Alle som har/har hatt småbarn har vært utsatt for det. Når smårollingene utnytter kynisk det faktum at foreldrene vil ha fred og ro. De fleste foreldre har vel på ett eller annet tidspunkt "kjøpt" seg ut av situasjonen. Overgangen fra de søte små til partene i lønnsforhandlingene i kommunesektoren, er ikke så stor som vi tror.
Vi vet at våre små hjerteknusere er i stand til å lage et sant helvete for oss på de mest upassende tidspunkt. De kan slå seg vrange om morgenen når tidsklemma presser seg rundt kroppen og gir oss pustebesvær. Noen velvalgte tårer, hyl og skrik i butikken kan få den mest prinsippfaste mor og far til å starte forhandlinger med terroristene og vi kjøper oss ofte ut av problemet. For bare å oppleve nye forhandlinger med stadig høyere løsesum. Og vi bestikker gjerne våre barn for å unngå å blottstille for hele nærbutikken at vi ikke har kontroll.
En streik i kommuneoppgjøret ville tatt seg dårlig ut for de rødgrønne. Spesielt for SV som har mange lærere blant sympatisørene. Derfor var Jens og Kristin meget raskt ute da forespørselen om penger kom. 90 mill. i løsepenger for å unngå streikende lærere var greitt nok. Bestikkelse er noe man ikke vanligvis bruker om norske regjeringer, men det ligner stygt.
Jens hadde dessuten litt dårlig tid i går. Så dårlig tid at han for sikkerhets skyld sendte både pressemelding om løsepengene og kommentar om at denne regjeringen løser alt , også lønnsforhandlinger (Litt fritt tolket av undertegnede). Problemet var bare at forhandlingene ikke var over. Skitt au, man fikk i hvert fall frem budskapet. Og SV er fortsatt lærernes beste venn.
So what, tenker du kanskje. 90 millioner er mindre enn ei pølse i slaktetida. Pengene renner jo inn i oljekassen. Jo, men disse forhandlerne har også småbarn. De vet hva som virker også neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar