Null hull ved Stad

Det tragisk-komiske spillet rundt Stad Skipstunnel er ikke over. En ny akt skal spilles. Den 18. siden tidlig 90-tall.

I januar i år, ble den 17. utredningen lagt frem. Og for første gang konkluderte Kystverket med at tunnelen ikke var "lønnsom". En konklusjon som Sintef sterkt opponerte mot. De kom til en helt annen konklusjon. Er det de samme lønnsomhetskriteriene som er brukt når man bygger bro til 72 innbyggere for 230 mill? Eller ny Holmenkollbakke til 1 mrd.

Av og til undres jeg over hvor dum en politiker vil gjøre seg for å unngå å bli upopulær ved å si nei. Som i dette tilfellet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen:

– Det har med å gjere om båtane faktisk treff holet, eller straumforhold eller bølgjeforhold, både utanfor og inni tunnelen, seier fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen til NRK.no. 

Altså, man har utredet skipstunnelen 17 ganger og så lurer man på om båtene kommer til å treffe hullet. En 18. utredning skal finne det ut. Nei, det er faktisk ikke en "Hallo i uken"-parodi, men en statsråd som forventer å bli tatt på alvor.

I august la Arbeiderpartiet frem "Næringsløftet" i et desperat forsøk på vinne tilbake Vestlandet med fagre ord og løfter. Giske og Stoltenberg var på sjarmoffensiv. Men vestlendingen lar seg ikke så lett sjarmere, Ap tapte Vestlandet. Og dette utspillet vil definitivt ikke hjelpe partiet til nye høyder.

I stedet for å dumme seg ut både med dette utspillet og en ny utredning, bør fiskeriministeren si det som er. At regjeringens egentlige beslutning er tatt og ikke fortsette seigpiningen, altså: Null hull på Stadlandet.

Men sånn kunne det blitt:

Kjedebrevet

De fleste av landets avisredaksjoner har i dag mottatt et kjedebrev fra statsministerens kontor:

Hei, Jens heter jeg og er statsminister.  Jeg skriver til deg fordi jeg liker avisen din kjempegodt og tror du kan hjelpe meg. 

Ap har en kjempeflink ordførerkandidat i byen din. Hun/han (stryk det som ikke passer) kommer til å bli en helt fantastisk ordfører. Men vi t renger litt hjelp fra deg fordi han/hun ligger litt etter på meningsmålingene. Han/hun jobber hardt, er kjekk og grei og lett å holde ren.  Så hvis du kan rydde litt plass på forsiden til å markedsføre kandidaten vår før valget, hadde det vært toppers altså. 

Hvi du kopierer dette brevet og sender det til 10 av dine kolleger vil du kunne bli en av de utvalgte som får bli statssekretær på mitt kontor. Og kommunen din vil få noen ekstra millioner i statsbudsjett. 

Skulle du bryte denne kjeden vil det gå deg ille, så det bør du ikke tenke på en gang. Da kommer Schjøtten til å ringe deg og ta det derfra. Så ikke gjør det, er du snill. Vi kjenner til eksempler der statsstøtten plutselig har blitt borte og/eller opplaget plutselig har falt. I tillegg vil de ansatte være lite motivert til overtidsarbeide. 

Hilsen Jens

P.S: Dette brevet gjelder ikke Rune Gerhardsen. Vi har ingen anelse om hvor han er eller om han i det hele tatt vil stemme på Ap, så han kan dere glemme.

 Og de første har tydeligvis latt seg sjarmere av Jens og kanskje til utsiktene til å bli statssekretær

Godt valg

Under radaren

Massemorderen og terroristen gikk under radaren. Han klarte å gjennomføre sitt forsett uten at noen avslørte hva som var i vente. Burde han blitt avslørt?

Det er ikke unaturlig at det rettes et skarpt søkelys på PST. Men det er alt for tidlig å konkludere med om PST burde avdekket morderens vei fra ord til handling. Mange løse tråder må knyttes først. Det viktigste jeg finner grunn til å kritisere PST-sjef Janne Kristiansen for, er hennes henvisning til at selv STASI-metoder, ikke ville avslørt massemorderen. Den var upassende og kan fort komme til å bli brukt mot henne og PSTs videre arbeid.

Jeg synes også PST burde kommentert attentatene langt tidligere. Å skylde på arbeidspress holder ikke. Selv en langt mer presset statsminister, forsto og tok seg tid til å snakke med media. Og bidro med det til en rolig og verdig opptreden i befolkningen.

Men det er i denne sammenhengen ikke så viktig kritikk, det er hva som kommer ut av attentatet som er viktig.

Mange peker på kombinasjonen hatefulle ytringer, våpenbesittelse og kjøp av kunstgjødsel som grunner til at PST burde fattet mistanke. Ja vel. Bare de to siste elementene ville kastet mistanke på store deler av den norske bondestand. Jeg ser ikke bort fra at noen ville blitt omfattet av alle 3. Men grunnlag for registrering og overvåkning? Neppe.

Flere eksperter på terrorisme hevder også at de ytringene som fremkom på nettet langt fra var av en slik karakter at de burde utløse registrering/overvåkning. Som Tore Bjørgo:

- Forstår at han ikke ble fanget opp
Terrorekspert Tore Bjørgo er ikke overrasket over at Breivik ikke var i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitt søkelys, til tross for at han angivelig var tilknyttet høyreekstremistiske miljøer.

- Jeg forstår om han ikke var det. Ut fra det som er kjent i media, så er det ikke noen åpenbare indikatorer på at han burde ha vært på noen liste, sier terrorekspert og professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, til Nettavisen.

- Man fanger ikke opp folk som er aktive på internettfora hvis de ikke gir uttrykk for voldelige tendenser. Det å uttrykke antiislamisme er ikke noe PST griper fatt i. Det må være mer enn det. Og han hadde legalt arbeid som bonde som ga ham tilgang på kunstgjødsel. Det var ingen åpenbare tegn som skulle tilsi at han skulle blitt fanget opp, sier Bjørgo.

Jeg tror og håper at det finnes få dommere som ville gitt PST de nødvendige fullmakter til å overvåke ham, på bakgrunn av det som er kommet frem så langt.

Dette betyr ikke at PST kan ha gjort en dårlig jobb. Det kan godt hende deres søkelys på høyreekstreme miljø har vært for dårlig. Jeg har sett en del "kreativ" sitatbruk fra den åpne trusselvurderingen om dette.   Det kan være at morderen har hatt kontakter med miljø som burde fått alarmklokkene til å ringe.

Det er bare litt tidlig nå å konkludere. Mange flere biter i puslespillet må legges før vi ser hele bildet. Handlingen i seg selv er ikke bevis for at PST har sviktet.

Det er også viktig at de som roper høyest på PSTs eventuelle unnlatelsessynder tenker gjennom konsekvensene av sine konklusjoner. Hvilket samfunn vil vi få dersom personer som Anders Behring Breivik skal overvåkes og avsløres basert på hva de har uttrykt på nettmedier?

Venstresiden som ikke er veldig begeistret for overvåkning på bakgrunn av meninger, bør spesielt tenke på hva et rop om mer overvåkning av meninger vil medføre. Mange av disse uttrykte sin avsky for at etteretningstjenesten overvåket medlemmer av organisasjoner/parti som gikk inn for en omstyrtning av demokratiet med våpen og vold. Vil de bidra til et overvåkningsregime som langt på vei vil bidra til å kneble samfunnsdebatten og sende ytterliggående elementer i et enda mer lukket miljø som vil være umulig å spore? Og som også vil ramme meninger de selv mener er legitime?

Jeg er spent på hva ordene om å møte terrorhandlingen med "mer demokrati" og "mer åpenhet" betyr i praksis. Hvordan vil de stå seg i kampen mot de som nå vil kreve mer overvåkning og metoder til PST. Vi besto ikke helt testen i 2005 i etterkant av terrorhandlingene i Madrid og London. Spørsmålet er om vi klarer det nå, når det har rammet oss selv så enormt sterkt og tragisk.

Personlig ansvar

I lys av utspillene som har kommet i forbindelse med siste ukers ulykker er jeg forundret over at ett tema er fraværende. Det har fått meg til å reflektere litt over: Det personlige ansvaret. Spesielt er dette påfallende fra partier som har den individuelle friheten som fanesak: I første rekke Fremskrittspartiet og Høyre.

Det er liten grunn til å kritisere partier som er ønsker at det personlige ansvaret må begrenses til fordel for felleskapet. Derfor handler dette mest om Høyre og FrP.

Jeg oppfatter at Høyre og FrP ikke vil ha flere restriksjoner, men ansvaret skal være statens. Ikke den enkelte borgers. Dette synliggjøres gjennom at politiet må passe på oss. Og siden vi ikke har nok politiressurser, er det ingen hensikt i å innføre flere restriksjoner. Eks på dette:

Svein Flåtten, Høyre:

- Vi vurderer gjerne alle sider ved sjøsikkerhet og småbåter, fartsgrense, senket promillegrense og påbud om bruk av redningsvester. Men i den vurderingen må det også inngå det forhold at politiet har lite ressurser til å følge det opp.

Elisabeth Aspaker, Høyre:

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

Harald T. Nesvik, FrP:

- Når politiet ikke har ressurser til å følge opp de påbudene vi har til sjøs per i dag, så er det meningsløst å innføre nye regler. Det høres helt underlig ut, sier Harald Nesvik (Frp).

Dette gjelder også i trafikken. Det er staten som må passe på oss. Per Sandberg, FrP viser oss hvordan:

– Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve, sier Sandberg til Dagsavisen.

Personlig frihet uten ansvar for konsekvenser. Mamma staten skal passe på oss. Fra FrPs ideologiske grunnlag finner vi:

Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. På et generelt plan er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få en større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie, med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil få større konsekvenser enn i dag. 

 Hvorfor vektlegger da ikke Høyre og FrP ansvaret enkeltmennesket har for sine valg? Og konsekvensen for de valgene man gjør. Man forsøker å finne en ny variant på begrepet frihet under ansvar. Friheten skal være personlig, ansvaret felleskapets. På veiene skal det gjøres tilnærmet risikofritt å ferdes, men det skal ha minst mulig konsekvenser for den enkelte. I Høyre ropes det på mer politi til å passe på oss både til sjøs og til lands, fordi vi ikke er i stand til å takle friheten.

Er det fordi det er upopulært å stille krav til individet. Eller å sørge for at misbruk av friheten gir konsekvenser. Konsekvenser som over tid gir holdningsendring. På ett punkt har vi gjort det. Kjører du med promille over et visst nivå får det konsekvenser i form av en bot inntil 1,5 månedslønn og å miste førerkortet. På sjøen er det mindre konsekvenser. Som når en av de involverte i en av ulykkene fikk 1500 kr. i bot for å ha brutt fartsreglene for farvannet.

Men det er upopulært å stille krav til den enkelte. Derfor er det lett å forskyve dette ansvaret ved at felleskapet plukker opp regningen. Og sørge for at vi har nok ressurser til å passe på oss når vi utøver den friheten. 

Jeg har personlig stor sans for at enkeltmennesket skal ha frihet til å foreta valg. Men jeg må da også være villig til å betale for de valgene. Og synes det skal stilles krav når frihet går over til å være uansvarlighet. Dette bør kanskje også prege de partiene som er eksponent for "frihet under ansvar".  I dag fungerer dette mer som "frihet uten ansvar".

Oppdatert: Jeg anbefaler denne kronikken "Mer folkevett" av Øyvind Kvalnes

Aldri så galt at det ikke kan brukes til noe

Flere tragiske ulykker har i løpet av noen få dager rammet mange mennesker. Vi som opplever dette gjennom medier kan bare ane hva pårørende, venner og kjente går gjennom. Siden en av de involverte er en svært profilert forretningsmann ble også medietrykket ekstra sterkt. Bortsett fra VGs bildetabbe, synes jeg media har oppført seg anstendig.

Det samme kan jeg ikke si om noen av våre politikere. Selv om vi ikke kjenner årsakene til ulykkene, har de fasiten klar. Påbud om redningsvest, lavere promillegrenser, fartsgrenser, synlig politi var løsningene. Toppen eller heller bunnen, nådde Elisabeth Aspaker og Bård Hoksrud på TV2-nyhetene i går.
 
Da ville de detaljstyre politiet. Spesielt når det gjaldt politiets båtbruk.

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

– Han må sørge for å bevilge penger, og samtidig gi en klar beskjed til politimestrene om å prioritere dette, sier Bård Hoksrud (Frp)

Det var ekstremt pinlig. Mens noen var opptatt av å lete og de pårørende var i tung sorg, løp disse to så fort som mulig til nærmeste mikrofon. Populisme er nesten et for svakt uttrykk. Ulykkene skjedde om natten og det er helt illusorisk å tro at politiets båter kan være så mye tilstede at de kunne forhindret disse ulykkene. Det er også verdt å merke seg at en av de involverte fikk bot for å kjøre for fort i forrige uke. Politiet var tilstede.

Hvor troverdig FrP er i sitt rop om mer politi til sjøs for å forebygge ulykker, kan man jo lure på. Det skjer flere ulykker i trafikken, men der syntes Siv Jensen at UP skulle slutte å plage bilistene med kontrollene sine.

– Vi skal frigjøre UPs personell, så kan de slutte å stå med fartsmålerne sine, og heller bekjempe de rumenske kriminelle bander som reiser fra by til by og raner folk, sier Jensen.

Men på sjøen fungerer det visst?

I stedet for all verdens forbud og påbud til sjøs, synes jeg heller vi skal vurdere et forbud mot at politikere utnytter andres ulykke til egen vinning. At de minst venter med alle sine inn- og utspill til man har funnet årsak til ulykkene. Da kan man i ro og mak diskutere forslag til tiltak.

Kanskje ordet "finfølelse" er utgått på dato? Det Aspaker og Hoksrud utviste i går, er ikke i nærheten av det. Om ikke i respekt for sine velgere, så kanskje i respekt for de pårørende. Men Aspaker og Hoksrud er ikke de eneste skyldige. I går var det de, men dette skjer i de fleste partier.

Dessverre er det nok snart en ny ulykke som kan utnyttes. Det er jo valgår.

Denne posten har en viss sammenheng med denne: "Personlig ansvar"

Noen må gå

"Magnhild må si unnskyld" er opposisjonens klare befaling til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i forbindelse med trafikkkatastrofen i Oslo. Anført av KrFs nye yppersteprest Knut Arild Hareide hamrer de løs. Med de største sleggene de finner. Kleppa kan prise seg lykkelig for at Stortinget har stengt for sommeren. Hvis ikke hadde hun stått fast i spørretime-køen. Og skapt trafikk-kaos i vandrehallen.

Nå burde Hareide riktignok være så orientert i Den Store Bok at han vet at det er den smale vei som fører til evig lykke og ikke en brei E6. Den brede vei fører som kjent rett i fortapelsen.

Men ærlig talt, opposisjonen er i overkant pinglete. En unnskyldning, hva er nå det for noe tull. Kleppa, veidirektøren eller sjefen for Jernbaneverket må gå. Aller helst alle samtidig.

Man kan ikke plage Oslo-trafikantene på denne bestialske måten og så tro at man kommer unna med en unnskyldning. Makan. Når våre ledende aviser finner frem krigstypene og våre skarpeste lederpenner skriver harmdirrende ledere om kaoset, holder det ikke med en unnskyldning.

En ting er at man stenger Oslo S for å ta igjen vedlikeholdsetterslep fra 1. verdenskrig og at man samtidig snevrer inn E6, men man gjør det om sommeren. Og samtidig. Dette burde jo gjøres på vinterstid. Da slapp folk å stå i 20+ å vente på buss for tog. 

Men det er ikke det verste. Kleppa klarte nemlig ikke å planlegge at Oslofjordtunellen skulle stenges, eller at ferja Horten-Moss dundra i kaia med et brak. Slik at store deler av tungtransporten må gjennom Oslo. Det er kritikkverdig, det. Snakk om å sove i timen, som en lederskribent ville kalt det.

Kleppa og hennes folk må i alle legge alle små og uviktige saker til sider umiddelbart. Nasjonens interesser står på spill.

Selv vurderer jeg å gå til optikeren. Jeg har ikke funnet noe særlig kaos. Bortsett fra litt is i rubben på mandag. Jeg kjører strekningen Sandvika - Alnabru hver dag. Som vanligvis tar mellom 45 min og 1 time. Under kaos-dagene har jeg ikke klart å bruke mer enn 35 min. I dag morges hadde jeg et ærend forbi E6 der den smalner inn. Ikke kaos der heller. Skandaløst. Jeg vil ha kaos hver dag.

Men hjem fra jobb i går ettermiddag ble det kø. Eller kaos om du vil. Full stopp ved Høvik i utgående på E18. Fordi de som kjørte ut av Oslo måtte stoppe for å se på at politiet drev og ordnet med et kumlokk på motsatt side av midt-deleren. Dette må justisminister Knut Storberget ta på sin kappe og be om unnskyldning for.

Prioritere i forhold til bredt fokus

Vi har aldri hatt så mange rådgivere, spin doctors og taleskrivere i politikken. De er en velutdannet Zareptas krukke for våre folkevalgte. Vi har heller aldri hatt så mange politikere som fører et så ubehjelpelig språk. Det er mye å velge i, men jeg skal begrense meg til 3-4 ord. Det holder lenge til å bli lettere deprimert.

Nå stiller jeg meg laglig til for hogg. Ikke er jeg filolog, ja jeg er knapt noe som helst. En autodidakt på de fleste områder, bortsett fra å ha drevet litt blårusshor på BI i yngre dager. Så vi får se om det er noen hele ruter igjen i glasshuset når jeg er ferdig.

Jeg vet ikke helt når det gikk galt med politikernes språk. Ikke var det Carl J. Hambros skyld, heller ikke Trygve Bratteli, Guttorm Hansen eller Jan Peder Syse heller. Jeg tror det var Gros skyld. Som var en god politiker på mange områder. Men ikke i norsk muntlig.

Legendarisk er vel Niels Chr. Geelmuydens intervju fra 1993. Opprinnelig for Det Nye, men fordi det ble forlangt så mye rettelser, valgte Geelmuyden å trykke det uredigert i Kapital. Knapt noen forstod hva hun hadde sagt. Jeg husker også noen pressekonferanser som heller ikke var av den mest klargjørende sorten, men journalistpudlene turte knapt spørre om hva hun egentlig mente. De nikket stort sett bifallende.

Torbjørn Jagland har jeg også sansen for. Men han har sagt mye rart. Minner kort om det norske hus.

Blant dagens politikere er det mange som utmerker seg. I negativ retning, altså. Og det er taleskrivernes skyld, godt assistert av de som holder talen. For at dette ikke skal bli av en romans lengde, skal jeg begrense meg litt. Overskriften indikerer hvor jeg vil. Jeg vil ta for meg noen av de verste ugressplantene i den norske politikerordfloraen

Fokus
Fokus burde i utgangspunktet være såre enkelt. Selv om det har to betydninger, så er det nok fysikkens fokus vi tenker på. Det betyr brennpunkt. En konveks linse samler lyset i ett punkt: Fokus eller fokuset. Fokus er et ord politikerne (eller taleskriverne) elsker. Og de beviser alle som en at de ikke har skjønt et skvakk av hva det betyr. Det holder nemlig ikke med bare fokus. Nei, det skal være bredt (en fysisk umulighet), høyt ( Ola Borten Moe ifbm presentasjonen av Oljemeldingen på fredag) sterkt, vidt og hovedfokus (som er smør på flesk) etc. etc. Politiske motstandere blir beskyldt for å overfokusere. Som kanskje ikke er så dumt sagt fordi da er man ute av fokus.

Forholdisme
Per Egil Hegge er forholdismens far og er nådeløs på området i sin språkspalte i Aftenposten. I forhold til,  hadde egentlig en betydning som har blitt borte på veien til Løvebakken: Det betyr sammenlignet med. Men politikere sier gjerne at de ikke vil uttale seg i forhold til saken. Så neste gang (du trenger ikke vente lenge) en politiker sier "i forhold til", bytt det ut med "sammenlignet med", så vil du se hvor hjelpeløst det er. Jeg orker ikke flere eksempler. Les en hvilken som helst politisk tale.

Prioritere
Prioritere er elsket av politikere. Alle prioriterer. Noen prioriterer hele tiden. Prioritere betyr a) gi fortrinn framfor andre eller b)sette opp i rangordning. Det betyr at når du prioriterer noe, må noe annet komme i bakgrunnen. Men politikere slipper unna fordi det ikke finnes én våken journalist som spør hva man skal legge mindre vekt på. Eller om det følger penger med prioriteringen.

Jeg skal nå henge ut Knut Arild Hareide. Ikke fordi han er en versting på området (tror jeg), men fordi han er den siste jeg husker. I prioritert rekkefølge. For en kort tid siden skulle han prioritere syklistene. På bekostning av hvem eller hva? Etter brannen i Oslofjordtunnelen i forrige uke skulle han prioritere arbeidet med tunneler. Betyr det at han skal prioritere tunneler fremfor syklister, eller skal han bygge smalere veier. Eller?
NB: FrP er unntatt dette temaet. De har alltid penger til alt og kan derfor prioritere alt.

Lista kunne vært lenger. Jeg kunne tatt med forfordele. Men det har de fleste sluttet å bruke. Fordi de brukte de ikke forstod betydningen. Ordet er så vanskelig at NRK satte det på indeks (forbød bruk) allerede i 90-årene.

Forfordele betyr at man blir tildelt mindre enn man har rett på. Man aner hvilke katastrofale følger politikere kan havne i om de bruker det feil. Eller det kan brukes for å lure noen. Hvis Jens Stoltenberg sier at: "Nå er det på tide å forfordele lokalsykehusene" ville det kanskje få noen på Nordfjordeid, i Molde eller i Lærdal, til å juble. Mens de burde gråte. Eller gå i fakkeltog.

Kan det være så fryktelig vanskelig å få luket ut språkugresset? De fleste politikere i dag er jo godt utdannede mennesker og rådgiverne enda bedre. Burde det da ikke være et minimumskrav at de har et mer bevisst forhold til språket. At de forsøker å gjøre seg forstått og at de ikke blir en automatisk talemaskin uten refleksjon.

Kan vi ikke i det minste få et bredt fokus på dette.

Oppdatert mandag 27. juni kl. 1705:
For "moro" skyld har jeg skummet gjennom "En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten"som Ola Borten Moe la frem på fredag, på jakt etter "fokus" og "i forhold til". NB: Ikke alle eksemplene som er tatt med viser feil bruk. Rett skal være rett.

Fokus:

5 Finne mer i åpnede...

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...

7 Det ytre miljø, beredskap...

...enn 40 år med petroleumsvirksomhet og et sterkt fokus på å begrense utslippene hos myndigheter og selskaper...nådd kysten. Selskaper og myndigheter har hver dag fokus på å håndtere risikoen ved virksomheten på en...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...

8 Sysselsetting, ringvirkninger...

...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...

4 Utvinning av påviste...

...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...

1.4.2 Finne mer i åpnede...

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...

1.4 Tiltak

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...

1 Mål og sammendrag

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...

2 Norsk sokkel i endring

...disse feltene. God kontroll på kostnader samt større fokus på nye boremetoder, ny boreteknologi og nye produksjonsløsninger...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...

4.4.2 Skattemessig behandling...

...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...

4.4 Tiltak – aktørbildet...

...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...

7.3.1 Virkemidler for...

...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...

7.3 Utslipp til luft

...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...

8.4 Store muligheter...

...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...

2.6.1 Den sørlige Nordsjøen

...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...

2.6 Muligheter i de ulike...

...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...

4.2.1 Stemmeregler

...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...

4.2 Tiltak – det rettslige...

...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...

5.3.2 Umodne områder...

...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...

5.3 Letepolitikken

...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...

5.5 Leting er lønnsomt

...er viktig at både næringen og myndighetene har fokus på kostnader og setter inn tiltak for å...

8.4.2 Framtidige utbygginger

...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...

8.4.4 Utfordringer knyttet...

...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...

8.6.3 Vurderinger

...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...

8.7.1 Prioriteringer...

...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...

8.6 Industriell bruk...

...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...

8.7 Teknologi, forskning...

...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...

Og i "forhold til":

4 Utvinning av påviste...

...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...

8 Sysselsetting, ringvirkninger...

...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...

1 Mål og sammendrag

...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...

5 Finne mer i åpnede...

...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...

7 Det ytre miljø, beredskap...

...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...

8.4 Store muligheter...

...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...

9 Inntekter til staten

...og økt gassproduksjon og lavere salgsverdi på gass i forhold til olje. Inntektene fra sektoren vil derfor mest sannsynlig...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...

1.2 Internasjonale rammer

...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...

1.4.5 Muligheter i nord

...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...

4.1.1 Potensialet ved...

...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...

4.2.1 Stemmeregler

...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...

4.2.2 Forutsigbar forlengelse...

...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...

4.1 Potensial og teknologi...

...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...

4.3.1 Boring og brønn

...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...

4.3.3 Kost/nyttevurderinger...

...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...

4.2 Tiltak – det rettslige...

...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...

4.3 Tiltak – kostnadsnivå...

...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...

4.6 Infrastruktur – bruk...

...til denne overdragelsen, men stilt krav blant annet i forhold til kjøpers finansiering og organisasjon. Det er viktig for...da dette kan bidra til å sikre attraktiviteten i forhold til nye funn. Regjeringen vil: Regulere adgang til og...

4.7.6 Utbygging av funn...

...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...

4.7 Utbygging av funn

...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...

5.4.1 Krav til selskaper...

...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...

5.5 Leting er lønnsomt

...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...

5.4 Nye og andre typer...

...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...

7.1 Moderne og omfattende...

...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...

7.3.3 Kraft fra land

...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...

7.3 Utslipp til luft

...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...

8.4.4 Utfordringer knyttet...

...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...

8.6.2 Tørrgass

...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...

8.6.3 Vurderinger

...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...

8.6 Industriell bruk...

...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...

9.5 Statens direkte økonomiske...

...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...

Klovnen Trond

Dagbladet manglet en "kritisk" motvekt mot den kollektivt panegyriske hyllesten av "Hurtigruten - minutt for minutt". Det gjaldt å finne en som alltid leverer. Trond Blindheim leverer alltid. Når media ringer, snakker han bare i store bokstaver og headingene kommer fortere enn journalisten klarer å henge med. Han er en overskriftsmitraljøse. Og får han ikke oppmerksomhet som Trond Blindheim, kan han godt få det som en annen. "Try harder" passer godt på ham.

Og man får alltid et annet syn enn mainstream. Merkelig nok. Så også om suksessen med Hurtigruten

- «Hurtigruten - minutt for minutt» er valium-tv. Det er ikke redigert, ikke klippet og det er ingen ordentlig journalistikk. Det er like kjedelig som de gammeldagse pausefiskene. Hvor er høydepunktene? Det er platt og intetsigende, sier Blindheim til Dagbladet.

I en debatt på Her og Nå, P1 i går med Petter Stordalen gjentok og forsterket han budskapet. Nordmenn var en gjeng med bondeknøler og bygdetullinger. Og vi går i fella hans så det synger.

I dag er det nemlig "offeret" Trond Blindheim som står frem i Dagbladet fordi han har fått så mye pes og hatreaksjoner. Uten at det plager ham nevneverdig eller legger noen demper på utspillene:

- Jeg har litt småforakt for bygdenorge. Det er låvevegger med «pornopanner» (parabolantenne, journ.anm.), det er Twin Peaks-aktig, innavl og det skjer absolutt ingenting. Det verste som kan skje er at katta blir overkjørt og så kommer du i lokalavisa. De intellektuelle jobber på sykehus eller i kommunen og de har tre slike jobber. Det blir akkurat som de har fordommer mot folk som bor på Østlandet.

Dette kvalifiserer selvsagt minst til opptreden i Lysløypa: - Dagsnytt 18, Tabloid, Dagsrevyen etc....
By og land, mann mot mann, er glimrende konfliktstoff. Spesielt når det fremføres av en bergenser, med passe pompøsarrogant fremføring.

Faren med medieklovner som Trond B. er at de blir sin egen karikatur. Vi slutter å ta de alvorlig. Dessuten er jeg passelig interessert i hva privatpersonen Trond Blindheim mener. Jeg er langt mer interessert i hva eksperten på forbrukeradferd, sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen kan fortelle meg om fenomenet "Hurtigruten - minutt for minutt." Men det blir det jo ikke godt stoff av. Og høyskolerektoren har jo et image å ivareta.

Jeg tror ikke Trond B.har de meningene han forfekter. Jeg tror ikke hans analyser av Hurtigrutestuntet spesielt og nordmenn generelt, er så grunne som han gir media et inntrykk av. Jeg tror at under klovnedrakten er han langt mer reflektert. Eller for å si det sånn: Jeg håper det. Hvis ikke bør hans studenter bli redde for sitt omdømme.

Det er noe trist over klovner som ikke er morsomme lenger. Trond B. er der nå, i mine øyne. Men om han skulle velge å abdisere (hvilket jeg tviler på) står det arvtagere i kø.

En andedamdrøm

Jeg pleier sjelden å blogge om drømmer fordi de ofte er svært private. Denne er det ikke. Om noen skulle finne likhetstrekk med virkelighetens verden, så er det fortsatt bare en drøm.

Jeg drømte nemlig at jeg fikk være flue på veggen på statministerens kontor (SMK) noen dager. Jeg kan derfor avsløre hvordan Veranda havnet utenfor statsministerboligen. Det skjedde mye, så jeg skal forsøke å bare ta med hovedsakene.

-----------------------------
Det var krisestemning på SMK. Stikkord: Frigjøringsdag, veterandag og Kong Harald. Jens hadde lånt øre til Forsvarsdep som hadde ment at det var på tide at regjeringen fikk et bedre tak på behandlingen av veteranene. Nå skulle man slå på stortromma: Lansere Veteranmelding, gjøre frigjøringsdagen til veterandag og dele ut Krigskorset til soldater som ikke hadde vært i krig, men som hadde utvist ekstraordinært mot i krigslignende operasjoner. Og forsvarsdept insisterte på at Kong Harald ikke skulle være tilstede. Det skulle skinne på regjeringen denne dagen. Jens skulle slippe å stå i skyggen av kongeglansen.

Jens kommer aldri til å glemme hvor muggen kongen ble da han informerte ham om opplegget. Og han hørte Sonjas utbrudd langt ned i slottstrappen. Men endelig hadde han satt ned foten. Og den skulle han stå på. Det eneste han hadde lært av Torbjørn.

Men Harald var ikke tapt bak en kongekrone. Han kontaktet sine republikanske venner i Dagbladet. Folket fikk vite at Jens hadde gitt kongen husarrest 8. mai. Helvete brøt løs. Jens skjønner når han har tapt og resten av historien er kjent.

Derfor var alt som kunne krype og gå av rådgivere og spinndoktorer kalt inn til krisemøte. Den tildels hatske stemningen i folket måtte snus. Et tapt kommunevalg var i sikte.

Forslagene var mange. Besøk på sykehjem med innlagt klapp på de gamles kinn. Barnehagebesøk med små søte. siklende på Armanidressen. Alle ble avvist.

Så nevnte noen at dyr er en sikker vinner hos folket.  Hunder kan være søte, men ble fort avvist. Det fikk holde med "Kongepudler" for en stund. Jens er allergisk mot katter, noe han fant ut da Pusekatt Valla herjet som verst.Man gikk etterhvert tom for idéer som rant ut i sanden.

Eureka, ropte Jens plutselig. Han hadde løsningen. Jens er nemlig en Sopranosentusiast som få. Han har sett alle episodene flere ganger. Ja, han hadde i et svakt øyeblikk fortalt VG at han og Tony Sopranos hadde en del felles trekk. 

Nå husket Jens en episode fra serien som kanskje kunne brukes:



Alle var i fyr og flamme. Jens sammen med en and og en haug med små søte andenøster ville være det man trengte for å komme på offensiven. Minst en av tabloidene, sannsynligvis begge ville hoppe på storyen. Pressefolk er egentlig ganske enkle, men vet at søte dyrehistorier selger godt. Det var i alle fall det rådgiverkorpset trodde.

Som sagt så gjort. Er man statsminister med stort hoff, trenger man ikke Try Hard for å skaffe en drektig and. Allerede neste dag fant en overrasket statsminister en and på terrassen. Noe som ble lekket etter alle kunstens regler til media. I tillegg til Facebook og Twitter.

Det ble akkurat den solskinnshistorien SMK hadde drømt om få. Alle media fulgte anda fra time til time. Også når Jens inviterte til navnekonkurranse. Som ble "vunnet" av en blogger/tvitrer som liker å leke seg med ord. Og som slengte avgårde et forslag en kveldstime.  "Veranda" ble navnet. Stemt frem av tusener av besøkende på Facebooksiden til Jens.

Og snart lå det 9 søte små i reiret til Veranda. Godt passet på av sikkerhetsvakter, men i et ubevoktet øyeblikk forsvant nabokatten med en av de håpefulle. Sympatien for de gjenværende ble ikke mindre hos folket. Regien var av Oscarklasse.

Hvem husket 8. mai og kongens sutring over husarresten da Jens som den stolte andefar ledet sine nye familiemedlemmer trygt over Parkveien. Ingen. Absolutt ingen. Selv Carl-Erik Grimstad var taus. Noe som i seg selv er imponerende nok. Jens sto frem som den trygge (l)andsfaderen med det store hjerte for de svakeste i samfunnet. Game. Set. Match.
----------------------------------
Men dette var altså bare en drøm.

Ikkje sint, berre veldig, veldig skuffa

Det er ikke hverdagskost at jeg forsvarer en Sp-politiker. Det kan bli lenge til neste gang. Men den raske og summariske dommen over Liv Signe Navarsetes utskjelling av en sykehusaksjonist, blir for unyansert og enkel for meg.

Hvis man bare baserer dommen på det første kreative klippet til TV2, kan jeg til nød forstå noen av reaksjonene. Det ser ikke pent ut. Men er i overkant tabloid. Etter at jeg så hele innslaget hos NRK Sogn og Fjordane fikk jeg et noe annet inntrykk. Spesielt avslutningen.

Sånt blir jo mat for de som vet best. Det aller Siste Skrik i omdømmevurdering: Elizabeth Hartmann var selvsagt umiddelbart på banen og felte sin dom.

- Dette er noe av det verste jeg har sett. Hun er helt ute av kontroll. Her burde en rådgiver bare ha grepet inn og avbrutt seansen, sier Hartmann i Siste Skrik til VG. 

 Elizabeth Hartmann ville blitt den perfekte politiker. Hun vet jo alt om hvordan de skal oppføre seg. I en hver situasjon. Og senere i dag kommer kommentariatet på banen. Vi vet hva vi har i vente. Dommen blir nok enstemmig. Den blir ofte det.

Det er selvsagt ikke lurt å skjelle ut en velger. Spesielt ikke med media tilstede. Men jeg synes det var noe befriende med utblåsningen. Det viser en politiker med ekte engasjement. Som ikke leste av en tale produsert av 5-6 rådgivere: Intetsigende og uten mening.  Det vi så var sannhetens øyeblikk. Det gav oss et godt bilde av politikkens brutale virkelighet. Makta (Ap) rår.

Derfor var Liv Signes utbrudd et resultat av hennes kamp i regjeringen. Hun har sikkert kjempet som en løve for å beholde alle funksjoner på Nordfjord Sykehus. Og når hun føler at hun får urettferdig kritikk så mister hun fotfestet et lite øyeblikk. Det var en politiker av kjøtt og blod. Ikke en konstruert,  bablende,  rådgiverstyrt marionett.  Jeg likte det jeg så. Jeg så et menneske bak politikermasken.

Vi må heller ikke glemme at Liv Signe er sogning. Det renner meg i hu et sitat fra en annen kjent sogning, Einar Førde:

«Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.» 

Men hun viste oss at slitasjen ved å sitte i regjering er stor. Ikke minst foran et valg. Og skal Liv Signe Navarsete kritiseres for noe, så er det for mangel på lojalitet til regjeringsprosjektet. Hun er en del av kollegiet uansett om hun taper eller vinner saker. Problemet er at de gikk så høyt på banen. Dette skulle bli Senterpartiets Lofoten. Det ble det ikke.

Og hvis noen mener at hennes temperament er et problem for lederevnen hennes, vil jeg bare minne om Gro. Uten øvrige sammenligninger.  Hun hadde et farlig temperatment og hennes utskjellinger var legendarisk beryktet. Arne Strand som var veskebæreren (statssekretær) hennes en periode, kan sikkert gi noen eksempler. Som . feks.da hun sjokkerte sine medarbediere med en grusom utskjelling av sin egen mor.  (Som jobbet for Aps stortingsruppe) Få betvilte vel hennes lederegenskaper. Og få journalister våget å skrive om det. Jeg husker pressekonferansene hennes. Var noen dumme nok til å stille et kritisk spørsmål fikk de klar beskjed: Spørsmålet var feil stilt. Så da kunne de jo like godt gi opp.

Så jeg håper og tror at dette ikke var så farlig, hverken for Liv Signe eller Sp. Men jeg kan ta feil. Eller som Arne Strand sier det: "Johannessen er ingen analytiker".

Kunnskapsmangel eller hukommelssvikt?

Det ble en lang dags ferd mot den fatale voteringen over datalagringsdirektivet i går. Jeg fulgte debatten og tidvis fremsto finsk tv-teater som en slapstick-komedie sammenlignet med det som foregikk i stortingssalen.

Men jeg og flere med meg (som f. eks. Jon Wessel-Aas) fikk med oss at noen av våre statsråder ser ut til å lide av en formidabel kunnskapsmangel når det gjelder dagens regelverk. Derfor skryter de hemningsløst av å innføre nye tiltak som allerede finnes.  Verst var statsråd Rigmor Aasrud. Hun er til alt overmål ansvarlig statsråd for Datatilsynet. Dette sa statsråden bl. a.:

Statsråd Rigmor Aasrud [20:41:45]: Jeg synes også at det har vært en interessant debatt. Det er brukt mange sterke ord her i dag, og det har vært stort fokus på personvernspørsmål.

Når en sitter og hører på denne debatten, kan en få inntrykk av at det ikke lagres en eneste data i dag. Men det er faktisk det som er tilfellet. Telekomtilbydere lagrer data i dag. Når vi vurderer om forslaget som behandles her i dag, er en styrking eller svekking av personvernet, må en ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Jeg mener altså at når vi nå innfører domstolskontroll, er det en betydelig styrking av personvernet.

Det at vi innfører strafferammer for når en skal kunne hente ut opplysninger, er en styrking av personvernet.

Det at det nå innføres en konsesjonsplikt for lagring og behandling av dataene, er en styrking av personvernet. 

Det at Datatilsynet skal kunne sette vilkår for hvordan en skal kunne gi konsesjon, er en styrking av personvernet.

Det at Datatilsynet får myndighet til å pålegge kryptering dersom det vurderes nødvendig, er en styrking av personvernet.

Det at dataene skal logges, er en styrking av personvernet. Til slutt er det noe som jeg tror er ganske viktig, og det er at vi innfører en sletteplikt. Det er også en styrking av personvernet.

Jeg skjønner ikke dem som mener at vi nå reduserer på personvernet. De forslagene som skal vedtas her i dag, vil styrke personvernet ut fra det som er dagens situasjon.

Hvordan er det mulig å lede et departement og ha så lite kunnskap om et av forvaltningsorganenes virke? Kanskje ligger forklaringen i at Aasrud i lang tid har vært dobbelarbeidende. Da Hanne Bjurstrøm var sykemeldt.  Det er sikkert en plausibel årsak til at statsråden sier "skal nå innføres" når det meste er innført allerede?

Litt voksenopplæring for statsråden:

• Konsesjonsplikt er allerede innført
• Datatilsynet har allerede i dag myndighet til å pålegge kryptering
• Det er allerede innført sletteplikt.
• Det er også plikt om loggføring i flere tilfeller. Bl. a. NAV 

Siden det er veldig alvorlig å lyve for Stortinget, kan jeg ikke tenke meg at ministeren har løyet. Derfor må vi anta at hun ikke vet bedre. Eller så kan det jo selvsagt være et utslag av en temporær hukommelssvikt. Mulighetene er legio.

Aasland var ikke alene. Justisminister Knut Storberget sa det samme om konsesjonsplikt og kryptering:

Lovforslaget la stor vekt på sikkerhet knyttet til data. Dette er ytterligere styrket og tydeliggjort i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Og det innføres en rekke krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data, bl.a. konsesjonsplikten, og også det som framgår av forliket hva angår kryptering.

Nå har Knut Storberget nettopp kommet tilbake fra farspermisjon, så ammetåke kan være en fornuftig forklaring. Selv om han har hatt et lemfeldig forhold til fakta i DLD-debatten tidligere. 

Håkon Hauglie, Ap også en sentral debbatant ifbm DLD:

Det innføres konsesjonsplikt for tilbydere, det stilles krav til autorisering av personell, det kommer forskrifter om kryptering, og leverandørenes plikt til å slette data som ikke lenger er lagringspliktige, innskjerpes.

Listen kunne vært gjort lenger. Det er bare å skumme seg gjennom stortingsdebatten. Men jeg advarer mot sterke scener.

Nå kan det være at man har pugget pressemeldingene til personvernalliansen Høyre og Arbeiderpartiet. For også i det kunnskapsbaserte Høyre har man skrytt hemningsløst over hvor bra personvernet skal bli fordi man innfører tiltak som allerede er innført. Det er like imponerende som når en bilselger klarer å få ekstra betalt for standardutstyr på bilen. Men begge blir som regel avslørt.

Rett skal være rett. Det innføres noen nye tiltak. Domstolskontroll og loggingsregime. Som kunne vært innført uten direktiv.

Hva med oppfølgingen av lovforslaget? Det stilles store krav til at Datatilsynet i de nye lovforslagene. Kontroll og oppfølging ble nesten nevnt av alle talerne i går Klare føringer om prioritering av å følge opp aktørene i DLD-sammenheng. Men prioritering betyr at man må gjøre mindre av noe annet. Hva tenker politikerene på da? Personvern i helsevesenet/NAV? DNA-registeret? Private bedrifters personvern  ? Mitt lodd er kun at spørge.

Det skal legges mye ekstrakroner på bordet i budsjettbehandlingen for at Datatilsynet skal kunne oppfylle kravene. Hvis ikke, er besvergelsene om styrking av personvernet uten innhold.

Hvordan har politikerene tenkt at Datatilsynet skal operere utenlands. Hvordan skal vi få gjennomført samme regler når data lagres i land uten direktiv? Hvilke sanksjonsmuligheter har Datatilsynet da? Svært få. Da blir skrytet av innstramminger i personvernet illusorisk. For hva skjer med sikkerheten? NTNU stiller kritiske spørsmål.

Disse sentrale spørsmålene var nærmest fraværende i debatten i går. Kanskje like godt. Personvernkameratene i Høyre og Ap snakket om helt andre ting hver gang de fikk kritiske spørsmål. Kanskje bedre enn å innrømme at man ikke vet.

Takk for følget, Høyre

Det er en merkelig dag. 1. omgang av en kamp som for min del har vart i 3 år, nærmer seg slutten. I dag skal det stemmes over datalagringsdirektivet i Stortinget. Og det kommer til å bli vedtatt. Men kommer kanskje ikke til å bli implimentert?

Forrige mandag var jeg i Stortinget og overrakte de politiske partier 19000 underskrifter mot DLD, sammen med formannen i Stopp DLD, Anders Brenna. Nesten samtidig kallte Høyre og Ap inn til pressekonferanse i kinosalen. Og det var en dårlig film vi ble vist. Tenke seg til Høyre, partiet som i sitt prinsipp-program har nedfelt:

«For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåking i samfunnet».

satt der, tett sammenslynget med Arbeiderpartiet. Partiet som har gitt overvåkning et ansikt. Partiet der overvåkning bokstavelig talt har sittet i veggene. Og de var blitt rørende enig om at ved å innføre DLD så styrket man personvernet. Fordi DLD i seg selv var så ille, hadde man kastet på en rekke andre forslag også.

Og så viste man til Datatilsynet som nå skulle få masse ressurser til å passe på at bløffen til Høyre og Ap skulle bli sann. Det skulle bli mer personvern. Datatilsynet syntes det var en dårlig ide. DLD styrker ikke personvernet. Tvert i mot.

Hele seansen minnet om et par som prinsipielt var enige om ikke å ha sex før ekteskapet, men som nå forhandlet om hvor mange ganger man kunne ha det og fortsatt kalle seg jomfru.

Direktivet blir vedtatt innført i dag i et usedvanlig hastverk. Man har ikke tid til å vente på EUs evalueringsresultat som etter sigende skal foreligge 12. april. Det kan jo  skyldes at man har fått så sterke signaler om at den evalueringen ikke akkurat styrker ja-sidens argumenter.

Høyre ser ut til å holde seg med akkurat nok dissidenter til at kan hevde at liberalismen fortsatt lever i partiet, om dog på sparebluss. Jeg tror Michael Tetzschner er oppriktig og ærlig i sin motstand.  Oslo-Høyre har jo vært kritisk til Erna Solberg tidligere. Men jeg er litt usikker på hvor dypt det stikker hos en del andre.

Jeg tror Høyre snart skal få møte realitetene når man skal forberede implementeringen. Et paradoks er at det strenge lagringsregimet de legger opp til, vil tvinge mange tele/ekom-tilbydere til å lagre ute av landet. Hvordan Datatilsynet da skal kunne følge opp at reglementet overholdes er en gåte. Men Høyre vet kanskje svaret.

Kostnadene er for meg underordnet, fordi prinsippene teller mest. Men at et såkalt ansvarlig parti kan iverksette noe de ikke kjenner prislappen på, er jo utrolig. Men det har kanskje sammenheng med at det er vi forbrukere som skal betale gildet til slutt.

Etter hvert som man ser hvor tungvint det blir å hente ut data, vil kravet fra politiet bli at man må lette på denne delen. Svakheten ved implementeringen er at mye er overlatt til forskrifter og enkeltvedtak. Som man ikke trenger gå til Stortinget med. Høyre kan fort sitte som Aps personverngissel. Bastet og bundet.

Som sagt, 3 års kamp nærmer seg avblåsning for 1. omgang. Det første innlegget mot DLD skrev jeg i januar 2008. Siden har det blitt mange. Og jeg har fått godt selskap i kampen. Jeg tror at motstanden mot DLD har fått mange til å se på individets rettigheter i en rettstat. Hvilken plass får det nå mot hvilken plass det bør da. Kanskje kan motstanden mot DLD være kimen til en mer borgerrettighetslignende organisasjon. Who knows?

I neste omgang vil dette bli en sak for rettsapparatet. Allerede nå har 5 forfatningsdomstoler i Europa dømt i direktivets disfavør. Den siste dommen kom på torsdag og den tjekkiske forfatningsdomstolen var rimelig klar i sin tale:

The court said Thursday the practice is unconstitutional. It says the provisions ordering data on all calls, faxes, text messages and e-mail exchanges to be retained for six months enabled a "massive" invasion into citizens' rights and were not in line with the rule of law.

Så når man i Norge har implementert om et års tid, vil den neste kampen foregå i rettsalene. Og da vil forhåpentligvis politikernes feilgrep, rettes opp.

Så vi gir ikke opp.  Winston Churchill har sagt dette bedre enn jeg klarer:

Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Jeg har gitt min stemme til Høyre siden jeg fikk stemmerett (selv om det ikke alltid har vært like opplagt) og forsøkt å forklare hvorfor.  Det slutter i dag. Det får ikke hjelpe at man har mange andre gode saker, når man har et så prinsippløst forhold til personvernet. Og et parti som sier at vi har så lite tillit til deg at vi for sikkerhets skyld må lagre alle dine trafikkdata og lokasjoner, er heller ikke min tillit verdig.

Så takk for følget, Høyre.

Jeg vil avslutte med Torbjørn Røe Isaksens flammende appell fra april i fjor. Synd han ikke fikk gjennomslag i partiet.

De siste dagers hellige

Jeg vil skrive et forsvar for de virkelige ofrene i FrP-skandalen. Nei, ikke de som har blitt filmet i dusjen eller har fellationert med en ordførerkandidat i Stavanger. Men de som har ofret seg selv og familien i kampen for sannheten:

Pressefolket.

Det er ingen som kan forstå hva de har lidd i dagene og timene etter at de detonerte dusjbomben. Eksplosjonen som bidro til at det har regnet legemsdeler og kroppssafter over de stakkars bladfykene. Arme folk. Jeg tror ikke vi vanlige dødelige forstår hva de har lidd seg gjennom.

I denne perioden har de jobbet vakter som får Adecco-saken til å fremstå som liten feilparkering. Alt for å opplyse folket. Tenk deg hvilken jobb det er å ringe samtlige deltagere på FpUs sommerleire helt tilbake til 2000. Bare for å få dritt tilbake. Ingen flere vil fremstå som ofre for overgrep. Ingen vil fremstå som overgriper.

2500 medarbeidere i landets redaksjoner har snudd hver stein. Uten å få noe tilbake. Bortsett fra dritt fra Siv Jensen og Geir Mo. I tillegg må de finne noen sentrale FrPer som f. eks. sekretæren i Trangvik FrP som er skikkelig kritisk til ledelsen. I tillegg til alle dustene som tror de skal innkassere 10000 i tipspenger.  It's a dirty job but someone gotta do it.

Og når en av journalistene får et tips om at Siv Jensen er sett på by'n med en mindreårig, så kunne vel noen fortalt ham at det var barnebarnet til Carl Ivar. Så de hadde sluppet å sette 80 journalister og 25 fotografer på saken. Fyttirakkern.

Ingen forstår presset de lever under. Når redaksjonen hyler og skriker fordi deadline er overskredet må man jo finne på noe. Som når desksjefen går amok fordi det ikke er plass til 400 punkt versaler grotesque i overskriften. Bare 380.  Og hvem er det som må redde avisens ære når de samme deskfolka har kødda det til med tvilsomme overskrifter som må være tvetydige for å være salgbare. Man må liksom ikke være i tvil om at noen har gjort noe galt. Da må de stakkars journalistene sørge for at alle forbeholdene er med. At det er ikke helt sikkert altså. At noen ikke er dømt, men bare siktet. At det er viktig å huske på at dersom, hvis, så fremt, i fall....

De samme journalistene tenker på familien. Som daglig lever med deres valg. Som opplever at barna kommer gråtende hjem fordi de er blitt mobbet i barnehagen. Fordi pappa eller mamma jobber med å fortelle folket sannheten. Riktignok har det blitt litt enklere etter at sjefskødden Are Kalvø sluttet i "Hallo i uken". Hans parodi på VG-journalisten var ikke til å holde ut. Det var tider da man heller sa man var hallik enn journalist. 

Det verste er kanskje at de må fremstå som venstrevridde. For de jo nødt til å leve opp til mytene om at journalister er SV-folk hele bunten. Derfor tør de ikke komme ut av Fremskrittskapet sitt. Det skulle tatt seg ut. Men selvsagt stemmer de Fremskrittspartiet. Ser man nøye etter kan man se de hemmelige kodene. Journalister er jo halvstuderte eller uten utdannelse, har lav eller ingen moral, røyker, drikker og horer som folk flest. Som gjør at en SKUP-konferanse får et FrP-landsmøte til å se ut som møte i Sarons Dal.

Derfor gjør det så fryktelig vondt når man må skrive noe stygt om Siv, Carl Ivar, Geir eller de andre heltene. Sitt eget folk. Sånn opptrer jo ikke SV-folk. De er mer opptatt av bomber og granater. De er mot NATO-bomber, men for FN-bomber. Og for jagerfly, bare de er svenske.

Men hvem er det som må ta dritten fra Siv og Geir?  Pressefolk selvsagt. Tenke seg til å påstå at de grafser i folks underlivshistorier. Mens de dokumenterer unnlatelsessyndene og dobbelmoralen til FrP-ledelsen.

Og hvor dårlig gjort er det ikke når Siv sier at det bare blir svart på et par spørsmål på pressekonferansen. Slik at pressefolka hiver seg over Siv og Geir som en åtselgribber rundt et åte. Og så svarer pinadø FrP-folka på alle spørsmål. Snakk om å lure folk. Er det rart man går hjem og griner? Eller går og drikker seg dritings?

Heldigvis har man lynavlederene: Kommentariatet. De med det største egoet. Som med stor suffianse forteller hva som skjer i morgen. Og som i morgen forteller hvorfor det ikke skjedde.Selvsagt fordi man ikke hørte på kommentatorene. Forskjellen på en kommentator og en journalist er at kommentatoren tar aldri feil. Aldri.

Journalistene må gjøre det skitne grovarbeidet som ikke kommentatorene vil ta i med ildtang. Mens kommentatorene med stor eleganse forsvarer og forklarer hvorfor drittjobben må gjøres. Men de også lider. Ingen aner hvor mye oppofrelse det er gå lysløypa 1730- Dagsnytt18-Tabloid-Aktuelt hver eneste dag i ukesvis for å forklare hva politikere har sagt og tenkt. Eller burde sagt og tenkt. Eller gjort.

Ingen aner hvor tøff påkjenning det er for disse beskjedne, ydmyke kommentatorene å måtte løpe fra studio til studio. Man kan tydelig se hvor mistilpass og ubekvemme de føler seg.

Og som om det ikke er nok å få dritt fra sure-Siv så kommer kødden Sven Egil Omdal og kritiserer dem også. Sammen med det fordums Albaniafyrtårnet i Aftenposten:Hilde Haugsgjerd. Det er av sine egne man skal få maldonsaltet gnidd inn i de åpne sårene. Greitt nok med Omdal. Det er jo en stilltiende avtale. At Omdal skal få stige ned fra elfenbenstårnet og rykke ut hver gang man har hengt ut et forsvarsløst offer på 1.siden. Der han med stor moralsk patos fordømmer de slemme kollegene. Og minner de om at de aldri lærer. Til gjengjeld kan de han kritiserer, få ta igjen på Twitter. Eller skrive en kommentar eller to. 

Men må han gjøre det så jævlig bra? Folk kan jo tro han mener det. Og hvem lider? Journalistene selvsagt. 

Men helt nederst på rangstigen av kritikere finner du pariakasten. Bloggerne. Ja, altså ikke rosa- og homobloggerne. De er jo bare søte og generer hyggelig mye klikk til nettavisene, så de kan man leve med. Nei da, det er tullingene som kaller seg "samfunns- og politikerblogger". Særlig. Som vrir og vender på hvert komma og sjekker fakta. De er som småstein i skoen. Og det er umulig å bli kvitt dem. Møkkafolk. Skal liksom skryte på seg et halvintellektuelt image. Flotter seg med latinske navn og greier. Holder liksom ikke med Folkets røst der i gården. Forbanna snobber.  

Så mine tanker går til de de ekte ofrene i denne og lignende saker. De altruistiske. De som må grave frem all dritten.  

Uten filter

"Det glade vanvidd" er multitasker Elin Ørjasæters siste bok. Jeg har tilbrakt noen timer med den og er andpusten. Onde tunger vil nok hevde at jeg alltid er andpusten, men det krever sin mann å følge Ørjasæters hopp og sprett fra tema til tema.

Jeg sikkert ikke alene om å lure på når hun har fått tid til å skrive boken. Alltid tilstede i sosiale media. Dronning av Twitter. Der hun ofte skriver raskere enn sin egen tanke. Går aldri forbi et tv-kamera eller en mikrofon uten å mene noe om mye. Kommentarspalte i E24. Foredragsindustriens kvinnelige svar på Karsten Isachsen. Og når du ikke trodde det var nok, så har hun pinadø fått tid til å skrive bok. Og det er jo den som skal omtales her. Men så er hun velsignet med godt bakkemannskap: Mannen, forfatteren Nils Gullak Horvei.

Boken spenner vidt. Barneoppdragelse og ungdomstid, kvinner i og utenfor arbeidslivet, kropp og kroppsfiksing, feminisme, egne og andres diagnoser, før hun setter seg fore å redde verden og velferdssamfunnet. Det er nesten som hun lever opp til Mae Wests devise "Too much of of a good thing can be wonderful"

Hennes beskrivelser fra perioden som barne- og ungdomsforeldre i Bærum, mer eller mindre velykkede foreldremøter er gjenkjennelig for en som har barn i nesten samme aldersgruppe og som bor i samme område. Prestasjonspresset for å være fasademessig vellykket og gjøre de riktige tingene. Den nagende engstelsen for barnas ve og vel.  Been there, done that.

Elins styrke som kommentator, også i bokform, er hennes ærlige og direkte form. Ingen innskutte bisetninger eller bomullsinnpakning. Jeg tror det er vanskelig å finne skjulte agendaer hos henne. Rett på sak. Uten filter. Til dels provoserende i formen, spissformulert. Kjør debatt. Ett eksempel i boka, er når det gjelder offerifisering, som hun gjør til et nøkkeltema.

"Og når skal man forlange at folk tar ansvar for sitt eget liv, i stedet for å gjøre seg til ofre?"

Jeg synes bokas svakeste punkt, er samfunnsanalysene. Jeg savner litt mer bakgrunn for såpass bastante meninger, enten det gjelder velferdsstatens fremtid eller forelskelsen i og troen på at det er samfunnsøkonomene som skal redde oss. Fri og bevare oss da. At det er valgt så pass mange tema som er presset inn på ca 150 sider gjør også at de blir litt overflatisk behandlet. Det er synd, fordi de er viktige og kunne fortjent en litt bredere plass. Men jeg mistenker at det kommer en oppfølger.

Jeg liker boka. Jeg har sans for mennesker med stor grad av selvironi og som byr på seg selv, slik det blir gjort her.Selvutleverende med tidvis stor humor.

Jeg liker at hun spissformulerer seg slik at det naturlig skaper debatt. Spesielt liker jeg oppgjør med det "korrekte" språket, enten det gjelder "neger" eller "ressurs".

Ørjasæter skal ikke beskyldes for å kjede leserne. Boka er lettlest og morsomt, men ikke uten nødvendig grad av alvor. I tillegg er den en stor kjærlighetserklæring til familien og i særdeleshet mannen Nils. Som jeg oppfatter som ankeret i livet hennes.

"Hva er kjærlighet? Kjærlighet er å ikke gå sin vei. Kjærlighet er å ikke slippe taket." 

Det oser kjærlighet og respekt når hun omtaler Nils, enten det er som ektemann eller forelder. En fin og vár side som viser kontrastene i mennesket Elin Ørjasæter.


Så hva fanden nøler I efter. Kjøp boken og få en god leseropplevelse.