Midtøstens ugress

Israel har satt i gang en krig som de ikke vet utgangen på. Dvs. de leter febrilsk etter utgangen nå. Derfor venter de og håper.

Hizballah var bedre forberedt og yter mer motstand enn forventet. Flyangrepene hadde liten effekt bortsett fra å sette fokus på de sivile ofrenes situasjon i Libanon. Med Hizballas styrke i nærkamp, utsetter Israel den store bakkeoffensiven

Det virker for meg som de venter på en redningsplanke. En redningsplanke fra et svekket FN som gjør at de kan avslutte krigshandlingene.

Hittil har Israel (og deres allierte, USA) bare kjent til en måte å gripe an terrorvirksomhet på: Våpen. Terror kan bare bekjempes med våpen i hånd. Terror må bekjempes med krig. Vi har kommet inn i en rundkjøring uten utgang. Terror avler krig, krig avler terror.

Man har gitt seg i kast med ugress som har den egenskapen at når man fjerner ett, så spretter det to til opp ett helt annet sted. Man har meid ugresset ned med ljå, men har ikke fjernet roten. Dermed gror ugresset ufortrødent videre. Gjødslet med det hatet som krigshandlingene frembringer.

Når man har mistet alt. Hus, familie og håp, da gror det godt i Hizballahs hage. Når man for andre gang på 20 år opplever at Israel kommer og jevner deler av landet med jorda og knuser ens hjem, da kan man forvente at hatet får gjødning.

Når verken Israel eller verdenssamfunnet aksepterer at Hamas er valgt av det palestinske folket i et lovlig valg. Men fratar folket den siste rest av verdighet gjennom å sulte det ut, så er det ikke rart om man stiller spørsmålstegn ved hvorfor skal man benytte demokratiets løsninger?

USA burde ha fått en meget dyr lærepenge i Irak. Jeg trodde det hadde gått opp for Washington at deres krigstaktikk ikke fører frem, men avler mer vold. Vi snakker ikke om en motstander med den rasjonalitet man er vant til. Når selvmordsbombere blir martyrer, bør man innse dette. Hatet mot USA forener også shia og sunni-muslimer i kampen mot en felles fiende.

Det USA nå har klart, er at også deres samtalepartnere Jordan og Egypt er i ferd med å vende dem ryggen. Da begynner det å bli tynt i rekkene av vennligsinnede land i Midt-Østen.

Terror kan ikke forsvares, men må bekjempes. Den taktikken som USA og Israel har valgt har vist seg å være feil. Da må man finne nye løsninger. Da må andre midler og andre aktører på plass.

Verdenssamfunnet gjennom FN må være katalysatoren for å opprette fred. En sterk fredsstyrke i Libanon med mandater. Avvæpning av Hizballah. Humanitær bistand og bistand til gjenoppbygging av Libanon. Forhandlinger om tostatsløsninger Israel og Palestina som setter press på Hamas. Israel forhandlet med PLO før PLO anerkjente Israels eksistens. Det kan gjentas.

Midt-Østen er for viktig til å overlates til USA og Israel alene. De har hatt sin sjanse og deres løsninger har spilt fallitt. Fortsetter man å fjerne ugress uten å ta roten, så gror hagen igjen og skadedyrene råder grunnen. Det er ingen tjent med. Fortsetter man i dagens spor i Libanon, Palestina og Irak, så spiller man med dårlige odds. Den eneste som har tjent på dette så langt er Mahmoud Ahmadinejad.

Jeg vet at jeg stiller meg laglig til for hogg. Jeg vet at mange anser at dette er naivt og at jeg oppfattes som terroristenes nyttige idiot. Det får så være. Vi har forsøkt den andre metoden. Den virket ikke.