Oljefondet og verdens fattige

Det er med en viss skyldfølelse jeg skriver denne posten. Først fordi den skulle vært skrevet for lenge siden. Dernest fordi jeg kommer til å skrive en negativ anmeldelse av en bok.

Men jeg kan skrive mye pent om initiativet og bakgrunnen for boka (eller pamflett, som kanskje er mer dekkende). Det er et imponerende og beundringsverdig initiativ av 19-årige Tor Økland Barstad. 50 000 kr. av egen lomme har han brukt for å få markedsført budskapet sitt. Det i seg selv avtvinger den største respekt. Han har fått omtale i Dagbladet og vært på besøk hos Christian Strand i NRK. Økland Barstad har også opprettet en blogg til formålet:






























Tor Økland Barstad har en lang argumentrekke for at bistand har gitt omfattende resultater:(hentet fra boka:)

• Utdeling av vitamin A-kapsler, som i stor grad blir gjort gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn.
• UNICEF, WHO, Røde Kors, og flere har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 hadde dette tallet allerede blitt redusert med 91 %, til om lag 36 000.
• To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand.
• De globale anstrengelsene mot polio, startet i 1988 av WHO, UNICEF og Rotary Foundation, har redusert antall diagnostiserte tilfeller av sykdommen fra hundretusener til rundt tusen i året.
• Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ikke ville blitt oppnådd uten bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene.
• Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand.
• Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt.

Dette har nok Barstad rett i. Men jeg synes det blir litt i tynneste laget. Det ville vært tragisk om ikke de ca. 600 milliarder kroner som gies årlig, ikke skulle gi resultater. Og Norge er i verdenstoppen pr. capita. Med 1% av BNI. Totalt over 20 milliarder kroner. Hadde alle vært på vårt nivå så hadde ikke Økland Barstads bok vært skrevet. I 2007 ble det gitt utviklingshjelp som utgjør 0,28% av samlet BNI hos giverlandene. (Kilde SSB)

Men mens Økland Barstad som sagt har en lang rekke argumenter for hvorfor vi skal øke bistand/utviklingshjelp, så farer han lett over motforestillingene. For de finnes og de er lett tilgjengelig for den som vil bruke dem.

Så mye av min innvending går på at når man først skal gi bort oljefondet, om så til et aldri så godt formål, så bør man være sikker på at man får det som forventes.

Hvorfor har det vært så lite utvikling selv etter 10-år på 10-år med milliardbeløp til formålet? Skyldes det at pengene ikke kommer frem, brukes feil eller er det andre årsaker. Dette er spørsmålstillinger som ikke Økland Barstad vier særlig omtanke. Han burde f. eks. lese hva Yash Tandon i utviklingslandenes tenketank Sør-Senteret sier om bistand:

Bistand er et instrument for å skape fattigdom, og ikke lindre den. Hvorfor? Fordi bistand er nok et våpen i arsenalet industrialiserte land bruker for å få utviklingsland til å tilpasse sin politikk, og denne politikken har ikke vært utviklingsvennlig.

Og Tandon har noen tankevekkende påstander om hvorfor vi holder på at utviklingshjelp/bistand virker:

Det finnes tre hovedårsaker:

* Populære oppfatninger i nord om at bistand er veldedighet og veldedighet er bra (kristne og åndelige verdier).

* Populære oppfatninger i sør om at uten bistand kan det ikke bli utvikling (bistandsavhengighetens psykologi).

* Ideologiske begrunnelser i nord om at nord skylder verden å ordne opp i sør.

Tandon sa også på et symposium i Basel:

Bistand har vært drevet for lenge. Etter mer enn 50 år er det på tide å begrave selve ideen om «bistand» fullstendig og ugjenkallelig. Den er åpenbart ikke det dens tilhengere hevder, nemlig et redskap for utvikling. Den er mer trolig et redskap for underutvikling. Når en ide har overlevd sin tid, når den har slitt seg selv ut, må den tillates en fredelig og ærlig begravelse for aldri mer å gjenoppstå.»

Ganske sterke påstander.

Et annet tankekors som ikke Økland Barstad tenker på er f. eks. at britiske Oxfam har beregnet at Afrika vil få inntekter på rundt 70 milliarder dollar dersom de afrikanske landene øker sin andel av verdenseksporten med 1 pst. Beløpet utgjør omtrent fem ganger det kontinentet mottar samlet i årlig bistand. Med 1% økning. Så å sørge for at bistandsland er i stand til å sørge for økonomisk vekst, er kanskje vel så viktig som å strø rundt oss med milde gaver.

Det bør også være et innspill til debatt, det tidsskriftet Kapital har avdekket i de to siste nr.: ca. 20% av den norske bistanden kommer aldri ut av landet, men havner i Norge. Vi har en meget sterk norsk "bistandsmafia" som i kombinasjon med en relativ ukritisk presse lar org. slippe billig unna.

Som sagt skjemmes boken av manglende motforestillinger. Økland Barstad vil uansett møte dem når han vil gi bort et helt oljefond. Men det er mulig at hans idealisme og brennende ønske om dette skal utgjøre en forskjell, blender litt.

En helt annen ting som også taler i Økland Barstads disfavør er at det er lite sannsynlig at det er flertall i folket for å fullføre hans ønsker. Selv med bistandsminister fra Krf. Dessuten ville kanskje Økland Barstad oppnå noe utilsiktet. Oljefondet er et engangsfenomen, mens årlige bevilgninge er bedre tilpasset en mer fornuftig tidshorisont.

Selv mener jeg at det ville umoralsk om ikke rike Norge bidro. Men jeg er sterkt kritisk til hvordan vi bruker midlene. Noe som sikkert preger min anmeldelse. Jeg skulle så gjerne vært mer positiv, men det ville være å gjøre Økland Barstad en bjørnetjeneste, å ikke være ærlig.

Andre bloggere som har anmeldt boka:

Filip Rygg
Virrvarr (Ida Jackson)
Jan Simonsen
Paul Chaffey

Politiker på autopilot

"Det verste du kan gjøre er å sitte og tenke under en debatt". Det er budskapet fra Trond Birkedal, en av Frps kursledere på Valgcampen i Bø.

Denne holdningen er selvsagt ikke noe som er spesielt for Frp. Høyre har i mange år hatt sine elitekurs sikker over samme lest. Og sikkert Ap også. Og de andre.

Det fikk meg til å tenke. Med all verdens tid og en kald pils innen rekkevidde på terrassen. Jeg skulle ikke delta i noen debatt. Ikke med noen andre enn meg selv i alle fall. Så jeg kan tillate meg litt luksus. Som å tenke.

Jeg møtte noen Unge Høyre-spirer under landsmøtet deres. Der jeg vandret litt rundt for å fornemme det politiske livet. Det som slo meg var at de snakket så utrolig fort. Fikk de et stikkord: f. eks. skole, så rant det bare ut. Ferdigtenkte argumenter i rasende fart. Alle innvendinger ferdig behandlet og avvist. Det skremte meg litt.

Da faller en treg og ikke så oppegående person som meg, av lasset. Jeg må i det minste tenke litt gjennom hva min motdebattant sier. La hans/hennes argumenter få en tankemessig behandling først. Og i noen tilfeller vinner faktisk motstanderen.

Det er da jeg forstår at jeg aldri ville egnet meg som politiker. At jeg ville strøket på debattskolene. Der det handler om å automatisere tankerekkene.

Trond Birkedal vet hvordan man forbereder seg til en debatt (kilde Morgenbladet):

-Velg tre ting du skal ha fokus på. Uansett hva du blir spurt om, skal du svare innenfor de tre temaene. Klarer du å vri det inn til de tre temaene, styrer du debatten, forteller Birkedal, og presenterer "Oppskrift for deltagelsen i debatter"
-Setninger. Jobb med setninger. Punchlines, som det heter på engelsk. Det verste du kan gjøre er å sitte og tenke under en debatt. Det kan fort gå galt. Tenkningen skal du ha gjort på forhånd"

Og jeg tenker at det er nok gode råd til politikerspirer. Så lenge du ikke har den intellektuelle kapasiteten til Kåre Willoch.

Er det slik vi vil ha våre politikere? Ferdigprogrammerte for den mediale virkeligheten de skal møte. Der man aldri har tid nok til en fullendt tankerekke. Og der presserådgivere og spindoctors forer deg med innspillene. Politikere som ville blitt spist til lunsj om de fikk gjesteopptreden i Houses of Parliament. Der man både må ha en rask hjerne og skarp tunge.

Selvsagt vil jeg ha skolerte politikere. Politikere som kan sitt fagfelt og som kan formidle dette selv. Men politikk er så mye mer enn å sprute ut sin ferdigtygde argumentrekke uten kontakt med hverken venstre og høyre hjernehalvdel.

Slik det er nå, virker det som om de blir støpt i samme form. Så programmert at de sannsynligvis kunne omprogrammeres til å representere ett annet parti. Som rene partiroboter.

Men jeg er redd for at jeg befinner meg i fossilavdelingen og at mine kjetterske tanker er gått ut på dato. Men de er i alle fall mine egne. Og ikke rådgiveren sine.

Vox leser fredagslyrikk - Inger Hagerup

Inger Hagerup er til ettertanke. Ikke minst i dette:

Mauren

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?

Solkongen og Prinsesse Vilikke

Trond Giske er en maktbevisst politiker. Så bevisst at det til tider tipper over for ham. Slik han fremstod på gårsdagens obligatoriske "se hvor flink jeg er"-seanse med pressen.

Trond Giske hater at noen stiller spørsmålstegn ved hans og departementets handlemåte. Derfor fikk Georg Apenes og Datatilsynet så hatten passet i går. Giske mener at Datatilsynet opptrer som "Prinsesse Vilikke".

For mange av oss som er opptatt av personvern og integritetsspørsmål, så har Georg Apenes og Datatilsynet fremstått som et fyrtårn i et til tider nattsvart og uryddig farvann. De har forsøkt å vise politikere ute av kurs, hvilken retning som kan få dem og borgerne uskadet ut av paddehavet.

Det var på høy tid at Datatilsynet satte søkelyset på politikernes ansvar, slik de gjorde ved å nekte film- og musikkbransjens juridiske leiesoldater, Simonsen Law, ny konsesjon til overvåkning av fildeleres ip-adresser.

Men slikt liker ikke Giske. Med solkongeaktige hentydninger langer han ut mot tilsynet. Fra Dagens Næringsliv (ikke på nett):

"Hvis Datatilsynet vil legge seg på vrangviljen her, så må de være vrange legne. Og vi er ikke invitert til dem for å diskutere dette spørsmålet.Vi ble invitert til en uformell samtale, så arbeidsmåten dere er noe uryddig, sier han. "

Men Datatilsynet har ikke en puddel-leder som legger seg på ryggen og logrer for maktivrige ministre, så Apenes kontrer i samme stil:

"Jeg skal si fra den dagen jeg vil bli belært om ryddighet i saksbehandling av statsråd Giske, sier Apenes."

Det er trist at vi har en statsråd som synes å mangle forståelse for det problematiske i at man overlater overvåkning og etterforskning til private aktører. Selv om intensjonene er aldri så gode, så virrer han rundt i et meget uryddig farvann. Og burde være takknemlig for at Datatilsynet tilbyr ham å seile i deres hvite sektor.

Det blir nesten absurd når Dagens Næringsliv spør ministeren om hvordan han oppfatter utspillet fra Datatilsynet:

"Som at Georg Apenes savner politikken. Vi har varslet åndsverksloven, og den kommer. Nå er vel avslaget anket inn. Så får vi håpe på at Datatilsynet velger en litt annen arbeidsmetode enn å være "Prinsesse Vilikke".

Vel, man kan selvagt skylde på et solstikk i det sommervarme Oslo, men det er det nok ikke. Jeg ber alle som er opptatt av integritetsspørsmål om å merke seg statsrådens svar.

Jeg mistenker Apenes for ikke å ta ham helt alvorlig:

"Oi, oi, oi. Jeg skjønner jo at en kulturminister er fortrolig med barnelitteratur. Men slike flåsete kommentarer unndrar seg jo bare kompetanse, sier Apenes. "

Hørte vi bornert i det fjerne?

Jan Omdahl hadde forøvrig en god kommentar i gårsdagens Dagbladet som er verdt å lese.

Ikke fritt frem for privat overvåkning

Takk og pris for Datatilsynet. Som satte ned foten for videre konsesjon til Simonsen Law. Det finnes ikke noen gangbare argumenter for at private skal få drive overvåkning/etterforskning av norske borgere. Det har vi utmerkede offisielle institusjoner til.

Når man leser avisenes dekning av dette, så får man en oppfatning av at det er Simonsen Law (eller pr-byrået) deres som har skrevet artiklene. Spesielt ille er det i Aftenposten. Som både på forsiden av Aftenposten.no og i ingressen presterer å skrive at det er "fritt frem for piratene".

Nei, det er det ikke. Like lite som det er fritt frem for pedofile om ikke Redd Barna skulle få overvåke nettet.

Aftenposten får da som fortjent i kommentarfeltet.

VG er ikke mye bedre. "Datatilsynet stopper jakt på nettpirater" er også som bestilt av Simonsen.

Dagbladet derimot har en langt mer balansert dekning av saken.

Så får vi håpe at ankeinstansen: Personvernnemda er like tøffe. I tillegg bør prinsippene i denne saken bli en valgkampsak. Om de skjønner hva det dreier seg om. Det er ikke lenge siden de vedtok endringer i åndsverksloven. Der mange av representantene ikke ante hva en MP3-fil var.

Og for ordens skyld. Jeg synes ikke ulovlig fildeling er ok. Men jeg synes at å overlate overvåkning av evt. lovbrytere til et advokatfirma er vel så ille.

Så får vi håpe at ikke selskapet har fått for gode kontakter i justisdepartementet. Det var Simonsen Law som bisto dept. ved kjøpet av nytt nødnett. Hvor vellykket det var, kan vel diskuteres.

Supperåd

Kristin Halvorsen har utnevnt et supperåd. Også kalt finanskriseutvalg. De skal i tiden frem til 31.12.2010 å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. I følge departementet.


Det er i sannhet et utvalg med stor bredde som er rekruttert:

Sammensetning av utvalget

Leder:
Daglig leder v/Fafo: Jon Hippe Oslo

Andre medlemmer:
Sjefsjurist Cecilie Ask Oslo
Forbundsleder Jorunn Berland Bergen
Ekspedisjonssjef Jan Bjørland Oslo
Professor Per Christiansen Tromsø
Direktør Randi Flesland Oslo
Områdedirektør Kristin Gulbrandsen Oslo
Avdelingsdirektør Ingebjørg Harto Oslo
Professor Thore Johnsen Bergen
Professor Lars Jonung, Brussel/Stockholm
Cand. oecon Tore Lindholt Skedsmo
Siviløkonom Bente Rathe Trondheim
Sjeføkonom Stein Reegård Bærum
Professor Erik Reinert Tjøme
Forsker Bent Sofus Tranøy Bærum
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe Bærum

Her skal det nok bli noen dissenser og avvikende konklusjoner. Men det er ikke så farlig. For utvalget skal ikke komme forslag til konkrete regelverksendringer. Kanskje like greitt. Og når utvalget er ferdig, husker vi nok knapt at vi hadde en finanskrise.

Men det kan bli noen fine studieturer.

Og skulle møtene bli for kjedelige, foreslår jeg at de hilser på det originale supperådet:



Lykke til!

Hvorfor du ikke kan ringe, Bjarne Håkon

Etter at Bjarne Håkon har ligget flat i noen timer, er han på beina igjen. Og mye tyder på at han ikke har forstått noe som helst. I alle fall om man skal tro det han sier til Dagbladet:

- Jeg tar et viktig forbehold om at jeg må få lov til å slåss for alle de som er i min familie og at jeg har en rett til å være pårørende. Da hadde jeg understreket veldig sterkt at jeg bare ringte som pårørende, sier Hanssen til Dagbladet.

Dette høres i utgangspunktet både menneskelig og forståelig ut. Poenget som Hanssen ikke ser ut til å forstå, er at når han ringer, får han adgang til toppledelsen for helseforetaket. Og de vil ikke være i stand til å skille mellom helseministeren og den pårørende. Han er sjefen deres, åkke som.

Dersom jeg eller noen andre hadde ringt på vegne av våre pårørerende, hadde vi i beste fall fått snakke med en avdelingssykepleier. Det er forskjellen og det er grunnen til at BHH ikke kan ringe når det gjelder venner og familie. Uansett hvor urettferdig Bjarne Håkon Hanssen måtte føle det. Dersom han ikke skjønner dèt, har han et problem.

Det forundrer forøvrig at Hanssen føler så sterk bekymring for helsevesenet og Ullevål i særdeleshet at han må ringe for å bli overbevist om at at Inge Ryan får god behandling. Men NRK Dagsnytt melder i dag at det ikke var behandlingen, men rommet, Inge Ryan ikke var fornøyd med. Da blir det litt mer forståelig.

Det som også er interessant er at når SVeren Inge Ryan ikke er fornøyd med oppholdet sitt på Ullevål, så han ringer da sin venn Bjarne Håkon Hanssen for å få gjort noe med dette. Man er sin egen lykkes smed, også i SV.

Snakk om gi lissepasninger til Frp. At man aldri lærer. (Og det gjelder også Høyre i denne saken)

Bakrusen øker

Du kjenner kanskje følelsen. Å våkne med skikkelig skallebank. Som om pannebåndet som er på innsiden av hodet, er litt for lite.

Men det verste er at hukommelsen ikke dekker hele gårsdagen. Og du har en ubehagelig følelse av at de sorte hullene skjuler noe som ikke er bra. Og får bekreftet mistanken. Du har virkelig bæsja i tubaen.

Omtrent sånn må det ha vært for kommunetoppene i Vågsøy Kommune. De hadde en heidundrende fest i fjor. Også kalt Tall Ships Race. Problemet var bare at det kom ikke så mange betalende gjester som planlagt.

I budsjettet for 2008 hadde kommunen lagt inn eit økonomisk bidrag på 500.000 kroner til arrangementet, pluss 500.000 kroner i tekniske tenester. I februar i år sa rådmannen til Fjordenes Tidende at han håpte at det ikkje skulle bli nødvendig å bruke dei 500.000 kronene i pengestøtte.

I desember trodde man at tapet var 13 mill. Fasiten etterpå: Kommunen tapte 15 mill. Det er en katastrofe for en kommune med nesten 6000 innbyggere. Det blir Robek av mindre enn det. Og eiendomsskatt og skolenedleggelser.

En aldri så liten kuriositet fra arrangementet, som viser avstand mellom ønske og virkelighet. Man bestilte 230 000 bussbilletter som ble levert i 23 esker à 10 000. 3 esker ble åpnet.

Til og med Tande-P har de klart å legge seg ut med.

Nå har revisors dom kommet. Det er ikke en oppskrift på hvordan man arrangerer store events. Men den bør leses. Til skrekk og advarsel for andre kommuner som måtte ha planer om å markere seg med en fest.

Ordføreren har verdens beste samvittighet:

- Dei som meiner eg bør trekkje meg bør fortelje meg kvifor eg skal gjere det. Sjølv så har eg det aller beste samvitet for den jobben eg har gjort i samband med The all Ship Race´s, seier Silden.

Og det er liten trøst å få i nabolaget. Nærmeste kommune er Bremanger. Herostratisk berømt som en av Terra-kommunene. Så det er kanskje ikke noen vits å slå de sammen heller. Før samhandlingsreformen, mener jeg.

Rike onkler og enda rikere mor

Noen som har mer penger enn normalen vil hjelpe Frp. De har startet en 10 000kr-rulling. Jeg tror ikke Frp er så veldig glade. Det koster mer enn det smaker.

Det er nok godt ment. Det kan hende de tror Frp er fattige og trenger nødhjelp. Ikke vet jeg. Rikdom og klokskap går ikke alltid sammen. Men intelligente er de nok. Klokskap er noe mer.

Utspillet er en lissepasning til billige poenger for venstresiden. De som tror at staten har eierskap til alle pengene våre og skattelette er noe som deles ut av statens penger. De om det.

Det er også en aldri så liten kortslutning at de 500 millionene som de ville få i skattereduksjon hvis Frp kom til makten, ville rasere den norske velferden. Staten gikk med 400 milliarder i overskudd i 2008. I 2009 blir det nok ikke mer enn 150-200 milliarder. Og vi hadde råd til å betale Kjell Inge Røkke noen milliarder for et selskap som har skapt mer problemer enn gleder. Så bløffen til Audun Lysbakken og hans venner om velferdens endelikt, er lett å gjennomskue.

De 100 rikeste i Norge betalte 1,6 milliarder i skatt i 2007. Så om noen er i tvil, så bidrar de til felleskapet. Og det tror jeg de vil fortsette med selv om Frp kommer til makten.

Men Frp trenger ikke pengene fra de rike onklene. Vår alles store Mor, (det offentlige), sørger for det.






















Grafen viser viser totale parti-inntekter i 2007

I 2007 fikk Frp 60 millioner av Staten. Av totalt 73,3 mill i inntekter. Partiloven sørger for partifinansiering. Partiene får 1/10 av støtten som grunnstøtte uavhening av oppslutning, mens 9/10 er avhenging av antall stemmer. Så det er langt viktigere for Frp å få 10 000 av folk flest til å stemme på partiet, enn at 100 rike gir 10 000 kr.

Siden partistøtten er så avhengig av antall stemmer, så kan det kanskje friste til å servere noen ganske store stykker med valgflesk. Og de som stikker av med den største potten er selvsagt Ap.























Grafen viser forholdet mellom inntektene.

I stedet for å være hysterisk opptatt av at noen rike er villig til å gi bort sine allerede beskattede midler, burde man se på hvordan partifinansieringen for øvrig er bygd opp. Kanskje litt større grunnstøtte og litt mindre andel av stemmer?

Og så burde det etter min oppfatning være et tak på hvor mye privatpersoner og organisasjoner kan gi. Selv om det er en demokratisk beslutning bak LOs milliongaver, så er det ingen tvil om at det hefter noe ved pengene. Jeg synes 100 000 kr. burde være en maks. grense for private bidrag.

Det er selvfølgelig litt søtt når noen starter en 100-kronesrulling for Ap. Men den 100 lappen har vi allerede betalt over skatteseddelen. Enten vi har tenkt å stemme på partiet eller ei.

Jeg forstår imidlertid at det er lettere for venstresiden å føre en debatt der de kan fortsette å bruke sine karikerte "rike".

Oppdatert: Ikke alle "rikingene" er like. Nå får vel venstresiden en ny favorittkapitalist.

Misfornøyd med sykehuset - ring Bjarne Håkon

Hvis du ikke er helt fornøyd med sykehustilbudet, er det bare å ringe helseministeren. Telefonnummer 22 24 90 90. Så tar han de nødvendige telefoner for å forsikre seg om at du får det beste tilgjengelige tilbudet.

Å påstå at Bjarne Håkon favoriserer gode venner er direkte ufint av Dagbladet.

— Jeg ville forsikre meg at Inge fikk god behandling, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet.

Et mer effektivt pasientombud kan du nesten ikke tenke deg. Her er det "yes, minister" som gjelder.

— Prøvde du å sikre Ryan særbehandling?
— Nei, på ingen måte. Ingen skal ha særbehandling. Det er sykehuset som bestemmer hva slags medisinsk behandling pasientene skal få. Jeg er helseminister i Norge, men har ikke styring på det medisinske tilbudet. Men det hender jeg ringer systemet etter kontakt med pasienter for å forsikre at de får best mulig behandling, og at ting er i orden. Det er ikke uvanlig.

Ringte som helseminister
— Ringte du som venn eller helseminister?
— Jeg ringte jo som helseminister med ansvar for Helse-Norge. Her forsto jeg ikke hvorfor Inge var på Ullevål. Men man er jo begge deler.

Jeg synes det er flott at Bjarne Håkon ikke gjør forskjell på venner, folkevalgte eller bare alminnelige allmuesmedlemmer. Så nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal ringe.

Oppdatert:

Det er noe jeg ikke forstår. Aldri har regjeringen hatt så mange statssekretærer, spindoctors, rådgivere, pressekontakter og hva det kalles. At det da tar så lang tid for disse å gi statsråden det gode råd å legge seg flat, er uforståelig. Nå har jeg hørt alle de dumme unnskyldningene til Bjarne Håkon Hanssen i hele dag. Tenk om han fra første stund hadde sagt:

"Unnskyld, det var dumt av meg å ringe Ullevål. Selv om jeg var bekymret for min gode venn, Inge Ryan, så burde jeg ikke gjort det."

Da hadde saken vært død. Og "opprører" Ballo hadde ikke fått enda et oppslag. Det har blitt noen i det siste.

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

Sjelden en fredagskveld uten lyrikk. Da er det noe som mangler. I kveld velger jeg Karin Boye med en vakker beskrivelse av morgenen. Som passer et A-menneske som meg, godt.

Morgon

När morgonens sol genom rutan smyger,
glad och försiktig,
lik ett barn, som vill överraska
tidigt, tidigt en festlig dag --
då sträcker jag full av växande jubel
öppna famnen mot stundande dag --
ty dagen är du,
och ljuset är du,
solen är du,
och våren är du,
och hela det vackra, vackra,
väntande livet är du!

Meningsløsmåling i Østfold

Vi teppebombes med meningsmålinger. Og ennå er det 3 måneder igjen til valget. Så vi har ikke sett det verste. Dessverre. Men denne Østfold-målingen leder foreløbig i klassen "Meningsløse meningsmålinger".

Den forteller oss at Frp 40,1%. En fremgang på over 13 prosentpoeng. Det tror jeg ikke noe på.

Moss Avis/Fredrikstad blad har fått det, for meg ukjente analysselskapet SMI Østfold, til å foreta en internettbasert måling. Selskapet er et personlig firma drevet av Bjørn Eilif Mobech-Hanssen. Som leverete sin hovedoppgave i statsvitenskap ved UNIT i 2007. Så erfaringsgrunnlaget er kanskje ikke all verden, men ingen diskvalifikasjon i utgangspunktet.

Dessverre får vi ingen detaljer om metoden, bortsett fra at vi vet at det er lesere som har klikket seg inn på avisenes nettsider. Det er imidlertid forhold gjør meg usikker på hvor valid den er:

Øivind Lågbu i Fredriksstad Blad skriver:

Utslagene er nok noe større enn i befolkningen som helhet. Det skyldes at målingen bygger på innsendte svar fra Internett-brukere, og ikke minst fra aktive på diskusjonsgrupper. Selv om stadig flere østfoldinger bruker Internett, er ikke alle velgergrupper like godt representert. KrFs og Sps kjernevelgere fanges dårligere opp. Jeg tror også at Ap vil gjøre det bedre i Østfold enn hva denne målingen viser. Ap står sterkere i den eldre delen av befolkningen enn hos de unge som daglig er på nettet.

Uthevelser er gjort av meg.

Det skulle vært interessant å se hva "aktive på diskusjonsgrupper" gjør i et representativt utvalg.

Bernt Aardal har følgende kommentar:

– Åj, sann! utbrøt professor Bernt Aardal da Moss Avis lot ham får del i Frps 40,1-notering i Østfold.

Aardal er forskningsleder ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og kjent som landets kanskje fremste valgforsker. Og han kan ikke huske en oppslutning på over 40 prosent om noe parti siden Aps velmaktsdager.

Åj, sann er en god beskrivelse. I samme avisartikkel forklarer daglig leder/eier av SMI Østfold:

– I enhver i meningsmåling vil det være muligheter for feilkilder. Jeg mener at utvalget i vår måling er representativt og resultatene valide med en feilmargin på cirka 1,5 prosent, sier Bjørn E. Mobech-Hanssen, daglig leder i Analysebyrået SMI Østfold.

– Våre data er vektet i forhold til fordeling mellom kjønn og alder for å gjøre resultatet mer representativt – og for å unngå den muligheten for skjevhet som ligger i at unge menn er mest tilbøyelige til å svare på målinger på nett, sier han.
Antall respondenter i vår meningsmåling er 1268 – fordelt på 557 kvinner og 711 menn. Det er grunn til å merke seg at nesten halvparten av dem som har svart, har utdanning på universitets- eller høyskole- nivå.

For det første så er nok feilmarginen noe høyere og ikke minst så varierer den med hvor stor andel partiene har fått. Men noe som avslører at målingen ikke er representativt eller at Mobech-Hanssen har forstått representativt utvalg er uttalelsen om at "halvparten av dem som har svart har høyere utdannelse.". Poenget er at Østfold er blant de fylkene i landet som har lavest andel med universitets- høyskolenivå. Iflg SSB var den 19,2%. At utvalget har 50% av disse, viser hvor dårlig jobb SMI Østfold har gjort.

Dessverre slås dette opp i begge aviser som "Sjokkmåling" eller som i Nettavisen "Frp jubler for Frp". Det er trist at de som oppdragsgivere ikke stiller mer kritiske spørsmål, men tar det de får for god fisk.

Vi har dessverre sett en rekke meningsmålinger som gir aparte utslag. Foreløbig topper denne lista. Hvis ikke media og bransjen gjør noe med dette, vil meningsmålinger til slutt bli noe vi ler av. Fredriksstad Blad/Moss Avis har kastet penger ut av vinduet.

Oppdatert: Jeg ser nå at Svein Tore Marthinsen også har analysert målingen og hans konklusjon er: Fredrikstad Blad og Moss Avis driter seg ut

Oppdatert II, fredag 19.06 kl. 1035:

Redaktøren av Moss Avis føler behov for å forsvare målingen. Han klarte ikke å overbevise meg.
"Kan vi stole på meningsmålinger?"

Fornøyd med lite

SV er jo ikke vant til å se store tall på meningsmålingene. Så da er det jo ikke så rart at de går i spinn når de ser en måling med store tall. Selv om tallene kanskje ikke er så positive når man ser nærmere etter.

VG har i dag en meningsmåling (dessverre kun på døde trær) som viser at 34% av rektorene mener Bård Vegar Solhjell er best egnet til å bli kunnskapsminister etter høstens valg. Dette "strålende" resultatet får både @bardvegar og @audunlysbakken til å kvitre i vilden sky.

Jeg tror ikke jeg ville følt meg så kjepphøy om 66% av rektorene ikke syntes jeg var best egnet til å være kunnskapsminister. Selv Odd Einar Dørum som er på vei ut av politikken får jo 15%.

Undres på om expresident Bush var fornøyd med jobapproval-rate på 34%?

Dessverre offentliggjør ikke VG bakgrunnsinformasjon om hvilke spørsmål som er stilt etc., men utvalget viser at det er er en feilmargin på mellom 3,5 og 4 prosentpoeng.

I tillegg vet vi at SV er overrepresentert i utdanningssektoren, så i den sammenheng, synes jeg SV får særdeles dårlig betalt.

Leverer overvåkingssystem i Iran og nødnett i Norge

Leverandøren av det nye nødnettet i Norge, Nokia Siemens Network, sørger for at iranske myndigheter har jernkontroll på sine innbyggere. Nokia Siemens Network er et joint venture mellom finske Nokia og tyske Siemens.

I følge Washington Post har de levert utstyr til det statlige iranske teleselskapet for å overvåke telekommunikasjon:

Nokia Siemens Networks (NSN), a joint venture between the Finnish cell-phone giant Nokia and German powerhouse Siemens, delivered what is known as a monitoring center to Irantelecom, Iran's state-owned telephone company.

Det er indikasjoner på at dette systemet virker godt:

Lily Mazaheri, a human rights and immigration lawyer who represents high-profile Iranian dissidents, said she had suspected that the government had increased its capability to monitor its perceived enemies.

Recently, one of her clients was arrested because of instant messaging he had participated in with Ms. Mazaheri, she said.

"He told me he had received a call from the Ministry of Intelligence, and this guy when he went to the interrogation, they put in front of him printed copies of his chats with me. He said he was dumbfounded, and he was sent to prison."

Nå kjenner vi ikke innholdet i pakken, men det er verdt å merke seg at en av partnerene i jv-et, Siemens har en spennende overvåkingspakke. I følge New Scientist:

Now German electronics company Siemens has gone a step further, developing a complete "surveillance in a box" system called the Intelligence Platform, designed for security services in Europe and Asia. It has already sold the system to 60 countries.

According to a document obtained by New Scientist, the system integrates tasks typically done by separate surveillance teams or machines, pooling data from sources such as telephone calls, email and internet activity, bank transactions and insurance records. It then sorts through this mountain of information using software that Siemens dubs "intelligence modules".

This software is trained on a large number of sample documents to pick out items such as names, phone numbers and places from generic text. This means it can spot names or numbers that crop up alongside anyone already of interest to the authorities, and then catalogue any documents that contain such associates.

Once a person is being monitored, pattern-recognition software first identifies their typical behaviour, such as repeated calls to certain numbers over a period of a few months. The software can then identify any deviations from the norm and flag up unusual activities, such as transactions with a foreign bank, or contact with someone who is also under surveillance, so that analysts can take a closer look.

Included within the package is a phone call "monitoring centre", developed by the joint-venture company Nokia Siemens Networks.(Min uth

Hva et sånt system kan bidra med overfor innbyggere i totalitære stater, kan vi jo bare ane. Men vi har fått noen eksempler på, allerede. I følge Dagbladet:

Myndighetene svarte med å blokkere for SMS-kommunikasjon, Mousavis nettsider, Facebook og YouTube. Også mobilnettverket ble stengt i hovedstaden Teheran, noe som gjør det vanskeligere for demonstrantene å organisere seg.

Noe som sikkert er enkelt og greitt med systemer fra Nokia Siemens Network.


NSN sier at:

"We implement stringent safeguards to prevent misuse of such systems for unauthorised purposes. In all countries where we operate we do business strictly according to the Nokia Siemens Networks standard code of conduct and UN and EU export regulations."

Hvis deres standard code of conduct er i nærheten av hvordan Siemens har bedrevet "code of conduct" i Norge, så bør vi kanskje være bekymret?

Det var mye diskusjon rundt tildelingen av den norske nødnettkontrakten til Nokia Siemens Network. (I utgangspunktet var det Siemens som fikk kontrakten) Ikke minst relatert til hvordan Siemens lurte Forsvaret. I tillegg er utbyggingen forsinket så mye at regjeringen nylig måtte be om ekstrabevilgninger.

Men er den norske regjering komfortabel med at leverandøren av nødnett, samtidig har bidratt til å det totalitære regimet i Iran kan holde sine dissidenter i et fast grep. At de ikke er så nøye med hvilke midler de bruker mot sine borgere, ser vi i dag.

Er det helt uproblematisk at leverandøren av nødnettet vårt samtidig gir diktatorer mulighet til å terrorisere sine borgere? Hva sier du Jonas?


Denne posten er basert på et twittertips (kan bare åpnes av twitterabb.) fra Vampus.

Oppdatert 23.06. kl. 0830: Dagens Nyheter har stort oppslag om saken: "Nokia hjälper Iran att tjuvavlyssna oppositionen"

Vox leser fredagslyrikk - Arnold Eidslott

Arnold Eidslott er sunnmøringen (Ålesund) som var sjømann, utdannet sykepleier og jobbet 40 år som telemontør. Ved siden av å være en stor lyriker. Jeg har valgt hans dikt, De navnløses kor, som fredagslyrikk:

De navnløses kor

Når gråten tar meg
uventet som en brottsjø
på den nattstille fjorden
da famler jeg etter en skygge
ved min venstre hånd og hvisker
med salte lepper til en åpenbaring
ved min høyre hånd til det eneste navn
i de navnløses kor navnet som bærer verden

På tide å våkne

Det er kanskje på tide at naive nordmenn våkner. Dersom det er hold i nyheten fra TV2 om at FOST har overvåket nett-trafikken til departementer og SMK, bør dette være en aldri så liten vekker.

Jeg er ikke paranoid, men har tidligere advart mot mulighetene til overvåkning som f. eks. datalagringsdirektivet gir mulighet til. Mange lever i den troen at offentlige myndigheter står som garantist for at alt går riktig for seg. Denne saken (og historien) kan vise at virkeligheten ikke er slik. Selv om Forsvaret bedyrer at det ikke har skjedd noe galt, kan vi ikke ta noe for god fisk.

Når Kripos har fått hjemmel til ransakelse, så er sannsynligheten for at det har skjedd noe kriminelt mer enn 50%. Og dersom en myndighet har ansatte som går ut over sine instrukser og overvåker statsministerens kontor og departementene, så kan vi jo bare tenke oss hvor lav terskelen vil være når det gjelder deg og meg.

Vi har tidligere sett at det har utviklet seg en kultur innen de hemmelige tjenester som ikke har vært sunn. Selv om vi i dag ikke vet eksakt hva som har skjedd i FOST, så er det grunn til å være på vakt. Tjenester som har som har sikkerhet og hemmelighold som daglig virke, kan fort utvikle seg i feil retning om vi ikke holder dem i ørene.

Har Ap problemer med økonomien?

Jeg fatter ikke hvorfor stortingsgruppa til Ap setter seg i en så håpløs situasjon som de har gjort ved å hyre inn Martin Kolberg som "valgkamprådgiver".

Har partiet så dårlig råd at de ikke kan gi ham etterlønn frem til 14. september? Da hadde man sluppet unna berettigede kritiske spørsmål om ansettelsen er i samsvar med Stortingets reglement. Det holder lenge at noen finner grunn til å spørre. Spesielt når stortingspresident Torbjørn Jagland er så klar som han er.

I stedet får vi nå en dum, retthaversk diskusjon som Ap burde spart seg. De har sikkert bruk for Kolberg som valgkamprådgiver, men da bør de også betale for ham.

Problemet med gode råd er at du aldri vet om det er godt eller dårlig, før du ikke trenger det lenger.(ukjent opphavsmann)

Post festum

Det er slutt. Finito. 20 års samvær ble avsluttet i går. Det var trist, men verden går ikke under. Det bare virker sånn.

Jeg har fulgt "Hallo i uken" i disse 20 årene. (Herre Gud, må jeg stadig minne meg selv om at pensjonisttilværelsen er nærmere enn ungdommen) Dersom jeg har vært opptatt en lørdag, har det blitt repriser. Og etter at NRK begynte å podcaste, har det vært enkelt å ta igjen det tapte. P2s nest morsomste program blir nå histore. Hvilket er det morsomste, forresten?

Når ofrene for den kreative satire-gjengen i Dagbladet i går utbasunerer: "at de elsker Hallo i uken", tror jeg de bløffer. Selvsagt er det smigrende å bli omtalt, men om de ikke har fanget undertonene i satiren, er det noe galt med selvinnsikten. Eller for å sitere Heljar Mjøen:

Humor er livets salt og bryter de gjengse lover. Den morer seg over alt man egentlig burde ergre seg over.

Så jeg er ikke sikker på om ofrene snakker helt sant.

Jeg kommer til å savne parodiene, satiren og de infamintelligente stikkene. Som på en elegant måte utleverer og kler av maktmenneskene rustningene de har på seg. Men når man snakker om å hoppe etter Wirkola, så glemmer man at mange har gjort det. Og langt bedre enn Wirkola gjorde. Så det som kommer, blir sikkert også bra. Kanskje bedre.

Men lørdagen kommer til å bli annerledes. Siden vi fikk hund for vel 8 år siden, så har Laban og jeg hatt et nærmest tvangsrituale. Litt før kl. 15 har vi lagt ut på vår lørdagstur. Den tar i overkant av 1 time og på den timen har jeg P2 på øret. Først "Hallo i uken", etterfulgt av "Ut i verden".

Mens de tre bærende krefter i "Hallo i uken" gir seg frivillig, er behandlingen av "Ut i verden", en skam og en skandale. 20. juni er siste dag for programmet.

P2 skal spare penger og kaster derfor ut et av de billigste programmene de lager! I 17 år har jeg fulgt Jens A. Riisnæs og Sverre Tom Radøy. "Ut i verden" er ikke et reiseprogram. Det er geografi- og kulturhistoriske forelesninger i en og samme innpakning. Og hver lørdag har jeg lært noe jeg ikke kunne fra før. Samtidig som de gir gode reisetips. Det virker nesen lovstridig at det kan bli god radio av et program som ikke avbrytes hvert 4. minutt av intetsigende listepop.

At ikke NRK skal ha råd til dette, er rett og slett en skam. Kanskje noen synes jeg maser litt mye om dette. Men jeg synes det er trist at vi ikke kan ta oss råd til å beholde noen perler. Vi har ikke for mange å kaste.

Så derfor en stor takk til hele gjengen i "Hallo i uken" og til de to herrer i "Ut i verden". Fra en takknemlig lytter.

Pst....pst..

Er det nå man skal bli engstelig. Eller smigret?
Det er kanskje i tidligste laget å sende inn søknad om "mappe-erstatning"? Men jeg er i godt selskap

(Beklager, men lenken fungerer bare for de som har Twitter-konto)

Vox leser fredagslyrikk - Tarjei Vesaas

Tarjei Vesaas har ofte et "enkelt" utgangspunkt i sine dikt, men kombinert med symbolbruk gis det tyngde og dybde. Noe jeg synes han får frem i diktet Farlig vind

Farlig vind

Vinden blæs og borar.
Gamalt lauv dansar.
Gamle dører knirkar.

Men gamle tankar blir
nye og farlige
i den unge vind.

Storberget-timen

Storberget og Hanssen har fått en god idè. Storberget kan redusere politibudsjettet og Hanssen helsebudsjettet. Kanskje? Men for å få til det, skal de overkjøre kommunenes rett til å bestemme alkoholpolitikken. Dvs. at kommunene kan godt få bestemme antall skjenkesteder, staten skal bare bestemme når de skal stenge. Derfor foreslår de to statsråder å kutte skjenketiden med 1 time.

Fra pressemeldingen leser vi:

– Vi vet at begrenset tilgjengelighet, herunder begrensede skjenketider, er blant de viktigste virkemidlene for effektivt å forebygge alkoholskader. Videre vet vi at svært mange som oppsøker legevakt etter voldssituasjoner er alkoholpåvirket, uttaler helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. – Gjennom å redusere skjenketidene skal vi begrense skadevirkningene av alkoholbruk. Norge skal ha en alkoholpolitikk som tar forebygging på alvor.

Men finnes det noe godt underlag for påstanden om at en time kortere skjenketid vil redusere volden?

I følge SSB, har antall voldssaker vært meget stabilt. I 2000 var antall voldssaker pr. 1000 innbyggere:5,3. I 2008 var den 5,5.

I samme tidsrom hadde alkoholforbruket økt pr. innbygger fra 5,6 liter til 6,75l. Og antall skjenkesteder hadde økte fra 2000 til 2004 med 7%. Altså har tilgjengeligheten økt, uten at volden øker.

I Østfold rapporterer man om en nedgang i antall voldstilfeller etter at Halden, Fredrikstad og Sarpsborg innførte 1 time skjenkekutt. Men tallene er svært små, så det kan skyldes tilfeldigheter. Noe som vises i Sarpsborg. Der har antallet økt med 50%. Fra 13 til 19 voldstilfeller. I Fredrikstad var gikk det ned fra 36 til 28 tilfeller. Alt for tynt grunnlag til å dra konklusjoner på.

En klar feilkilde som Storberget ikke nevner, forståelig nok, er at mindre tilstedeværelse av politi fører til færre anmeldelser. Erfaringene fra Bergen tyder på det:

I Bergen er skjenketiden redusert med en halvtime, men selv det ser ut til å gi effekt. Morten Ørn, leder for analyse- og registerseksjonen i Hordaland politidistrikt opplyser at anmeldt vold har gått noe ned etter at de nye skjenketidene trådte i kraft. – Det vi ser, er at byen tømmes fortere på helgenettene, og særlig natt til lørdag. Men det er ennå litt tidlig å trekke klare konklusjoner. Den siste måneden av 2008 hadde vi redusert bemanning, og det påvirker antall anmeldte voldssaker.

– Hvordan?

– Nærvær av politi rundt utestedene gir mer anmeldt vold. Det er store mørketall når det gjelder alkoholrelatert vold. At det er politi til stede, øker sjansen for anmeldelser.

Og den siste måneden i året er vel den som gir flest voldstilfeller også?

Så kanskje grunnen til at antall voldsepisoder går ned, er at det rett og slett ikke er nok politifolk til stede og at det ikke har sammenheng med at utestedene stenger tidligere?

I Oslo skjer de fleste voldstilfellene på et konsentrert område. Synlig politi ville sannsynligvis hatt vel så stor effekt på antall voldstilfeller som redusert skjenking. Men så lenge Storberget og Arne Johannessen ligger i krig, så blir det vel ikke noe bedring? Og Storberget vil sikkert skjule sin utilstrekkelighet.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er i alle fall sikker på at volden må bekjempes der den skjer har gode innspill til andre tiltak:

Hun tror ikke skjenketider og andre generelle, forebyggende tiltak har så mye for seg: Vi må inn der volden skjer, med de som utøver den, sier hun og ser for seg et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og politi.

Jeg betviler ikke at alkohol er kilde til vold, men jeg vil gjerne se mer fakta på at reduserte skjenketider gir færre voldstilfeller. Der er jeg ikke overbevist.

Og jeg er heller ikke overbevist om at ikke kommunene skal være i stand til å avgjøre dette selv. Det lokale selvstyret prises jo vanligvis i høye toner, men når Storberget vil dekke over et problem, så betyr det ikke så mye.

Interessant å se hva han sa i et møte på Elverum i november i fjor, der han også misjonerte for kortere åpningstider:

Knut Storberget er opptatt av det lokale selvstyret.
– Politikerne i Elverum må selv bestemme hvilken alkoholpolitikk som skal føres i kommunen. Men kommunen har en dyktig politisjef. I andre kommuner lytter politikerne på råd fra politiet. Forebygging handler om å være tøff i politikken., sier justisministeren.

Men det var da, det.

Pølsebua

Olav Gunnar Ballo tar et oppgjør med eget parti for verdivalg. Og kritiserer samtidig regjeringen for at de har gjort stortinget om til en "politisk pølsebu". Pølsene er ferdig produsert fra regjeringens side og det blir lite diskusjon om innhold og smak.

Ballo har et poeng, men det er jo samtidig vanskelig å kritisere en flertallsregjering for ikke å utnytte det flertallet til å gjennomføre sin egen politikk. Slik jeg ser det, er nok heller problemet at SV for mange ganger er blitt overkjørt, slik at de gjerne skulle ha endret sakene i Stortinget. Det er forsåvidt SVs problem og ikke regjeringens. Men det har blitt litt for mange kamelpølser å svelge for SV?

Det begynner forøvrig å bli en gjenganger med litt bitre SVeres avskjedshilsner.

Samtidig kan man jo minnes kritikken fra tidligere om at Stortinget drev "stortingsregjereri". Så det er ikke lett å finne den gode balansen.

Thor Bjarne Bore på bloggen Bore-aktuelt har også en god kommentar.

Men siden Ballo har satt an tonen med si pølsebu, skal jeg også by mine lesere på en skikkelig klassiker. De av oss som har levd en stund, husker kanskje den eminente komiker, Rolf Just Nilsen som Einar Gerhardsen og Nils Langhelle (Ap), John Lyng (H), Jon Leirfall og Per Borten (Sp) og Bent Røiseland (V).

Hør Folkepølsa.

Datatilsynet må si nei

Datatilsynet skal ta stilling til ny konsesjon til fildelingsjegerne i Simonsen, film- og musikkbransjens paragrafridende leiesoldater. Det bør de ikke få.

Etter at Post og teletilsynet åpnet opp for at nettleverandører skal utlevere ip-adressen til mistenkte fildelere, er det behov for en ny grenseoppgang. Ikke minst må politikere på banen. Spesielt for å vurdere om det er en slik utvikling man ønsker. Og for å styrke personvernet.

De rødgrønne har jo fobi mot private løsninger, men tydeligvis ikke når det gjelder å privatisere etterforskning av lovbrudd.

Jeg forsvarer på ingen måte lovbrudd, men sett fra både et personvern- og rettsikkerhetshensyn er det politiet som må etterforske slike. At de har manglende ressurser er ikke noe argument. Det vil man møte i mange sammenhenger.


Se også "krev svar" på twitter: Klikk her

Prokurator Giske og dommen i Strasbourg

Trond Giske fikk en dom mot seg som han ikke likte. Fordi Giske hater å tape, ble ikke dommen anket. I en anke ville argumentene hans på nytt blitt plukket fra hverandre. I stedet valgte han prokuratorens vei. Med politiske finter skal Giske allikevel vinne. Tror han.

I Dagbladet 30. mai tar han til motmæle mot Marie Simonsen og andre som har kritisert ham. Det er interessant å lese hans viktigste grunner til at kommersiell politisk TV-reklame vil svekke demokratiet og ytringsfriheten i Norge:

1. Vi vil få en sterk kostnadsspiral i politikken. Penger til TV-kampanjer blir enormt viktig. Partiene blir mer avhengige av pengegaver, med risiko for at dette blir mer avgjørende for partienes standpunkter.

Dette kunne Giske på en enkel måte unngått. Selv om han aksepterte dommen fra EMD, kunne han legge sterke begrensninger på både frekvens og kostnader. Men han har et poeng når det gjelder risiko for at pengegaver er avgjørende for partienes standpunkter.

Det finnes knapt noen politiske miljøer som over tid har bidratt med mer penger enn det LO har bevilget til Ap. Og at de har bidratt til partienes standpunkter, fikk vi ett godt eksempel på ved siste LO-kongress. Da gjorde Jens Stoltenberg opp regnskap med vert. Han hadde med seg 24 sider som viste at han hadde innfridd 57 av de 58 kravene som LO hadde stilt.

Så hvis Giske er så redd for at store pengegaver skal rokke ved partienes evt. uavhengighet, bør han foreslå et tak på hvor mye privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan gi. Kanskje 100 000 er passe stort?

2. Mer av politikernes tid må gå til pengeinnsamling. I land med liberaliserte reklameregler bruker folkevalgte mye tid på dette, tid som burde vært brukt på å ivareta velgernes interesser og forbedre samfunnet.

Nå kunne jeg vært flåsete og kommentert at det er mange som hadde vært fornøyd med at politikerne hadde brukt tiden på pengeinnsamling, men dersom Giske hadde fulgt mitt råd under punkt 1, så er ikke dette noe poeng.

3. Viktigst av alt: De med mest penger får et enda sterkere overtak ikke bare i politikken og i dragkampen mellom partiene, men også i andre tilfeller. For eksempel vil oljeselskapene fullstendig kunne overkjøre miljøbevegelsen med TV-kampanjer om oljeboring i ulike områder.

Tja, det er stort samme argumentene som over. Men eksemplet med oljeselskapene er dårlig. Oljeselskapene er langt smartere enn som så. Jeg tviler på at noen oljeselskap hadde brukt mange kronene på politisk TV-reklame om oljeboring i nord, f.eks.

De ville brukt de på et område som overhodet ikke har restriksjoner verken på penger eller innflytelse: Lobbying. Dette har selskapene gjort i mange år. De vet hvilke knapper de skal trykke på og ville være direkte dumme om de i stedet brukte millioner på tv-reklame.

Men som sagt. Dette kunne Giske regulert både når det gjelder penger og frekvens. Samtidig er det paradoksalt nok en liten politisk aktør som har bidratt til at saken har havnet hos EMD, lille Pensjonistpartiet. Giskes reklameforbud rammer både store og små.

I tillegg mener Giske at politisk reklame vil bidra til en forflating av debatten og svekke den politiske kulturen. Fordi negativ TV-kampanje er mer effektiv enn presentasjon av egen politikk. Now we are talking. Dette kan Giske noe om. For de som lurer på hva han mener anbefaler jeg å følge med på følgende program: DagsnyttAtten, Tabloid og RedaksjonEn.

Men dersom politiske reklame på TV var blitt godkjent, så ville reklamen både vært underlagt redaksjonell vurdering samt markedsføringsloven. På Frikanalen mangler begge deler.

Prokuratorknepene som Giske har tydd til er at han som eier og generalforsamling går inn i NRKs programarbeid og endrer NRK-plakaten. Dette får heldigvis liten virkning fordi vi har en kringkastingssjef som ikke ønsker en over-redaktør.

Det andre knepet er Frikanalen. Der har Giske kjøpt politiske tv-reklame for 10 millioner. Men nå uten redaksjonell og markedsføringsmessig kontroll. Og alle får. Vigrid og Norgesdemokratene og hva de heter alle sammen.

At Giske i tillegg tar opp spørsmålet om hvor demokratisk EMD er:

«Det er jammen meg et godt spørsmål, rent prinsipielt, om sju dommere fra Strasbourg, fra Aserbadsjan og seks andre land, vet bedre hvordan ytringsfriheten i Norge ivaretas enn det Stortingsflertallet gjør.»

viser bare hvor store problemer han har med å forsvare sin handlinger. Men dette utsagnet skal jeg ta i en egen bloggpost som kommer like etter denne. Som handler om rettstat versus politikk.

Det er tragisk å se en statsråd ty til de midlene han har gjort. Det er samtidig noe skremmende. Det er vanligvis ikke problematisk for meg at politikere bruker den makten de har. Men brukt på denne måten og med en slik arroganse, er ikke noe vakkert syn.