetssjukehuset fordi han var så fornøyd med oppholdet.
Legg inn en kommentar