I en oppsiktsvekkende artikkel i New Yorker, avslører Seymour Hersh at angrepet på Hizbollah og Libanon, var planlagt i samarbeid med USA før kidnappingen fant sted. Om dette er riktig stiller det Israels krav på at dette bare var en forsvarskrig i et litt annet lys. I følge Seymour Hershs anonyme kilder i sikkerhetstjenesten, har USA hjelpt israelerene med å planlegge krigen. Israeliske delegasjoner har tidlig i sommer besøkt USA flere ganger.
Israels håp var at den massive bombingen av Linbanons infrastruktur skulle bidra til støtte fra den kristne og sunnimuslimske befolkningen slik at de vendte seg mot Hizbollah. Dette slo feil og det ble en massiv protest mot Israel også fra denne delen av befolkningen.
Seymours kilder sier at det er nøyaktig samme plan som USA ønsker å gjennomføre mot Iran i fremtiden. Da ville det vært i USAs interesse om Hizballah var slått ut først.
Seymour mener at Hizballahs kidnappinger bare var en unnskyldning til å sette i gang angrepet, mer enn en utløsende årsak.
Ikke overraskende benekter regjeringen i USA påstandene til Seymour. Seymour Hersh er en av USA mest respekterte "gravende" journalister. Han sto bl. a. bak avsløringen av My Lay-massakren i og ikke minst "Abu Graib-skandalen"
8 kommentarer:
For meg er det ingen bombe at Israel planla å gå inn i Libanon før kidnappingen av de israelske soldatene. Hizbollah har jo skutt raketter mot Israel i flere år. Og Libanon har ikke avvæpnet disse, slik de skrev under på at de skulle.
Nei, men hvis dette var planlagt slik som beskrevet i Seymour Hersh artikkel, så er faller jo litt av Israels argument at det var Hizbollahs kidnapping som var grunnen.
Det skulle jo egentlig ikke komme som noen bombe at slike ting er klarert på bakrommet på forhånd. USA har som mål å starte nok en krig i området (Iran) og Israel har som mål å gjenopprette Eretz-Israel.
Slik er det bare.
Det er interessant at partene i konflikten legger såpass mye å i legitimere sine egne handlinger, og kanskje Israel spesielt. Hvis informasjonen fra New Yorker stemmer faller bunnen ut av Israels hovedargument; at det hele kun er en eneste stor reaksjon på en fiendtlig handling. (Problemet blir å få helheten, de fortsatte angrepene og de høye sivile tapene, til å dekkes under denne forklaringen. En snøball i nakken er kjipt, men er det dermed greit å dynke fyren igjennom hele storefri?)
Hvis min antagelse stemmer; hva kan det skyldes at særlig Israel bruker ressurser på legitimering av egne krigshandlinger? Vet de innerst inne at de har en dårlig sak? Føler de, som en vestlig-inspirert stat, at de bør ha spesielt gode grunner til å sette sitt imponerende krigsmaskineri (visstnok 5. størst i verden) i gang?
Hizbollah, og også palestinerne, føler jeg i større grad lar hendelsene tale for seg selv - f.eks ratio'en når det gjelder sivile tap, eller hvordan Israel holder tilbake skatt og avgifter som mer eller mindre lammer det offentlige apparatet til palestinerne. Eller kanskje rett og slett det faktum at både Hizbollah og palestinerne står overfor en fiende som, konvensjonelt sett, er så mye mektigere enn de - og som samtidig handler både aggressivt og til tider direkte usivilsert - er grunn nok til at deres kamp og midler bør bli akseptert. Liker vi ikke alle å holde litt med the underdog?
Helge Samuelsen: Vedr. Iran. En av kildene til Hersh sier da også: The crisis will really start at the end of August, the diplomat added, “when the Iranians”—under a United Nations deadline to stop uranium enrichment—“will say no.”
Thor F: Jeg tror nok at det finnes en dualitet i Israel når det gjelder synet på egne krigshandlinger, selv om offerholdningen sitter langt inne. Når man leser Haaretz ser man dette ganske tydelig.
Når det gjelder underdog-teorien, så er det noe vi har sett i mange andre sammenhenger i Norge. Det tror jeg avspeiles i meningsmålingene i VG som faktisk overrasket meg. Det er nok litt den norske holdningen om at "nå har de fått nok juling, dette er ikke fair"
Ja, uheldigvis ser det ut til at spillet er i gang, og det er ikke mye noen kan gjøre for å stoppe det.
Så blir jo det store spørsmålet om en eventuell krig i Iran går like dårlig som krigen i Irak gjorde, isåfall kan vi se frem til en enorm rekruttering når det gjelder terrorisme.
Og enda dyrere oljepriser, etc, etc...
Israel og USA er identiske i sin utenrikspolitikk. Interessant er å notere seg at USA alltid er nødt til å konsultere Israel om sin utenrikspoltikk i Midtøsten, mens Israel av og til setter igang operasjoner og aksjoner, som setter USa i en klemme, da de gjennom den Israelske lobby og jødiske interesser i USA alltid er bundet til å støtte Israel og jødene der.
For de som undrer på hva som skjer hvis USA forsøker en selvstendig rolle ovenfor ISrael kan man studere tilfellet med USS Liberty. Navnet fikk en dobbelt betydning all den tid USA akespterte angrepet og 34 falne i taushet, og gjorde alt for å dekke over det for ikke å skade jødiske interesser i USA. Siden den affæren har USA ikke forsøkt å orientere seg uavhengig av Israel:
http://www.ussliberty.org/
Legg inn en kommentar