Vox leser fredagslyrikk - Hjemkost til havet

Det er ikke fritt for at en eksil-vestlending som er født i fjæresteinene, savner havet. Ikke det flate, snille havet innerst i Oslofjorden. Nei, Nordsjøens voldsomme kraft. Så derfor velger jeg meg Kolbein Falkeids

Hjemkomst til havet

 

Som den fortapte sønn

vender jeg tilbake til deg, hav.

 

Du som skremmer idyllene langt inn

i lunkne fjordbotner, viker og poller

fordi du er altfor kongelig for lystseilere,

påhengsmotorer og festivalfiskere.

 

Uten å blunke svelger du sola

som en rå eggeplomme til kvelds,

og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,

stinne av regn og uvær, en våt klut

mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

 

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

 

Bare du

lever tilbaketrukket, klodens

blå øyne mot stjernene og evigheten.

 

Hvis jorden har sjel

Svømmer den i deg.

En tidsinnstilt bombe i Høyre?

Tilsynelatende går det på skinner i Høyre om dagen. Meningsmålingene peker oppover, så da gjør vel ikke ledelsen så mye galt? Men det ulmer i organisasjonen. Grunnen heter Datalagringsdirektivet.

Høyre skal ta en beslutning bare de får nok kunnskap, sier ledelsen. Men stortingsgruppa hadde kunnskap nok til et ja i september 2009. Og kunnskap nok til et ja i forrige stortingsperiode. Det ser nesten ut som om partiet får mindre kunnskap dess lenger tid det går.

Jeg tror mange av Høyres velgere (inkludert denne)  fikk sin intelligens kraftig fornærmet av Jan Tore Sanner i dagens Politisk kvarter. Der han la frem sitt beste prokuratorknep for ikke å realitetsbehandle DLD på det kommende landetsmøtet. Partiet skal gjennomføre sin egen høring. Og den blir belelig nok ikke ferdig til landsmøtet.Tenke seg til. Egen høring 6 mnd etter at regjeringen satte i gang sin og der svarene forelå forrige mandag.

Per Arne Bjerke avslørte narrespillet og hadde Sanner vært i stand til det, burde han rødmet eller blånet. Det var en usedvanlig pinlig seanse.

Ledelsen i Høyre velger å overse partiets organer på en så eklatant måte som i saken om DLD i håp om at beslutningen skal kunne tas av en engere krets i partiet. Det tyder på at de har mistet en anelse bakkekontakt i den blå ballongens himmelferd.

Selvsagt har et parti som Høyre kunnskap nok til å la landsmøtet ta beslutning om DLD. Hvis ikke står det dårlig til med det gamle kunnskapspartiet. Men ledelsen er livredd for resultatet. Det er nemlig ikke sikkert at de ville få flertall FOR direktivet.

Derfor kan det smelle en tidsinnstilt bombe på landsmøtet. Det er mange som har sett seg lei på ledelsens og stortingsgruppas maktspill og som mener at datalagringsdirektivet er en dårlig sak for et parti som bør sette hensynet til personvern og integritet høyt. Skjer det, kan ledelsen takke seg selv. De får som fortjent.

Jan Arild Snoen har en god kommentar om renkespillet. Det samme har partiets L'Enfant terrible i denne saken: Vampus

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

De fleste forbinder nok Satan som en mannsperson. Dog ikke Jakob Sande, Fjalers store poet. Og hvorfor ikke forteller han oss i diktet Satana

SATANA

Eg trudde mest at Satan var ett mannfolk eg, før
eg såg han som alle dei hine,
som ein trolldiger gubbe med horn og med klør,
og med hestehov på føtane sine.
Men i natt fekk eg sjå den personen slik han er,
med ein underleg, gåtefull smil kom han meg nær,
og då brått fekk eg anna å finne,
for då såg eg at Satan var ein kvinne.

Med ein løyndomsfull dragnad inn i augo ho såg meg,
til mitt hjarta som i feberrus brende,
og eg skalv for den trolldom som i augo hennar låg,
medan veik i hennar vald eg meg kjende.
Kvar ein tanke som eg tenkte til sitt upphav dei batt,
dei var mykje som ein skuggesvart endelaus natt,
men det loga og blenkte på botn,
liksom kveldsol i skogsvarte votn.

Eg vart dregen mot den framande med viljelaust sinn,
og eg kjende som i vintunge draumar
hennar blodvarme, bivrande munn imot min,
til eg drukna som i havdjupe straumer.
Og ein dvaletung gløymsla over minnet mitt seg la,
då ho bøyde seg nedover meg og kviskrande sa:
Du er min, du skal fylgje Satana
til det evige store Nirvana.

Kleppa sporer av

Jeg tror hun mener det godt. At hun er oppriktig lei seg for alle problemene i jernbanetrafikken. Men dessverre gjør Magnhild Meltveit Kleppa det samme som NSB. Hun sporer av. Fordi hun har et desperat behov for å fremstå som handlekraftig.

Det vi denne vinteren har sett av rot og tull på jernbanefronten er ikke hennes skyld. Det er et kollektivt politisk ansvar som alle partier må dele. Problemene har vært skjøvet under skinnegangen i mange år. Og vi vet alle hva som skjer når vi forsømmer vedlikeholdet. Hus råtner, biler ruster og tog stopper. Eller i verste fall sporer av.

Meltveit Kleppa er sjokkert og vil kalle inn til krisemøte. 85 dager siden forrige. Og hun skal ha full gjennomgang. Igjen. Det betyr at ansatte i NSB og Jernbaneverket må jobbe døgnet rundt for å gi tilnærmet samme svar som sist. I stedet for å jobbe med det viktigste. Å få tog til å gå i rute. Eller i det minste å holde seg på skinnegangen.

I utgangspunktet hjelper det ikke å bytte minister eller jernbanedirektør. Begge har hatt kort virketid. Elisabeth Enger har vist vilje til å ta oppgjør med ukulturen i Jernbaneverket. Men har mye ugjort.

Tenk om Meltveit Kleppa istedet for et rituel "handlekraft-møte" hadde sagt det som det var:

Dette kommer til å skje i gjen. Tog kommer til å bli forsinket. Signalledninger vil falle ned. Det skyldes at vi har forsømt jernebanen. Det krever tid å få tatt igjen noe av vedlikeholdet. Derfor vil feil oppstå. Men jeg kan forsikre om at jeg passer på at Jernbaneverket og NSB gjør de riktige tingene. Og at det vil bli bedre.

Og kanskje avslutte med et Churchillsitat: "Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning."

Samtidig som hun på departementets hjemmesider informerer oss om hvilke tiltak som er satt igang og fremdriften. Informasjon demper frustrasjon. Men det er visst lettere å late som man gjør noe.

Hvorfor jeg støtter datalagringsdirektivet

Fordi det er 1. april i dag

Det er ingen skam å snu - Arne

Politiforbundets "Severin Suveren", Arne Johannessen er sur fordi noen har bestemt seg for å være motstandere av datalagringsdirektivet. Inspirert av den tilstundende påske og pugging av fjellvett-regler, mener han at det er ingen skam om Frp eller andre, snur i synet på direktivet.

Politiets Fellesforbund har reagert på den politiske prosessen i denne saka. Mange parti, også Frp, har vore heilt ope på at dei bestemte seg lenge før høyringsdokumenta vart sendt ut. Kva er då vitsen med ei høyring? Høyringar er eit god verktøy i demokratiske prosessar. Då kan dei som skal ta ei avgjerd, få innspel og fakta frå dei som sit med førstehandskjennskap om effektar og konsekvensar av dei ulike standpunkta.

Problemet er at noen av de som mener de sitter med "førstehåndskjennskap" ikke går av veien for en bløff eller to. Som Arne Johannessen. Som flere ganger har påstått at det som skal lagres dersom direktivet innføres er det samme som i dag. Som du kan lese her og her. Det hjelper ikke at Datatilsynet i mellomtiden forsøker å øke Johannessens kompetanse. Hvis det er dette Arne Johannessen mener er "fakta", så bør vi ikke lytte til ham.

Arne J. har jo konkludert for lenge siden, på tross av lavt kunnskapsnivå om direktivet. Så blir det spennende om PF og Arne Johannessen snur når de får innspill og fakta fra andre med kunnskap om effekt og konsekvenser. Det er ingen skam å snu, eller alternativt grave seg godt ned.

Kriminell frihavn?

De siste dagene har Kripos godt assistert av Aftenposten drevet en svært høylytt kampanje for datalagringsdirektivet. Med en tilnærmet bevisstløs journalist, Robert Gjerde som assistent, har man i fått både forside og sentrale oppslag. Uten sjenerende, kritiske spørsmål. Panikken brer seg tydeligvis i HK på Bryn.

"Kripos-ledelsen går nå for første gang knallhardt ut og argumenterer høylytt i en sak som skal avgjøres av regjering og storting. Tidligere har Kripos og norske politietater nøyd seg med nøkterne høringsbrev."

Det forteller i hvilken grad av koma, journalist Gjerde befinner seg i. Jeg foreslår at han starter med noen googlesøk. Eller han kan søke i egen avis. Kripos og andre politietater har definitivt vært på banen lenge. Og høylytt. 


At Kripos argumenterer for sitt syn, synes jeg er bra. At det ikke vil vente på høringsnotatet de skal levere innen 12. april, er også greitt. Det er måten det skjer på, jeg reagerer på. For først kjører de knallhardt på å få datalagringsdirektivet innført. For i neste artikkel kritisere de begrensningene som er foreslått. 


I artikkelen på lørdag (som ikke ligger på nett), går nestsjef Ketil Haukaas knallhardt ut mot regjeringens forslag om at tilgang bare gis i straffesaker med rammer over 3 år og ved overtredelse av særskilte straffebestemmelser. Helt uten forståelse for at når alle trafikkdata og lokasjonsdata i samfunnet skal lagres for en gitt tidsperiode, så må det være strenge regler. Av hensyn til personvernet. Det er også verdt å merke seg at Metodekontrollutvalget foreslår strengere regler i sin rapport. 


Om man ikke visste bedre, kunne man tro at datalagringsdirektivet ble innført for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn via nettet. Det er nesten uten unntak det eneste argumentet som fremføres. Enten det er Helga "bare vi kan redde ett barn, er det verdt det"-Pedersen eller politiet. Ja direktivet skal også brukes til å finne mulige overgrepsofre slik at politiet kan få fortalt dem at den 14 årige jenta de trodde de onanerte foran, i virkeligheten er en eldre mann. Det har aldri direktivet vært ment for. 


Bare for å friske på hukommelsen. Direktivet ble innført etter terroraksjonene i Madrid og London. For å virke mot terrorismen og "serious crime". Ett utrykk som ikke er definert i Norge. 


Ett svært interessant poeng som kommer frem i artikkelen i Aftenposten er følgende: 

I en fersk Kripos-undersøkelse, som vil bli vedlagt Kripos’ høringsbrev i saken, fremgår det at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker (drap, grove ran, grov narko, voldtekt, overgrep mot barn)  

– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder, sier han. (Kripossjef Humlegård, min anmerkn)

Dette skal bli interessant å se tallgrunnlaget på. Siden tallene er fra 2008, er det rart at ikke Metodekontrollutvalget som la frem sin innstilling i 2009, har hatt tilgang til disse. Utvalget konkluderer nemlig:
(punkt 10.2.7)

Ifølge svenske myndigheter leder slik teleovervåking til inngripen overfor mistenkt i ca. 50 prosent av sakene der metoden brukes. Den tyske undersøkelsen hevder at trafikkdataene var nyttige i etterforskingen i 40 prosent av sakene som ble analysert, og ble fremhevet som en viktig metode av 63 prosent av intervjuobjektene. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at trafikkdata må antas å ha betydning i minimum 40 prosent av de sakene de brukes.

Det er dessverre grunn til være tvilende til utsagn, også fra Kripos. De har i likhet med Politiforbundets Arne Johannessen, forsøkt å avdramatisere hva direktivet innebærer. Noen eks.


Nestsjef Ketil Haukaas i en debatt arrangert av Civita i 2008.- Se videoen det linkes til der Haukaas viser til at direktivet ikke bringer noe nytt. Han underslår at direktivet pålegger langt mer lagringsdata enn idag.


I advokatbladet nr. 3-2009, sier politiadvokat i Kripos Trønnes Hansen: 

Trønnes Hansen mener at datalagringsdirektivet i praksis ikke vil innføre så mye nytt. Uten direktivet vil politiet i utgangspunktet ha de samme mulighetene som i dag, men dette er i ferde med å endre seg sa Trønnes Hansen. Han viste til at informasjon om hvem som er oppringt, dato, tidspunkt og varighet, samt lokasjon (basestasjon) lagres av de fleste for faktureringsformål, normalt i 3-5 måneder.

 Dette er enten en ren bløff eller mangel på kunnskap om direktivet. I samme gate er politiforbundets Arne Johannessen. Som til tross for at det blir påpekt, fortsetter bløffen sin om at direktivet ikke pålegger mer lagring enn i dag.  På PFs hjemmeside 20.11.2009 skriver Arne Johannessen:

Det er også nøyaktig den same informasjonen som vert lagra i dag, som skal lagrast dersom datalagringsdirektivet vert vedteke. Den einaste skilnaden er at data skal lagrast over lengre tid.

Nå skal tvilen komme tiltalte til gode. Det er mulig at Arne Johannessen så sent som i november 2009, ikke hadde lest direktivet. Men 5 dager senere får Johannessen svar på tiltale fra Datatilsynet som viser til at direktivet pålegger langt mer omfattende lagring. Fra PFs hjemmeside 25.11 


Det går ikke mange dagene før Arne Johannessen gjentar påstanden sin og løgnen. Og nå kan det ikke være tvil. Arne Johannessen lyver. Og vi kan undres på motivasjonen for løgnen: 8. 12. 2009 skriver han bl. a.

 I høve til situasjonen i dag vil innføring av datalagringsdirektivet berre gjera ein skilnad: data vil verta lagra i lengre tid. Direktivet krev frå seks månader og inntil to år.

Det skal han ha. Han gjør ikke noen forsøk på å skjule løgnene sine. Og det er ikke første gangen.  Så kan man jo undres over hvorfor både han og representanter for Kripos har så stort behov for å bagatellisere direktivet. Hva er de engstelige for?


Jeg forstår at politiet vil ha tilgang til trafikkdata. Jeg forstår også at trafikkdata kan være viktige i etterforskningen. Selv er jeg tilhenger av lov og orden. Innenfor visse rammer. 


Jeg er selv ekstremt lovlydig. Har ikke fått en bot noen gang. Selv etter mer enn 30 år med sertifikat har jeg ingen fartsbot eller forelegg (noe som til dels skyldes flaks, må innrømmes), så det er ikke mitt kriminelle sinnelag som gjør meg til motstander av direktivet. Og det er fullt mulig å regulere dette området uten å vedta DLD. 


Umiddelbart vil man synes at et samfunn fritt for kriminalitet ville vært flott. Mon det? I det samfunnet ville jeg ikke bodd. Det vil innebære ett kontrollregime som jeg ikke vil være en del av. Det ville rokke ved vårt liberale rettssystem. Som innebærer at vi aksepterer at uskyldige går fri, Fordi vi bl. a.har en regel om uskyldspresumpsjon. DLD snur dette på hodet. Man mistenker alle og lagrer derfor alles trafikkdata og lokasjonsdata. Ikke bare den mistenktes. 


Vi har aldri vært og kommer ikke til å bli en kriminell frihavn om ikke direktivet innføres. Når politiet driver skremselsepropaganda med det som utgangspunkt, bør de kanskje se litt nærmere på egne holdninger. Kanskje det er en større fare enn manglende trafikkdata? De kan starte med å lese Riksadvokatens rapport om Lommemannsaken. Noe av det som ble funnet: 

• Etterforskningen var  mangelfull
• Alle 166 saker som er kontrollert ble henlagt ved lokal etterforskning. 
• Barna ble i liten grad sett og hørt. 
• Organisering ved politidistriktene mangelfull
• Etterforskningen har lav status og har store arbeidsbelastninger

Denne historien fra en mor, forteller ganske mye:

”Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede. 

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid. Dette var hennes første møte med politiet og det opprørte henne og gjorde henne utrolig sint. Hun følte seg utsatt for en ekstrem forskjellsbehandling. Etter dette var hun rasende på politiet og syntes at de gjorde en slett jobb. "

Datalagringsdirektivet er et skritt på en vei der vi tror at mer kontroll gir mindre kriminalitet.Det er en illusjon. Og faren for "slippery slope" er tilstede. En liten visitt til Sverige viser dette. 


I desember ble FRA-loven som gir militære etteretningsmyndigheter mulighet til å spane på trafikk som går i kabel. I realiteten telefon- og internett-trafikk. Og som også omfatter mange nordmenn siden ISPene har servere i Sverige. For noen dager siden kom nyheten om at også politiet skal få tilgang til denne trafikken. Etter bare 3 måneder.  Og i den sammenheng kom jeg på en uttalelse Rune Fløisbonn i Kripos kom med på et debattmøte om personvern i regi av Polyteknisk forening 3. februar 2009.  

FRA-loven gir militære myndigheter i Sverige mulighet til å overvåke IP-trafikk som går ut og inn av Sverige, sa Fløisbonn, inklusive en del norsk IP-trafikk som går gjennom Sverige. Samtidig tror jeg at vi skal være nokså klar over at det ikke er mulig å se på alt når man overvåker slik trafikk. Jeg tror heller ikke at det har noen særlig praktisk betydning i forhold til politiet. Det er ikke noe samarbeid mellom militære og politiet.

Det blir det nå. Selv om dette gjelder FRA-loven og ikke DLD, så viser det med all tydelighet at forutsetningene endres svært fort. Vi er ved et point of no return når det gjelder DLD. Vedtas direktivet, har vi ingen kontroll med hvordan EU vil utvikle det. Da må vi ta i mot det som kommer.  Derfor bør vi stoppe det nå. 

Fireårs-kapitalistene

Kvartalskapitalister er ett hyppig brukt skjellsord blant mange politikere. Som for de uinvidde betyr at man har fokus på kortsiktig profitt versus langsiktighet. 

Men politikere har mange av de samme karakteristika. Men i stedet for en horisont på 3 måneder, er deres 4 år. Først velges man, så gjør man alt for å gjenvelges. Da får langsiktiheten heller være. Det kan selvsagt ha en sammenheng med Celius: "Her er det godt at sitte, Lavinia"  Vel, til en viss grad gjelder vel dette for kommunestyrerepresentanter også.

Det er denne fireårshorisonten som gjør at vi er en katastrofe i vedlikehold. Det offentlige Norge er i ferd med å rotne på rot.

Som gjør at togene står, kloakkrørene sprekker og veiene rister biler og mennesker i stykker. Som gjør at vi med vitende og vilje sender våre skolebarn inn i bygninger som sannsynligvis ville blitt stengt for dyrehold. Der vi påfører dem luftveissykdommer. Der de minste ikke orker å gå på toalettet fordi det er ufyselig. Alt dette avslørt i rapporten "The state of the Nation" (En horribel tittel, men god rapport) Ironisk nok skal Rådgivende Ingeniørers Forening utgi denne rapporten; hvert 4. år. 

Eller at vi klatter investeringene utover i form av budsjettperioder i stedet for å fullfinansiere med en gang. 

Så får det heller våge seg at Anders Heger ser Frp-spøkelser på høylys dag.  Noe må han jo mene.

I stedet for de store perspektiver er stortings/kommunestyre-representanten opptatt av å karre til seg et veistykke, en bro, et nytt kulturhus eller en stadion til fotballfolket. Da kan man sole seg i glansen av en snorklipper. Kanskje kommer kongen.

At mer pengene heller burde blitt brukt til å vedlikeholde det man har, vet man, men fortrenger det.  Det gir ikke gjenvalg.

Det merkelige er vi som velgere har en helt annen innstilling. De aller fleste av oss. Vi pusser opp og vedlikeholder hus, leiligheter og hytter. Vi pusser og gnikker på båt og bil. Fordi vi ønsker å ta vare på verdiene våre og fordi mange føler at det er flaut med et ustelt hus eller en rufsete hage. Men når man biir politiker er det ikke like flaut. Merkelig nok.

Det er den gode arven fra bondestanden vi har tatt vare på på privat basis. Det at man jobber for å overlate bruket i bedre stand enn da man overtok det. Hvis ikke er man ikke særlig til bonde.

Men må det være slik? Har vi ikke stått nok og frosset og ventet på et tog som ikke kom?  Har ikke barna våre stupt i et tomt svømmebasseng for mye? Det virker ikke slik. Når det nærmer seg valg, lar vi oss forføre av den nye veistubben eller det nye fotballstadionet, eller at vi blir lovet vann i bassenget.

Same procedure as last year? Same procedure as every year, Jens. 

Dugnadsånd i sosiale medier

Jeg har tidligere blogget om invitasjonen fra Jens Stoltenberg om å gi blogg-råd til regjeringen i forbindelse med Samarbeid for arbeid. Det ble et godt møte.

Når en har blogget i flere år om samfunnsrelaterte saker med ønske om å blir hørt, så er det faktisk en spesiell opplevelse når regjeringen ønsker å lytte til deg. Og for en enkel sjel fra Vestlandet er det stort å sitte ved siden av statsministeren. Selv om jeg kanskje ikke er de rødgrønnes største beundrer. (Desto mer morsomt er det at jeg har begrunnet mistanke om at mitt navn ble spilt inn fra de rødgrønnes rekker)

Det er ikke vanlig møte i 16. etg. hos SMK, kan man bli så preget at det ikke er alle tanker som kommer til skudd. Derfor en liten oppfølger til møtet.

Jeg tror regjeringen har gjort noe klokt i å invitere befolkningen til å komme med innspill. Spesielt i sosiale media.

Jeg ser på dette som en form for dugnad. Dugnad er jeg vokst opp med i Florø. Det var dugnad enten når vi skulle løfte sammen i skole-korpset eller fotball-laget. Eller i andre lag og organisasjoner. Det som kjennetegner dugnad er at man bidrar med det man kan best, men ikke minst med hardt arbeid. Og når mange blir med, kan dugnadsgjengen være et miniatyrsamfunn både i arbeidsinnsats og kompetanse. Og man kan utrette store ting.

Derfor kan Samarbeid for arbeid ha glede av et slikt dugnadsprosjekt. Det finnes så uendelig mange dyktige, kompetente mennesker som kan gi kloke innspill til regjeringen. Og mange har lyst til å delta.

Ett av mine råd til statsministeren var derfor: Å ta godt vare på de beste innspillene. Folk har et behov for å bli sett og hørt. Og få anerkjennelse når det er fortjent. Derfor vil det være en stimulans om regjeringen (og gjerne statsministeren) tar seg tid til å gjøre litt stas på borgere som bidrar. Ikke bare som en symbolhandling (selv om den er viktig nok), men når det kommer spesielt gode innspill som regjeringen vil kikke nærmere på.

Jeg synes prosjektet er spennende og kan danne grunnlag for andre samarbeidsprosjekter. Vi har sett at Samferdselsesdept. opprettet blogg i forbindelse med høringen om Datalagringsdirektivet. Som de får innspill på.  

Mye kan selvsagt forbedres og statsministeren fikk gode råd fra de andre bloggene rundt bordet, men det er bedre å sette igang for så å justere, istedet for å vente på det perfekte. Det beste er ofte det godes fiende. Jeg synes det er positivt at myndighetene går nye veier og så får man heller gjøre som Ferdinand Finne og la veien bli til mens man går. 

Det var også hyggelig at Jens la inn en kommentar fra møtet på bloggen i dag. Uansett om det var en av hans rådgivere som har forfattet det.

Jeg kommer til å bidra med flere bloggposter på Samarbeid for arbeid. Det er ikke sikkert at de blir oppfattet som like hyggelige og positive som møtet på fredag. Men konstruktiv skal jeg forsøke å være.

Forby Felleskjøp-caps

Det er på tide at vi vedtar et forbud mot Felleskjøp-caps. De som bærer disse, står for holdninger vi ikke kan akseptere.

Felleskjøpcapsere er stort sett bønder. Det betyr at de snylter på samfunnet. Det er vi skattebetalere som holder liv i dem. Ergo bør vi ha innflytelse på hvilke signaler deres klesplagg sender.

De forurenser jorda. Strør rundt seg med kunstgjødsel som dreper alt liv i vassdragene våre. Eller forpester lufta med å dekke jordene med gjødsel. Og skal de på Coopen, så står traktoren eller Mercedesen på tomgang. Ikke bra.

De bidrar til å avfolke distriktene. De som bærer FK-caps er stort sett "gubber" i verste betydning av ordet. De er motstandere av alt nytt. Man tenkte én tanke i 1990, den holder de på. Og ikke forsøk deg med fakta. Det preller av. Som vann på gåsa. Alle kjennetegn på fundamentalister, med andre ord. FK-fundamentalister.

Farlige er de også. Om høsten er det tettere med skytevåpen i FK-land enn i en dårlig organisert hær-brigade. Kaldblodig sniker de seg rundt i naturen og dreper søte små bambis og skogens konge. Kun for nytelsens skyld.

Og kvinnesynet deres kjenner vi godt. Uttrykk som "kjærringa" forteller det meste. Kvinnens plass er på kjøkkenet (og i senga) og skal tie i Felleskjøp-forsamlinger. Og skal de ut blant folk, bør de ha på seg et skaut.

Derfor er det viktig at vi forbyr denne formen for uniformering. Før det sprer seg i samfunnet. Før det sniker seg inn på skolen og gjør våre vergeløse barn til FKister.

Forby FK-capsen NÅ!

Oppdatert søndag 7. mars kl. 0950: Før dere går amok i kommentarfeltet, vennligst les dette. 

Samråd med Jens

Blogging kan føre til så mangt. Som til et møte med landets statsminister. Siden det ikke er dagligdags for meg, så man skvetter en smule når det plutselig dukker opp en mail med tittel: "Møte med statsministeren?" Og der meldingen er at man skal ringe en av hans medarbeidere så fort som mulig. Det tar noen timer før det oppnås kontakt og man tenker på så mangt.

Siden jeg ikke har fremstått som spesielt vennlig innstilt til den rødgrønne regjeringen, regnet jeg ikke med at at Jens hadde sparket Giske og ville tilby meg jobben som næringsminister. Nei da, men han ville ha råd av meg. Og 4 andre bloggere.

I det 45 min. lange møtet som er planlagt er det satt av 5 min til hver av oss der vi skal fortelle om bloggen, engasjementet og erfaringer som blogger. Og ikke minst hvilke saker vi erfarer skaper engasjement hos andre. I tillegg er vi oppfordret til å si noe om temaene under samarbeid for arbeid. Vår vurdering av hva folk er opptatt av. Og generelt vil statsministeren gjerne ha råd om hvordan staten kan bli mer aktiv i nettkommunikasjonen.

Så dersom noen av mine faste lesere har gode innspill som jeg kan ta med meg, er jeg takknemlig for det. 

Den kompakte vestlige enighet

Når Hege Ulstein er en av de få som mener det, er det grunn til å være på vakt.

I dagens utgave av Dagsavisen har Hege Ulstein en meningsytring: Dette vil du ikke lese.

Jo da. Jeg vil lese. Jeg vil gjerne lese for å forsøke å forstå hvordan en feminist og kommentator i norsk presse kan projisere meninger som jeg trodde var døde og gravlagte for lengst. Men for all les og gjør deg opp din egen mening.Hun skriver bl. a.

Enigheten i vestlige samfunn er kompakt og massiv. Det finnes bare en sannhet om omskjæring av kvinner: Det er et barbarisk overgrep, det er ondskap, det skal straffes og utryddes. Kvinnene som gjør slikt er enten stokk dumme, totalt underkuet eller slemme. Eller alt sammen på en gang. Omskårede kvinner har store smerter og ingen glede av sex. De er ødelagte og lemlestede. Omskjæring er helseskadelig og i verste fall dødelig. Temaet er ikke oppe til diskusjon. Vårt syn på kjønnslemlestelse er enkelt og greit at «sånn er det bare». 

Og som sannhetsvitne har Hege Ulstein funnet en antropolog fra Sierra Lione som fordi hun har en doktorgrad i antropologi og har latt seg omskjære i voksen alder, er verdt å lytte til. Det blir nesten litt søtt anekdotisk over det. Jeg tror jeg lett skal finne noen med doktorgrad som hevder at røyking er sunt. Og som røyker selv. Men det blir ikke riktig av den grunn.

Jeg kjenner ikke motivet til Hege Ulstein. Jeg oppfatter at hun forsøker seg på en enkel form for kulturrelativisme. Og at fordi vi ikke evner å forstå kulturen som ligger bak omskjæring, så fordømmer vi. Gid det hadde vært så enkelt. Og Ulsteins utspill kommer 14 dager etter den internasjone dagen for nulltoleranse mot kjønnslemlestelse. 

Det er mye i vår kulturarv vi har sluttet med etter som vi har ervervet oss kunnskap.

Mot Ulsteins doktorgradsantropolog og hennes henvisninger til forskning som understøtter hennes syn finnes det massive motsvar. Jeg innser at Hege Ulstein sannsynligvis ikke vil akseptere denne uttalelsen  fra OHCHR, UNAIDS, UNDP, UNECA, UNESCO, UNFPA, UNHCR, UNICEF, UNIFEM, WHO

Female genital mutilation has no known health benefits. On the contrary, it is known to be harmful to girls and women in many ways. First and foremost, it is painful and traumatic. The removal of or damage to healthy, normal genital tissue interferes with the natural functioning of the body and causes several immediate and long-term health consequences. For example, babies born to women who have undergone female genital mutilation suffer a higher rate of neonatal death compared with babies born to women who have not undergone the procedure.

Jeg skal vokte meg for å overgå Hege Ulsteins forelesning om det kvinnelige kjønnsorgan og klitoris i særdeleshet. Her kommer min fagkunnskap til kort. Jeg må derfor lytte til andre. Og som kanskje har sak-kunnskap på høyde med Ulstein. Eller bedre.

Uttalelsen fra de nevnte organisasjoner sier også noe om hvorfor dette foregår:

Why the practice continues
In every society in which it is practised, female genital mutilation is a manifestation of gender inequality that is deeply entrenched in social, economic and political structures. Like the now abandonedfoot-binding in China and the practice of dowry and child marriage, female genital mutilation represents society’s control over women. Such practices have the effect of perpetuating normative gender roles that are unequal and harm women. Analysis of international health data shows a close link between women’s ability to exercise control over their lives and their belief that female genitalmutilation should be ended (UNICEF, 2005b).

Men når Hege Ulstein forsøker å gjøre dette til et vestlig forsøk på å tvinge våre holdninger på kvinner i Afrika, Asia og andre land der kjønnslemlestelse/omskjæring finner sted, bommer hun totalt.

Hun glemmer nemlig å fortelle at mange av hennes søstre i disse landene har kjempet en kamp mot tradisjonene, kulturene og det religiøse som forsøker å påføre de en smerte de ikke ønsker.

Og når Hege Ulstein velger å bruke én stemme for omskjæring, kan jeg bruke en annen. Som Beatrice Chelangat. En ugandisk kvinne som er generaldirektør for the Reproductive, Educative and Community Health (REACH) projeskt, en organisasjon som jobber for å fjerne kjønnslemlestelse/omskjæring.Det er ikke vanskelig å finne flere. Som ikke kan beskyldes for å ha en vestlig målestokk på hvordan kulturpåvirkning skal bestemme over kvinnenes kropp og seksualitet.

Eller vi kan lytte til Bint al-Sultan. Hennes historie stod i Guardian 6. januar.

Hege Ulstein går også langt i å sammenligne kjønnslemlestelse med våre skjønnhetsoperasjoner:

Unødig kirurgi for å møte visse skjønnhetskrav er dessuten ikke noe bare afrikanske kvinner driver med. Her i Vesten er brystimplantater, fettsuging, ansiktsløftning og skjønnhetsoperasjoner av det kvinnelige kjønnsorganet vanlig og akseptert. Piercing i underlivet er heller ikke et ukjent fenomen. Slike inngrep kan – i likhet med omskjæring – føre til helseproblemer og til og med dødsfall. Men det er ikke straffbart av den grunn.

 Det er en frekkhet uten sidestykke. I Vesten foregår dette stort sett i klinisk sterile operasjonsrom. Det er medisinsk utdannet personale som utfører dem. Og de som ligger under kniven er myndige og har valgt dette selv. Å sammeligne silikonpupper med overgrep mot småbarn er grovt.

Avstanden er stor til et jordgulv på den afrikanske landsbygda, der 3-4 kvinner tviholder et lite barn, som uten bedøvelse, hylskrikende av smerte,  får deler av sitt kjønnsorgan skåret i. Og der sterilie skalpeller er et fremmedord. Og disse barna har ikke valgt det selv.

Vi kan i dokumentaren "The Cut" se hvordan man forebereder seg til inngrepet. Jeg advarer imidlertid. Filmen er norskfinansiert og derfor et vestlig forsøk på å påvirke. 

Syretesten for Hege Ulstein og hennes likesinnede i denne saken kunne jo vært om hvor mange av disse kvinnene som ville valgt å få utført inngrepet i voksen alder. Hvis de kunne velge fritt selv. Jeg spår at tallet da hadde vært lavere enn 140 millioner.
 

Ulstein avslutter med:

Når vi velger å gå til så dramatiske skritt (straff, min anmerkning), er det vår plikt å sørge for at våre lover og regler er grundig faktabasert. Det er de ikke i dette tilfellet.

 De er altså ikke faktabasert fordi de ikke bygger på de samme undersøkelser som Hege Ulstein har lenet seg på. Snakk om selektiv faktabase.

Men vi er jo ikke alene om å fordømme og straffe dette. Har Hege Ulstein hørt om Maputo-protokollen? Også kjent som: The Protocol to the African Charter on Human and Peoples’ Rights on the Rights of Women in Africa

Denne protokollen er underskrevet av 45 av 53 medlemsland og er pr. desember 2009 ratifisert av 27. Blant disse er Sierra Leone. Og i punkt 5, seksjon b i protokollen kan vi lese følgende:

prohibition, through legislative measures backed by sanctions, of all forms of female genital mutilation, scarification, medicalisation and para-medicalisation of female genital mutilation and all other practices in order to eradicate them;

I tilegg anbefaler jeg Hege Ulstein å lese om de landene som har vedtatt lover mot kjønnslemlestelse/omskjæring. Sist ute var Uganda som i desember vedtok en lov med strafferamme inntil 10 år. Men den er vel heller ikke faktabasert? Og vi kan vel heller ikke påstå at de har vedtatt dette fordi de ikke skjønner sitt eget beste?


Så Hege Ulsteins forsøk på å være en av de få stemmene som mener at vi bedømmer praksisen med kjønnslemlestelse/omskjæring med vestlig arroganse overfor andre lands kulturer, er det ingen grunn til å lytte til. Hun overdøves av barnas smerteskrik.



Og til de som fortsatt er overbevist om at det er vi i vesten som tolker andres kulturer inn i vår egen, så kan jeg anbefale denne linken.


Oppdatert 23/2-10 kl. 0950: Tormod Strand,  (Journalist i NRK Dagsrevyen og forfatter av boka «Suaads reise: En dokumentar om kjønnslemlesting») svarer Hege Ulstein i Dagsavisen: "Hårreisende kultursyn"

Vox leser fredagslyrikk - Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid dukker opp her fra tid til annen. Kanskje ikke så merkelig når man kjenner litt til hans sobre penn. Som kommer godt frem i diktet Elver

Jeg ser på hodet ditt i senga,
En svart hårbylt mellom dyne og pute i halvmørket.
Det tente gatelyset klatrer inn vinduet og låner
natta litt sikt her inne. Du sover
med ansiktet vendt fra meg.

Uten å se dem følger jeg sølvgrå
elver i håret ditt: Tid som har rent
langt og ennå renner, renner.
Det skummer hvitt etter stryk
og gjel av trang sorg. Jeg går
nedover og oppover deg, uløselig
bundet til bredden av oss, vår tid,
vår strekning sammen,
den eneste stien jeg finner fram på når det er mørkt.

Om du skulle gli fra meg -
Jeg hadde stått igjen her, rådløs
og uten retning.

Vagabonder forviller seg når de er alene på flatbygdene.

En totalt mislykket strategi

Det var kuldegrader da jeg tuslet til postkassen i dag tidlig for å hente Aftenposten. Det tok ikke lang tid før varmen spredte seg i kroppen. Grunnen var en pensjonert høyesterettsdommer og hans bekjennelser.

"Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på i kampen mot narkotika"

Og konkluderer med at det har vært en totalt mislykket strategi. Jeg anbefaler alle å lese intervjuet med Ketil Lund. Det inneholder også en historisk gjennomgang av hva krigen mot narkotika har kostet av lidelse og penger og hvor mislykket den har vært.  Men det er ikke første gangen at paragrafenes voktere har gått inn for avkriminalisering. Strafferettens orakel: Johs Andenæs gjorde det i 1995. Da sa han til Klassekampen:

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

Straffelovskommisjonen foreslo også avkriminalisering av eget bruk i 2002. Men politikerne takket nei. Det gjør de også oppskriftsmessig til Ketil Lunds utspill:

Å legalisere flere rusmidler vil føre til økt forbruk og dermed økte skader. Vår forbudslinje er vellykket med tanke på hvor liten andel av ungdom som bruker cannabis, sier Bernt Høie (H) leder i helse og omsorgskomiteen på Stortinget.

Det forklarer sikkert også hvorfor vi er på europatoppen i narkorelaterte dødsfall. Men det hadde vært interessant å vite hvor Høie har sitt faktagrunnlag fra. Å hevde at 40 års krig mot narkotika har vært vellykket må man nesten være politiker for å kunne hevde.

Men politikere skal gjenvelges. Og å gå inn for avkriminalisering er sannsynligvis ikke noen stor velgermagnet. Uansett hvor fornuftig det ville vært. Men man kunne f. eks. kikket litt på erfaringer fra Portugal.

Itillegg til politikere med hodet i sanden, så ligger også noe av forklaringen i en sterk departementsråd. Som har vært med å prege narkotikapolitikken helt siden Evangs dager som helsedirektør. Jeg har skrevet litt om henne tidligere.

Mitt håp er at Ketil Lunds ærlige selvranskakelse kan bidra til en debatt som utfordrer politikernes sementerte synspunkter. Narkotikapolitikken er for viktig til å overlates til våre folkevalgte alene. Det er på tide at vi innser at vi må endre kursen. Drømmen er at vi kan få til et bredt politisk forlik om en ny narkotikapolitikk mer basert på fakta enn følelser. Men forhåpningene er ikke store.

For ordens skyld. Avkriminalisering gjelder for eget bruk. Langere og bakmenn skal fortsatt straffes. Hardt.

Jeg har skrevet om temaet tidligere i disse postene:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika

Look to Portugal

Under teppet

Det er også på sin plass å minne om at i morgen starter våre danske naboer med legeassistert heroinutdeling. Her snudde politikerne etter denne artikkelen i Berlingske Tidende. Det er i alle fall et forsøk på å gi de tyngste brukerne et mer verdig liv. Og jeg er sikker på at det finnes en "Linda" i Norge også.

Vox leser fredagslyrikk - Benny Andersen

I dag lar vi Benny Andersen utbringe en skål for oss alle. Vi kan trenge det nå før OL kommer og tar oss.

EN SKÅL

Lad os drikke
og se på hinanden
Spar ikke på venlighed
Vi ved ikke hvem af os
der først vil blive til ingen
eller noget ufatterligt andet
men i dag kan vi nå hinanden
og høre hinandens latter
Det må vi benytte os af
Drik ud men langsomt, opmærksomt.