Men hvor var pressen?

Aftenposten har kjørt knallhardt ut mot rettsvesenet i justismordet på Fritz Moen. Harald Stanghelle har krevd at justismorderne stilles til ansvar. Det er et krav jeg støtter. Men samtidig er det legitimt å stille spørsmålene om pressens rolle, både i saken mot Liland og Moen. Det burde ringe noen alarmklokker når en forsvarsadvokat av Olav Hestenes format utbryter i satt rett :

"For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord."

Hvorfor ingen pressefolk grep fatt i dette og stilte spørsmålstegn ved politiets og påtalemyndighetens agerende, er ubegrepelig.

I Vær varsom-plakaten er det under pressens samfunnsansvar følgende punkt:
1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Her svikter pressen ofte sin oppgave. Vi har sett det i de to omtalte sakene. Vi så det i Bjugnsaken og ikke minst i en rekke incest-saker der det også er blitt begått justismord.

Alt for ofte løper pressen politiets og påtalemyndighetens ærend ved å hausse opp saker uten motforestillinger til informasjonen man får fra sine kilder i det offentlige.

Det er Tore Sandbergs fortjeneste at Liland og Moen har fått sin oppreisning. Han fortjener en stor takk.

Stanghelle og hans kolleger bør gå i seg selv og se om de er fornøyd med det de finner eller om de kunne gjort en bedre jobb. Uten en våken presse som stiller de riktige spørmålene og som graver i myndighetenes "dritt" vil vi få flere justismord.

Aftenposten:
Møtet med den utstøtte

Egne poster:
Hvorfor straffes ikke justismordere

Ønsker ikke syndebukker