SVs svik mot det afghanske folket

Hallgeir Langeland etterlyser debatt om vår deltagelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan. Eller rettere sagt, han later som om han vil ha en debatt. Han har nemlig konkludert før debatten har begynt. Nato og i særdeleshet de norske styrkene må ut av Afghanistan. Slikt blir det sjelden noen konstruktiv debatt av.

I tillegg er det også ganske selsomt med at så toneangivende politikere som Hallgeir Langeland og ikke minst Audun Lysbakken foretar den ene omkampen etter den andre. Samtidig som SV sender stadig nye soldater. Troverdigheten blir ikke spesielt fremtredende.

Langeland, Lysbakken og øvrige plensosialistene i SV, ofrer flertallet av det afghanske folket for å oppnå sitt mål: At Nato/ISAF mislykkes i Afghanistan. Det ville være en katastrofe for SV om ISAF-operasjonen lyktes i sin målsetning. Derfor må den bekjempes med alle midler.

"Sannsynligheten for at NATO blir pulverisert i Afghanistan – og jeg blir fornøyd – er stor. Men det er ikke målet mitt, sier Langeland."

Beklager, men jeg tror deg ikke. I tillegg viser dette noen av den kynismen som SV klarer å frembringe. Bekymringen for hva som skjer med det afghanske folket om ISAF-operasjonen nedlegges, er ikke påtrengende.

Vi fikk i oktober 2006 også demonstrert hva som er et bedre alternativ for SV. Våpenhandler Stein Ørnhøi skrev sin famøse kronikk i Dagbladet.

"DET ALTFOR MANGE ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Jeg ble kvalm! At Taliban ikke fremstår som verre enn dagens ISAF-operasjon? Vel, det afghanske folket har en helt annen oppfatning av dette enn våpenhandler Ørnhøi. SV kan jo spørre noen av kvinnene i Afghanistan? Eller familiene til de lærerne som ble drept av Taliban fordi de underviste jenter. Eller familien til Safia Amanjan.

SVs retoriske kunststykke er at situasjonen for det afghanske folket er blitt verre etter Enduring Freedom og ISAF. En løgn blir ikke sannhet om den gjentas ofte. Heller ikke fra SV.

Selv om fakta har en tendens til å ødelegge de fleste debatter, tar jeg sjansen:

Helse:

• 83% av befolkningen ha nå adgang til medisinsk hjelp mot 9% i 2004.
• 76% av barna under 5 år har fått vaksine mot barnesykdommer.
• Mer enn 4000 lokaler for medisinsk hjelp er opprettet etter 2004.
• Over 600 jordmødre er lært opp og plassert i hver provins i Afghanistan

Økonomi:

• Bruttonasjonalprodukt er antatt å ligge på 12-14% i 2007
• Statens inntekter har steget med 25% fra 2005/2006 til 2006/07
• Inntekt per innbygger har steget fra 180 USD i 2004 til 355 USD i 2007
• Afghanistan er en av de raskest voksende økonomier i sør-øst Asia.

Infrastruktur:

• Mer enn 4000 km veier er sluttført
• Bygging av mer enn 20 000 hjem for afghanere som returerer til Kabul
• Mer enn 1 milliard m2 mark er ryddet for miner
• 17 000 lokalsamfunn har fått bistand fra utviklingsprogram som brønnbygging, skoler, sykehus og veier gjennom NSP (The Government National Solidarity Program)

Skoler:

• Over 7 millioner gutter og jenter går nå på grunnskoler og/eller høyere utdannelse. 30% av de syv mill er jenter. Under Taliban var det 1% jenter. Jenter fikk nemlig ikke lov til å gå på skole under Talibanstyret som Ørnhøi lovpriste.
• 10 universiteter rundt om i landet er etablert. Under Talibanstyret var det 1, som knapt nok fungerte.

Kvinner:

• (Mer enn 25% av kvinnene er medlemmer av parlamentet) rettelse: Mer enn 25% av parlamentet består av kvinner)
  
• Millioner av jenter er tilbake til skolene og 400 000 kvinnelige studenter startet universitetsutdannelsen for første gang i år.
• Mer enn 100 000 kvinner fikk mikrokredittlån for å starte sine egne forretninger.

Det er flere punkter på en lang liste som beviser at det har skjedde noe positivt i Afghanistan. Du kan se hele listen her.

Hjelpeorganisasjoner sier rett ut at uten ISAF tilstede, så må de trekke seg ut. Taliban og de muslimske fundamentalistene ønsker selvsagt ikke at hjelpetiltakene skal virke. Det underminerer bokstavelig talt deres eksistensberettigelse.

Til informasjon så drepte Taliban 6000 sivile i 2007. ISAF drepte 1000. Det er selvsagt 1000 for mange, men når SV får ISAF til å fremstå som aggressoren, så er det kanskje på sin plass å minne om dette.

Jeg synes også at Langeland skal ta seg tid til å lese Newsweek og Khaled Hosseini. Hosseini (kjent som forfatteren av Drageløperen og Tusen strålende soler, skriver bl. a. i artikkelen "Don`t give up on Afghanistan"

The only certain thing about Afghanistan is this: without a genuine and sustained long-term commitment on the part of the United States and its allies, Afghanistan is doomed. Though Afghans take pride in their sovereignty, polls have repeatedly shown that the majority of Afghans view the foreign presence in their country favorably. They know that a weakened Western resolve will mean that the gains made so painstakingly will vanish swiftly. I suppose that then, if someone were to raise his hand and ask me about the future of Afghanistan, I would have a ready answer. For now, I will settle for the shrug.

Det vi trenger, er en debatt om ISAF-strategien og gjenoppbygging av landet. I erkjennelsen av at Nato/ISAFs strategi ikke har vært så vellykket som den kunne være. Det finnes mange feilgrep og mangler.

Det viktigste har kanskje vært mangel på koordinering av innsatsen og for få soldater i denne perioden. Det er riktig at det ikke finnes en militær løsning på problemet, men for at man skal kunne komme så langt at man får implementert hjelpeprogrammer, så må ISAF trygge og stabilisere områdene. Dette er også synspunkter som deles av de norske hjelpeorganisasjonenene som er tilstede. Trekkes ISAF ut er det fritt frem for Taliban.

Så må vi også få en overordnet og bedre plan for gjenoppbyggingen av landet. Og ikke minst så må det bevilges mer penger.

Jeg synes det er verdt å lese Julianne Smith i CSIS og hennes kritiske syn på hva som har gått galt og hva som kan gjøres. For de som vil ha en mer utdypende kommentar/analyse, så anbefaler jeg Anthony Cordesmanns også han fra CSIS og hans: The Afghan-Pakistan war. A status report.

Talibans innflytelse må reduseres og deres forsøk på å etablere brohoder i nord i området rundt Kunduz, kan dette få katastrofale følger. Når vi også ser den problematiske utviklingen i nabolandet med atomvåpen: Pakistan, bør dette gjøre flere urolige. Ikke minst i SV.

Dette er debatten som SV ikke vil ta. Fordi de har konkludert allerede. Deres konklusjon sender det afghanske folket tilbake i armene på Taliban. Det er et offer som SV er villig til å ta for å oppnå målet om å få "imperialistmakten" USA og de øvrige NATO-landene ut av Afghanistan. NATO må for en pris ikke lykkes.

Det er i følge Stein Ørnhøi ikke noe stort offer fordi: "At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Dette er et SVik mot det afganske folket.

La det bli lys?

Feilen skjedde i det Gud sa, Fiat lux: La det bli lys. Det burde han ikke gjort. Da hadde vi vært spart for mye. Jeg har kjørt en liten juletur. 16 timer på veien tur/retur Bærum-Florø. Det har gitt inspirasjon til denne posten.

På denne turen så jeg bokstavelig talt lyset. Det som i starten for sånn ca. 20 år siden var en liten forsiktig lyssetting av en gran eller furubusk har tatt av. Til de grader. Nå lyser vi opp alt mulig. En gammel bil. Et falleferdig hus eller bungalowen i beste Hollywoodstil. Det aller siste er å tvinne mangefargede lyspærer rundt flaggstanga. I full lengde. Der står den som en lysfontene og forsøpler himmelrommet. Fy f… så stygt.

I 1981 tilbragte jeg julen i Miami, Florida. Det jeg oppfattet som et amerikansk mesterskap i smakløshet, med lys i alle regnbuens farger, plastnisser, Rudolf og alt som ikke hører julen til, oppfatter jeg nå som relativt uskyldig. I forhold til det jeg ser her hjemme. Nordmenn har ikke bare tatt over. Vi overgår ofte våre amerikanske venner.

Her hjemme teller hensynet til våre omgivelser tungt. Det betyr at det er ganske strikte regler for hva du kan gjøre og ikke gjøre. Høyde på gjerder og hekker er lovregulert. Avstand til naboer, høyde på huset og ikke minst fargevalg likeså. Men ikke utendørs dekorasjoner med julelys, tydeligvis.

Jeg husker en en ”fargesak” fra Florø for noen år siden. Forargelsens hus ble malt rosa, noe som ikke gikk upåaktet hen i det kommunale byråkratiet. Til slutt måtte huseieren strekke hendene i været. Huset ble malt i en annen farge.

Men det er ingen som griper fatt i dagens styggedom. Julelys.

De står og skinner over alt. Hele døgnet. I alle farger og fasonger. Til og med i dannede, borgerlige og møblerte Bærum finner du de mest glorete varianter. Bilturen til Florø og tilbake ble en nedtur. By og land, hand i hand. Med de mest heslige julelysdekorasjoner.

Jeg velger å tro at mye av denne lysorgien er kjøpt for å irritere naboen. Vi kan ikke ha så dårlig smak? Eller blir vi så deprimert av mørketida at vi må ”pynte” opp med svineriet? Eller kanskje forklaringen er at jeg er i ferd med å bli en gammel grinebiter og gledesdreper? La det bli mørkt!

Driving home for Christmas

Selv om det kanskje blir en bloggpost eller to til før julen senker seg over oss, benytter jeg anledningen til å sende en liten julehilsen til trofaste lesere.

Siden turen i morgen tidlig går til min barndoms by, Florø (eller Høljebyen som Hjorthen kaller den), tar jeg med meg Chris Rea og lar julen sige sakte men sikkert inn.



Og som en skikkelig julegodis for dere som trofast besøker bloggen, har jeg spart en bonus her.

God jul til dere alle.

I en bane rundt jorden

Mongstad, we got a problem. Med dagens melding fra Olje og energiministeren om at planene for fangst og lagring av C02 ble skrinlagt, gikk mye av luften ut av gassballongen. Det er ingen ting som tyder på at det blir noen månelanding for Stoltenberg.

Selv om det er trist for miljøet, vil det være en glede for nasjonen. Å ha regjeringen Stoltenberg i en evig bane rundt jorden, er nesten verdt prisen.

Jeg kan nesten ikke tenke meg en politiker som står lengre fra John F. Kennedy, enn Jens Stoltenberg. JFK mente det han sa:

"First, I believe that this nation should commit itself to achieving the goal, before this decade is out, of landing a man on the Moon and returning him safely to the Earth."

Det begynner å gå opp for oss at JS bare tullet med oss da han skulle leke JFK.

Det er fristende å sitere (lettere omskrevet) Lloyd Bentsen:

Stolgenberg, I served with Jack Kennedy: I knew Jack Kennedy; Jack Kennedy was a friend of mine. Stoltenberg, you're no Jack Kennedy.

Amen!

Javel General

Forsvarssjef Diesen har nå fått alle sine menn på plass og har nå sluttet orden. Nå er det lutter konsensus i den øverste forsvarsledelsen. Den siste nei-siger er støtt ut i kulden. Og der blir han nok værende en god stund. Problemet er bare at når alle tenker det samme som sjefen, så er det bare sjefen som tenker. Ikke noe problem for Diesen, men kanskje for oss andre.

Forsvarssjefen gikk høyt ut mot kontreadmiral Atle Karlsvik og tapte så det suste i retten. For den samme turen som Reksten nå har blitt siktet for. Ankesaken skal Karlsvik skal opp i lagmannsretten ganske snart. God timing, med andre ord.

Viseadmiral Jan Reksten er en mann med integritet og sine meningers mot. Han er en av de få som har talt Sverre Diesen imot. Han har gått mot FS07 forslagene om å fjerne Skjoldklassen og mot å flytte Nato-hovedkvarteret fra Jåttå til Bodø. Slikt gjør man ikke ustraffet. Da passer det Diesen å få inn sin lojale våpendrager Jan Eirik Finseth.

Jan Reksten har betydelig støtte i Sjøforsvaret, nettopp fordi han ikke er en spyttslikker, men en mann som sier det han mener. Sjømilitære Samfund har sendt ut en pressemelding som er en klart tillitserklæring til Reksten og en like klar mistillit til General Diesen som gjengis in extensio:

PRESSEMELDING
Sjømilitære Samfund, etablert 1835, er en landsomfattende forening med mer enn 2050 medlemmer. Blant medlemmene er 60 % av Sjøforsvarets tjenestegjørende offiserer.

Sjømilitære Samfund arbeider under motto: ”For Sjøforsvarets tarv og utvikling”.
Viseadmiral Jan Reksten representerer faglig sterk bakgrunn og utfører tjenesten som Sjef for Forsvarets Fellesoperative Hovedkvarter på en måte som det står respekt av, - og som det norske folk skal kunne forvente. Hans uredde holdning og vilje til å vise en forsvarlig grad av åpenhet om Forsvarets utenlandsoperasjoner, har medført at media og befolkningen har fått glimt inn i virkeligheten.

Hans sterke faglige bakgrunn og personlige integritet gjør at han fremfører faglige synspunkter som enkelte ganger avviker fra den øvrige forsvarsledelsen.
Sjømilitære Samfund stiller seg uforstående til at han nå presses ut av sin stilling basert på en informasjon som fremkom under en rettssak for snart syv måneder siden.

Sjømilitære Samfund mener at Viseadmiral Jan Reksten må forbli i stillingen som Sjef for Forsvarets Fellesoperative Hovedkvarter, eventuelt gjeninnsettes i løpet av de nærmeste dager.

Bergen, 14.desember 2007
Åsmund Andersen (Sign)
President
Sjømilitære Samfund

Dette gleder nok Reksten og får nok Diesen til å se rødt. Men Diesen bestemmer. Han har klart å få oppmerksomheten festet på Reksten og noen andre offiserer han ikke liker. Dermed er søkelyset borte fra andre forhold. Blant annet Riksrevisjonens drepende kritikk av forsvarsevnen og ikke minst FS07. Godt jobbet.

Oh hellige enfold

De rødgrønne jubler for Spetalen, Stordalen og Gusevik. De er de rødgrønnes siste håp i Norske Skog. Verktøykassa er tom. Det er lenge til valg, det er vinter og ingen politikere gidder å reise til Hønefoss eller Skogn.

De rødgrønne anført av Jan Bøhler og Inge Ryan jubler over de 3 musketerer som har feid inn på banen i år som i 2005. Lydnivået deres er det ikke noe å si på.

– Hvis oppkjøpet betyr at de vil satse i Norge, så er det veldig bra. Norske Skog trenger slike eiere, mener Ryan.

Han får følge av Jan Bøhler, stortingsrepresentant og leder i Oslo Ap.

– Vi skal ikke undervurdere deres vilje til å fortsette virksomheten i Norge, slik de også ville med Union i Skien. Deres initiativ fortjener absolutt å bli tatt på alvor.

Hallo? Er det noen hjemme?

På en meget elegant måte viser de rødgrønne sin handlingslammelse. De setter sin lit til 3 turbokapitalister som har en eneste målsetning med å kjøpe ca. 6% av aksjene. Tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Den dagen Spetalen blir langsiktig, skal jeg begynne å gå på vannet.

Det Spetalen, Stordalen og Gusevik gjør, er ikke galt. Det er ikke umoralsk heller. De har funnet noe i balansen til Norske Skog som trigger dem. Spetalen er i verdensklasse til det. Dette ønsker de å få frem verdiene av. Da stiger kursen og gutta får en exit i 100 mill-klassen. Fordi ledelsen har sovet i timen. Det gidder jeg ikke å hisse meg opp over.

Men hvis Bøhler og Ryan i sin klamme omfavnelse av de 3 herrer, tror at de har fått inn en langsiktig eier, så er de dummere enn jeg fryktet. I den grad det er mulig.

Inntoget til Unionen(sic) som gutta har kalt selskapet, skjer til maksimal sigarføring. Det sørger Stordalens ropert, Hans Geelmuyden for. Slik det skjedde i Skien i 2005. Stordalen legger an sin breieste Porsgrunndialekt og sjarmerer rødfargen av Bøhler og Ryan. Godt gjort.

I 2005 mente de 3 investorer at det var overkapasitet på avispapir og at Follum Fabrikker burde legges ned. I år skal den visstnok leve videre. Analysen er tydeligvis endret.


Det som gleder meg aller mest, er at selv kraftsosialister som Bøhler og Ryan har skjønt at de skal holde fingrene av fatet. De stoler heller på at 3 investorer, der i alle fall en av dem står for noe av de arbeiderbevegelsen hater mest, kortsiktige klipp og raid av bedrifter, skal gjøre jobben for dem. Det kommer de kanskje til å gjøre, men ikke på den måten de rødgrønne håper og tror.

Det er ikke forbud mot å være naiv i Norge, men man straffes for det.

Ser ikke skogen for bare trær

Ledelsen i Norske Skog har lært èn ting. Ikke snakk om nedleggelse i et valgår. Derfor kommer det ikke til å være kolonnekjøring av politikere til Hønefoss og Skogn for å late som om de redder arbeidsplassene. Om nedleggelse skulle bli resultatet.

De som blålys-kjørte til Union og Skien for å redde bedriften, kommer til å sitte hjemme og se sørgmodige ut og si noen velvalgte ord om "en trist dag for norsk industri", "vi skal ha fullt fokus på å tilrettelegge for industrien" og Lundteigen kommer til å si at det er skam for nasjonen at vi ikke er i stand til å opprettholde en treforedlingsindustri i Norge.

Union-nedleggelsen ble vellykket. Alle fikk seg jobb eller gikk over i pensjon. Mange gikk til det langt mer fremtidsrettede REC for å produsere solcellepaneler, noen fikk puffet til å starte egne bedrifter og krisen ble avblåst. Fordi politikerne holdt fingrene av fatet. Det finnes ikke den sak som inkompetente politikere kan forverre.

Dette har nok mange av arten forstått. Og siden det ikke er valgår, kommer de ikke til å engasjere seg noe særlig. Det er ikke noe å vinne. Folk glemmer det gode du gjorde i 2007.

Næringsvirksomhet som ikke klarer å konkurrere uten en eller form for statsstøtte, enten det er rede penger, billig strøm eller andre fordeler, har ikke livets rett. Det er faktisk ikke godt samfunnsansvar å holde disse kunstig i live.

Det er viktigere at det skjer en omstilling. At nye bedrifter kan ansette de som mister jobben og så får samfunnet ta seg av de som ikke klarer omstillingen.

Vi har så mange gode eksempler på at det har reist seg nye og livskraftige bedrifter etter kriser. Kongsbergsamfunnet er kanskje det beste eksemplet. Men det finnes flere. Dess lenger unna politikere befinner seg, dess bedre går omstillingen.

Og for de som tror Stordalen, Spetalen og Gusevik skal redde Norske Skog har jeg en anbefaling. Gå i bokhylla og hent Asbjørnsen og Moe. Eventyr kalles det.

Revolusjon innen eldreomsorgen

Fra april neste år vil alle eldre pleietrengende få sitt eget budsjett. De får et avtalt beløp på kontoen og kan selv velge hva slags hjelp de trenger og ikke minst hvem som skal få gi denne hjelpen. Helseministeren lanserte i dag "Personlig omsorgsbudsjett".

Statsministeren sier:

"Støtte til den enkelte og familier når de trenger det, er svært viktig for oss alle. Dette forslaget til personlig budsjett, vil tillate at alle som trenger det, får sitt personlige budsjett og gjør at den reelee kontrollen blir lagt i hendene til de som trenger omsorg. Noe som bidrar til en langt mer personlig og ansvarlig omsorg."

Helseministeren sier:

"En av mine viktigste prioriteringer er å utvikle et nytt omsorgssystem som gir folket maksimal kontroll over deres egne omsorgsstjenester."

Nei, det har ikke vært statskupp i Norge. Carl Ivar har ikke blitt helseminister i Siv Jensens regjering.

Dette er hovedpunktene i Labours nye eldreomsorg. Jeg refererte i går i en bloggpost til en artikkel i Observer/Guardian.

I dag la den engelske regjeringen frem forslaget. Som til forveksling er veldig likt FrPs. Om du skulle være i tvil. Regjeringen i England ledes av Jens Stoltenbergs gode venn: Gordon Brown. Som er sosialdemokrat.

Jeg er ikke noen stor FrP-tilhenger. Men noen ganger finner også en blind høne et gullkorn.

For de som er strålende fornøyd med dagens eldreomsorg. I dagens Aftenposten Aften har daglig leder ved Sagenehjemmet, Inger-Marie Kullerud en meget tankevekkende artikkel. (Dessverre ikke på nett ennå) der hun refser skjemaveldet og kvalitetssikringen i eldreomsorgen. Som går ut over det som egentlig er kvalitet. Å vise medmenneskelighet.

Bestemor på anbud - Labour gjennomfører FrP-forslag

Noe av det verste venstresiden i Norge kan tenke seg, er å sette bestemor på anbud. Det er selve syretesten på et fungerende velferdssamfunn, at kun staten kan gi bestemor den omsorg hun trenger. At den samme venstresiden ikke har skrupler med å sette barnehjemsbarn på anbud, får så være.

APs søsterparti i England, Labour, ledet av Jens Stoltenbergs gode venn: Gordon Brown kommer fra og med april neste år til å sette bestemor på anbud. Med verdens beste samvittighet om man skal tro en artikkel i dagens Observer.

Tiltakene som skal gjennomføres, ligner mistenkelig på de som FrP er blitt latterliggjort for i lang tid. Man skal overføre penger til pasienten eller dens pårørerende som skal disponere pengene på den måten som passer den enkelte best.

Social care minister Ivan Lewis said: 'This is the end of a paternalistic and controlling culture and the beginning of a new way for older people and those with disabilities to be in charge of their lives.' He acknowledged there were inherent risks: 'Some may decide to spend money in unconventional ways; others may find making these choices very hard. We'll have to face these challenges as they arise, but we know this is the right thing to do. The more power you put into the hands of people, the more you end up with the package of care they want. We can't simply maintain a status quo where people have to receive the care handed out to them.'

Det skal bli interessant å se venstresidens reaksjoner på denne reformen som Observer kaller "Revolution in home care for old people".

Det har allerede vært gjennomført pilotprosjekter med gode resultater. Hva som skal til for å overbevise våre rødgrønne politikere, vites ikke, men suksess i England kan umulig være nok.

En av de pårørende sier til Observer/Guardian:

"One of those who has benefited enormously from having a personal budget is Chris Moon-Williams, whose parents, Beryl and Cyril Moon, are both at home and in their eighties. Moon-Williams, who lives in Worthing, West Sussex and works in social services, controls the £7,000-a-year budget they both receive for their personal care.

'It is no exaggeration to say that this has transformed their lives,' she said. 'My mother is physically frail and has some memory problems. In the past, someone would come to get her up in the morning, at any time between 9am and noon. That really upset my father, who was her main carer.

'When I was able to control their budget, I shopped around for their care, and interviewed different carers until I found the right person. Her carer now comes at 9am on the dot, but is also happy to take her to the GP, take them shopping and do other jobs that the previous person wasn't allowed to do.

'As I control the budget quite tightly, I can save a bit of money, which has meant they have both enjoyed the last week at a hotel in Bournemouth for the first time in ages. I've also used some of the money to buy a care alarm so I know if she's fallen down. My father now has a carer who can take him for a walk, and once a week they go to the pub for a pint.'"

I vårt land vil dette være spikeren i kista for velferdsttaten. Ifølge venstresiden. Vi får se når dette har fått virke hos engelskmennene. Kanskje det ikke er så dumt, allikevel?

Det forklarer alt

Dagbladet melder i dag at Bergen hever en bydel med 1 meter for ikke å bli våt på beina.

Bare synd at ingen fortalte det til de som har ansvaret for juletreet.


Foto: iBergen

Folket sa nei

Det venezuelanske folket så faresignalene og sa nei til Hugo Chavez. 51% takket nei til de nye grunnlovsreformene. Grunnlovsreformer som hadde samlet det meste av makten i Chavez` hender.

Dette er et hardt slag for presidenten som ikke har tapt et valg siden han kom til makten i 1998. På tross av at han hadde "pakket" grunnlovsreformene pent inn i sosiale reformer som bl. a. 6-timersdag og bedre sosiale rettigheter for de som ikke var fast ansatte. I tillegg gikk han hardt ut og karakteriserte de som stemte mot, som forrædere og at en stemme mot ham var en stemme til George Bush.

Flertallet lot seg ikke skremme, men så de tydelige faresignalene i at man kunne få et diktatur som Cuba. Det fristet tydeligvis ikke. Et demokrati kan velge en diktator, men en diktator velger ikke demokrati.

Så gjenstår det å se hvordan Chavez takler nederlaget. Rasjonalitet er ikke kjennetegnet på den stormannsgale presidenten.

Tidligere poster om temaet: Sier folket nei til Chavez?

Mer skatt, til hva da?

Jeg får ikke allergiske reaksjoner av å betale skatt. Det er drøyt å si at jeg betaler med glede, men ser behovet for et visst bidrag til felleskapet. Jeg er også tilhenger av en viss offentlig velferd.

Men når politikerne snakker om å øke skattene i 2009, så vil jeg gjerne vite hvorfor? Ja da, jeg har stilt spørsmålet tidligere, men har ikke sett et fornuftig svar.

Jeg er bekymret over at det mange steder er et misforhold mellom privat velstand og offentlig armod,

sier Torgeir Michaelsen som sitter i Arbeiderpartiets programkomité.

Hvilken armod? Staten skal bruke ufattelige 771 494 000 000 kroner i 2008. Det er ca. 160 000 pr. innbygger. Til sammenligning har Sverige budsjettert med 650 milliarder (omregnet til norske kroner) Det er ca. 71 000 kr. pr svenske. Da burde jo hele Sverige vært på fattigkassa?

Det er ingen armod i det offentlige Norge. Statskassa renner over av penger. I forrige uke salderte regjeringen budsjettet for 2007 og Eureka. Vi gikk i balanse selv om vi korrigerte for oljen. Vi har et overskudd på statsbudsjettet på over 300 milliarder kroner. Skatteinngangen økte med over 40 milliarder. Altså får vi inn langt mer skattepenger enn i 2004. Men regjeringen vil ikke bruke de ekstra pengene.

Men mer skatt ønsker de. Ikke fordi de trenger det, men fordi det er noen som tjener litt for mye penger. Som igjen investerer dette i et næringsliv som går som aldri før og som generer de økte skatteinntektene. En god sirkel. Ikke en ond, slik enkelte rødgrønne ynder å fremstille det som.

Vi er derimot utrutstet med politikere som ikke evner å bruke penger på best mulig måte. Derfor får vi altfor lite velstand for de nesten 800 mrd vi bruker. Det skaper den synlige armoden. Fordi vi ikke evner å prioritere. I Norge skal alt nivelleres i samme høyde.

Vi gjør det dårligst i Europa i skole-tester. Men vi bruker mest på skole. Allikevel råtner skolebyggene på rot. Finnene er best i Europa på skole og bruker langt mindre penger enn oss.

Vi er i verdenstoppen når det gjelder forbruk på helse og omsorg. Med lange køer som resultat. Og bestemor på lager. Selv fattigdommen klarer ikke regjeringen å gjøre noe med. Til tross for alle løftene og alle pengene. Det er en skam.

Vi gir 2000 statsansatte gullkantede ventelønnsordninger uten tidsbegrensing, mens ansatte privat sektor må nøye seg med reglene for dagpenger.

Alle pengene i offentlig sektor er i ferd med å gjøre oss sløve og apatiske. Om vi og politikerne ikke skjerper oss, kommer det ikke til å være nok med 1000 milliarder heller. Vi er nødt til å se kritisk på hvordan vi bruker felleskapets penger. Da er ikke svaret mer skatt.

Gi oss din stemme, men ikke din mening

I min nabokommune, Asker, er det tent en brann i den borgerlige leir. De nyvalgte politikerne fra Høyre, FrP og KrF er meget fornærmet fordi velgerne har vært så frekke at de har protestert mot budsjettet for 2008.

Både Asker og Bærum er i utgangspunktet rike kommuner, men de nye skatteutjevningsreglene gjør at det ikke blir så mye igjen. I tillegg har Asker gjort noen særdeles klønete investeringer i et kulturhus, så nå må man kutte i budsjettene. Ikke uten kamp.

I dette bakteppet hører det med at kommunen har skiftet rådmenn en rekke ganger de siste årene, noe som har kostet en del både penger og omorganisering. Dagens rådmann Einar Gaustad er også en omstridt mann. Som sist fikk fyken i Larvik, men som skulle være rett børste for Asker.

I budsjettbehandlingen, leide han inn konsulenter fra Ernst & Young, som selvsagt hadde laget en haug med Powerpointpresentasjoner. Som de toppet med å presentere Askers budsjett med E & Y logo på. Privatiseringsfiendtlige har man aldri vært i Asker.

I Asker har Høyre hatt ordfører så lenge at man nesten ikke husker sist det var en fra et annet parti. Selv om oppslutningen har falt noe, så er det definitivt en kommune for de møblerte hjem. En kommune der borgerskapet ikke går i demonstrasjonstog i tide og utide. Men da budsjettforslaget ble lagt frem i forrige uke var det på tide for en del hundre foreldre.

Politikerne valgte den ultimate feige vei. De kutter etter ostehøvelprinsippet. På denne måten kan de enkelt og greitt si at dette går ut over alle grupper og ingen er spart. I stedet for å gjøre det de er valgt til, prioritere midlene.

Høyre gikk forresten til valg for noen få måneder siden med en klar prioritering av skolen. Fra deres valgprogram kan vi sakse følgende:

"Askerskolen skal være best" og: "Skole er et av de viktigste satsingsområdene våre, og vi mener det er riktig å øke ressursene til skolen i perioden 2007-2011."

Det valgløftet er nå ca. 3 måneder gammelt og og gått ut på dato. Høyre skal redusere ressursene til skolen i perioden 2007-2011. Sammen med FrP og KrF. Hørte jeg noen mumle noe om politikerforakt, eller rettere sagt, politikerens forakt for velgerne?

Men som sagt, mandag kveld hadde mange foreldre fått nok av Høyres valgbløff og gikk i fakkeltog mot budsjettkuttet. Det skulle de ikke gjort. Den borgerlige opposisjonen med KrFs Hildur Horn Øien i spissen ble dødelig fornærmet. Tenke seg til at noen våget å kritisere politikerne for deres ostehøveldemokrati. Til Budstikka sier hun:

– Det går ikke an å holde på slik i rike Asker, sier Hildur Horn Øien i KrF. Hun mener aksjonistene viser liten forståelse for at kommunen må ta et felles dugnadsløft for å få økonomien på rett kjøl. 90 millioner skal kuttes, alle deler av kommunen må kutte like mye.

Også Høyre og FrP istemte denne kritikken. Det var rett og slett utidig at man skjøv barna foran seg i en slik aksjon. Fordi politikere blir feige og ikke tør å prioritere.

Jeg antar at mange av de som gikk i toget hadde stemt på ett av disse tre partiene. De fikk tilsammen 58,7 av stemmene. (Høyre alene 39,6%) I den tro at de virkelig skulle satse på skolen og ikke snu etter 3 måneder. Kanskje det var noe av grunnen til deres engasjement. I tillegg til barnas beste.

Dette viser en maktarroganse overfor sine velgere som man bør straffe partiene for. Når man har sittet med makten i generasjoner, så korrumperer denne makten tydeligvis. Man kan selvsagt ønske seg et annet folk, men det nytter sjelden.

For 3 måneder siden ville man ha og fikk deres stemme. Mandag ønsket man ikke å høre deres mening. Jeg håper skamrødmen brer seg hos Høyre, KrF og FrP når de forstår hva de holder på med. Dette er pinlig. Meget pinlig.

Oppdatert: Etter ønske fra Budstikka, er bildet som tidligere var brukt i denne posten, fjernet.

Terrarister må få strafferabatt

Den kjente forsvarsadvokat Tor Erling Straff sier i en pressemelding i dag at de terraristene som er involvert i Terra-skandalen må få en betydelig strafferabatt. De er ofre for en kultur der man setter sin ære i å lure folk, sier den kjente advokaten.

Man kan ikke bruke den samme strafferammen for disse stakkars menneskene. Vi må huske at disse hører til en kultur som har andre æresbegreper enn etiske nordmenn har. Man er under sterkt press hver eneste dag enten fra øvrige ansatte, ledelse eller konkurrenter.

Alle har et press på seg til å finne noen godtroende mennesker eller kommuner som de kan pushe dårlige investorprodukter på. Dette preger deres handlinger og er vanskelig å forstå for de som ikke har bakgrunn fra denne kulturen.

I finanskretser regnes det ikke som en særlig alvorlig forbrytelse å ikke fortelle om risiko eller aller helst lyve om den. Ja, det faktisk mange i kulturen som mener at dette ikke er en forbrytelse overhodet.

Derfor er det viktig at rettsvesenet tar denne kulturforskjellen alvorlig og sørger for at om noen av terraristene blir tiltalt, så må de få en betydelig strafferabatt. Gjerne på flere millioner, sier Straff i et intervju med Vox Populi.